Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten
164
hvilken grad det skal bli brukt som premiss for å avgjøre om en meningsytring
skal publiseres eller ikke er et veldig komplekst saksområde, noe som kommer
frem i dette sitatet:
I høst valgte vi å ikke trykke et innlegg som bestred at urfolk eksisterer. Vi begrunnet
det blant annet med FNs ILO-konvensjon om urfolks rettigheter. Det handler noen
ganger om å vurdere beskyttelsen av minoriteter mot storsamfunnet. Men vi har hatt
på trykk såkalte klimaskeptikere, som ikke tror på menneskeskapte klimaendringer.
Det er jo etablert at det er tilfellet, men samtidig så følte vi at det er en del som tror
at det ikke er det, så det er ikke en debatt vi bare kan legge fra oss (debattredaktør,
Nordlys).
Klimadebatten illustrer godt utfordringene debattredaksjonene står overfor når
det gjelder å vurdere hvilke kriterier som skal ligge til grunn for redaksjonelle
vurderinger. Er det bedre at ytringen fremmes og kan møtes med motytringer,
eller ødelegger dominansen av klimaskeptikere på nett for en «god» og rasjonell
debatt? Her er det ingen fasitsvar for hva som er den beste redaksjonelle tilnærmingen,
og redaksjonene må ha rom for å prøve og feile.
Balansegang
Digitaliseringen har hatt stor betydning for det offentlige ordskiftet, og for
ytringsfrihetens kår i samfunnet. Samfunnsdebatten foregår i dag i en rekke
kanaler og i et stort utvalg fora, og nettet har etablert seg som en av de viktigste
plattformene for ytringsmangfoldet. De redaksjonelle medienes dominerende
posisjon som arenaer for den offentlige samtalen og som portvoktere har blitt
utfordret, men ikke nødvendigvis eliminert. En offensiv holdning om å være premissleverandør
for samfunnsdebatten er klart tilstede blant redaktørene, og de
redaksjonelle mediene har klart å videreføre sin posisjon som en viktig arena
for samfunnsdebatten i et styrket konkurransemarked, blant annet gjennom en
aktiv tilstedeværelse og bruk av de sosiale mediene.
Det er mange gode grunner til at debattstoff er et strategisk lønnsomt
satsningsområde: Det korresponderer godt med nyhetsmedienes samfunnsansvar,
det skaper stort engasjement, det er en kilde til journalistikk og det er
lett å dele i sosiale medier. Redaksjonene har uten tvil blitt mer avhengige av
å lytte til og å inkludere nye stemmer, samt å benytte seg av publikums rolle
som «gate watchere» og distributører. Det har også blitt betydelig enklere for
debattredaktørene å skaffe seg nye stemmer fra målgrupper de tidligere har
hatt vanskelig for å nå eller ikke har prioritert. Denne utviklingen er positiv for
ytringsfrihetens kår i samfunnet og ytringsmangfoldet i offentligheten.
Samtidig presenterer utvidelsen av den offentlige debatt også noen nye
utfordringer. Meningsutvekslingen skjer raskt i den digitale offentligheten, og
responsen kan være stor i sosiale medier og i kommentarfelt. Oppmerksomheten
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt