Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Share Embed Flag
Download ePaper

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

fafoinfo
01.12.2014 Views

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 140 marked, der de som skal investere i å formidle kunst og litteratur ikke har plikt til å formidle alt, men må vurdere den økonomiske risikoen og muligheten for inntjening som knytter seg til den kunstneriske ytringen, før de offentliggjør eller stiller ut verket, er vel egentlig en anerkjent og ønsket innskrenkning av ytringsfriheten i vårt samfunn. De fleste vil derfor ikke anse dette som en innskrenkning av ytringsfriheten. Det er den samme praktiseringen av ytringsfrihet som gjelder mediene: Man kan si hva man vil (ytringsfrihet), men mediene har ikke plikt til å videreformidle det (redaksjonell ytringsfrihet). Vi har ikke grunnlag for å vurdere om noen av svarene i undersøkelsen er preget av en underliggende motstand mot markedsmekanismer og den sensur som følger av dette, men det kan altså heller ikke utelukkes at denne typen svar finnes. Så mange som 18 prosent oppgir imidlertid senere i undersøkelsen at de har blitt «trakassert eller på annen måte hemmet» når de har opptrådt på vegne av spesielle grupper. Selv om spørsmålet ikke klart skiller mellom private og profesjonelle erfaringer, tyder det på at det knytter seg faktiske, personlige erfaringer til de vurderingene som gis. Likevel svarer 80 prosent i gjennomsnitt, og 87 prosent av de responderende forfatterne at norske forfatteres og kunstneres ytringsfrihet er meget eller ganske sterkt beskyttet i Norge i dag. Dette må regnes som høyt og kunne tolkes som at de erfaringene som det refereres til ikke er så alvorlige at det er den rettslige stillingen som er truet. Eller med andre ord; at hendelsene ikke gir grunnlag for, eller egner seg for, rettslig prøving. Men man kan spørre seg hvor realistisk denne oppfattelsen er, sett i lys av de hendelsene med kunst i offentligheten som ble nevnt ovenfor og den rettslige beskyttelsen i praksis, på nasjonalt og overnasjonalt nivå. Spørsmålet som ble stilt, åpnet for en subjektiv vurdering, for eksempel sett i lys av situasjonen i andre land. Svarene gir inntrykk av at kunstnere i Norge forstår og tenker at de lever i en liberal og relativt velfungerende, rettsstat. Vi ønsket også å vite hvordan kunstnere forstår ytringsfrihetens betingelser, ut fra påstander om hva som oppleves å innskrenke den. På spørsmål om hvilke eksterne faktorer som ble sett på som viktige utviklingstrekk og faktorer som «har innskrenket kunstnernes ytringsfrihet i dag», ble «den økte konkurransen om folks oppmerksomhet» (28 prosent) oftest nevnt. Påstanden om at økt fokus på copyright og merkevarebeskyttelse skulle kunne innskrenke ytringsfriheten ble bekreftet av 20 prosent. Svarene viser at det blant en del kunstnere er en forståelse av kunstens utsatthet i et sen-moderne mediesamfunn, hvor det å bli synlig og hørt stadig blir vanskeligere. Det kan sies å være en profesjonell bekymring som her kommer til uttrykk, som handler om kommersialisering og tiltakende kamp om kontroll over rettigheter i kultur- og kunstliv. Bekymringen deles ikke av mer enn rundt en fjerdedel, så sett fra flertallet av kunstnernes side er det ikke så tydelig at dette innskrenker ytringsfriheten. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 141 De tre neste faktorene som ble referert til av mange i undersøkelsen, handler mer om den enkeltes ytring og ytringsvilkår. Det gjelder påstandene om at kunstneres ytringsfrihet er innskrenket av «særskilte gruppers krav om beskyttelse fra krenkende ytringer» og «veksten i trusler og hatefulle ytringer på internett», begge referert til med 27 prosent i gjennomsnitt. Den tredje påstanden om at fremveksten av politisk ekstremisme ble sett som et innskrenkende utviklingstrekk, ble referert til av 22 prosent. Til sammen gir bekreftelsene av disse tre påstandene et inntrykk av at rundt en fjerdedel av norske kunstnere deler den nederlandske kunstsosiologen Henri Beunders oppfatninger om hvordan kunstnerisk ytringsfrihet for tiden er innskrenket. Beunders analyserer situasjonen ut fra den tilspissede nederlandske erfaringen etter blant annet mordet på Theo van Gogh. Han vektlegger hvordan ulike grupper i økende grad står frem med krav om beskyttelse mot andres ytringer, ut fra prinsipper om toleranse og respekt overfor religion, etnisitet, kjønn, seksuell legning, eller andre kjennetegn og identitetsmarkører. For Beunders har denne utviklingen to uheldige sider: På den ene siden muligheten for at det vokser frem et ytringsklima av inflatorisk, politisk korrekthet der mobiliserte grupper markerer og fremmer sin egen sak ved å sensurere kunstneriske ytringer. På den andre siden, en økende vilje til «nulltoleranse» og aksept for at man kan ty til vold for å stoppe ytringer, og for eksempel true eller skade den som fremsetter en ytring som oppfattes som krenkende. Men i vår undersøkelse ble faktorene «utviklingen mot en flerkulturell befolkning» og «økt fokus på krenkelser av folks privatliv» bare sett som innskrenkende (i svært stor eller ganske stor grad) av 13 prosent. Så vi skal være forsiktige med å redusere fortolkningene av svarene her. Sett under ett er det kanskje viktigere å fremheve at det er varierte syn på hva som har skapt den situasjonen som kunstnerne «befinner seg i». Svarene tyder på at det ikke er den samme type hendelse, eller samme type situasjon kunstnerne refererer til, når de hevder at ytringsfriheten er innskrenket, og at årsakene oppfattes å være flere og sammensatte. Det er jo heller ikke klart hva den aktuelle kunstsituasjonen, objektivt sett, er i denne undersøkelsen. Svarene kan for eksempel være påvirket av mediebilder og bestemte hendelser i det norske eller internasjonale samfunnet, f.eks. knyttet til norsk krigføring i utlandet eller 22. juli, og derfor reflektere eksterne forhold og hendelser, utenfor kunstfeltet selv. Som mål på den kunstneriske ytringsfrihetens betingelser anno 2014 blir dette for utydelig, og vi må legge mer vekt på den enkelte kunstners konkrete erfaringer knyttet til begrensninger av ytringsfrihet i det kunstneriske arbeidet innenfor de norske kunstfeltene. Dette kommer vi nærmere inn på mot slutten av kapittelet. Forståelser av den kunstneriske ytringsfrihetens betingelser I tillegg til å bekrefte eller avkrefte påstander om hva som innskrenker kunstnerisk ytringsfrihet, ønsket vi å måle kunstnernes vurderinger mht hvilke institusjonelle Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014<br />

141<br />

De tre neste faktorene som ble referert til av mange i undersøkelsen, handler<br />

mer om den enkeltes ytring og ytringsvilkår. Det gjelder påstandene om at kunstneres<br />

ytringsfrihet er innskrenket av «særskilte gruppers krav om beskyttelse<br />

fra krenkende ytringer» og «veksten i trusler og hatefulle ytringer på internett»,<br />

begge referert til med 27 prosent i gjennomsnitt. Den tredje påstanden om at<br />

fremveksten av politisk ekstremisme ble sett som et innskrenkende utviklingstrekk,<br />

ble referert til av 22 prosent. Til sammen gir bekreftelsene av disse tre<br />

påstandene et inntrykk av at rundt en fjerdedel av norske kunstnere deler den<br />

nederlandske kunstsosiologen Henri Beunders oppfatninger om hvordan kunstnerisk<br />

ytringsfrihet for tiden er innskrenket. Beunders analyserer situasjonen ut<br />

fra den tilspissede nederlandske erfaringen etter blant annet mordet på Theo van<br />

Gogh. Han vektlegger hvordan ulike grupper i økende grad står frem med krav<br />

om beskyttelse mot andres ytringer, ut fra prinsipper om toleranse og respekt<br />

overfor religion, etnisitet, kjønn, seksuell legning, eller andre kjennetegn og<br />

identitetsmarkører. For Beunders har denne utviklingen to uheldige sider: På<br />

den ene siden muligheten for at det vokser frem et ytringsklima av inflatorisk,<br />

politisk korrekthet der mobiliserte grupper markerer og fremmer sin egen sak<br />

ved å sensurere kunstneriske ytringer. På den andre siden, en økende vilje til<br />

«nulltoleranse» og aksept for at man kan ty til vold for å stoppe ytringer, og for<br />

eksempel true eller skade den som fremsetter en ytring som oppfattes som<br />

krenkende. Men i vår undersøkelse ble faktorene «utviklingen mot en flerkulturell<br />

befolkning» og «økt fokus på krenkelser av folks privatliv» bare sett som<br />

innskrenkende (i svært stor eller ganske stor grad) av 13 prosent. Så vi skal være<br />

forsiktige med å redusere fortolkningene av svarene her. Sett under ett er det<br />

kanskje viktigere å fremheve at det er varierte syn på hva som har skapt den<br />

situasjonen som kunstnerne «befinner seg i». Svarene tyder på at det ikke er<br />

den samme type hendelse, eller samme type situasjon kunstnerne refererer til,<br />

når de hevder at ytringsfriheten er innskrenket, og at årsakene oppfattes å være<br />

flere og sammensatte. Det er jo heller ikke klart hva den aktuelle kunstsituasjonen,<br />

objektivt sett, er i denne undersøkelsen. Svarene kan for eksempel være<br />

påvirket av mediebilder og bestemte hendelser i det norske eller internasjonale<br />

samfunnet, f.eks. knyttet til norsk krigføring i utlandet eller 22. juli, og derfor<br />

reflektere eksterne forhold og hendelser, utenfor kunstfeltet selv. Som mål på<br />

den kunstneriske ytringsfrihetens betingelser anno 2014 blir dette for utydelig,<br />

og vi må legge mer vekt på den enkelte kunstners konkrete erfaringer knyttet<br />

til begrensninger av ytringsfrihet i det kunstneriske arbeidet innenfor de norske<br />

kunstfeltene. Dette kommer vi nærmere inn på mot slutten av kapittelet.<br />

Forståelser av den kunstneriske ytringsfrihetens betingelser<br />

I tillegg til å bekrefte eller avkrefte påstander om hva som innskrenker kunstnerisk<br />

ytringsfrihet, ønsket vi å måle kunstnernes vurderinger mht hvilke institusjonelle<br />

Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!