Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet 200 videre at «Sitatene ovenfor fra presse- og arbeidsreglementene etterlater tvil om de ansatte i Y kommune har tilstrekkelig frihet i så måte.» Det påpekes også at reglementer ikke må gi inntrykk av at ansatte kun kan uttale seg som privatpersoner og ikke arbeidstakere. I den andre saken er det rollen som fag- eller profesjonsutøver som settes opp mot rollen som ansatt. Arbeidstakerens ønske om å diskutere eget fag blir forsøkt begrenset med henvisning til at omtalen av Van Goghs selvmord kan gi feil assosiasjoner, at det har vært vanskelig for etterlatte, og at dette kan påvirke «omdømmet til senteret og helseforetaket» (ibid.). Disse forholdene ble av arbeidsgiver vurdert som viktigere enn As ytringsfrihet. Sivilombudsmannen skriver at adgangen til å publisere faglige artikler innenfor eget arbeidsfelt er meget vid, også «der vedkommende arbeider innenfor et felt som berører særlig sårbare grupper» (ibid. ). Videre påpekte Sivilombudsmannen at A gjennom sin arbeidsavtale ikke hadde akseptert slik inngripen i sin ytringsfrihet. Dersom vi går tilbake til Figur 9-1, framgikk det at en drøy tredjedel av arbeidstakerne i befolkningsundersøkelsen sier at de er helt eller delvis enig i at deres muligheter til å omtale arbeidsplassen offentlig begrenses i den arbeidsavtalen de har inngått. Igjen minner vi om at det er snakk om opplysninger som ikke er underlagt den lovpålagte taushetsplikten. Disse funnene kan indikere at en stor andel arbeidsplasser, og særlig i offentlig sektor, har arbeidsavtaler som kan være i strid med viktige elementer i grunnlovens § 100. I tillegg er det grunn til å tro at en rekke virksomheter i både offentlig og privat sektor har andre type skriv eller reglementer som legger begrensninger på ansattes opplevde ytringsfrihet. Vi gjengir her Sivilombudsmannens bekymring: Ombudsmannen har lenge vært oppmerksom på faren for begrensninger i ytringsfriheten som følge av slike interne reglementer. Retningslinjene vil lett kunne bli statiske, og ute av stand til å fange opp den rettslige utviklingen. Det kan med dette synes som om Grunnlovens styrkede vern om ytringsfriheten ennå ikke har fått det tiltenkte gjennomslag i praksis (Sivilombudsmannen 2013:8). Innledningsvis i kapittelet viste vi til at vi tidvis kan lese om arbeidstakere som sier de har blitt pålagt munnkurv av sin arbeidsgiver. Igjen er dette oppslag som særlig ar omhandlet arbeidstakere i offentlig sektor. Et raskt søk i Retriever i perioden 1. januar 2004 til 1. januar 2014 kan benyttes som illustrasjon. I søket har vi ikke skilt på offentlig og privat sektor. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet 201 Figur 9-4 Treff i norske papir aviser på kombinasjonen «munnkurv» and (ansatt* or arbeidstaker*) i databasen Retriever. 2013 2012 2011 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 74 73 81 95 95 93 105 122 130 135 Det må understrekes at ikke alle oppslagene vil omfatte arbeidstakere som mener at deres ytringsfrihet begrenses av arbeidsgiver. Figuren er kun ment å illustrere at fenomenet munnkurv koblet til ansatte eller arbeidstakere opptrer stadig hyppigere i norske papiraviser, og er nesten doblet hva gjelder omtale i tiårsperioden. Roller, forpliktelser og ytringsfrihet Lovverket gir arbeidstakere en generell rett til å ytre seg offentlig. Vi har også sett at denne retten særlig understrekes for arbeidstakere i det offentlige. Hvorfor finner vi da tegn som tyder på at denne friheten ikke er så enkel å praktisere, og særlig ikke i det offentlige? Dessverre mangler vi i Norge data til å si noe om utviklingen over tid. Det ville likevel være naivt å tro at den generelle ytringsfriheten for norske arbeidstakere var vesentlig mye større før. Vi har ingen data som tyder på at arbeidslivet generelt har blitt vesentlig mer hierarkisk. Ønsket om å ytre seg offentlig er trolig heller ikke jevnt fordelt i norsk arbeidsliv. Gitt den historiske posisjonen som profesjonene har hatt, har ønsket om å ta del i samfunnsdebatten blant sterke profesjonsgrupper som blant annet professorer, rektorer, lærere, veisjefer, og overleger trolig fremstått som langt sterkere enn blant hjelpepleiere, sekretærer, veiarbeidere eller tekniske tegnere. Når vi under diskuterer våre funn, er det grunn til å anta at det særlig er arbeidstakerne som tilhører disse historisk sterke profesjonsgruppene som opplever en tiltakende begrensning. Det gjør imidlertid ikke følgende problemstilling mindre interessant eller viktig: Er det slik at lovendringene som styrker ansattes ytringsfrihet, blir hemmet av andre utviklingstrekk som er koblet til valgte prinsipper for organisering og ledelse? Advokatfirmaet Arntzen de Besch har gjennomgått saker som har vært klaget inn overfor Sivilombudsmannen, og saker som har vært ført for retten. Når det gjelder den retten norske arbeidstakere har til å ytre seg offentlig, skriver advokatfirmaet: Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150:
Page 151 and 152: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 153 and 154: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 201: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?