Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet<br />
199<br />
A fikk utlevert kommunens arbeidsreglement, som i §16 regulerer «[i]nformasjon til<br />
media» (…).<br />
Konklusjon: A hadde rettslig adgang til å ytre seg slik hun gjorde. Skoleledelsens handlemåte<br />
hadde karakter av ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet, slik denne er sikret<br />
i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Ombudsmannen fant videre grunn til å knytte<br />
noen kommentarer til skolens arbeidsreglement og pressereglement, som på enkelte<br />
punkter gikk for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet.<br />
15. april 2010 (sak 2009/2770): A er ansatt ved et regionalt senter ved et helseforetak.<br />
Senteret arbeider bl.a. med selvmordsforebygging. Sommeren 2009 ble hans artikkel<br />
«Vincent van Goghs selvmord – revisited» publisert som kronikk i en avis. Artikkelen<br />
var en bearbeidet versjon av et foredrag han hadde holdt under et lunsjmøte ved<br />
arbeidsstedet. Forut for publiseringen i avisen viste A artikkelen til to kolleger i faggruppen<br />
han var tilknyttet. Etter å ha lest gjennom artikkelen, ga kollegene uttrykk<br />
for at artikkelen ikke burde trykkes, i alle fall ikke dersom det ble oppgitt at artikkelforfatteren<br />
arbeidet ved senteret, slik A hadde tenkt. Kollegene orienterte dessuten<br />
lederen ved senteret om innholdet i artikkelen. Da lederen ikke ønsket at artikkelen<br />
skulle publiseres som kronikk i avisen, tok hun blant annet kontakt med avisen med<br />
sikte på å få publiseringen stoppet. Senere ble det avholdt et møte mellom lederen<br />
og A der spørsmålene ble drøftet. På et senere tidspunkt, etter at kronikken var blitt<br />
publisert, ble A meddelt en skriftlig advarsel. Kronikken om selvmordet til van Gogh<br />
ble fremholdt å innebære en omtale av et av driftsområdene til senteret, og det ble<br />
pekt på at A ikke hadde informert lederen eller fått tillatelse fra ledelsen ved senteret<br />
til å publisere artikkelen. Det ble herunder vist til Retningslinjer for mediekontakt for<br />
helseforetaket.<br />
Konklusjon: Ombudsmannen kom til at den skriftlige advarselen ikke var berettiget.<br />
Arbeidsgiveren ble bedt om å vurdere saken på nytt. Etter en fornyet vurdering trakk<br />
arbeidsgiveren tilbake advarselen.<br />
I den første saken har Sivilombudsmannen undersøkt kommunens pressereglement<br />
og arbeidsreglement, og kommentert de krav til lojalitet og begrensningene<br />
av ytringsretten som der framkommer. Sivilombudsmannen reagerer blant<br />
annet på følgende passus i pressereglementet:<br />
I egenskap av publikum og bruker av kommunale tjenester bør de ikke uttale seg<br />
om eget arbeidsområde, egen etat. I alle forhold må de ivareta sin lojalitetsplikt til<br />
kommunen.<br />
Sivilombudsmannen viser videre til arbeidsreglementets §16:<br />
Arbeidstakeren kan, som publikum og bruker av de kommunale tjenester, uttale seg<br />
fritt. Han/hun bør likevel unngå å uttale seg innenfor eget tjenesteområde, og bør i<br />
sine uttalelser ikke krenke lojalitetsplikten.<br />
Sivilombudsmannen stiller seg tvilende til at kommunen kan ha grunnlag for en<br />
så generell regel om den tilsattes ytringer om eget arbeidsområde, og skriver<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt