Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 194 Figur 9-2 I hvilken grad mener du at en arbeidsgiver av hensyn til omdømme og økonomiske interesser bør kunne begrense ansattes mulighet til å…(lavest n= 1035, høyest n=1059) Besvare spørsmål og henvendelser fra pressen Som privatperson bruke sosiale medier til å kritisere arbeidsplassen Omtale alvorlige kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen offentlig Uttale seg om politikk og samfunnsspørsmål offentlig 0 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 3 7 13 11 17 18 23 18 24 19 23 24 20 27 17 16 36 20 14 14 10 9 9 8 Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Dersom vi tar utgangspunkt i henholdsvis de som er mest enige og uenige i påstandene i Figur 9-2, ser vi at det synes å være størst aksept for å begrense ansattes muligheter til å bruke sosiale medier til å kritisere arbeidsplassen som privatperson. Drøyt fire av ti er helt eller delvis enig i at dette er akseptabelt av hensyn til omdømme og økonomiske interesser. Dernest følger spørsmålet/ påstanden om arbeidsgivers mulighet til å begrense de ansattes muligheter til å besvare spørsmål og henvendelser fra pressen. 36 prosent er helt eller delvis enig i at arbeidsgiver bør kunne gjøre dette. Motsatt er 60 prosent delvis eller helt uenig i at det er akseptabelt at arbeidsgiver begrenser hva ansatte kan uttale seg om når det gjelder politikk og samfunnsspørsmål offentlig, mens 47 prosent er delvis eller helt uenig i at det er akseptabelt at arbeidsgiver begrenser ansattes omtale av alvorlige kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen offentlig. Det er likevel en andel på 25 prosent som er helt eller delvis enig i at dette er akseptabelt. Som vi kommer tilbake til i kapittel 10, er det så godt som ingen norske arbeidstakere som melder ifra eller varsler til offentligheten om alvorlige kritikkverdige forhold på jobben uten først å ha tatt opp saken eller forholdet internt. Det å varsle offentligheten betraktes gjerne som siste løsning. Fordelingen i Figur 9-2 viser at hver fjerde arbeidstaker anser det som akseptabelt at arbeidsgiver begrenser denne type ytringer. Igjen er det ganske store andeler av de som har svart «verken enig/uenig» og «vet ikke». Andelene er særlig store når det gjelder påstandene «Besvare spørsmål og henvendelser fra pressen» og «Som privatperson bruke sosiale medier til å kritisere arbeidsplassen». Dette må ses i sammenheng med hvilken type jobb respondentene har. Som tidligere påpekt, vil majoriteten av norske arbeidstakere være ansatt i stillinger der de aldri eller svært sjeldent får henvendelser fra pressen. Og, som allerede påpekt, det å kritisere arbeidsplassen i sosiale medier vil for mange være ganske fremmed, grunnet en stor grad av lojalitet til kolleger og arbeidsgivere. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 195 Hva avgjør? Det er lite som tyder på at sektor har særlig innvirkning på hvor akseptabelt respondentene mener det er for arbeidsgivere å begrense ansattes ytringsfrihet av hensyn til økonomiske interesser og omdømme. For å undersøke dette nærmere, har vi nok en gang konstruert en indeks på bakgrunn av variablene som inngår i Figur 9-2, og vi benytter igjen en regresjonsanalyse. I modellen inngår de samme variablene som ble benyttet i analysen av opplevd ytringsfrihet, men med en endring. 6 Vi har inkludert et spørsmål om hvor langs den politiske høyre– venstreaksen respondentene vil plassere seg. Analysen har svært begrenset forklaringskraft. Dette betyr at andre variabler enn de vi har inkludert i analysen vil kunne forklare variasjonen i svarene. Vi velger likevel å gjengi de variablene som har signifikant betydning for hvor legitimt man synes det er å begrense ansattes ytringsfrihet av hensyn til virksomhetens økonomiske interesser og omdømme: • Kjønn: Kvinner mener det er mer akseptabelt å begrense ytringsfriheten enn menn. • Utdanning: Ansatte med høy utdanning synes det er mindre akseptabelt. • Politisk plassering: Jo lenger mot venstre, jo mindre akseptabelt. • Størrelse: Jo flere ansatte man jobber sammen med, jo mer akseptabelt. Her har sektortilhørighet ingen særlig innvirkning. Det har heller ikke lederfunksjon, medlemskap i fagforening eller alder. Igjen mangler vi gode forklaringer på kjønnseffekten, men det kan være at kvinner vurderer risikoen og omkostninger ved ytringsfrihet som større enn det menn gjør – og derfor er mer tilbakeholdne både på egne og virksomhetens vegne. Det at størrelse har betydning, er mer intuitivt forståelig. Store virksomheter sysselsetter mange, og tiltrekker seg i utgangspunktet mer oppmerksomhet enn en liten virksomhet målt i antall ansatte. Konsekvensene av det som vil kunne oppfattes som negativ omtale vil kunne bli tilsvarende store. Den variabelen som likevel har størst innvirkning er utdanning. Arbeidstakere med høy utdanning har signifikant mindre toleranse for at virksomhetens økonomiske interesse og omdømme settes foran retten til å ytre seg. Kan dette ha med erfaringer å gjøre? I utgangspunktet kunne man anta at ansatte med høy utdanning eksempelvis er mer aktive i å skrive leserinnlegg og kronikker enn arbeidstakere med lav utdanning, og at dette kunne forklare utdanningens innvirkning. Slik er det imidlertid ikke. Andelen med lav og høy utdanning som har skrevet leserinnlegg eller kronikk i riksdekkende aviser eller på nett er nesten identiske (19 versus 20 prosent). Forklaringen må derfor være en annen enn denne type erfaring. Det er nærliggende å anta at dette 6. Standardisert Chronbach’s Alpha er 0.7. Se www.statusytringsfrihet.no for regresjonsmodell. Med unntak av størrelse, som er signifikant på 5-prosentnivå, er de øvrige signifikant på 1-prosentnivå. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 145 and 146: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 147 and 148: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 149 and 150: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 151 and 152: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 153 and 154: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
- Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 159 and 160: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 163 and 164: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 165 and 166: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 167 and 168: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
- Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 175 and 176: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 177 and 178: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191 and 192: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
- Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
- Page 245 and 246: Data og metode 243 erfaring og egen
9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet<br />
194<br />
Figur 9-2 I hvilken grad mener du at en arbeidsgiver av hensyn til omdømme og<br />
økonomiske interesser bør kunne begrense ansattes mulighet til å…(lavest n= 1035, høyest<br />
n=1059)<br />
Besvare spørsmål og<br />
henvendelser fra pressen<br />
Som privatperson bruke sosiale medier<br />
til å kritisere arbeidsplassen<br />
Omtale alvorlige kritikkverdige forhold ved<br />
arbeidsplassen offentlig<br />
Uttale seg om politikk og<br />
samfunnsspørsmål offentlig<br />
0 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %<br />
3<br />
7<br />
13<br />
11<br />
17<br />
18<br />
23<br />
18<br />
24<br />
19<br />
23<br />
24<br />
20<br />
27<br />
17<br />
16<br />
36<br />
20<br />
14<br />
14<br />
10<br />
9<br />
9<br />
8<br />
Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke<br />
Dersom vi tar utgangspunkt i henholdsvis de som er mest enige og uenige i<br />
påstandene i Figur 9-2, ser vi at det synes å være størst aksept for å begrense<br />
ansattes muligheter til å bruke sosiale medier til å kritisere arbeidsplassen som<br />
privatperson. Drøyt fire av ti er helt eller delvis enig i at dette er akseptabelt<br />
av hensyn til omdømme og økonomiske interesser. Dernest følger spørsmålet/<br />
påstanden om arbeidsgivers mulighet til å begrense de ansattes muligheter til<br />
å besvare spørsmål og henvendelser fra pressen. 36 prosent er helt eller delvis<br />
enig i at arbeidsgiver bør kunne gjøre dette. Motsatt er 60 prosent delvis eller<br />
helt uenig i at det er akseptabelt at arbeidsgiver begrenser hva ansatte kan uttale<br />
seg om når det gjelder politikk og samfunnsspørsmål offentlig, mens 47 prosent<br />
er delvis eller helt uenig i at det er akseptabelt at arbeidsgiver begrenser<br />
ansattes omtale av alvorlige kritikkverdige forhold ved arbeidsplassen offentlig.<br />
Det er likevel en andel på 25 prosent som er helt eller delvis enig i at dette er<br />
akseptabelt. Som vi kommer tilbake til i kapittel 10, er det så godt som ingen<br />
norske arbeidstakere som melder ifra eller varsler til offentligheten om alvorlige<br />
kritikkverdige forhold på jobben uten først å ha tatt opp saken eller forholdet<br />
internt. Det å varsle offentligheten betraktes gjerne som siste løsning. Fordelingen<br />
i Figur 9-2 viser at hver fjerde arbeidstaker anser det som akseptabelt<br />
at arbeidsgiver begrenser denne type ytringer.<br />
Igjen er det ganske store andeler av de som har svart «verken enig/uenig»<br />
og «vet ikke». Andelene er særlig store når det gjelder påstandene «Besvare<br />
spørsmål og henvendelser fra pressen» og «Som privatperson bruke sosiale<br />
medier til å kritisere arbeidsplassen». Dette må ses i sammenheng med hvilken<br />
type jobb respondentene har. Som tidligere påpekt, vil majoriteten av norske<br />
arbeidstakere være ansatt i stillinger der de aldri eller svært sjeldent får henvendelser<br />
fra pressen. Og, som allerede påpekt, det å kritisere arbeidsplassen i<br />
sosiale medier vil for mange være ganske fremmed, grunnet en stor grad av<br />
lojalitet til kolleger og arbeidsgivere.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language