Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

7 Ytringsfriheten og den offentlige debatten
160
Det er mange som, i likhet med Dagbladet, fremhever betydningen av tilstedeværelse
i kommentarfeltene. Ved å være synlig og å ta deltakerne på alvor,
ønsker debattredaktørene å øke kvaliteten på debattene. Det krever mye tid og
ressurser, men det er samtidig en viktig investering for å få kommentarfeltene
til å fungere bedre.
De redaksjonelle medienes strategiske bruk av sosiale medier og kommentarfelt
er altså gunstig for å oppnå engasjement blant publikum, men utviklingen
er ikke helt ukomplisert. For det første oppstår det et dilemma rundt hvor mye
av debatten man ønsker å dirigere ut til de kommersielle konkurrentene, og hvor
mye man ønsker å prøve å holde på i sine egne kommentarfelt. En løsning, som
flere nettaviser har benyttet seg av, har vært å bruke Facebook sin kommentarfunksjon,
slik at man bruker Facebook sin log-in for å kommentere. Dermed
vises innlegget både i kommentarfeltet under artikkelen og på Facebook-siden til
brukeren, hvis man ønsker det. En utfordring som oppstår i denne sammenheng
er at det er Facebook som står for de tekniske løsningene, noe som hindrer
redaksjonene i å stenge debatten på natten slik de gjør i sine egne kommentarfelt.
Et sitat fra ansvarlig for sosiale medier i VG illustrerer dette:
De eksemplene vi har hatt som har vært verst, har vært sent på natten i kommentarfeltene
våre på Facebook. Vi slår av kommentarfeltet om natten. Det er fordi erfaringsmessig
så skeier det litt ut om da, og prosentandelen av ting som bør slettes blir alt for
høy… Men på Facebook så er det alltid åpent, så det har vært en del ganske stygge
ting (ansvarlig for sosiale medier, VG).
For det andre reiser denne utviklingen viktige spørsmål om redaktøransvaret. I
hvilken grad er redaktøren ansvarlig for kommentarer under saker som blir lagt
ut av redaksjonen på Facebook eller delt på Twitter? Det er ikke noe enkelt svar
på dette (se f.eks. Bing, 2008; Ihlebæk, 2014). Dagens vurdering når det gjelder
det etiske redaktøransvaret, er å skille mellom deling av innhold fra sosiale
medier-kontoer som er opprettet av en avis eller mediehus, og deling av innhold
fra kontoer som er opprettet av den enkelte journalist eller redaktør under sitt
eget navn. Poenget her er uansett ikke å gi noen fasit på hva det presseetiske
redaktøransvaret innebærer, men å vise til at også redaktøransvaret utfordres og
utvikles i takt med at ytringsmangfoldet utvides til nye plattformer.
Ytringsmangfold
En velfungerende offentlig debatt bygger på ytringsmangfold. I Vær Varsomplakaten
punkt 1.2. står det spesifikt: «Pressen har et spesielt ansvar for at ulike
syn kommer til uttrykk.» Debattredaktørene gir uttrykk for at de jobber veldig proaktivt
med å hanke inn nye debattanter og nye stemmer. En strategi for å oppnå
et større ytringsmangfold er å engasjere spaltister, noe som koster penger. En
annen strategi har vært å lete aktivt i sosiale medier og følge med på blogger for
å invitere interessante debattanter til å skrive kronikker og debattinnlegg. At det
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt