Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet
200
videre at «Sitatene ovenfor fra presse- og arbeidsreglementene etterlater tvil
om de ansatte i Y kommune har tilstrekkelig frihet i så måte.» Det påpekes også
at reglementer ikke må gi inntrykk av at ansatte kun kan uttale seg som privatpersoner
og ikke arbeidstakere.
I den andre saken er det rollen som fag- eller profesjonsutøver som settes
opp mot rollen som ansatt. Arbeidstakerens ønske om å diskutere eget fag
blir forsøkt begrenset med henvisning til at omtalen av Van Goghs selvmord
kan gi feil assosiasjoner, at det har vært vanskelig for etterlatte, og at dette kan
påvirke «omdømmet til senteret og helseforetaket» (ibid.). Disse forholdene ble
av arbeidsgiver vurdert som viktigere enn As ytringsfrihet. Sivilombudsmannen
skriver at adgangen til å publisere faglige artikler innenfor eget arbeidsfelt er
meget vid, også «der vedkommende arbeider innenfor et felt som berører særlig
sårbare grupper» (ibid. ). Videre påpekte Sivilombudsmannen at A gjennom sin
arbeidsavtale ikke hadde akseptert slik inngripen i sin ytringsfrihet.
Dersom vi går tilbake til Figur 9-1, framgikk det at en drøy tredjedel av arbeidstakerne
i befolkningsundersøkelsen sier at de er helt eller delvis enig i at deres
muligheter til å omtale arbeidsplassen offentlig begrenses i den arbeidsavtalen
de har inngått. Igjen minner vi om at det er snakk om opplysninger som ikke
er underlagt den lovpålagte taushetsplikten. Disse funnene kan indikere at en
stor andel arbeidsplasser, og særlig i offentlig sektor, har arbeidsavtaler som kan
være i strid med viktige elementer i grunnlovens § 100. I tillegg er det grunn til å
tro at en rekke virksomheter i både offentlig og privat sektor har andre type skriv
eller reglementer som legger begrensninger på ansattes opplevde ytringsfrihet.
Vi gjengir her Sivilombudsmannens bekymring:
Ombudsmannen har lenge vært oppmerksom på faren for begrensninger i ytringsfriheten
som følge av slike interne reglementer. Retningslinjene vil lett kunne bli
statiske, og ute av stand til å fange opp den rettslige utviklingen. Det kan med dette
synes som om Grunnlovens styrkede vern om ytringsfriheten ennå ikke har fått det
tiltenkte gjennomslag i praksis (Sivilombudsmannen 2013:8).
Innledningsvis i kapittelet viste vi til at vi tidvis kan lese om arbeidstakere som
sier de har blitt pålagt munnkurv av sin arbeidsgiver. Igjen er dette oppslag som
særlig ar omhandlet arbeidstakere i offentlig sektor. Et raskt søk i Retriever i
perioden 1. januar 2004 til 1. januar 2014 kan benyttes som illustrasjon. I søket
har vi ikke skilt på offentlig og privat sektor.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt