Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

153
Kapittel 7: Ytringsfriheten og den
offentlige debatten
Karoline Andrea Ihlebæk
Et velfungerende demokrati er avhengig av et levende offentlig ordskifte der
ytringer møtes med motytringer. De redaksjonelle mediene har tradisjonelt sett
hatt en viktig demokratisk funksjon som arena for den offentlige debatt. I Vær
Varsomplakaten punkt 1.2. står det at «Pressen ivaretar viktige oppgaver som
informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at
ulike syn kommer til uttrykk.» Digitaliseringen har endret de redaksjonelle medienes
dominerende posisjon som debattarena og rolle som portvoktere. Nye
digitale debattfora, som sosiale medier og blogger, har gjort det vesentlig lettere
for folk å bruke ytringsfriheten sin uten å gå gjennom redaksjonenes kontroll.
Denne utviklingen er positiv for ytringsmangfoldet i samfunnet. Men når terskelen
senkes og alle i prinsippet kan ytre seg offentlig, oppstår det også nye
og nødvendige diskusjoner når det gjelder hva som anses som akseptable og
uakseptable ytringer i de offentlige rom og hvordan redaktøransvaret håndheves.
Diskusjonen om ytringsfrihetens grenser må forstås i lys av både juridiske og
etiske rammer (Rønning, 2013). Der jussen har lover for ytringsfrihetens grenser,
er de etiske rammene knyttet til moral, ytringsansvar og normative forståelser av
hva som utgjør en debattkultur.
I denne artikkelen har 12 sjefredaktører og 12 debattredaktører/kulturredaktører
fra pressen, samt kringkastingssjefen, nyhetsdirektøren, redaksjonsjefen
for debatt og magasin- og debattredaktøren i NRK blitt spurt om deres refleksjoner
rundt den offentlige debatt anno 2014. I intervjuene har redaktørene blitt
stilt spørsmål om debattsatsningen i deres redaksjon, hva som er de vanskelige
debattene og hvordan de utøver redaksjonell kontroll.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt