Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 198 du først må ha klaget til det offentlige organet som har behandlet eller avgjort saken din, for eksempel kommunen. Dernest eksempelvis fylkesmannen. Hvis ingen av disse klagene fører fram, kan du klage til Sivilombudsmannen. Da kan ombudsmannen gi «en rettslig, objektiv og nøytral vurdering av klagen din» (ibid.). Vi har sett på uttalelser som Sivilombudsmannen har kommet med i perioden 2006 til våren 2013. Søkene ble foretatt innenfor to områder: Under: Tilsettingssaker, offentlige tilsettingsforhold, driftsavtaler og Ytringsfrihet for offentlig tilsatte. 9 Vi fant i alt ni uttalelser som berører ytringsfrihet. Det er eksempelvis saker der man mener seg urettmessig behandlet av arbeidsgiver i kjølvannet av at han eller hun har demonstrert mot kommunale beslutninger, skrevet kronikker eller latt seg intervjue av pressen. Majoriteten av klagene er fra arbeidstakere i oppvekst- eller undervisningssektoren. Av disse fikk klager enten full eller delvis medhold. Nedenfor har vi gjengitt to saker. Den første dreier seg om bruk av borgerrollen, mens den andre aktualiserer spørsmål knyttet til fag- eller profesjonsrollen. (Sak 2007/544): A var lærer på X skole, som var foreslått nedlagt. Hun engasjerte seg i debatten rundt den foreslåtte nedleggingen, herunder gjennom deltakelse på folkemøter, skriving av leserinnlegg i lokalavisa, samt deltakelse på ekstraordinært foreldremøte i regi av Foreldrenes arbeidsutvalg (heretter FAU). I et e-brev fra grunnskolelederen til rektor ved X skole, som senere ble gjort kjent for lærerne på skolen, fremgikk det blant annet følgende: «Jeg mener som tidligere at lærere ikke aktivt skal delta i kampanjer eller aksjoner for bevaring av «sin» skole. Det kan de gjøre helt ryddig og legitimt på to andre måter: De kan påvirke sin fagforening til å ta standpunkt i saken til deres fordel. (…) Og de kan bruke sitt politiske parti …). Det blir galt uansett standpunkt om lærerne bruker sin arbeidsplass som kamparena.» I forbindelse med at FAU hadde innkalt til et ekstraordinært foreldremøte, der også lærere var invitert, hadde rektor skrevet melding på skolens oppslagstavle hvor det bl.a. het: «FAU har innkalt til ekstraordinære foreldremøter i dag. For å rydde litt: Lærernes meninger skal høres gjennom personalets kanaler: Fagforeninger eller ved engasjement i politiske partier. Skolen som arbeidsplass skal ikke brukes som kamparena.» I et brev til grunnskolelederen ba A om en klargjøring av hvor grensene for hennes ytringsfrihet gikk, og av det rettslige grunnlaget for eventuelle begrensninger i ytringsfriheten. Grunnskolelederen presiserte i sitt svarbrev at det ikke var gitt noen instrukser, pålegg eller sanksjoner i denne saken. Han fremholdt imidlertid at det var adgang til å gjøre begrensninger i ytringsfriheten dersom det forelå et særskilt grunnlag, noe han mente var «tilfelle her». I en senere medarbeidersamtale mellom A og rektor var bl.a. brevet fra grunnskolelederen tema. 9. Her finner man kun saker som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse. Det er kun uttalelser som ombudsmannen mener er av offentlig interesse, som legges ut. Det betyr at det totale antallet innklagede saker vil være langt høyere. Statistikk over det totale antall saker fordelt på temaer er vanskelig tilgjengelig. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 199 A fikk utlevert kommunens arbeidsreglement, som i §16 regulerer «[i]nformasjon til media» (…). Konklusjon: A hadde rettslig adgang til å ytre seg slik hun gjorde. Skoleledelsens handlemåte hadde karakter av ulovlig inngrep i lærerens ytringsfrihet, slik denne er sikret i Grunnloven § 100 og EMK artikkel 10. Ombudsmannen fant videre grunn til å knytte noen kommentarer til skolens arbeidsreglement og pressereglement, som på enkelte punkter gikk for langt i å begrense de ansattes ytringsfrihet. 15. april 2010 (sak 2009/2770): A er ansatt ved et regionalt senter ved et helseforetak. Senteret arbeider bl.a. med selvmordsforebygging. Sommeren 2009 ble hans artikkel «Vincent van Goghs selvmord – revisited» publisert som kronikk i en avis. Artikkelen var en bearbeidet versjon av et foredrag han hadde holdt under et lunsjmøte ved arbeidsstedet. Forut for publiseringen i avisen viste A artikkelen til to kolleger i faggruppen han var tilknyttet. Etter å ha lest gjennom artikkelen, ga kollegene uttrykk for at artikkelen ikke burde trykkes, i alle fall ikke dersom det ble oppgitt at artikkelforfatteren arbeidet ved senteret, slik A hadde tenkt. Kollegene orienterte dessuten lederen ved senteret om innholdet i artikkelen. Da lederen ikke ønsket at artikkelen skulle publiseres som kronikk i avisen, tok hun blant annet kontakt med avisen med sikte på å få publiseringen stoppet. Senere ble det avholdt et møte mellom lederen og A der spørsmålene ble drøftet. På et senere tidspunkt, etter at kronikken var blitt publisert, ble A meddelt en skriftlig advarsel. Kronikken om selvmordet til van Gogh ble fremholdt å innebære en omtale av et av driftsområdene til senteret, og det ble pekt på at A ikke hadde informert lederen eller fått tillatelse fra ledelsen ved senteret til å publisere artikkelen. Det ble herunder vist til Retningslinjer for mediekontakt for helseforetaket. Konklusjon: Ombudsmannen kom til at den skriftlige advarselen ikke var berettiget. Arbeidsgiveren ble bedt om å vurdere saken på nytt. Etter en fornyet vurdering trakk arbeidsgiveren tilbake advarselen. I den første saken har Sivilombudsmannen undersøkt kommunens pressereglement og arbeidsreglement, og kommentert de krav til lojalitet og begrensningene av ytringsretten som der framkommer. Sivilombudsmannen reagerer blant annet på følgende passus i pressereglementet: I egenskap av publikum og bruker av kommunale tjenester bør de ikke uttale seg om eget arbeidsområde, egen etat. I alle forhold må de ivareta sin lojalitetsplikt til kommunen. Sivilombudsmannen viser videre til arbeidsreglementets §16: Arbeidstakeren kan, som publikum og bruker av de kommunale tjenester, uttale seg fritt. Han/hun bør likevel unngå å uttale seg innenfor eget tjenesteområde, og bør i sine uttalelser ikke krenke lojalitetsplikten. Sivilombudsmannen stiller seg tvilende til at kommunen kan ha grunnlag for en så generell regel om den tilsattes ytringer om eget arbeidsområde, og skriver Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144:
Page 145 and 146:
Page 147 and 148:
Page 149 and 150: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 199: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?