Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

5 Journalistikk i en digital tidsalder 122 Tabell 5-1 Andel som har lest papiravis en gjennomsnittsdag, fordelt på alder (prosent) Alder 2010 2011 2012 2013 9–12 år 32 23 21 20 13–15 år 51 42 21 17 16–19 år 51 47 24 19 20–24 år 46 52 35 32 25–34 år 54 49 42 34 35–44 år 59 59 55 48 45–54 år 77 75 68 62 55–66 år 84 82 79 79 67–79 år 84 88 83 83 Alle (9–79 år) 64 63 55 51 Tall fra medienorge.uib.no og SSB Som vi har sett oppfattes etablering av digitale brukerbetalingsmodeller som helt sentralt for avishusenes fremtidige økonomi, men flere av informantene påpeker at utfordringen med å nå yngre aldersgrupper i liten grad løses ved å etablere betalingsmurer. En av utviklingsdirektørene uttaler det slik: Betalingsløsninger egner seg veldig godt som en defensiv manøver for å forhindre frafall, for å forhindre oppsigelser. Det å rekruttere en ny bruker er mye, mye dyrere enn å beholde en gammel abonnent. Så er spørsmålet, hva må man gjøre for å treffe betalingsvilje hos de som ikke er abonnenter – i praksis de som er mellom 20 og 40 år. Det er ingen som har funnet fasiten på hvilke grep og hvilke triggerpunkter du skal treffe for å få nok volum på de relasjonene. Netflix lykkes med det, Spotify lykkes med det, det er altså helt andre typer tjenester som treffer det segmentet. Vi har vansker med å treffe det segmentet med våre redaksjonelle produkter. Det kan være stoffvalg, det kan være presentasjon, det kan være mange årsaker til det, men det er antagelig der vår største utfordring som bransje ligger. Og det er også der vi har utfordringer når vi stenger. Vi har testet en del steder og de som leser betalsaker, de som logger seg inn på avisene våre de er over 40 år (intervju, februar 2014). Utfordringene med å nå yngre lesergrupper krever tiltak og tilpasning fra nyhetsmedienes side, og flere informanter er tydelige på at nyhetsmediene i større grad må jobbe med å tilpasse det journalistiske innholdet til yngre lesergrupper. Noen av avisene har også igangsatt satsninger for å øke andelen lesere under 40 år. Det er store ulikheter blant eldre og yngre aldersgrupper i den norske befolkningen når det gjelder mediebruk, og ulikheter aldersgruppene i mellom er økende (Syvertsen m.fl., 2014). De store skillene i medievaner har potensielle konsekvenser for den norske offentligheten. For det første vil de tradisjonelle Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
5 Journalistikk i en digital tidsalder 123 nyhetsmedienes utfordring med å nå yngre lesergrupper på lengre sikt ha store konsekvenser for medienes inntekstgrunnlag. For det andre kan ulikhetene i mediebruk aldersgrupper mellom, i likhet med innholdssegmentering, innebære en økt fragmentering av den norske offentligheten (Syvertsen mfl., 2014). Digitaliseringens motstridende tendenser Digitaliseringen har ført til store økonomiske utfordringer for pressen, og denne trenden har forsterket seg den siste tiden. Samtidig er det et viktig poeng at avisbransjen og journalistikken aldri har vært en statistisk størrelse. Bransjen har alltid vært i endring og vært nødt til å tilpasse seg ny teknologi. Som professor i journalistikk George Brock poengterer: «change is the only constant in journalism’s history» (2013, p. 3). Han viser til at selv om mediebedrifter nå uttrykker frustrasjon og frykt på grunn av de økonomiske og teknologiske endringene de møter, så betyr ikke det at journalistikken som institusjon er i fare. Det som er viktig, fortsetter han, er å analysere hvordan journalistikkens normer og verdier fortsetter å utgjøre grunnlaget for journalistiske praksiser. Argumentasjonen rundt hvorvidt mediene befinner seg i en krise kan også benyttes strategisk, og kriseretorikken kan fremheves og nedtones avhengig av aktørenes mål. For eksempel vil det overfor annonsører ikke nødvendigvis være i avisenes interesse å fremstille de økonomiske utfordringene som en krise, eller å fremheve eventuelle negative konsekvenser for avisenes evne til å produsere kvalitetsjournalistikk. I andre sammenhenger vil det være mer strategisk å nettopp betone situasjonen som en krise, blant annet har flere medieaktører den siste tiden nettopp vektlagt de økonomiske utfordringene for å illustrere behovet for indirekte og direkte pressestøtte. Analysen vår viser at det blant sjefredaktører og journalister er ulike syn på i hvilken grad og på hvilke måter digitaliseringen og de strukturelle endringene i bransjen innvirker på avisbransjen og på journalistikken. Samlet gir de et tvetydig og mangfoldig bilde av digitaliseringens effekter på journalistikken. Mens noen uttrykker bekymring på den fremtidige kvalitetsjournalistikkens vegne, vektlegger andre at de oppfatter journalistikken som bedre enn tidligere. Selv om den økonomiske situasjonen er alvorlig i bransjen, gir undersøkelsen oss liten grunn til å rope varsko når det gjelder journalistikken – i hvert fall enn så lenge. Redaksjonene er i full gang med å prøve ut nye betalingsmodeller og produsere og distribuere innhold i en ny digital hverdag. Det er uansett en krevende tid avisbransjen møter, men redaktørene vet samtidig at kvalitetsjournalistikk er det som gir de redaksjonelle nyhetsmediene legitimitet i demokratisk samfunn. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66:
Page 67 and 68:
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
Page 73 and 74: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 123: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170: 167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174: 8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 175 and 176:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?