Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

7 <strong>Ytringsfrihet</strong>en og den offentlige debatten 156 redaksjonelle kontroll utøves. 2 Intervjuene har blitt transkribert og analysert i programmet Hyper Research, og alle sitatene er godkjent av intervjuobjektene. Debatt som strategisk satsningsområde Å fungere som en arena for offentlig debatt har alltid vært en av nyhets medienes kjernefunksjoner i tillegg til den journalistiske produksjonen (se Larsen og Ihlebæk, Kapittel 5). I intervjuene uttrykkes det derimot at debattsjangeren har blitt et enda viktigere satsningsområde i den digitale tidsalder. Redaktørene gir et sterkt inntrykk av at de anser det som helt prekært å være gode på debatt for å sette dagsorden, noe som kommer tydelig frem i følgende sitater: Vi bruker en forholdsvis stor andel av ressursene våre på ren debatt, og vi lager også journalistikk på det. Du ser det på plasseringen i avisen vår, der ligger debatt helt, helt framme. Nye Meninger er jo det store grepet vi har tatt i løpet av min tid som handler om å fremme samfunnsdebatten utover det som vi driver med til vanlig. Jeg har et evalueringsord som er «Dagsordenavisen», i stedet for Dagsavisen, som handler om at det er helt nødvendig for oss å sette dagsorden i samfunnsdebatten mye bredere enn blant våre egne lesere for at vi skal være en viktig avis (tidligere sjefredaktør, Dagsavisen). Jeg har vært redaktør i Vårt Land siden 1991. Den gangen hadde ikke debattstoffet noen høy status, det var noe som vi pliktskyldig måtte ha med. Nå er dette blitt snudd på hodet. Vi opplever det som veldig spennende og kunne lage journalistikk inn i dette landskapet. Det er utrolig mange glupe folk i vår leserkrets. Min grunnleggende holdning er at det er langt flere enn journalister og redaktører som er smarte, og det tror jeg vi kan utnytte ganske sterkt hvis vi har en ydmyk holdning om at det er andre som kan bidra (Sjefredaktør, Vårt Land). Økt satsning på debatt henger i stor grad sammen med overgangen til digitale plattformer, som åpner opp for nye former for deltakelse og distribusjon. Flere avisredaktører påpeker at papiravisen som debattarena har mistet forrang fordi debattanter selv ønsker at deres innlegg skal legges ut på nett, slik at det kan spres og diskuteres videre i sosiale medier eller i kommentarfelt: Papirdebatt betyr mindre og mindre. Vi ser det jo, folk som skriver kronikker og sånt sier at det er nesten ikke interessant å være med hvis ikke det samtidig legges ut på nett. For det er der ordskiftet foregår nå (sjefredaktør, Dagen). Vi har fått en del forespørsler fra viktige aktører i samfunnsdebatten. Det er særlig fra politikere, men også en del forskere, lærere og foreningsfolk som gjerne ønsker å promotere kronikker de har på trykk i Drammens Tidende via Facebook eller Twitter … 2. Intervjuene med debattredaktørene har blitt gjort i samarbeid med Tine Ustad Figenschou og Kjersti Thorbjørnsrud, som jobber som forskere i prosjektet NECORE. Dette prosjektet undersøker hvordan verdier ble endret eller oppretthold i etterkant av 22. juli-angrepet. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
7 <strong>Ytringsfrihet</strong>en og den offentlige debatten 157 Altså de vil gjerne bruke den i en del andre settinger, som har vært vanskelig på papir (debattredaktør, DT). At nettet har blitt den foretrukne debattarenaen er interessant fordi det tyder på en nedbryting av skillet mellom det som tidligere har blitt forstått som en elitedebatt på papir, TV og radio, og en folkelig debatt på nett. Debatten som har foregått på de førstnevnte plattformene har tradisjonelt sett hatt større legitimitet og status enn nettdebatten. Det henger sammen med at det har vært vanskeligere å komme til orde i papiravis, TV og radio, der den redaksjonelle kontrollen har blitt utført i forkant og kvalitetssikringen derfor har vært sterkere. På internett har hvem som helst i prinsippet kunnet ytre seg, og den redaksjonelle kontrollen i nettfora har i stor grad blitt utført i etterkant. Nå fungerer nettet mer som en portal der man samler mange former for debattformer, som tv-debatt, kronikker, sosiale medier og kommentarfelt, der terskelen for å delta er ulik. Som magasinog debattredaktør i NRK reflekterer: […] i nettets barndom så var det mer vanlig å bare la det flyte og tenke at nettet er nettet, det er ikke så farlig, folk blir ikke så opprørt av det. Den tiden er forbi. Nettet er nå et modent medium. I følge redaktørene er det en viktig forutsetning for å være gode på debatt at man klarer å utnytte potensialet i sosiale medier, noe som kommer tydelig frem av følgende sitater: Det er ingen tvil om at de sosiale mediene kommer til å være arenaer som vi er nødt til å forholde oss til. Ikke bare forholde oss til, men vi må elske dem. Og skal vi elske dem eller ha noe å gjøre der, så må vi spille en rolle der. Da kan vi være en katalysator rett og slett for debatter, en premissleverandør for debatter (sjefredaktør, Nordlys). Facebook er nå en av Norges største «mediekanaler» og vi må jo forholde oss til virkeligheten. Hvis det er der folk er, så er det viktig at vårt stoff blir spredt der. Det er for så vidt ikke så veldig viktig for meg hvilken vei folk tar inn til VG, bare de føres til oss (sjefredaktør, VG). For å være best på nett forventes det at redaktører (og journalister) har en dynamisk tilstede værelse på sosiale medier. Å være på sosiale medier har med andre ord blitt en viktig del av mange debattredaktørers arbeidshverdag, både for å spre innhold og følge med på hva slags debatter som foregår. At redaksjonelle medarbeidere forventes å være aktive på sosiale medier, har blant annet har ført til diskusjoner om hvem man representerer og hva slags ytringer man kan tillate seg som privat og profesjonell. Mange redaksjoner har interne retningslinjer eller har hatt diskusjoner innad i redaksjonen om dette. Det kan fremstå som paradoksalt at de redaksjonelle mediene, som er i hard konkurrere med de sosiale mediene når det gjelder annonsekronene, anser det som helt nødvendig å benytte disse aktivt for å distribuere innhold og skape Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 161 and 162: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?