Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 196 har sammenheng med at arbeidstakere med høy utdanning gjennom sitt utdanningsløp gjerne har blitt lært opp til å viktigheten av toleranse og en mer liberal innstilling til det å kunne ytre seg kritisk om forhold – også forhold som berører arbeidsforholdet. På bakgrunn av Figur 9-2 kan vi slå fast at det er en relativt stor aksept blant norske arbeidstakere for å begrense arbeidstakernes bruk av borgerrollen for å beskytte virksomhetens økonomiske interesse og omdømme. Denne aksepten framstår som ganske likt fordelt mellom sektorene. Vi skal imidlertid se litt nærmere på situasjonen i offentlig sektor. Et situasjonsbilde som vekker bekymring Ytringsfriheten til arbeidstakere i offentlig forvaltning er viktig. Det er tale om en grunnleggende rettighet for den enkelte ansatte, og den er også viktig for samfunnsutviklingen (Sivilombudsmannen Årsmelding 2013:21). Offentlig ansattes ytringsfrihet vektlegges som viktig både i Sivilombudsmannens årsmelding og i forarbeidene til ny § 100 i grunnloven. Likevel viser våre analyser at de offentlig ansatte selv vurderer sine ytringsmuligheter til offentligheten som signifikant dårligere enn det privat ansatte gjør. Det at ansatte vurderer sin egen ytringsfrihet som mer begrenset, har imidlertid ikke bidratt til noen større aksept blant ansatte i stat og kommuner når det gjelder å begrense ytringsfriheten for å beskytte virksomhetenes økonomiske interesser og omdømme (jf. Figur 9-2). Dette gir oss grunn til å anta at for offentlig ansattes del er denne tilstanden en lite ønsket situasjon. I en undersøkelse i 2009 (Skivenes & Trygstad, 2012) ble de formelle arbeidsgiverne i 20 små og mellomstore norske kommuner spurt om hvor akseptabelt eller uakseptabelt de synes det er at arbeidstakere med og uten lederfunksjon benytter sin borgerrolle og ytrer sin mening offentlig. Figur 9-3 viser resultatet. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 197 Figur 9-3 Politikeres vurderinger av hvor akseptabelt der er at ansatte ytrer seg offentlig (n=400). (Kilde: Skivenes & Trygstad 2012:777) Synes du det er akseptabelt at ledere deltar i demonstrasjoner eller markeringer mot kommunen der de jobber? 0 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 23 73 4 Synes du det er akseptabelt at arbeidstakere deltar i demonstrasjoner eller markeringer mot kommunen der de jobber? 58 36 6 Synes du det er akseptabelt at ledere benytter media og lignende for å kritisere kommunen der de jobber? 16 80 4 Synes du det er akseptabelt at arbeidstakere benytter media og lignende for å kritisere kommunen der de jobber? 37 60 Ja Nei Vet ikke 3 Det er svært liten aksept blant kommunepolitikere for at ledere deltar i markeringer mot kommunen de jobber i. 23 prosent svarer at dette er akseptabelt, 80 svarer at dette ikke er akseptabelt mens 4 prosent er usikre. Når det gjelder ansatte, er aksepten større men det er fortsatt seks av ti politikere som vurderer dette som uakseptabelt mens 3 prosent er usikre. Heller ikke aksepten for å delta i demonstrasjoner mot kommunen man jobber i er veldig høy. 73 prosent mener at det er uakseptabelt at ledere deltar i slike markeringer, mens den stilsvarende andelen for arbeidstakere uten lederfunksjon er 58 prosent. Hvor representative disse funnene er for landets kommuner, vet vi ikke. Men, de 20 kommunene som inngikk i undersøkelsen skilte seg ikke vesentlig ut hva gjelder trekk ved organiseringen, og med hensyn til størrelse er de representative for norske kommuner (se Skivenes & Trygstad 2012). Norske kommuner er viktige arbeidsplasser som sysselsetter mange. Det er betenkelig dersom disse ansatte fratas sentrale demokratiske rettigheter. Saker som er eksemplifisert i Figur 9-3 har vært til behandling hos Sivilombudsmannen. Sivilombudsmannen er kritisk Innbyggere som mener seg utsatt for feil eller urett fra det offentlige kan klage gratis til Sivilombudsmannen, som har til oppgave å kontrollere forvaltningen. Ombudsmannen behandler klager som gjelder statlig, kommunal og fylkeskommunal forvaltning. De som klager inn en sak, må først ha brukt «alle andre klagemuligheter». 8 På Sivilombudsmannens nettsider står det blant annet at 7. Samt ikke-publisert materiale fra samme undersøkelse. 8. Jf. https://www.sivilombudsmannen.no/klage/ Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 147 and 148: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 149 and 150: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 151 and 152: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 153 and 154: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
- Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 159 and 160: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 163 and 164: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 165 and 166: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 167 and 168: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
- Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 175 and 176: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 177 and 178: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191 and 192: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
- Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
- Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
- Page 247 and 248: Oversikt over figurer og tabeller 2
9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet<br />
196<br />
har sammenheng med at arbeidstakere med høy utdanning gjennom sitt utdanningsløp<br />
gjerne har blitt lært opp til å viktigheten av toleranse og en mer liberal<br />
innstilling til det å kunne ytre seg kritisk om forhold – også forhold som berører<br />
arbeidsforholdet.<br />
På bakgrunn av Figur 9-2 kan vi slå fast at det er en relativt stor aksept blant<br />
norske arbeidstakere for å begrense arbeidstakernes bruk av borgerrollen for å<br />
beskytte virksomhetens økonomiske interesse og omdømme. Denne aksepten<br />
framstår som ganske likt fordelt mellom sektorene. Vi skal imidlertid se litt<br />
nærmere på situasjonen i offentlig sektor.<br />
Et situasjonsbilde som vekker bekymring<br />
<strong>Ytringsfrihet</strong>en til arbeidstakere i offentlig forvaltning er viktig. Det er tale om<br />
en grunnleggende rettighet for den enkelte ansatte, og den er også viktig for<br />
samfunnsutviklingen (Sivilombudsmannen Årsmelding 2013:21).<br />
Offentlig ansattes ytringsfrihet vektlegges som viktig både i Sivilombudsmannens<br />
årsmelding og i forarbeidene til ny § 100 i grunnloven. Likevel viser<br />
våre analyser at de offentlig ansatte selv vurderer sine ytringsmuligheter<br />
til offentligheten som signifikant dårligere enn det privat ansatte gjør. Det at<br />
ansatte vurderer sin egen ytringsfrihet som mer begrenset, har imidlertid ikke<br />
bidratt til noen større aksept blant ansatte i stat og kommuner når det gjelder å<br />
begrense ytringsfriheten for å beskytte virksomhetenes økonomiske interesser<br />
og omdømme (jf. Figur 9-2). Dette gir oss grunn til å anta at for offentlig ansattes<br />
del er denne tilstanden en lite ønsket situasjon.<br />
I en undersøkelse i 2009 (Skivenes & Trygstad, 2012) ble de formelle arbeidsgiverne<br />
i 20 små og mellomstore norske kommuner spurt om hvor akseptabelt<br />
eller uakseptabelt de synes det er at arbeidstakere med og uten lederfunksjon<br />
benytter sin borgerrolle og ytrer sin mening offentlig. Figur 9-3 viser resultatet.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language