Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

6 Når kunstnere vurderer ytringsfrihet i Norge, anno 2014
131
levende personer kan være problematisk i lys av personvernet. Personalopplysningsloven
§7 har etter endring i 2012 en presisering for «kunstneriske, litterære
eller journalistiske formål» som begrenser lovens rekkevidde til §§ 13–15 og
36–41. Men diskusjoner føres jevnlig med spørsmål om journalistisk etikk, og i
den senere tid er det også reist spørsmål om såkalte etikkplakater overfor forlag
og forfattere, spesielt i forhold til utgivelsesansvar for sakprosa.
Det er med andre ord fortsatt ikke klart hvordan eller når «kunstnerisk ytringsfrihet»
faller inn under lovens bestemmelser (Eggen 2002). Utformingen av
grunnlovens §100 ble i utredningen fra 1999 forankret i tre begrunnelser eller
prinsipper knyttet til sannhetssøking, demokrati og individets frie meningsdannelse,
og hvordan de tre begrunnelsene relaterer seg til kunstneriske uttrykk
er forskjellig. Kunst kan være åpenbar politisk, og ha et klart politisk budskap
som faller inn under demokratihensynet (2002: 65) – men trenger ikke ha det –
og kan gjøre krav på å nettopp ikke være politisk, i en ytringspolitisk, demokratisk
kontekst. 1 Kunsten i dag hevdes gjerne heller å ha en utforskende tilnærming,
mer på linje med forskning og vitenskapelige ytringer, som gjør at kunstens
eventuelle krav på ytringsvern bør ses i lys av sannhetsprinsippet. Og fra en
kunstners synspunkt kan det hevdes at kunstneriske uttrykk har basis i et dypt
følt behov for å uttrykke seg, og derfor må ses i lys av et «selvutfoldelsessynspunkt»
(2002: 85–86). Dette er et synspunkt som også kan påkalles av publikum
i møtet med kunsten. Å erfare kunst og å ha adgang til kunstopplevelser regnes
som en viktig side av det å være menneske.
Det er bare denne form for rett til å oppleve og erfare kunst og kultur som
fremheves i internasjonale rettighetssystemer som FNs menneskerettighetserklæring
(UDHR) og den Europeiske Menneskerettserklæring (ECHR). I UDHR
dukker ytringsfrihet i allmennhet opp som en rettighet i Artikkel 19, men uten å
nevne kunst eller kunstnerisk ytringsfrihet spesielt. Det eneste stedet kunst og
kultur nevnes er i Artikkel 27, der det heter at «Everyone has the right freely to
participate in the cultural life of the community, to enjoy the arts and to share in
scientific advancements and its benefits.» Deltakelse, altså, men ikke kunstnerisk
produksjon og ytringsfrihet, er beskyttet i menneskerettighetene. I ECHR
er det enda tydeligere at en generell ytringsfrihet for kunstneriske ytringer ikke
eksisterer, og at det først og fremst er politiske ytringer og opinionsdannelse
som er beskyttet. Andre ledd av Artikkel 10.1 har i tillegg en lang liste med
begrensninger der også borgeres ansvar og plikter fremheves:
The exercise of these freedoms, since it carries with it duties and responsibilities, may
be subject to such formalities, conditions, restrictions or penalties as are prescribed
1. I den siste tidens debatt rundt tildelingen av Ibsen-prisen til forfatteren Peter Handke er det inntatt nyanserte,
og svært interessante posisjoner i striden om forfatterens storhet og anerkjennelse som forfatter blir berørt,
helt eller delvis av forfatterens ord og handlinger i politiske kontekster, og av hvorvidt tolkninger av forfatterens
verk bekrefter eller avkrefter en faktisk forbindelse mellom liv (politikk) og verk (litteratur).
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt