Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 202 En observasjon etter gjennomgangen av rettspraksis kan være at partene (og domstolene) i et mindretall av sakene har et bevisst forhold til at retten til å ytre seg er vernet både gjennom Grunnloven og arbeidsmiljøloven. En mulig forklaring kan være at aktørene ikke i tilstrekkelig grad er kjent med at Grunnlovens vern om ytringsfriheten også verner arbeidstakeres ytringer i tilfeller hvor det ikke er snakk om varsling på grunn av kritikkverdige forhold (Arntzen de Besch 2013:8). Her kobles manglende oppmerksomhet rettet mot det vernet grunnloven og arbeidsmiljøloven gir, til en mulig kunnskapsmangel. En annen forklaring kan ligge i valgte modeller og prinsipper for organisering og ledelse. En tredje mulighet er at vi her ser effektene av en kombinasjon av de to; kunnskapsmangel og valgte modeller og prinsipper for organisering og ledelse. Avslutning I dette kapittelet har vi argumentert for at utviklingen i offentlig sektor kan sies å ha beveget den politiske organisasjon i retning av selskapet som idealtype (Brunsson 1994). Vi har også påpekt at forming av omdømme har blitt viktig i denne transformasjonen. Når en virksomhets omdømme skal formes, er det essensielt at det inntrykket som formidles utad til offentligheten, brukere og kunder er konsist og entydig. Det blir da svært problematisk med alternative stemmer, som eksempelvis problematiserer bruk av ressurser eller kvaliteten på det som produseres. Det at en overlege eller rektor skriver leserinnlegg eller kronikk der feil og mangler påpekes, kan bli svært krevende når virksomheten skal framstå med ett uttrykk og en stemme. Behovet for å «temme» profesjonene kan bli sterk. I forlengelsen av dette vil det også kunne vokse fram et behov i virksomhetene for å utforme ulike retningslinjer som kan regulere hvem som kan si hva til hvem. I slike retningslinjer er det lojalitet knyttet til arbeidsgiver og virksomhet som vektlegges, og ikke lojalitet til brukere eller offentligheten. Vi kan til dels finne støtte for en slik argumentasjon i vårt datamateriale. I Figur 9-2 så vi at det generelt er en ganske stor aksept for at arbeidsgivere, av hensyn til virksomhetens økonomi og omdømme, begrenser arbeidstakernes mulighet som privatperson til å kritisere arbeidsplassen på sosiale medier (41 prosent er helt/delvis enig). Videre svarer en av fire at det er akseptabelt at arbeidsgiver av samme grunn begrenser ansattes offentlige omtale av alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. I denne sammenheng er det også interessant å minne om at arbeidstakere med høy utdanning, noe som kjennetegner de tradisjonelt sterke profesjonsgruppene, i signifikant mindre grad mener at dette er akseptabelt enn de med lav utdanning. Det kan reises spørsmål om de benyttede ledelses- og organisasjonsprinsippene øker kravet til lojalitet rettet mot arbeidsgiver, og forringer det frie ordskiftes kår i og utenfor virksomheten. Skivenes og Trygstad (2008/2010) har argumentert for at vi ser en tiltakende vektlegging av rollen som ansatt. Andre funn kan tolkes Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 203 i tilsvarende retning. Sykehusreformen i 2002 var sterkt inspirert av New Public Managment (Byrkjeflot & Jespersen 2005, Byrkjeflot & Neby 2005, Hagen & Trygstad 2007, Hippe & Trygstad 2012). I kjølvannet av sykehusreformen ble det igangsatt en storstilt satsing på informasjon og kommunikasjon innenfor norske sykehus. Byrkjeflot og Angell (2008) argumenterer for at den sterke oppmerksomheten rettet mot omdømmebygging nærmest medførte en eksplosjon i antall kommunikasjons- og informasjonsstillinger i helse-Norge. Samlet sett var dette med på å ensrette den eksterne informasjonen i helseforetakene (ibid.). Parallelt med denne utviklingen har vi sett en økning i medieoppslag om munnkurv (jf. Figur 9-4), og 40 prosent av medlemmene til Norsk sykepleierforbund og Utdanningsforbundet mener toppledelsens krav til lojalitet har økt de siste årene. Innledningsvis kom vi med påstanden om at det ofte er en endimensjonal lojalitetsforståelse som ligger til grunn når ytringsfrihet og lojalitet diskuteres. At man kan ha sterke lojalitetsforpliktelser til andre enn arbeidsgiver, blir gjerne utelatt. Det er imidlertid hevet over en hver tvil at lojalitet til arbeidsgiver og virksomheten veier og bør veie tungt. Spørsmålet er om vi ser tegn til utviklingstrekk som i for stor grad vektlegger disse lojalitetsforpliktelsene. Våre data antyder at den ytringsfriheten ansatte er gitt i lovverket utfordres av andre drivkrefter, særlig i det offentlige Det er likevel viktig å understreke at vi mangler kvantitative data over tid. Vi kan derfor ikke si noe om utviklingens retning basert på å sammenlikne målinger gjennomført på ulike tidspunkt. Vi har imidlertid også sett at kommunepolitikeres aksept for at ledere og andre kommunale arbeidstakere ytrer sin mening om forhold i kommunen er lav. Samlet gir dette grunn til ettertanke. Referanser Arntzen de Besche (2013). Evaluering av varslingsreglene. En gjennomgang og analyse av rettspraksis og ombudsmannspraksis. Blåka, Sara, Tjerbo, Trond og Hilde Zeiner (2012). Kommunal organisering 2012. Oslo: Nibr-rapport 2012:21 Bourdieu, P (1995): Distinksjoner. Oslo, Pax Forlag Brunsson, N (1994): Politicization and company-ization – on institutional affiliation and confusion in the organizational world. Managemnt Accouting Research, 5, s. 323–335. Byrkjeflot, H. og Angell, S.A. (2008): Forvaltning i foretaksklær. Omdømmehåndtering i norske sykehus etter sykehusreformen. Nordiske Organisasjonsstudier, 3/2008, s. 71–92 Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 153 and 154: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
- Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 159 and 160: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 163 and 164: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 165 and 166: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 167 and 168: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
- Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 175 and 176: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 177 and 178: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191 and 192: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197 and 198: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
- Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
- Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
- Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet<br />
203<br />
i tilsvarende retning. Sykehusreformen i 2002 var sterkt inspirert av New Public<br />
Managment (Byrkjeflot & Jespersen 2005, Byrkjeflot & Neby 2005, Hagen &<br />
Trygstad 2007, Hippe & Trygstad 2012). I kjølvannet av sykehusreformen ble det<br />
igangsatt en storstilt satsing på informasjon og kommunikasjon innenfor norske<br />
sykehus. Byrkjeflot og Angell (2008) argumenterer for at den sterke oppmerksomheten<br />
rettet mot omdømmebygging nærmest medførte en eksplosjon i<br />
antall kommunikasjons- og informasjonsstillinger i helse-Norge. Samlet sett var<br />
dette med på å ensrette den eksterne informasjonen i helseforetakene (ibid.).<br />
Parallelt med denne utviklingen har vi sett en økning i medieoppslag om munnkurv<br />
(jf. Figur 9-4), og 40 prosent av medlemmene til Norsk sykepleierforbund<br />
og Utdanningsforbundet mener toppledelsens krav til lojalitet har økt de siste<br />
årene.<br />
Innledningsvis kom vi med påstanden om at det ofte er en endimensjonal<br />
lojalitetsforståelse som ligger til grunn når ytringsfrihet og lojalitet diskuteres.<br />
At man kan ha sterke lojalitetsforpliktelser til andre enn arbeidsgiver, blir gjerne<br />
utelatt. Det er imidlertid hevet over en hver tvil at lojalitet til arbeidsgiver og virksomheten<br />
veier og bør veie tungt. Spørsmålet er om vi ser tegn til utviklingstrekk<br />
som i for stor grad vektlegger disse lojalitetsforpliktelsene. Våre data antyder<br />
at den ytringsfriheten ansatte er gitt i lovverket utfordres av andre drivkrefter,<br />
særlig i det offentlige Det er likevel viktig å understreke at vi mangler kvantitative<br />
data over tid. Vi kan derfor ikke si noe om utviklingens retning basert på<br />
å sammenlikne målinger gjennomført på ulike tidspunkt. Vi har imidlertid også<br />
sett at kommunepolitikeres aksept for at ledere og andre kommunale arbeidstakere<br />
ytrer sin mening om forhold i kommunen er lav. Samlet gir dette grunn til<br />
ettertanke.<br />
Referanser<br />
Arntzen de Besche (2013). Evaluering av varslingsreglene. En gjennomgang og<br />
analyse av rettspraksis og ombudsmannspraksis.<br />
Blåka, Sara, Tjerbo, Trond og Hilde Zeiner (2012). Kommunal organisering 2012.<br />
Oslo: Nibr-rapport 2012:21<br />
Bourdieu, P (1995): Distinksjoner. Oslo, Pax Forlag<br />
Brunsson, N (1994): Politicization and company-ization – on institutional<br />
affiliation and confusion in the organizational world. Managemnt Accouting<br />
Research, 5, s. 323–335.<br />
Byrkjeflot, H. og Angell, S.A. (2008): Forvaltning i foretaksklær.<br />
Omdømmehåndtering i norske sykehus etter sykehusreformen. Nordiske<br />
Organisasjonsstudier, 3/2008, s. 71–92<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language