Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 190 infact 2014). Førde og Aasland (2013) har blant annet undersøkt det de omtaler som «faglig ytringsfrihet» blant leger. De finner at denne sett under ett er noe forbedret i 2010, sammenliknet med 2004, men med ett unntak. Når det gjelder utsagnet «den som kritiserer, risikerer sanksjoner fra avdelingsledelsen» er det ingen forskjell mellom de to undersøkelsene. I 2010 svarer 30 prosent av over legene og 27 prosent av sykehuslegene i spesialisering at dette «passer middels» eller «passer godt». Når det gjelder formelle føringer, har nedbygging av lederhierarkier betydning. I lovarbeidene til ny § 100 framgår det at ytringsfriheten begrenses av nærhet til toppledelsen. Begrunnelsen er at faren for at vedkommende som ytrer seg vil bli identifisert med virksomheten, også når det presiseres at standpunktene står for den ansattes egen regning (St. meld. nr. 26, 2003–2004, s. 104). I offentlig sektor framgår det i tillegg at nærhet til politisk ledelse har betydning. Jo lenger fra politisk ledelse man befinner seg, jo større er ytringsfriheten – og motsatt. I 2012 hadde 36 prosent av norske kommuner ingen ledernivåer mellom rådmannen og leder for den tjenesteutøvende enhet, mens 35 prosent hadde ett ledernivå (Blåka et al. 2012:21 s. 79). Dette viser at en stor andel kommunalt ansatte befinner seg nær toppledelsen og nær politisk ledelse. I praksis vil dette bety at eksempelvis styreren av et sykehjem vil være så nær den politiske ledelsen at han eller hun underlegges strengere lojalitetskrav, enn en tilsvarende leder i en sektororganisert kommune med tre eller fire ledernivåer. La oss se hvordan norske arbeidstakere vurderte sentrale sider ved ytringsfriheten høsten 2013. Ytringer til offentligheten I befolkningsundersøkelsen (Staksrud et al. 2014) ba vi norske arbeidstakere om å vurdere sine muligheter til å offentlig uttale seg om virksomheten de jobber i. I undersøkelsen understreket vi at vi her sikter til ytringer som ikke bryter lovpålagt taushetsplikt. 3 For mange vil det å eksempelvis kritisere arbeidsplassen sin offentlig, være fremmed. Ulike undersøkelser viser at norske arbeidstakere er lojale mot jobben og kolleger (Skivenes & Trygstad, 2012). I Figur 9-1 gjengir vi totalfordelingen i utvalget: 3. Formulert slik: «Vi sikter her til ytringer som ikke bryter lovpålagt taushetsplikt» (Staksrud et al. 2014:123). Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet 191 Figur 9-1 Ansattes muligheter til å ytre seg offentlig 0 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % 12 18 17 13 19 21 Mine muligheter til å offentlig omtale alvorlige kritikkverdige forhold på arbeidsplassen blir begrenset av mine overordnede Min arbeidsavtale med arbeidsgiver begrenser min mulighet til å omtale arbeidsplassen offentlig 17 17 15 11 23 17 Toppledelsen på arbeidsplassen min verdsetter at ansatte deltar i offentlige debatter 6 13 22 8 15 36 Jeg føler meg fri til å besvare spørsmål og henvendelser fra pressen om forhold på min arbeidsplass 9 13 14 16 38 10 Jeg føler meg fri til å kritisere arbeidsplassen min som privatperson på sosiale medier 5 11 15 18 42 9 Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke De ulike påstandene kan sies å berøre ulike sider av borgerrollen i den forstand at de alle problematiserer hvordan arbeidstakerne vurderer sine muligheter til å kommunisere med eller til offentligheten. Dersom vi starter med den nederste påstanden, ser vi av totalfordelingen at 16 prosent er helt eller delvis enige i at de som privatpersoner er frie til å kritisere arbeidsplassen sin i sosiale medier, mens 60 prosent er delvis eller helt uenige i dette. Det er også en andel (15 prosent) som ikke har gjort seg opp noen klar mening om dette, mens 9 prosent er usikre. Dernest ser vi at en drøy halvpart er delvis eller helt uenig i at de er frie til å besvare spørsmål og henvendelser fra pressen om forhold på arbeidsplassen. Om lag to av ti er helt eller delvis enig. Igjen får vi en ganske stor andel som enten ikke har gjort seg opp noen klar mening (verken enig/uenig) eller som ikke vet – samlet sett en av fire arbeidstakere. Dette må ses i sammenheng med at mange har en jobb der dette er en lite relevant problemstilling. Vi vet imidlertid fra tidligere undersøkelser at det på en del arbeidsplasser er restriktive reglementer for hvordan henvendelser fra pressen skal håndteres, og særlig i deler av offentlig sektor (Hagen & Trygstad, 2007, Byrkjeflot & Angell, 2008, Skivenes & Trygstad, 2012). Mange er i tvil om hvorvidt toppledelsen verdsetter at ansatte deltar i offentlige debatter. Det er omtrent like mange som svarer at de er helt eller delvis enig som de som sier de er delvis eller helt uenig – 19 versus 23 prosent. Dersom vi slår vi sammen «vet ikke» og «verken eller» får vi en andel på 58 prosent. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 141 and 142: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 143 and 144: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 145 and 146: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 147 and 148: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 149 and 150: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 151 and 152: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 153 and 154: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
- Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 159 and 160: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 163 and 164: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 165 and 166: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 167 and 168: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
- Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 175 and 176: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 177 and 178: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197 and 198: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
- Page 217 and 218: 10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
- Page 219 and 220: 10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
- Page 221 and 222: 10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
- Page 223 and 224: 10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
- Page 225 and 226: 10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
- Page 227 and 228: 10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
- Page 229 and 230: 227 Status for ytringsfriheten i No
- Page 231 and 232: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 233 and 234: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 235 and 236: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 237 and 238: Status for ytringsfriheten i Norge:
- Page 239 and 240: Data og metode 237 Spørreundersøk
- Page 241 and 242: Data og metode 239 at Norsk Journal
9 <strong>Ytringsfrihet</strong>ens kår i arbeidslivet<br />
191<br />
Figur 9-1 Ansattes muligheter til å ytre seg offentlig<br />
0 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 %<br />
12<br />
18<br />
17<br />
13<br />
19<br />
21<br />
Mine muligheter til å offentlig omtale<br />
alvorlige kritikkverdige forhold<br />
på arbeidsplassen blir begrenset<br />
av mine overordnede<br />
Min arbeidsavtale med arbeidsgiver<br />
begrenser min mulighet til å<br />
omtale arbeidsplassen offentlig<br />
17<br />
17<br />
15<br />
11<br />
23<br />
17<br />
Toppledelsen på arbeidsplassen<br />
min verdsetter at ansatte<br />
deltar i offentlige debatter<br />
6<br />
13<br />
22<br />
8<br />
15<br />
36<br />
Jeg føler meg fri til å besvare spørsmål<br />
og henvendelser fra pressen om<br />
forhold på min arbeidsplass<br />
9<br />
13<br />
14<br />
16<br />
38<br />
10<br />
Jeg føler meg fri til å kritisere<br />
arbeidsplassen min som privatperson<br />
på sosiale medier<br />
5<br />
11<br />
15<br />
18<br />
42<br />
9<br />
Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke<br />
De ulike påstandene kan sies å berøre ulike sider av borgerrollen i den forstand<br />
at de alle problematiserer hvordan arbeidstakerne vurderer sine muligheter til å<br />
kommunisere med eller til offentligheten. Dersom vi starter med den nederste<br />
påstanden, ser vi av totalfordelingen at 16 prosent er helt eller delvis enige i at<br />
de som privatpersoner er frie til å kritisere arbeidsplassen sin i sosiale medier,<br />
mens 60 prosent er delvis eller helt uenige i dette. Det er også en andel (15<br />
prosent) som ikke har gjort seg opp noen klar mening om dette, mens 9 prosent<br />
er usikre.<br />
Dernest ser vi at en drøy halvpart er delvis eller helt uenig i at de er frie til å<br />
besvare spørsmål og henvendelser fra pressen om forhold på arbeidsplassen.<br />
Om lag to av ti er helt eller delvis enig. Igjen får vi en ganske stor andel som<br />
enten ikke har gjort seg opp noen klar mening (verken enig/uenig) eller som ikke<br />
vet – samlet sett en av fire arbeidstakere. Dette må ses i sammenheng med at<br />
mange har en jobb der dette er en lite relevant problemstilling. Vi vet imidlertid<br />
fra tidligere undersøkelser at det på en del arbeidsplasser er restriktive reglementer<br />
for hvordan henvendelser fra pressen skal håndteres, og særlig i deler<br />
av offentlig sektor (Hagen & Trygstad, 2007, Byrkjeflot & Angell, 2008, Skivenes<br />
& Trygstad, 2012).<br />
Mange er i tvil om hvorvidt toppledelsen verdsetter at ansatte deltar i offentlige<br />
debatter. Det er omtrent like mange som svarer at de er helt eller delvis enig<br />
som de som sier de er delvis eller helt uenig – 19 versus 23 prosent. Dersom<br />
vi slår vi sammen «vet ikke» og «verken eller» får vi en andel på 58 prosent.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language