Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten
161
har blitt enklere å trekke inn nye stemmer, blir understreket av kulturredaktøren
i Dagbladet:
Jeg tror at det er ganske mye lettere å rekruttere fra et større utvalg nå enn det var
for bare fem år siden, fordi det er så mange flere stemmer som er synlige på grunn
av sosiale medier. Vi har et mye større utbud å velge fra (kulturredaktør, Dagbladet).
Når redaktørene blir spurt om hvilke stemmer det er spesielt viktig i å få tak i,
nevner de kvinner, debattanter med minoritetsbakgrunn og yngre – med andre
ord representanter fra grupper som tradisjonelt sett har vært underrepresenterte
i debattspaltene. Dette illustreres i disse sitatene:
Dagsavisen, som mange andre aviser, er gubbetunge. Derfor prøver jeg bevisst å
skape en miks på debattsidene hver dag. Jeg har en bevisst profil på to: det er kvinner
og det er multikulturelle. Jeg vil gjerne ha kvinner på trykk, og jeg vil ha multikulturelle
folk som skriver om temaer som de bryr seg om, i stedet for at hvite mannfolk skal
drive å uttale seg om hvordan deres liv er. På gode dager så trykker jeg multikulturelle
folk som skriver om vikingtiden, ikke bare om multikulturelle spørsmål (Debattredaktør,
Dagsavisen).
Vi er opptatt av at flere kvinner skal stille opp, men det merker vi er vanskelig. Det
krever dessverre mange flere telefoner for å få en kvinne enn en mann til å stille i
debatter. Det er en jobb som vi gjerne gjør for å få en god kjønnsbalanse og for å
kunne senke terskelen for kvinner å delta over tid. Du kan si at vi prøver med eksempelets
makt å vise damer at det er fint å stille opp, at det går bra. Det er ikke farlig
(redaksjonssjef debatt, NRK).
Det er påfallende, men kanskje ikke overraskende, at en majoritet av debattredaktørene
sier det er vanskeligere å få tak i kvinner som vil ytre seg, enn
menn. Selv om kvinner utmerker seg i «bloggosfæren», er det altså fortsatt slik
at kvinner kvier seg for å delta i den medierte offentligheten. Det krever kontinuerlig
arbeid fra redaksjonene for å jevne ut denne ubalansen.
Kvinners skepsis til å delta, selv om det er lettere å ytre seg på dagens debattarena,
kan henge sammen med at debattklimaet har blitt tøffere. Skal man delta i
den offentlige debatt må man tåle at ytringen blir delt og kommentert i mer eller
mindre saklige former i kommentarfelt og sosiale medier. At man kan oppnå stor
spredning og at debattinnlegget kan ha lang «levetid» kan ha ført til at mange
også kvier seg for å ytre seg, nettopp fordi konsekvensen av å delta i den digitale
offentligheten kan være ubehagelige. Dette perspektivet belyses i dette sitatet:
Det som jeg synes har vært litt for lite framme, det er at folk vegrer seg for å stille opp.
Du har et kontroversielt budskap som du godt kunne tenke deg å fortelle til Aftenposten
eller Fevennen. Du vegrer deg ikke, du stoler på publikasjonen og journalisten,
du tror det kommer til å bli bra, men du orker ikke debatten i kommentarfeltene. Og
det har jeg hørt flere og flere si […] (sjefredaktør, Fædrelandsvennen).
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt