Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 148 prosent, men 53 prosent av forfatterne). Samtidig ser hele 31 prosent det slik at «litteraturens/kunstens muligheter er større i dag, enn tidligere.» Avmakt og mulighets utvidelser kan tydeligvis gå hånd i hånd. Når det gjelder «politisk korrekthet», som vi spurte om i den generelle delen av undersøkelsen, avstedkommer det likedan en viss bekreftelse. Opp mot 60 prosent sier seg helt eller delvis enige i påstanden om at «samfunnet er preget av økende politisk korrekthet». Men aller størst tilslutning får de to avsluttede påstandene i undersøkelsen: Den første om kvinnelige versus mannlige kunstnere. Et stort flertall (80 prosent) mener at kvinnelige kunstnere i større grad blir «oversett enn mannlige kunstnere». Debatter går om forskjeller mellom kvinner og menn i alle former for kulturproduksjon, spesielt når det gjelder anerkjennelse og oppmerksomhet, seleksjon og mulighet til å slippe til. Her er altså bekreftelsen på at kunstnere selv mener det er en systematisk favorisering av menn i det norske kunstlivet. Den andre påstanden som kunstnerne nesten unisont er enige om, handler om virkningen av økonomisk støtte: Så godt som ingen kunstnere i vår undersøkelse mener at det å motta økonomisk støtte svekker deres kunstneriske ytringsfrihet. Den faren som skulle oppstå av manglende armlengdes avstand i statlige stipendtildelinger eller andre former for finansiering av kunst, synes med andre ord ikke å bli sett som reell av kunstnerne selv. Figur 6-2 Økonomisk støtte (stipender, mm) svekker forfatteres/kunstneres ytringsfrihet (Hvor enig eller uenig er du i følgende påstander?) 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Total 2 6 9 12 68 3 Forfattere 4 2 7 9 77 1 Billedkunstnere 2 7 10 13 64 4 Helt enig Delvis enig Verken eller Delvis uenig Helt uenig Vet ikke Konkrete opplevelser av innskrenket ytringsfrihet En ting er å spørre om generelle vurderinger og påstander om kunstnerisk ytringsfrihet. Noe annet er å spørre om hva den enkelte har opplevd. I hvilken grad har respondentene erfart sensur og konkret fått sin kunstneriske ytringsfrihet innskrenket? Følgende spørsmål ble stilt: Har du i ditt arbeid opplevd noe av det følgende? • Det ble stilt spørsmål om teksten/verket tok tilbørlig hensyn til virkelige personers liv • Det ble stilt spørsmål ved tekstens/verkets etiske sider • Kritikere ga uttrykk for at bestemte deler av teksten/verket burde vært endret Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 149 • Noen blant publikum reagerte med krav om at teksten/verket ble endret • Redaktør/Kurator ønsket å endre problematiske sider ved teksten/verket • Advokater tok kontakt for å be deg endre teksten/verket • Du har fått brev eller e-post med truende innhold • Nei, ingen av disse Resultatene viste at forfattere og kunstnere hadde ganske forskjellige oppfatninger og erfaringer: På spørsmål om de hadde opplevd at det ble stilt spørsmål om «teksten/ verket tok tilbørlig hensyn til virkelige personers liv» svarte forfatterne oftere «ja» (26 prosent forfattere, 11 prosent visuelle kunstnere) enn de visuelle kunstnerne. 1 av 4 forfattere har altså i følge undersøkelsen opplevd denne form for sensur, noe som er en ganske høy andel. På spørsmålet om «det ble stilt spørsmål ved tekstens/verkets etiske sider», svarte på samme vis 24 prosent av forfattere mot 17 prosent visuelle kunstnere «ja» på dette. Svarene reflekterer sannsynligvis den rutinemessige og institusjonaliserte rollen til forlagsredaktøren, som ikke finner sin motsats i kunstens verden. Hele 29 prosent av forfatterne, og bare 11 prosent av de visuelle kunstnerne, har opplevd at «kritikere har gitt uttrykk for at bestemte deler av teksten/verket burde vært endret». Dette er en svarfordeling som indikerer at kritikkens omfang og kvalitet er forskjellige i de to feltene. Litteraturkritikken er mer omfattende, og generelt skarpere og mer konkret og intern, mens kritikk innenfor visuell kunst fortsatt har et allmenndannende opplysningsideal der man forsøker å forklare kunsten, heller enn å kritisere den (Skjelderup 2013). Svært få har noen gang opplevd å bli kontaktet av advokater, og bare noen få visuelle kunstnere rapporterer (6 prosent) å ha fått «brev eller epost med truende innhold». En betydelig andel (67 prosent) har imidlertid deltatt i offentlige møter og debatter om forfatteres/kunstneres ytringsfrihet de siste to årene, men langt de fleste (76 prosent) verken skriver eller opptrer i norske redaksjonelle medier «på vegne av spesielle grupper». Det er med andre ord en liten andel av dagens kunstnere som aktivt tar del i offentligheten med annet en sin egen kunst. I lys av dette er det faktisk mange – hele 1 av 5 – som har opplevd å bli trakassert eller hemmet når de har opptrådt på vegne av spesielle grupper. Dette er et interessant funn som det er vanskelig å tolke: Det er en indikasjon på at kunstnere opplever å bli «mobbet» i den norske offentligheten. Det kan tyde på at kunstnere kanskje opplever dette spesielt. Men det kan også være at den norske offentligheten er spesiell, i den forstand at mange opplever å bli trakassert og hemmet, uansett om man er kunstner eller ikke. Dette er spørsmål vi må gå videre med, i kvalitative intervjuer og observasjoner av konkrete ytringssituasjoner. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84:
4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89 and 90:
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
Page 97 and 98:
Page 99 and 100: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 149: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188: 9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 201 and 202:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?