Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
206 Kapittel 10: Varsling i arbeidslivet Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård I løpet av de siste to tiårene har varsling i arbeidslivet fått stadig større oppmerksomhet. Varsling kan enkelt defineres som arbeidstakere som melder ifra om kritikkverdige forhold til noen med makt til å gjøre noe med det. Den økende oppmerksomheten knyttet til varsling skyldes først og fremst nasjonalt lovarbeid og store mediesaker om varsling. Varsling er omtalt både i forarbeidene til Grunnlovens § 100 og i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens varslerbestemmelser trådte i kraft 1. januar 2007. I dette kapittelet skal vi først se nærmere på hva vi vet om varsling i norsk arbeidsliv. Vi spør: • Hvor mange varsler, hjelper det og hva skjer med de som varsler? Dernest retter vi blikket mot sammenhengen mellom varsling og ansattes ytringsfrihet: • Har retten til å varsle utvidet arbeidstakernes ytringsfrihet? I kapittelet bruker vi både data fra prosjektets befolkningsundersøkelse (Staksrud et al. 2014) og funn fra nye og eldre studier om varsling i Norge. I tillegg benyttes kvalitative intervjuer med tillitsvalgte, som er gjennomført i forbindelse med dette prosjektet. Bakgrunn I 2001 kom Enron i internasjonale mediers søkelys. Enron var på det tidspunktet verdens sjuende største selskap, og hadde betydelig politisk makt. Selskapet gikk konkurs høsten 2001 etter graverende avsløringer fra en varsler. Også i WorldCom og FBI ble det avslørt alvorlige kritikkverdige forhold. Time Magazine kåret varslerne fra Enron, WorldCom og FBI til årets personer i 2002 (Skivenes & Trygstad 2007). Her hjemme har det vært store varlingssaker i både privat og offentlig sektor. Et søk i norske medier fra 2007 til 2012 på kombinasjonen varsling og arbeid, viser en jevn økning i perioden, fra 1 279 treff i 2007 til 2 129 treff i 2012 (Trygstad et al. 2014:176). Den mest kjente er trolig den såkalte Siemens-saken, der Per Yngve Monsen varslet om Siemens Business Systems over fakturering av Forsvaret. Men det har også vært andre saker som har fått betydelig publisitet. Vi hadde den høyt profilerte Valla-Yssen-saken i 2007, som dreide seg om trakassering og mobbing. I 2010 var det triksing av ventelister Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved sykehuset Asker og Bærum som fikk oppmerksomhet. Året etter – i 2011 – nådde svært kritikkverdige og ulovlige arbeidsforhold ved Ammerudlunden sykehjem, drevet av Adecco, avisenes førstesider. Dette er bare noen av de sakene som har vært omtalt i media de siste årene. Et fellestrekk ved mange av sakene som har nådd offentligheten, er at den som har varslet har blitt møtt med sterke sanksjoner både under og etter varslingen. Hva er varsling? Behovet for å varsle oppstår gjerne når de ordinære, interne kanalene for å melde ifra om kritikkverdige forhold ikke fører fram (intern varsling). Det kan skyldes at disse kanalene ikke fungerer, eller fordi den eller de som har myndighet til å gripe fatt i det kritikkverdige forholdet ikke handler, eller motarbeider varsleren (Skivenes & Trygstad 2012). Varsling er imidlertid ikke begrenset til en situasjon der de ordinære kanalene for å melde fra svikter. Intern varsling kan være uhensiktsmessig hvis det oppdages kriminelle eller andre alvorlige forhold, eller hvis arbeidstakeren har grunn til å tro at varsling vil medføre gjengjeldelser (Ot.prp. nr. 84 (2005–2006). Det er likevel noen forutsetninger som bør være tilstede for å bruke begrepet, og den mest brukte definisjonen på varsling er når: (…) tidligere eller nåværende organisasjonsmedlem som har vært vitne til forseelser (ulovlige, uetiske eller kritikkverdige handlinger) på arbeidsplassen varsler om dette til personer eller instanser som har mulighet til å endre på forholdet (Near & Miceli, 1985). I tråd med definisjonen må to betingelser være til stede for at det skal være snakk om varsling. For det første må forholdet være en alvorlig forseelse; noe ulovlig, noe uetisk eller en annen form for kritikkverdig handling eller praksis. Forholdet bør også ha en viss interesse for allmennheten. Som omtalt i Kapittel 9 er det viktig å understreke at arbeidstakere uansett har ytringsfrihet. For det andre har varsling sammenheng med hvem det meldes fra til. Det å melde i fra til en kollega vil ikke defineres som varsling, med mindre kollegaen har myndig het til å gjære noe med det kritikkverdige forholdet. Det skilles også mellom intern (innad i virksomheten) og ekstern (til myndigheter og/eller offentligheten) varsling. Arbeidsmiljøloven har følgende bestemmelser om varsling: § 2-4. Varsling om kritikkverdige forhold i virksomheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være forsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksomhetens rutiner for varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre offentlige myndigheter. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 159 and 160: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 163 and 164: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 165 and 166: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 167 and 168: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
- Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 175 and 176: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 177 and 178: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191 and 192: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197 and 198: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
- Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
- Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
- Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
206<br />
Kapittel 10: Varsling i arbeidslivet<br />
Sissel C. Trygstad og Anne Mette Ødegård<br />
I løpet av de siste to tiårene har varsling i arbeidslivet fått stadig større oppmerksomhet.<br />
Varsling kan enkelt defineres som arbeidstakere som melder ifra om<br />
kritikkverdige forhold til noen med makt til å gjøre noe med det. Den økende<br />
oppmerksomheten knyttet til varsling skyldes først og fremst nasjonalt lovarbeid<br />
og store mediesaker om varsling. Varsling er omtalt både i forarbeidene<br />
til Grunnlovens § 100 og i arbeidsmiljøloven. Arbeidsmiljølovens varslerbestemmelser<br />
trådte i kraft 1. januar 2007. I dette kapittelet skal vi først se nærmere på<br />
hva vi vet om varsling i norsk arbeidsliv. Vi spør:<br />
• Hvor mange varsler, hjelper det og hva skjer med de som varsler?<br />
Dernest retter vi blikket mot sammenhengen mellom varsling og ansattes<br />
ytringsfrihet:<br />
• Har retten til å varsle utvidet arbeidstakernes ytringsfrihet?<br />
I kapittelet bruker vi både data fra prosjektets befolkningsundersøkelse (Staksrud<br />
et al. 2014) og funn fra nye og eldre studier om varsling i Norge. I tillegg benyttes<br />
kvalitative intervjuer med tillitsvalgte, som er gjennomført i forbindelse med<br />
dette prosjektet.<br />
Bakgrunn<br />
I 2001 kom Enron i internasjonale mediers søkelys. Enron var på det tidspunktet<br />
verdens sjuende største selskap, og hadde betydelig politisk makt. Selskapet<br />
gikk konkurs høsten 2001 etter graverende avsløringer fra en varsler. Også i<br />
WorldCom og FBI ble det avslørt alvorlige kritikkverdige forhold. Time Magazine<br />
kåret varslerne fra Enron, WorldCom og FBI til årets personer i 2002 (Skivenes<br />
& Trygstad 2007). Her hjemme har det vært store varlingssaker i både privat<br />
og offentlig sektor. Et søk i norske medier fra 2007 til 2012 på kombinasjonen<br />
varsling og arbeid, viser en jevn økning i perioden, fra 1 279 treff i 2007 til 2 129<br />
treff i 2012 (Trygstad et al. 2014:176). Den mest kjente er trolig den såkalte<br />
Siemens-saken, der Per Yngve Monsen varslet om Siemens Business Systems<br />
over fakturering av Forsvaret. Men det har også vært andre saker som har fått<br />
betydelig publisitet. Vi hadde den høyt profilerte Valla-Yssen-saken i 2007, som<br />
dreide seg om trakassering og mobbing. I 2010 var det triksing av ventelister<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language