Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
8 <strong>Ytringsfrihet</strong> og sosiale medier<br />
173<br />
Dersom den digitale debatten preges av ubehagelige og truende kommentarer,<br />
må vi gå ut fra at dette vil påvirke viljen til å delta i debatter og ytre sin<br />
mening. Gjennom spørreundersøkelsene vi har gjennomført har vi mulighet til<br />
å undersøke forekomsten av dette blant ulike grupper. I rapporten «Status for<br />
ytringsfriheten i Norge – holdninger og erfaringer i befolkningen» (Staksrud mfl.<br />
2014) undersøkte vi forekomsten av ubehagelige og nedlatende kommentarer<br />
og trusler, hva som var slike kommentarers innhold og hvilke konsekvenser folk<br />
trakk av slike opplevelser.<br />
Blant de som hadde ytret seg i offentligheten svarte 31 prosent at de hadde<br />
opplevd å få ubehagelige eller nedlatende kommentarer, 51 prosent svarte at de<br />
ikke hadde hatt slike opplevelser, mens 15 prosent oppga at de ikke ville svare<br />
(Staksrud mfl., 2014: 42). På dette punktet var det bare ubetydelige forskjeller<br />
mellom kjønnene og mellom etniske minoriteter og majoritetsbefolkningen.<br />
Menn hadde opplevd å få noe flere ubehagelige kommentarer enn kvinner (33<br />
mot 29 prosent), mens de med ikke-vestlig bakgrunn i noe mindre grad hadde<br />
fått ubehagelige kommentarer (28 mot 31 prosent).<br />
Det er vanskelig å vurdere og veie forekomsten av ubehagelige kommentarer<br />
som vi finner i materialet. I en nylig gjennomført undersøkelse fra USA viser Pew<br />
Research Center (2014) at 4 av 10 har opplevd en eller annen form for trakassering<br />
på nett. Dette inkluderer både svakere former for trakassering, som å bli<br />
kalt støtende ting («called offensive names») og at noen bevisst forsøker å gjøre<br />
en flau («purposefully embarass you»), og sterkere former for trakassering, som<br />
fysiske trusler og forfølgelse (2014:2). Fordelingen mellom svakere og sterkere<br />
former var 55 mot 45 prosent (2014:3).<br />
Sammenlignet med den amerikanske undersøkelsen er altså våre tall noe<br />
lavere. Når det gjelder konkrete trusler, ser imidlertid tallene i de to undersøkelsene<br />
ut til å være mer på linje, selv om vi må ta forbehold om at spørsmålene ikke er<br />
stilt på samme måte i de to undersøkelsene 5 . I vår undersøkelse sier 17 prosent<br />
i majoritetsutvalget at de har mottatt konkrete trusler, mot 18 prosent i den<br />
amerikanske undersøkelsen. Menn mottar betydelig oftere trusler enn kvinner,<br />
noe som også samsvarer med funnene hos Pew (2014:5). Det mest slående<br />
funnet når det gjelder trusler er imidlertid at den etniske minoritetsbefolkningen<br />
i mye større grad enn majoritetsbefolkningen utsettes for dette. Dette gjelder<br />
både menn og kvinner. 31 prosent av mennene i dette minoritetsutvalget sier at<br />
de har mottatt trusler, mot 21 prosent i majoritets utvalget. Også mellom kvinner<br />
med etnisk majoritets- og minoritetsbakgrunn er det en betydelig forskjell.<br />
5. Pew Research Centers begrep om sterke former for trakassering inkluderer fysiske trusler, stalking, seksuell<br />
trakassering og det å bli forfulgt over lengre perioder. Vi har spurt om konkrete trusler. Dette inkluderer både<br />
fysiske og psykiske trusler.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt