Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

10 Varsling i arbeidslivet 210 Velferd Innenfor velferdsperspektivet vil varsling være sentralt for å sikre helse, miljø og sikkerhet i vid forstand – i virksomheten så vel som i samfunnet. Det kan dreie seg om å påpeke feil og mangler i det fysiske og/eller psykososiale arbeidsmiljøet. Bruk av ulovlige kjemikalier eller gasser som kan skade arbeidstakerne, manglende verne- eller sikkerhetsutstyr, eller mobbing og trakassering, er saker som det er viktig å varsle om ut ifra et velferdsperspektiv. Når det gjelder ytre forhold, kan miljøskadelige utslipp tjene som eksempel. Andre forhold kan være grove feil i tjenestene, salg av skadelige produkter, eller vold og overgrep mot brukere/klienter. Effektivitet Et klassisk eksempel innenfor effektivitetsperspektivet er sløsing med virksomhetens ressurser, eller forhold, hendelser eller praksiser som kan skade virksomhetens økonomiske situasjon eller «omdømme». Varsling framstår dermed som en strategi for å opprettholde eller forbedre kvaliteten i arbeidet som gjøres og for å beholde eller forbedre konkurransesituasjonen i et marked (Skivenes & Trygstad, 2012). Det å respondere positivt på varsling eller på meldinger som kan resultere i varsling vil kunne hjelpe ledelsen til å få mer effektive organisasjoner (Miceli et al. 2008). Innenfor dette perspektivet vil varsling gjerne kobles til begreper som virksomhetsstyring og samfunnsansvar, og varslingsrutiner vil gjerne være relatert til andre etiske retningslinjer som skal sikre virksomheten et godt omdømme. Demokrati Varsling kan defineres som en rettighet for individet, og kobles til et demokratisk perspektiv. Behovet for offentlighet rundt viktige samfunnsprosesser vektlegges i denne sammenhengen. Eggen (2009) trekker fram bedriftsdemokratiet på arbeidsplassen som en klar parallell: de ansatte skal tas med på og øve innflytelse på viktige beslutninger. Det er den enkeltes rettigheter som er styrket. Demokratiprinsippet gjenfinnes også i Stortingsmelding nr. 26 (2003–2004) «Om endring av Grunnloven § 100». I det som omtales som «whistleblowing» står det: (…) dette gjelder uttalelser som isolert sett vil være åpenbart illojale. Slike uttalelser kan imidlertid likevel være både tillatt og ønskelige, fordi det er selve offentlig gjøringen av at vedkommendes arbeidsplass er innblandet i korrupt, ulovlig, umoralsk eller annen skadelig aktivitet som er midlet til å få stanset aktiviteten (ibid. s. 101). Ifølge Eggen er det lagt stor vekt på sannhetsprinsippet og prinsippet om individets frie meningsdannelse i forarbeidene til de nye varslerbestemmelsene (ibid. 2009:15). Sannhetsprinsippet tar utgangspunkt i den frie meningsutveksling, der framsatte påstander korrigeres i konfrontasjon med andres meninger. Ved å høre Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
10 Varsling i arbeidslivet 211 motargumenter, kan en få bedre innsikt. Kontradiksjonsprinsippet i norsk rett er et utslag av sannhetsprinsippet, som også har en parallell i det amerikanske uttrykket «The Marketplace of Ideas». Det handler om at ideer og meninger bringes fram og konkurrerer i et «fritt marked». <strong>Ytringsfrihet</strong> er da en absolutt forutsetning (ibid.). Vektig av de ulike perspektivene Vektingen av velferd, effektivitet og demokrati vil, som tidligere nevnt, variere. Det vil variere mellom arbeidstakere, mellom ledere og arbeidstakere, og mellom lederne i en og samme virksomhet. Det kan også være ulik vektlegging mellom virksomheter i samme sektor, mellom sektorer og mellom land. Lovtekster eller interne retningslinjer om hva man plikter å varsle om kan bidra til å tydeliggjøre hva som anses som viktig. I den norske arbeidsmiljøloven er varsling fortrinnsvis en rett, eller en demokratisk rettighet. Samtidig har arbeidstakere i henhold til arbeidsmiljøloven, en varslingsplikt når det gjelder trakassering av ansatte, og ved alvorlige brudd på sikkerhets-bestemmelsene eller andre fysiske arbeidsmiljøforhold som er til fare for liv og helse (§2-3). Videre har eksempelvis verneombud en særskilt varslingsplikt etter arbeidsmiljølovens § 6-2 tredje ledd. Helsepersonell har varslingsplikt i henhold til helsepersonelloven § 17. I helsevesenet vil kritikkverdige forhold som feil, uetisk framferd og faglig uforsvarlighet kunne ramme tredjeperson hardt (Hippe & Trygstad 2012). Dette er alle eksempler på saker som kan ses i et velferdsperspektiv. Ulike varslingsrutiner kan også inneholde en varslingsplikt utover det som er lovregulert. I kjølvannet av den amerikanske Sarbanes-Oxley Act har stadig flere transnasjonale selskaper innført varslingsplikt for ansatte som en del av virksomhetens retningslinjer for samfunnsansvar og virksomhetsstyring (Daugareilh 2008). Dette er forhold som hører hjemme under et effektivitetsperspektiv. Også i Norge er det en økende grad av varslingsrutiner der arbeidstakerne pålegges en varslingsplikt som ikke følger av lovverket. I en undersøkelse fra 2010 (Trygstad 2010), framgikk det at 67 prosent av de som jobbet på en arbeidsplass med varslingsrutiner, var pliktige til å varsle om «alle typer kritikkverdige forhold». Utover de pliktene som følger av norsk lov (blant annet trakassering og fare for liv og helse), framgikk det at rundt 20 prosent svarte at de var pliktige til å varsle om blant annet «økonomiske misligheter, utroskap og tyveri», mens 26 prosent svarte «brudd på forskrifter og instrukser» (Trygstad et al. 2014: 77). Hvordan kritikkverdige forhold og varsling defineres, kan betraktes ut i fra en interessekamp. Ulike aktører vil gjerne forsøke å fylle begrepene med et innhold som er i tråd med egne interesser (Selznick 1997). Denne prosessen kan ha mange utfall. I noen virksomheter vil begrepene operasjonaliseres omtrent slik som de er omtalt i arbeidsmiljøloven og forarbeidene. I andre virksomheter Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152:
Page 153 and 154:
Page 155 and 156:
153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 159 and 160:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?