Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

9 Ytringsfrihetens kår i arbeidslivet
190
infact 2014). Førde og Aasland (2013) har blant annet undersøkt det de omtaler
som «faglig ytringsfrihet» blant leger. De finner at denne sett under ett er noe
forbedret i 2010, sammenliknet med 2004, men med ett unntak. Når det gjelder
utsagnet «den som kritiserer, risikerer sanksjoner fra avdelingsledelsen» er
det ingen forskjell mellom de to undersøkelsene. I 2010 svarer 30 prosent av
over legene og 27 prosent av sykehuslegene i spesialisering at dette «passer
middels» eller «passer godt».
Når det gjelder formelle føringer, har nedbygging av lederhierarkier betydning.
I lovarbeidene til ny § 100 framgår det at ytringsfriheten begrenses av nærhet til
toppledelsen. Begrunnelsen er at faren for at vedkommende som ytrer seg vil bli
identifisert med virksomheten, også når det presiseres at standpunktene står for
den ansattes egen regning (St. meld. nr. 26, 2003–2004, s. 104). I offentlig sektor
framgår det i tillegg at nærhet til politisk ledelse har betydning. Jo lenger fra
politisk ledelse man befinner seg, jo større er ytringsfriheten – og motsatt. I 2012
hadde 36 prosent av norske kommuner ingen ledernivåer mellom rådmannen
og leder for den tjenesteutøvende enhet, mens 35 prosent hadde ett ledernivå
(Blåka et al. 2012:21 s. 79). Dette viser at en stor andel kommunalt ansatte
befinner seg nær toppledelsen og nær politisk ledelse. I praksis vil dette bety
at eksempelvis styreren av et sykehjem vil være så nær den politiske ledelsen
at han eller hun underlegges strengere lojalitetskrav, enn en tilsvarende leder i
en sektororganisert kommune med tre eller fire ledernivåer. La oss se hvordan
norske arbeidstakere vurderte sentrale sider ved ytringsfriheten høsten 2013.
Ytringer til offentligheten
I befolkningsundersøkelsen (Staksrud et al. 2014) ba vi norske arbeidstakere om
å vurdere sine muligheter til å offentlig uttale seg om virksomheten de jobber
i. I undersøkelsen understreket vi at vi her sikter til ytringer som ikke bryter
lovpålagt taushetsplikt. 3
For mange vil det å eksempelvis kritisere arbeidsplassen sin offentlig, være
fremmed. Ulike undersøkelser viser at norske arbeidstakere er lojale mot jobben
og kolleger (Skivenes & Trygstad, 2012). I Figur 9-1 gjengir vi totalfordelingen i
utvalget:
3. Formulert slik: «Vi sikter her til ytringer som ikke bryter lovpålagt taushetsplikt» (Staksrud et al. 2014:123).
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt