Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet 192 Igjen er det rimelig å se dette i lys av at problemstillingen trolig er lite aktuell for majoriteten i utvalget. Det er eksempelvis 18 prosent som har svart at de har skrevet kronikk eller debattinnlegg i en landsdekkende avis, og 19 prosent i en lokal- eller regionalavis. Dette betyr at henholdsvis 82 og 81 prosent aldri har gjort det. Det er stor grad av overlapp her; mange av de som har skrevet i landsdekkende avis, har også gjort dette i lokal- eller regionalavis. Mens de omtalte påstandene i Figur 9-1 så langt kan sies å være av uformell karakter, viser de to siste påstandene til mer formelle begrensninger. Det er eksempelvis 34 prosent som er helt eller delvis enig i at muligheten til å omtale arbeidsplassen offentlig begrenses i arbeidsavtalen. Det er like mange, 34 prosent som svarer at de er delvis eller helt uenige i påstanden, 17 prosent er usikre, mens 15 prosent ikke har gjort seg opp noen klar mening. Sist, men ikke minst svarer tre av ti at de er helt eller delvis enig i påstanden «Mine muligheter til å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av mine overordnede». Nesten like mange har svart at de er delvis eller helt uenige (32 prosent). Hva påvirker? På bakgrunn av fordelingen i Figur 9-1 kan vi slå fast at norske arbeidstakere opplever visse formelle og uformelle begrensninger når det gjelder hva de kan si og ytre seg om i offentligheten. Dersom vi skiller mellom sektorer, framgår det at offentlig ansatte vurderer sine muligheter til å ytre seg som mer begrenset enn hva ansatte i privat sektor gjør. I privat sektor er det imidlertid gjennomgående flere i gruppene «verken enig/uenig» og «vet ikke» enn i offentlig sektor. Det kan indikere at offentlig ansatte i større grad har gjort seg opp en klarere mening. Dersom vi konstruerer en indeks basert på variablene over, kan vi i en regresjonsmodell undersøke om sektor har betydning også når vi kontrollerer for andre forhold, som trekk ved virksomhetene og arbeidstakerne. Det må understrekes at regresjonsmodellen har begrenset forklaringskraft, men følgende variabler har betydning for arbeidstakernes vurderinger av sin ytringsfrihet: 4 • Sektor: Offentlig ansatte vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn privat ansatte. • Størrelse: Jo flere ansatte man jobber sammen med, jo dårligere vurderes ytringsfriheten. • Kjønn: Kvinner vurderer sin ytringsfrihet som dårligere enn menn. 4. De to påstandene øverst i Figur 9-1 er snudd; helt enig har blitt til helt uenig osv. Den standardiserte Cronbach’s Alpha på indeksen er .78. Se regresjonsmodellen på www.statusytringsfrihet.no. De to første er signifikant på 1-prosentnivå, mens den siste er signifikant på 5-prosentnivå. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet 193 Både sektortilhørighet og størrelse har betydning, begge er signifikant på 1-prosent nivå. At størrelse har betydning er ikke veldig overraskende. Det er rimelig å anta at jo større virksomheten er, jo flere rutiner vil være innført. Dette vil kunne være rutiner som med eller uten hensikt oppfattes som regulerende på ansattes ytringsfrihet. Det er imidlertid mer overraskende at offentlig ansatte vurderer dette som signifikant annerledes enn arbeidstakere i privat sektor. Som vi kommer tilbake til, har Sivilombudsmannen i flere sammenhenger ytret bekymring for utviklingen innenfor denne delen av arbeidslivet. Vi har imidlertid noe større problemer med å forklare kjønnseffekten, selv om det kan være nærliggende å trekke en parallell til den pågående debatten om seksualisert netthets. Undersøkelser har vist at kvinner er mer utsatt enn menn når de uttaler seg i offentligheten. Det er ikke urimelig å tenke seg at dette også gjelder for kvinnelige arbeidstakere. Landsverk-Hagen undersøker sammen med andre forskere ved AFI netthat og journalistisk ytringsfrihet. Hun sier: «Vår undersøkelse vil ha et særlig fokus mot seksualisert sjikane og trusler. Vi hører ofte at det er flest kvinner som blir utsatt for netthets, men det ønsker vi å vite mer nøyaktig». 5 Dersom kvinner er mer utsatt når de ytrer seg offentlig enn menn, kan fryktet eller reell hets og negative tilbakemeldinger være en viktig forklaring på en kjønnsforskjellen vi finner. Hets og negative tilbakemeldinger kan komme fra kolleger, ledere eller andre nettbrukere. Omdømme framfor ytringsfrihet? Tidligere i kapittelet omtalte vi nye organisasjons- og ledelseskonsepters mulige begrensninger av ytringsfrihet, og argumenterte for at disse i stor grad vektlegger de forpliktelser som springer ut av ansatterollen. Hvor går eksempelvis grensen mellom lojalitet og ytringsfrihet og hvordan balanseres disse i forhold til hverandre? Eller sagt på en annen måte: Hvordan skal vi vekte ulike lojalitetsforpliktelser i forhold til hverandre? I Figur 9-2 spør vi om en arbeidsgiver, av hensyn til virksomhetens omdømme og økonomiske interesser, bør kunne begrense ansattes mulighet til å ytre seg på ulike måter. Dette spørsmålet aktualiserer kryssende lojalitetsforpliktelser mellom rollen som ansatt og rollen som borger. Vi presenterer fordelingen i hele utvalget under ett. Vi minner om at vi tar utgangspunkt i arbeidstakere som har vært i et ansettelsesforhold de siste 12 månedene. 5. http://www.aftenposten.no/kultur/--Netthets-er-et-stort-demokratisk-problem-7617182.html Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112:
5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
Page 129 and 130:
6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Page 137 and 138:
Page 139 and 140:
Page 141 and 142:
Page 143 and 144: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 193: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244: Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?