Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Innledning 16 hvilke erfaringer aktive meningsytrere blant etniske og religiøse minoriteter gjør seg i det offentlige norske ordskiftet, og hvordan de reflekterer over og håndterer sin egen rolle. Blant de sentrale spørsmålene er hvorvidt det eksisterer spesifikke betingelser for ytring for etniske og religiøse minoriteter, og hvordan disse betingelsene eventuelt varierer med kjønn, politisk ståsted og debatt-tema og -arena. I Kapittel 4 (side 79) fokuserer Jon Rogstad på grensedragninger mellom ytringsfrihet og religionsfrihet i norske medier. Han undersøker hvorvidt journalister, redaktører og karikaturtegnere opplever trusler knyttet til religionskritiske publiseringer og hvordan de håndterer dette. Videre spør han hvilke avveininger mediehusene gjør seg når det gjelder hva det er riktig å publisere, og hvordan dette har endret seg over tid. Del III omhandler ytringsfrihetens infrastrukturer og profesjoner. Her rettes fokus mot mediene og mot kunstnerprofesjonene. I Kapittel 5 (side 107) spør Anna Grøndahl Larsen og Karoline Andrea Ihlebæk hvordan norske medier oppfatter og strategisk håndterer de strukturelle endringene bransjen for øyeblikket er inne i, med vekt på konsekvenser av digitaliseringen. I Kapittel 6 (side 126) undersøker Tore Slaatta hvordan norske forfattere og billedkunstnere vurderer ytringsfriheten i Norge anno 2014, med utgangspunkt i sitt eget virke. Del IV fokuserer på digitaliseringens konsekvenser for deltagelse i offentlig debatt. I Kapittel 7 (side 153) undersøker Karoline Andrea Ihlebæk hvordan sjefsredaktører og debattredaktører tilrettelegger for og håndterer den offentlige debatt. I Kapittel 8 (side 167) gjør Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen en analyse av befolkningens aktivitet i og deltagelse i ytringer gjennom sosiale medier med tanke på om slike medier virkelig utvider borgernes ytringsmuligheter. De spør om formen og tonen i sosiale medier kan føre til at individer skremmes bort fra disse arenaene. Videre spør de om trekk ved sosiale medier og den typen offentlighet de representerer i seg selv kan bidra til at en del lar være å ytre meningene sine. Del V fokuserer på arbeidslivet. I Kapittel 9 (side 184) tar Sissel G. Trygstad for seg ytringsfrihetens kår i arbeidslivet generelt, med vekt på spørsmål om forholdet mellom ytringsrett og lojalitet, og om hvordan dette reguleres formelt og uformelt. I Kapittel 10 (side 206) retter Trygstad fokus mot varsling. Basert på data fra spørreundersøkelsen undersøker hun først forekomsten av varsling og hvorvidt varsling virker og fører frem. Deretter reiser hun spørsmål om sammenhengen mellom varsling og ytringsfrihet, mer presist om retten til varsling har utvidet arbeidstagernes ytringsfrihet. Rapporten avsluttes med en refleksjon over helheten av funnene som er presentert i de ulike kapitlene, og et bud på status for ytringsfriheten i Norge. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? Jon Wessel Aas 1.1 Innledning Den overordnede problemstillingen som skal behandles i dette kapittelet, er den rettslige utviklingen fra 1999 til 2014 med hensyn til pressefrihetens kår. Pressefrihet er dels betinget av at det ikke eksisterer for mange rettslige begrensninger i hva som lovlig kan publiseres. Den er også betinget av at det eksisterer en underliggende infrastruktur av så frie informasjonskanaler som mulig, hvor relevant informasjon kan tilflyte pressen. I to delutredninger i dette prosjektet har jeg sett nærmere på den rettslige utviklingen ved to viktige sider av de nevnte betingelsene. I den sammenheng har jeg behandlet henholdsvis: • Utviklingen av pressefrihetens rettslige grenser fra 1999 til i dag, når det gjelder begrensinger som er begrunnet i hensynet til enkeltindividers personvern (Delutredning I) • Utviklingen i samme periode av statlig kontroll med og overvåkning av borgernes kommunikasjon, og dens betydning for ytrings- og pressefriheten (Delutredning II). 1 At det i begge sammenhenger er tatt utgangspunkt i 1999, er ikke tilfeldig. For det første var det i 1999 at vi sist hadde en offentlig utredning av ytringsfrihetens kår i Norge, gjennomført av kår i Norge, gjennomført av Ytringsfrihetskommisjonen. 2 For det andre er årtusenskiftet også et slags dreiepunkt i rettsutviklingen i begge sammenhenger, om enn av forskjellige årsaker, som skal forklares nærmere i de respektive punktene nedenfor. Hovedhensikten i det følgende er å gjennomgå og oppsummere noen av hovedpoengene fra de nevnte to delutredningene (i henholdsvis pkt 1.3 og 1.4 nedenfor). For en utdypende gjennomgang med nærmere kildehenvisninger og referanser, henvises det til delutredningene. Først skal det imidlertid sies noe om 1. Delutredningene er publisert i rapporten Pressefrihetens kår i 2014: Ett skritt frem – og to tilbake? 2. NOU:27 1999 «Ytringsfrihed bør finde Sted» Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 1 and 2: Status for ytringsfriheten i Norge
- Page 3 and 4: Status for ytringsfriheten i Norge
- Page 5 and 6: Summary 3 acceptable in the private
- Page 7 and 8: Summary 5 been positive for the fre
- Page 9 and 10: Summary 7 Within working life some
- Page 11 and 12: Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
- Page 13 and 14: Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
- Page 15 and 16: Innledning 13 et hovedtema i diskus
- Page 17: Innledning 15 I lys av disse trekke
- Page 21 and 22: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 23 and 24: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 25 and 26: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 27 and 28: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 29 and 30: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 31 and 32: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 33 and 34: 1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
- Page 35 and 36: 33 Kapittel 2: Frykten for å støt
- Page 37 and 38: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 39 and 40: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 41 and 42: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 43 and 44: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 45 and 46: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 47 and 48: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 49 and 50: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 51 and 52: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 53 and 54: 2 Frykten for å støte som begrens
- Page 55 and 56: 53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
- Page 57 and 58: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 59 and 60: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 61 and 62: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 63 and 64: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 65 and 66: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
- Page 67 and 68: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Innledning<br />
16<br />
hvilke erfaringer aktive meningsytrere blant etniske og religiøse minoriteter gjør<br />
seg i det offentlige norske ordskiftet, og hvordan de reflekterer over og håndterer<br />
sin egen rolle. Blant de sentrale spørsmålene er hvorvidt det eksisterer<br />
spesifikke betingelser for ytring for etniske og religiøse minoriteter, og hvordan<br />
disse betingelsene eventuelt varierer med kjønn, politisk ståsted og debatt-tema<br />
og -arena. I Kapittel 4 (side 79) fokuserer Jon Rogstad på grensedragninger<br />
mellom ytringsfrihet og religionsfrihet i norske medier. Han undersøker hvorvidt<br />
journalister, redaktører og karikaturtegnere opplever trusler knyttet til religionskritiske<br />
publiseringer og hvordan de håndterer dette. Videre spør han hvilke<br />
avveininger mediehusene gjør seg når det gjelder hva det er riktig å publisere,<br />
og hvordan dette har endret seg over tid.<br />
Del III omhandler ytringsfrihetens infrastrukturer og profesjoner. Her rettes<br />
fokus mot mediene og mot kunstnerprofesjonene. I Kapittel 5 (side 107) spør<br />
Anna Grøndahl Larsen og Karoline Andrea Ihlebæk hvordan norske medier<br />
oppfatter og strategisk håndterer de strukturelle endringene bransjen for<br />
øyeblikket er inne i, med vekt på konsekvenser av digitaliseringen. I Kapittel 6<br />
(side 126) undersøker Tore Slaatta hvordan norske forfattere og billedkunstnere<br />
vurderer ytringsfriheten i Norge anno 2014, med utgangspunkt i sitt eget virke.<br />
Del IV fokuserer på digitaliseringens konsekvenser for deltagelse i offentlig<br />
debatt. I Kapittel 7 (side 153) undersøker Karoline Andrea Ihlebæk hvordan<br />
sjefsredaktører og debattredaktører tilrettelegger for og håndterer den offentlige<br />
debatt. I Kapittel 8 (side 167) gjør Bernard Enjolras og Kari Steen-Johnsen<br />
en analyse av befolkningens aktivitet i og deltagelse i ytringer gjennom sosiale<br />
medier med tanke på om slike medier virkelig utvider borgernes ytringsmuligheter.<br />
De spør om formen og tonen i sosiale medier kan føre til at individer<br />
skremmes bort fra disse arenaene. Videre spør de om trekk ved sosiale medier<br />
og den typen offentlighet de representerer i seg selv kan bidra til at en del lar<br />
være å ytre meningene sine.<br />
Del V fokuserer på arbeidslivet. I Kapittel 9 (side 184) tar Sissel G. Trygstad<br />
for seg ytringsfrihetens kår i arbeidslivet generelt, med vekt på spørsmål om<br />
forholdet mellom ytringsrett og lojalitet, og om hvordan dette reguleres formelt<br />
og uformelt. I Kapittel 10 (side 206) retter Trygstad fokus mot varsling. Basert på<br />
data fra spørreundersøkelsen undersøker hun først forekomsten av varsling og<br />
hvorvidt varsling virker og fører frem. Deretter reiser hun spørsmål om sammenhengen<br />
mellom varsling og ytringsfrihet, mer presist om retten til varsling har<br />
utvidet arbeidstagernes ytringsfrihet.<br />
Rapporten avsluttes med en refleksjon over helheten av funnene som er<br />
presentert i de ulike kapitlene, og et bud på status for ytringsfriheten i Norge.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Change language