Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten 164 hvilken grad det skal bli brukt som premiss for å avgjøre om en meningsytring skal publiseres eller ikke er et veldig komplekst saksområde, noe som kommer frem i dette sitatet: I høst valgte vi å ikke trykke et innlegg som bestred at urfolk eksisterer. Vi begrunnet det blant annet med FNs ILO-konvensjon om urfolks rettigheter. Det handler noen ganger om å vurdere beskyttelsen av minoriteter mot storsamfunnet. Men vi har hatt på trykk såkalte klimaskeptikere, som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer. Det er jo etablert at det er tilfellet, men samtidig så følte vi at det er en del som tror at det ikke er det, så det er ikke en debatt vi bare kan legge fra oss (debattredaktør, Nordlys). Klimadebatten illustrer godt utfordringene debattredaksjonene står overfor når det gjelder å vurdere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for redaksjonelle vurderinger. Er det bedre at ytringen fremmes og kan møtes med motytringer, eller ødelegger dominansen av klimaskeptikere på nett for en «god» og rasjonell debatt? Her er det ingen fasitsvar for hva som er den beste redaksjonelle tilnærmingen, og redaksjonene må ha rom for å prøve og feile. Balansegang Digitaliseringen har hatt stor betydning for det offentlige ordskiftet, og for ytringsfrihetens kår i samfunnet. Samfunnsdebatten foregår i dag i en rekke kanaler og i et stort utvalg fora, og nettet har etablert seg som en av de viktigste plattformene for ytringsmangfoldet. De redaksjonelle medienes dominerende posisjon som arenaer for den offentlige samtalen og som portvoktere har blitt utfordret, men ikke nødvendigvis eliminert. En offensiv holdning om å være premissleverandør for samfunnsdebatten er klart tilstede blant redaktørene, og de redaksjonelle mediene har klart å videreføre sin posisjon som en viktig arena for samfunnsdebatten i et styrket konkurransemarked, blant annet gjennom en aktiv tilstedeværelse og bruk av de sosiale mediene. Det er mange gode grunner til at debattstoff er et strategisk lønnsomt satsningsområde: Det korresponderer godt med nyhetsmedienes samfunnsansvar, det skaper stort engasjement, det er en kilde til journalistikk og det er lett å dele i sosiale medier. Redaksjonene har uten tvil blitt mer avhengige av å lytte til og å inkludere nye stemmer, samt å benytte seg av publikums rolle som «gate watchere» og distributører. Det har også blitt betydelig enklere for debattredaktørene å skaffe seg nye stemmer fra målgrupper de tidligere har hatt vanskelig for å nå eller ikke har prioritert. Denne utviklingen er positiv for ytringsfrihetens kår i samfunnet og ytringsmangfoldet i offentligheten. Samtidig presenterer utvidelsen av den offentlige debatt også noen nye utfordringer. Meningsutvekslingen skjer raskt i den digitale offentligheten, og responsen kan være stor i sosiale medier og i kommentarfelt. Oppmerksomheten Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten 165 kan være vanskelig å håndtere, spesielt for nye og utrente debattanter. Analysen viser at mange av redaktørene er oppmerksomme på dette, og at de i noen tilfeller advarer og følger opp debattanter som skriver om temaer som de vet kan skape mye engasjement – på godt og vondt. Utfordringen er selvsagt at selv om debattredaktøren til en viss grad kan kontrollere nettdebatten i sin egen nettavis gjennom for eksempel moderatorer, har han eller hun liten kontroll over det som skjer i sosiale medier. Der lever debatten i stor grad sitt eget liv. Den redaksjonelle håndteringen av den offentlige debatt er en komplisert affære. Å vite hvor grensene skal gå, spesielt når det gjelder de etiske grensene for ytringsfriheten, kommer alltid til å være en krevende øvelse for debattredaksjonene. Når ytringsmangfoldet økes, følger det også nødvendige diskusjoner om hva som forventes av den offentlige debatten. Med andre ord blir samfunnsdebatten i økende grad gjenstand for metadebatt. Det er en positiv utvikling som debattredaksjonene kan være med på å fremme gjennom å sette debattkultur på dagsorden og gå i dialog med debattanter. Litteraturliste Barber, B.R. (2004) Which Technology and Which Freedom. I: Jenkins H. og Thorburn, D. red. Democracy and New Media. Cambridge og London, The MIT Press, s. 33–49. Barber, B.R. (1984) Strong Democracy. Particiaption Politics for a New Age. Berkeley og Los Angeles, University of California Press. Berg, I. (2011) Nettdebatt og demokrati: styring eller anarki. Masteroppgave, Universitetet i Oslo. Bing, J. (2008) Ansvar for ytringer på nett – særlig om formidlerens ansvar. Oslo, Universitetsforlaget. Bruns, A. (2005) Gatewatching: Collaborative Online News Production. New York, Peter Lang. Bruns, A. (2008) Blogs, Wikipedia, Second Life, and Beyond. From Production to Produsage. New York, Peter Lang. Eide, M. (2000) Den redigerende makt. Redaktørrollens norske historie. Kristiansand, IJ-forlaget. Ihlebæk, K.A. (2014) Balansegang. Publikumsdeltakelse og tilnærminger til redaksjonell kontroll. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo. Ihlebæk, K.A. og Krumsvik, A.H. (2013) Editorial Power and Public Particiaption in Online Newspapers. Journalism. Theory, Practice, Criticism. En revidert versjon av artikkelen er publisert i 2014. Epub før print: DOI: 10.1177/1464884913520200. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
- Page 115 and 116: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 117 and 118: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 119 and 120: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 121 and 122: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 123 and 124: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 125 and 126: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 127 and 128: 5 Journalistikk i en digital tidsal
- Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 131 and 132: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 133 and 134: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 135 and 136: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 137 and 138: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 139 and 140: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 141 and 142: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 143 and 144: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 145 and 146: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 147 and 148: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 149 and 150: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 151 and 152: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 153 and 154: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
- Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
- Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 159 and 160: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 163 and 164: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 165: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
- Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
- Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 175 and 176: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 177 and 178: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 179 and 180: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 181 and 182: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 183 and 184: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 185 and 186: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
- Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 189 and 190: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 191 and 192: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 193 and 194: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 195 and 196: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 197 and 198: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 199 and 200: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 201 and 202: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 203 and 204: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 205 and 206: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 207 and 208: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
- Page 209 and 210: 10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
- Page 211 and 212: 10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
- Page 213 and 214: 10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
- Page 215 and 216: 10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
7 <strong>Ytringsfrihet</strong>en og den offentlige debatten<br />
165<br />
kan være vanskelig å håndtere, spesielt for nye og utrente debattanter. Analysen<br />
viser at mange av redaktørene er oppmerksomme på dette, og at de i noen<br />
tilfeller advarer og følger opp debattanter som skriver om temaer som de vet kan<br />
skape mye engasjement – på godt og vondt. Utfordringen er selvsagt at selv om<br />
debattredaktøren til en viss grad kan kontrollere nettdebatten i sin egen nettavis<br />
gjennom for eksempel moderatorer, har han eller hun liten kontroll over det som<br />
skjer i sosiale medier. Der lever debatten i stor grad sitt eget liv.<br />
Den redaksjonelle håndteringen av den offentlige debatt er en komplisert<br />
affære. Å vite hvor grensene skal gå, spesielt når det gjelder de etiske grensene<br />
for ytringsfriheten, kommer alltid til å være en krevende øvelse for debattredaksjonene.<br />
Når ytringsmangfoldet økes, følger det også nødvendige diskusjoner<br />
om hva som forventes av den offentlige debatten. Med andre ord blir samfunnsdebatten<br />
i økende grad gjenstand for metadebatt. Det er en positiv utvikling som<br />
debattredaksjonene kan være med på å fremme gjennom å sette debattkultur på<br />
dagsorden og gå i dialog med debattanter.<br />
Litteraturliste<br />
Barber, B.R. (2004) Which Technology and Which Freedom. I: Jenkins H. og<br />
Thorburn, D. red. Democracy and New Media. Cambridge og London, The<br />
MIT Press, s. 33–49.<br />
Barber, B.R. (1984) Strong Democracy. Particiaption Politics for a New Age.<br />
Berkeley og Los Angeles, University of California Press.<br />
Berg, I. (2011) Nettdebatt og demokrati: styring eller anarki. Masteroppgave,<br />
Universitetet i Oslo.<br />
Bing, J. (2008) Ansvar for ytringer på nett – særlig om formidlerens ansvar.<br />
Oslo, Universitetsforlaget.<br />
Bruns, A. (2005) Gatewatching: Collaborative Online News Production. New<br />
York, Peter Lang.<br />
Bruns, A. (2008) Blogs, Wikipedia, Second Life, and Beyond. From Production<br />
to Produsage. New York, Peter Lang.<br />
Eide, M. (2000) Den redigerende makt. Redaktørrollens norske historie.<br />
Kristiansand, IJ-forlaget.<br />
Ihlebæk, K.A. (2014) Balansegang. Publikumsdeltakelse og tilnærminger til<br />
redaksjonell kontroll. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.<br />
Ihlebæk, K.A. og Krumsvik, A.H. (2013) Editorial Power and Public Particiaption<br />
in Online Newspapers. Journalism. Theory, Practice, Criticism. En<br />
revidert versjon av artikkelen er publisert i 2014. Epub før print: DOI:<br />
10.1177/1464884913520200.<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt