Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014
138
Det kan tenkes å medføre en generell tilstand av «politisk korrekthet» som også
påvirker kunstneres følelse og opplevelse av sin kunstneriske frihet.
Den rettslige status, den kulturelle konteksten og de medieformidlete debattene,
med de mange etikk-seminarene og offentlige samtalene som gjerne
oppstår i kjølvannet av det som ofte kalles «omstridte» kunstneriske ytringer,
danner en diskursiv bakgrunn for vår undersøkelse. 35 % av forfatterne og 27 %
av de visuelle kunstnerne svarte ja på spørsmål om de i løpet av de siste to årene
hadde deltatt i offentlige møter eller samtaler om forfatteres eller kunstneres
ytringsfrihet. Jeg skal nå gå over til å rapportere konkrete resultater fra undersøkelsen.
I metodekapittelet er det nærmere redegjort for hvordan utvalget og
spørreskjemaet er blitt til. Den subjektivt, oppfattede situasjonen er uansett ikke
den samme som den objektivt sett, riktige. Kunstnere kan bedrive selvsensur
dersom de overdriver følelsen av å være truet, eller de kan undervurdere sin
rettslige ubeskyttethet og føle seg tryggere på sin frihet enn de egentlig bør.
Utvalgte spørsmål og svar i undersøkelsen
Spørsmålene i undersøkelsen var utformet med utgangspunkt i refleksjoner
omkring ytringsfrihetens rettslige status for kunstneriske ytringer, og på bakgrunn
av en teoretisk gjennomgang av dagens kunstsituasjon, med tanke på hva
som kunne tenkes å påvirke og begrense kunstnernes ytringsfrihet. Vurderinger
av ytringsfrihetsproblematikk blant kunstnere kan tenkes å foregå på minst fire
nivåer: For det første kan kunstnere betrakte en ytringsfrihetssituasjon for sin
kunstnergruppe, og gjøre sine vurderinger av dens utsatthet, dens kvalitet, dens
omfang, og dens mekanismer eller virkemåter. De innledende spørs målene
i undersøkelsen beveger seg på dette overordnete nivået, og er til dels de
samme som man kan stille til befolkningen generelt. For det andre kan kunstnerne
forholde seg til konkrete utfordringer som de kjenner fra sitt kunstfelt:
Kunstnere har gjerne spesielle problemstillinger og utfordringer i sammenheng
med ytringsfrihet, og det er viktig å avdekke om de har meninger som spesielt
angår deres kunstnergruppe. Det kan være hendelser i nær fortid som har
formet kunstnernes syn på bestemte sammenhenger og mulige mekanismer i
deres respektive kunstfelt. Det vil ventelig være en del variasjon mellom billedkunstnere
og forfattere mht hvordan de opplever og oppfatter spørsmål eller
påstander som handler om deres «yrkesgruppe». For det tredje kunstnere som
har erfart sensur eller ytringsfrihetsproblematikk konkret, i deres eget arbeid. Så
en god del spørsmål må stilles for rett og slett å kartlegge omfanget av dette. Til
sist kan man stille spørsmål om hvordan de vurderer slike erfaringer (enten man
har hatt dem selv eller ikke), og gjenta noen av de generelle spørsmålene man
stilte innledningsvis i forhold til konkrete erfaringer de selv har gjort.
Undersøkelsen er designet som en monitoring som i prinsippet skal kunne
gjentas om noen år, for om mulig å studere endring over tid. I tillegg følger en
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt