Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

8 Ytringsfrihet og sosiale medier
169
innebærer at medieforbrukere selv blir en del av medieinnholdet og medieproduksjonen.
Sosiale mediers innebygde handlingsmuligheter gjør at brukere har
muligheten til å produsere innhold (nyheter eller underholdning) på en desentralisert
måte, samt til å endre eksisterende informasjon og innhold. Mens tradisjonelt
medieforbruk var passivt, er informasjonsbruk gjennom sosiale medier
nødvendigvis aktivt, med en mulighet for informasjonsdeling. Mediekonvergens
kan dermed muliggjøre nye former for deltakelse og samarbeid når det gjelder
kommersielle produkter (nyheter, underholdning og populærkultur), men også
når det gjelder ulike former for politisk og demokratisk deltakelse, for eksempel
ved at brukere starter debatter og kommenterer lenker til nyheter.
I en kritisk lesning av den kulturen som formes i sosiale medier, argumenterer
José van Dijk (2013) for at vi må ta en rekke faktorer i betraktning for å forstå
hva som foregår: De forutsetningene som teknologien legger i seg selv, hvem
som eier teknologien og hvilke forretningsmodeller de opererer etter, offentlig
styring av teknologi, samt brukerne og innholdet de produserer (2013: 28). I tråd
med dette er det i et ytringsfrihetsperspektiv svært relevant å spørre hvordan
for eksempel Facebook og Googles bruk av og presentasjon av personlige data,
spiller inn i brukernes opplevelse og vilje til å bruke sosiale medier til å ytre
meninger som betyr noe for dem. Også myndighetenes rolle er blitt aktualisert
med Snowden-saken og spørsmålene som er reist rundt overvåkning og kontroll
med internett. I dette kapitlet skal vi likevel legge fokus på de elementene som
handler om brukernes erfaringer, om innholdet som produseres i sosiale medier
og om de forutsetningene som teknologien legger. Først vil vi undersøke graden
av ytringsaktivitet gjennom sosiale medier i Norge. Deretter tar vi for oss spørsmålet
om form og tone i det offentlige digitale ordskiftet, og ser på forekomst
av ubehagelige kommentarer og trusler, og de konsekvenser individer trekker
av det. Så går vi nærmere inn på grunner til å ikke ytre seg i sosiale medier, og
hvordan dette henger sammen med spesifikke trekk ved disse mediene. Sett i
sammenheng vil disse analysene gjøre det mulig å si noe om forhold som både
fremmer og hemmer ytringsfrihet gjennom sosiale medier i Norge.
Om metode
Analysene i dette kapitlet bygger på data fra to spørreundersøkelser gjennomført
av prosjektet, en representativ undersøkelse av den etniske majoritetsbefolkningen,
og en egen undersøkelse av ikke-vestlige innvandrere og etterkommere,
kalt minoritetsundersøkelsen. Denne siste undersøkelsen inkluderer inn vandrere
med bakgrunn fra Asia, Afrika og Øst-Europa, samt deres etterkommere. Begge
undersøkelser, ble gjennomført i perioden desember 2013 til februar 2014. Undersøkelsene
inneholder de samme spørsmålene om holdninger til og erfaringer med
ytringsfrihet. I dette kapitlet bruker vi gjennomgående majoritetsundersøkelsen,
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt