01.12.2014 Views

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

8 <strong>Ytringsfrihet</strong> og sosiale medier<br />

173<br />

Dersom den digitale debatten preges av ubehagelige og truende kommentarer,<br />

må vi gå ut fra at dette vil påvirke viljen til å delta i debatter og ytre sin<br />

mening. Gjennom spørreundersøkelsene vi har gjennomført har vi mulighet til<br />

å undersøke forekomsten av dette blant ulike grupper. I rapporten «Status for<br />

ytringsfriheten i Norge – holdninger og erfaringer i befolkningen» (Staksrud mfl.<br />

2014) undersøkte vi forekomsten av ubehagelige og nedlatende kommentarer<br />

og trusler, hva som var slike kommentarers innhold og hvilke konsekvenser folk<br />

trakk av slike opplevelser.<br />

Blant de som hadde ytret seg i offentligheten svarte 31 prosent at de hadde<br />

opplevd å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer, 51 prosent svarte at de<br />

ikke hadde hatt slike opplevelser, mens 15 prosent oppga at de ikke ville svare<br />

(Staksrud mfl., 2014: 42). På dette punktet var det bare ubetydelige forskjeller<br />

mellom kjønnene og mellom etniske minoriteter og majoritetsbefolkningen.<br />

Menn hadde opplevd å få noe flere ubehagelige kommentarer enn kvinner (33<br />

mot 29 prosent), mens de med ikke-vestlig bakgrunn i noe mindre grad hadde<br />

fått ubehagelige kommentarer (28 mot 31 prosent).<br />

Det er vanskelig å vurdere og veie forekomsten av ubehagelige kommentarer<br />

som vi finner i materialet. I en nylig gjennomført undersøkelse fra USA viser Pew<br />

Research Center (2014) at 4 av 10 har opplevd en eller annen form for trakassering<br />

på nett. Dette inkluderer både svakere former for trakassering, som å bli<br />

kalt støtende ting («called offensive names») og at noen bevisst forsøker å gjøre<br />

en flau («purposefully embarass you»), og sterkere former for trakassering, som<br />

fysiske trusler og forfølgelse (2014:2). Fordelingen mellom svakere og sterkere<br />

former var 55 mot 45 prosent (2014:3).<br />

Sammenlignet med den amerikanske undersøkelsen er altså våre tall noe<br />

lavere. Når det gjelder konkrete trusler, ser imidlertid tallene i de to undersøkelsene<br />

ut til å være mer på linje, selv om vi må ta forbehold om at spørsmålene ikke er<br />

stilt på samme måte i de to undersøkelsene 5 . I vår undersøkelse sier 17 prosent<br />

i majoritetsutvalget at de har mottatt konkrete trusler, mot 18 prosent i den<br />

amerikanske undersøkelsen. Menn mottar betydelig oftere trusler enn kvinner,<br />

noe som også samsvarer med funnene hos Pew (2014:5). Det mest slående<br />

funnet når det gjelder trusler er imidlertid at den etniske minoritetsbefolkningen<br />

i mye større grad enn majoritetsbefolkningen utsettes for dette. Dette gjelder<br />

både menn og kvinner. 31 prosent av mennene i dette minoritetsutvalget sier at<br />

de har mottatt trusler, mot 21 prosent i majoritets utvalget. Også mellom kvinner<br />

med etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn er det en betydelig forskjell.<br />

5. Pew Research Centers begrep om sterke former for trakassering inkluderer fysiske trusler, stalking, seksuell<br />

trakassering og det å bli forfulgt over lengre perioder. Vi har spurt om konkrete trusler. Dette inkluderer både<br />

fysiske og psykiske trusler.<br />

Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!