Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 132 by law and are necessary in a democratic society, in the interest of national security, territorial integrity or public safety, for the prevention of disorder or crime, for the protection of health and morals, for the protection of the reputation or rights of others, for preventing the disclosure of information received in confidence, or for maintaining the authority and impartiality of the judiciary. Når ikke heller nasjonale grunnlover beskytter kunsten, konkluderer Henri Beunders at det rettslige vernet for kunstneriske ytringer er svakt, og at ny lovgivning stadig legges til listen over «plikter og ansvar» som kunsten og kunstnere må ta i betraktning. Beunders er særlig bekymret over hvordan intellektuell eiendomsrett er overdratt til store internasjonale selskaper og hvordan ytringsfrihetens prinsipielle status svekkes under påskudd av religiøs og kulturell toleranse (Beunders 2008). Problemet er altså at kunstneres rett til å skape og formidle kunst helt fritt og uten innblanding, ikke er rettslig beskyttet, selv ikke i europeiske liberale samfunn. Og som gjennomgangen av situasjonen i Norge viste, er det ikke uvanlig at kunstneriske uttrykk og ytringer ikke faller inn under noen av de tre begrunnelsene om demokrati, sannhetssøking og autonomi. Andre hensyn gjør at ytringsvernet ikke kan påkalles, eller at det ikke er så klart hva vernet skulle bestå i. En ting er for eksempel retten til å skrive eller male hva man vil. En annen ting er å utgi eller vise frem kunsten. Straks en offentlig situasjon for møter med publikum er iscenesatt eller mediert, dukker andre spørsmål om «ansvarlighet» opp rundt kunsten i det offentlige rom. Slik er det med jevne mellomrom reist debatt for eksempel om kunstneriske ytringer i forbindelse med anklager om pornografi, seksuell usedelighet, blasfemi og rasisme, mm. Innenfor den visuelle kunsten er det for eksempel strid rundt det som på engelsk heter «public art» og som på norsk forbindes med «kunst i offentlige rom» og etaten KORO (Kunst i Offentlige Rom). Her er det ikke bare kunstens uttrykk som blir diskutert, men også det faktum at staten finansierer den. Spesielt i USA var det heftige diskusjoner på 1970-tallet knyttet til det nasjonale støtteregimet for visuell kunst (NEA, National Endowment of Arts). Under Reagan-administrasjonen ble systemet strammet inn, blant annet ved å formulere bestemmelser i tildelingene av kunststøtte om at kunsten ikke skulle være usedelig og uanstendig. Bestemmelsene ble moderert, men besto etter prøving i høyesterett mot den amerikanske grunnlovens bestemmelser (Bezanson 2009, Rushton 2000 og 2010). Også i Norge er kunst og kunstnere til tider blitt anmeldt, kritisert og fordømt, men politikerne har aldri innført spesielle betingelser for tildeling av statlig støtte på samme måte som i USA. Heller enn bruk av økonomiske sanksjoner i etterkant av publisering og visning, oppstår sensur av kunst i Norge når verk blir hindret eller endret på veien mot å bli utgitt, fremvist eller oppført. Det er den selvpålagte eller eksternt pålagte tilpasningen, ikke faren for rettsforfølging, som er den kunstneriske Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014 133 frihetens fremste trussel i Norge. Samtidig er den rettslige beskyttelsen av det vi kunne kalle kunstnerens ytringskontroll relativt svak. Av nyere eksempler skulle det være nok å nevne Vanessa Bairds utsmykningsoppdrag i det nye regjeringsbygget for Helse- og Sosialdepartementet i R6, eller diskusjonene i etterkant av juryeringen av minnesmerket for 22. juli. I det siste tilfellet var det kunstneren Johan Dahlberg som vant, og som i følge juryens begrunnelse ville lage et «fysisk kutt i naturen som også kan forstås som et symbolsk sår». 2 Siden har særlig lokalbefolkningen på Sørbråten reagert på at de ikke var med i prosessen. Som eksemplene viser blir kunst i offentlige rom ofte møtt med krav om demokratisk deltakelse, eller regelrett motarbeidet av ulike former for folkelige motreaksjoner fra grupper som mobiliseres. Indirekte opponeres det mot at andre skal bestemme over de visuelle omgivelsene i nabolag, på arbeidsplasser eller offentlige steder. I tilfellet med Vanessa Bairds utsmykningsoppdrag var det hensynet til ansatte i Helse- og Sosialdepartementet som ble brukt som begrunnelse for at det siste, store panelet ikke ble montert. Panelet er siden vist på Kunstnernes Hus og montert i Kulturrådets lokaler. På sett og vis kan man kanskje si at kunstnerens ytringsfrihet er tilgodesett? Som kunstneren selv formulerte det er det imidlertid oppstått et kompromiss som «egentlig kler kunsten jævlig dårlig». 3 Et annet eksempel er da Lene Berg ble nektet å montere en forstørret Picasso-tegning av Stalin (Stalin by Picasso) på Folketeaterbygningen i Oslo, fordi eieren av bygget mente det ikke var relevant eller adekvat for forståelsen av norsk arbeiderbevegelse. Morten Traavik anmeldte på sin side nylig tankesmien Civita for vedvarende ærekrenkelser, noe som fikk Kristin Clemet til å kommentere i NRK radio at anmeldelsen var vanskelig å vurdere rent juridisk, i og med at kunst i det offentlige rom også kan innlemme en juridisk prosess og debatten rundt det i verket. Grensene for kunstverket er ikke klart trukket, og i dette tilfellet ble dette brukt som en mistenkeliggjøring av Traaviks egentlige motiv og interesse i å anmelde Civita. Tilsvarende har kunstnerne bak den gjenreiste «Kongolandsbyen» i Frognerparken våren 2014 forsvart prosjektet med argumenter om at debatten rundt kunsten er vel så viktig som den konkrete iscenesettelsen. Andre har ment å se at denne form for utvidelse av kunstverket er en lettvint nødløsning når verket i seg selv ikke har kvalitet nok til å møte et kritisk publikum. I litteraturen er det også strid og debatt, selv om det tilsynelatende er blitt vanskeligere å skape juridisk strid etter at debattene rundt Mykle-saken på 1950- tallet og Bjørneboes Uten en tråd skapte mye rabalder. Men eksempler dukker stadig opp der kinkige situasjoner oppstår, kanskje spesielt gjennom teateret, der tekster blir gjenstand for strid i norsk offentlighet. Igjen er det eksempler 2. Se f.eks. http://www.dagbladet.no/2014/02/27/kultur/22_juli/minnesteder/32053444/ (besøkt 16. juni 2014) 3. Se oppslag med tittel «Det tredje Baird-bildet flyttes» i Aftenposten, 16. juni 2014, http://www.aftenposten. no/kultur/Det-tredje-Baird-bildet-flyttes-7380271.html#.U58IAiTPXQw (besøkt 16. juni 2014) Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 133: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 185 and 186:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?