Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014
139
interesse av mitt parallelle engasjement i forskningsprosjektet Kunst! Makt!, der
vi sammenligner kunstfelt og kunstpraksis i et komparativt perspektiv mellom
musikk, litteratur, scenekunst og visuell kunst. Der det er mulig vil det altså være
interessant å sammenligne frekvensene mellom billedkunstnere og forfattere.
Undersøkelsen ble besvart av 41 prosent av medlemmene i DnF (n=203) og 35,2
prosent av medlemmene i NBK (n=647). Blant annet på grunn av at man ikke kan
kjenne til hvor representative de som svarer er, knytter det seg mest interesse til
frekvensmålene i undersøkelsen. For nærmere diskusjon av metoden henvises
til den felles metodedelen i rapporten.
Generelle oppfatninger og vurderinger av innskrenket ytringsfrihet
Generelt tyder svarene på at forfattere og kunstnere oppfatter og vurderer den
kunstneriske ytringsfrihetens status nokså likt. Forfattere har imidlertid en noe
sterkere forståelse av sin egen rolle i norsk offentlighet, og er noe mer bevisst
mht hva ytringsfrihet betyr for dem, og hvilken rolle og posisjon de har i offentligheten,
enn de visuelle kunstnerne. Så godt som alle forfatterne sier seg enige i at
ytringsfrihet er en forutsetning for deres kunstneriske frihet, mens noe mindre,
85 prosent av de visuelle kunstnerne, sier det samme om koblingen mellom
ytringsfrihet og egen, kunstneriske frihet. Generelt er det også slik at norske
kunstnere generelt oppfatter at ytringsfrihetens rettslige beskyttelse er god, og
de er tydeligere i sine prinsipielle holdninger enn befolkningen forøvrig. Spesielt
er de samstemte mht at kunstnere ikke bør kunne sensureres av staten når de
mottar offentlig økonomisk støtte, og de ser ingen fordeler mht ytringsfrihet ved
at kunstorganisasjonene fratas innflytelse over stipendtildelingsprosesser. Få,
men dog 7 prosent av de som svarte, sier at de svært eller ganske ofte erfarer
at deres frihet til å ytre seg er innskrenket, og hele 26 prosent rapporterer at
de noen ganger har erfart dette. Dette betyr at over 30 prosent av de norske
kunstnerne som svarer på undersøkelsen har erfart at deres frihet til å ytre seg
er innskrenket.
Dette er et nokså høyt tall: nesten 1 av 3 har noen ganger erfart at deres frihet
til å ytre seg er innskrenket. Man kan innvende mot dette, at de som mener at de
har innskrenket ytringsfrihet kan være overrepresentert i en undersøkelse som
dette. Men bredden i svarene på andre spørsmål tyder ikke på at dette er tilfellet.
Måten spørsmålet er stilt på åpner imidlertid for mange reservasjoner mht hva
ordene betyr: For det første er det ikke helt entydig hva en «innskrenkning» er,
og det er ganske sikkert forskjellig hvordan man definerer og forstår sitt kunstneriske
«arbeid». Det er opplagt svært forskjellige hendelser som ligger til grunn
for opplevelsen av innskrenkning. Som nevnt innledningsvis kan en kunstner
oppleve en refusjon fra et forlag eller et galleri som en form for innskrenkning,
uten at en juridisk fortolkning ville gi grunnlag for å vurdere hendelsen som en
innskrenkning av ytringsfriheten i rettslig forstand. Men at en kunstner møter et
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt