Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014
149
• Noen blant publikum reagerte med krav om at teksten/verket ble endret
• Redaktør/Kurator ønsket å endre problematiske sider ved teksten/verket
• Advokater tok kontakt for å be deg endre teksten/verket
• Du har fått brev eller e-post med truende innhold
• Nei, ingen av disse
Resultatene viste at forfattere og kunstnere hadde ganske forskjellige oppfatninger
og erfaringer:
På spørsmål om de hadde opplevd at det ble stilt spørsmål om «teksten/
verket tok tilbørlig hensyn til virkelige personers liv» svarte forfatterne oftere «ja»
(26 prosent forfattere, 11 prosent visuelle kunstnere) enn de visuelle kunstnerne.
1 av 4 forfattere har altså i følge undersøkelsen opplevd denne form for sensur,
noe som er en ganske høy andel. På spørsmålet om «det ble stilt spørsmål ved
tekstens/verkets etiske sider», svarte på samme vis 24 prosent av forfattere mot
17 prosent visuelle kunstnere «ja» på dette. Svarene reflekterer sannsynligvis
den rutinemessige og institusjonaliserte rollen til forlagsredaktøren, som ikke
finner sin motsats i kunstens verden. Hele 29 prosent av forfatterne, og bare 11
prosent av de visuelle kunstnerne, har opplevd at «kritikere har gitt uttrykk for at
bestemte deler av teksten/verket burde vært endret». Dette er en svarfordeling
som indikerer at kritikkens omfang og kvalitet er forskjellige i de to feltene.
Litteraturkritikken er mer omfattende, og generelt skarpere og mer konkret
og intern, mens kritikk innenfor visuell kunst fortsatt har et allmenndannende
opplysningsideal der man forsøker å forklare kunsten, heller enn å kritisere den
(Skjelderup 2013). Svært få har noen gang opplevd å bli kontaktet av advokater,
og bare noen få visuelle kunstnere rapporterer (6 prosent) å ha fått «brev eller
epost med truende innhold».
En betydelig andel (67 prosent) har imidlertid deltatt i offentlige møter og
debatter om forfatteres/kunstneres ytringsfrihet de siste to årene, men langt
de fleste (76 prosent) verken skriver eller opptrer i norske redaksjonelle medier
«på vegne av spesielle grupper». Det er med andre ord en liten andel av dagens
kunstnere som aktivt tar del i offentligheten med annet en sin egen kunst. I lys
av dette er det faktisk mange – hele 1 av 5 – som har opplevd å bli trakassert eller
hemmet når de har opptrådt på vegne av spesielle grupper. Dette er et interessant
funn som det er vanskelig å tolke: Det er en indikasjon på at kunstnere opplever
å bli «mobbet» i den norske offentligheten. Det kan tyde på at kunstnere kanskje
opplever dette spesielt. Men det kan også være at den norske offentligheten er
spesiell, i den forstand at mange opplever å bli trakassert og hemmet, uansett
om man er kunstner eller ikke. Dette er spørsmål vi må gå videre med, i kvalitative
intervjuer og observasjoner av konkrete ytringssituasjoner.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt