Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014<br />
133<br />
frihetens fremste trussel i Norge. Samtidig er den rettslige beskyttelsen av det<br />
vi kunne kalle kunstnerens ytringskontroll relativt svak.<br />
Av nyere eksempler skulle det være nok å nevne Vanessa Bairds utsmykningsoppdrag<br />
i det nye regjeringsbygget for Helse- og Sosialdepartementet i<br />
R6, eller diskusjonene i etterkant av juryeringen av minnesmerket for 22. juli. I<br />
det siste tilfellet var det kunstneren Johan Dahlberg som vant, og som i følge<br />
juryens begrunnelse ville lage et «fysisk kutt i naturen som også kan forstås som<br />
et symbolsk sår». 2 Siden har særlig lokalbefolkningen på Sørbråten reagert på at<br />
de ikke var med i prosessen. Som eksemplene viser blir kunst i offentlige rom<br />
ofte møtt med krav om demokratisk deltakelse, eller regelrett motarbeidet av<br />
ulike former for folkelige motreaksjoner fra grupper som mobiliseres. Indirekte<br />
opponeres det mot at andre skal bestemme over de visuelle omgivelsene i<br />
nabolag, på arbeidsplasser eller offentlige steder. I tilfellet med Vanessa Bairds<br />
utsmykningsoppdrag var det hensynet til ansatte i Helse- og Sosialdepartementet<br />
som ble brukt som begrunnelse for at det siste, store panelet ikke ble montert.<br />
Panelet er siden vist på Kunstnernes Hus og montert i Kulturrådets lokaler. På<br />
sett og vis kan man kanskje si at kunstnerens ytringsfrihet er tilgodesett? Som<br />
kunstneren selv formulerte det er det imidlertid oppstått et kompromiss som<br />
«egentlig kler kunsten jævlig dårlig». 3 Et annet eksempel er da Lene Berg ble<br />
nektet å montere en forstørret Picasso-tegning av Stalin (Stalin by Picasso) på<br />
Folketeaterbygningen i Oslo, fordi eieren av bygget mente det ikke var relevant<br />
eller adekvat for forståelsen av norsk arbeiderbevegelse. Morten Traavik anmeldte<br />
på sin side nylig tankesmien Civita for vedvarende ærekrenkelser, noe som fikk<br />
Kristin Clemet til å kommentere i NRK radio at anmeldelsen var vanskelig å<br />
vurdere rent juridisk, i og med at kunst i det offentlige rom også kan innlemme<br />
en juridisk prosess og debatten rundt det i verket. Grensene for kunstverket er<br />
ikke klart trukket, og i dette tilfellet ble dette brukt som en mistenkeliggjøring av<br />
Traaviks egentlige motiv og interesse i å anmelde Civita. Tilsvarende har kunstnerne<br />
bak den gjenreiste «Kongolandsbyen» i Frognerparken våren 2014 forsvart<br />
prosjektet med argumenter om at debatten rundt kunsten er vel så viktig som<br />
den konkrete iscenesettelsen. Andre har ment å se at denne form for utvidelse<br />
av kunstverket er en lettvint nødløsning når verket i seg selv ikke har kvalitet nok<br />
til å møte et kritisk publikum.<br />
I litteraturen er det også strid og debatt, selv om det tilsynelatende er blitt<br />
vanskeligere å skape juridisk strid etter at debattene rundt Mykle-saken på 1950-<br />
tallet og Bjørneboes Uten en tråd skapte mye rabalder. Men eksempler dukker<br />
stadig opp der kinkige situasjoner oppstår, kanskje spesielt gjennom teateret,<br />
der tekster blir gjenstand for strid i norsk offentlighet. Igjen er det eksempler<br />
2. Se f.eks. http://www.dagbladet.no/2014/02/27/kultur/22_juli/minnesteder/32053444/ (besøkt 16. juni 2014)<br />
3. Se oppslag med tittel «Det tredje Baird-bildet flyttes» i Aftenposten, 16. juni 2014, http://www.aftenposten.<br />
no/kultur/Det-tredje-Baird-bildet-flyttes-7380271.html#.U58IAiTPXQw (besøkt 16. juni 2014)<br />
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt