Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

8 Ytringsfrihet og sosiale medier
172
Samtidig er det altså slik at opp mot halvparten, 46,3 prosent i vår undersøkelse,
sier at det aldri ytrer seg gjennom sosiale medier. En grunn til dette
kan selvfølgelig være at de ikke er interessert i å ytre seg. I spørreskjemaet
stilte vi et åpent spørsmål til de som aldri ytret seg i noen kanal om hvorfor de
ikke gjorde dette. Mange svarte at de ikke var interessert eller ikke hadde noe
de ønsket å si. Men en god del svar gikk også i retning av at man opplevde
debattkulturen i sosiale medier som ubehagelig eller som uinteressant på grunn
av ubehagelige kommentarer og usaklighet. En del sa også at de ikke våget fordi
de ikke følte seg trygge nok på egne meninger. Dette antyder at det kan finnes
grunner til å la være å ytre seg som handler om hvordan ulike individer opplever
ytringskulturen i sosiale medier.
Et svært viktig spørsmål er om det finnes en systematikk i hvem som holder
seg tilbake fra å ytre seg, noe som vil medføre at noen grupper blir systematisk
underrepresentert i den offentlige debatten. En slik «digital skillelinje»(jf. Norris,
2001) ble påvist i boken Liker–liker ikke, der Enjolras mfl. fant at kvinner var tydelig
underrepresentert i politisk debatt og i samfunnsdebatt på alle andre digitale
plattformer enn Facebook (2013:125). I den foreliggende undersøkelsen finner vi
bare små forskjeller mellom menn og kvinner, og ingen forskjeller mellom den
etniske majoritetsbefolkningen og ikke-vestlige innvandrere (se Staksrud mfl.,
2014: kapittel 4, for en oversikt over dette). Men samtidig viste vi i Kapittel 6: Når
kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 (s. 126)at kvinner i større
grad enn menn ser ut til å velge å holde tilbake sin mening, blant annet av frykt
for å støte og såre andre, og av frykt for latterliggjøring. Spørsmålet som må
stilles når det gjelder ytringsfrihet gjennom sosiale medier er dermed ikke bare
om hvorvidt ulike grupper i befolkningen deltar eller ikke, men hvilke meninger
de føler seg komfortable med å uttrykke.
Ubehagelige erfaringer i den digitale offentligheten
Gjennom de siste årene har den digitale debattkulturen blitt betraktet med relativt
stor bekymring i den norske offentligheten. Karakteristikker av nettdebatten som
«søppel» og «kloakk» har blitt brukt av ledende meningsbærere. 3 I en Dagbladkronikk
beskrives nettdebatten som «en sump av fremmedfrykt og irrasjonelt
hat mot vårt demokrati som brer seg uhindret i nettavisene». 4 Dokumentarer
som SVTs «Menn som netthater kvinner» og TV2s Dokument 2: «Kvinne jeg
hater deg» har tydeliggjort den belastningen kvinner spesielt kan bli utsatt for på
nettet, og meningsytrere med innvandrerbakgrunn har også ropt varsku om at de
er spesielt utsatt for rasisme og trakassering.
3. «Liberaldemokratiet vil ikke felles av en Hitler eller Pol Pot, men drukne i kloakk» (Bernt Hagtvet, debatt på
Litteraturhuset februar 2009, gjengitt i Aftenposten 9.02.09). «Kloakk» henviser her til nettdebatten.
4. Dagbladet, 28.07.2011.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt