Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

5 Journalistikk i en digital tidsalder
121
preferanser på ulike plattformer og på ulike tider av døgnet. Informantene åpner
også for å anbefale artikler basert på brukerdata. En av sjefredaktørene uttrykker:
Du har kanskje et annet behov og konsumerer nyheter på en annen måte når du sitter
med mobilen på bussen enn når du ligger med avisen i sofaen en lørdag ettermiddag,
eller når du sitter på PC´en på jobben. Så det er viktig at brukeropplevelsen er tilpasset
både modus leseren er i, tid på døgnet og situasjonen de er i. Og det jobber vi med
og eksperimenterer vi med, men jeg mener vi har en lang, lang vei å gå før vi klarer
å få til dette godt nok. […] Noe av den potensielle gevinsten her er at vi med større
innsikt i brukerne, i deres preferanser og ikke minst behov, vil kunne tilpasse brukeropplevelsen
på en bedre måte (intervju, 29. april 2014).
Segmentering av journalistisk innhold kan komme leserne til gode blant annet
gjennom enklere tilgang til innhold som passer overens med den enkeltes interesser.
Samtidig har en slik form for segmentering også potensielle konsekvenser
for den felles offentligheten. En sjefredaktør uttrykker:
Vi vil kunne tilby deg å være mye mer din egen redaktør enn det du er i dag. […] Og det
tror jeg mange vil etter hvert og du vil da få mer målgruppestyrt innhold og tilrettelegging
for den enkelte. […] Men poenget er at da flytter du en referanserammegrense
til. Det at hvis du og jeg har lest Aftenposten i dag så er det en felles referanse. […]
Du flytter en sånn grense til, og det tror jeg kommer veldig fort (intervju, april 2014).
En mulig konsekvens av innholdssegmentering er en sterkere fragmentering
av den norske offentligheten, med færre felleskapsopplevelser og færre felles
referanserammer. Samtidig er det verdt å understreke at det basert på våre
intervjuer er få tegn til at norske nyhetsredaksjoner har planer om å etablere
målgruppesegmentert innhold som hovedmodell for å nå ut med journalistikk til
leserne, men at dette er område de er opptatt av å utvikle og utnytte i fremtiden.
En annen sentral utfordring for norske medieorganisasjoner å nå ut til yngre
aldersgrupper, og avisene er bekymret for at den radikale endringen i mediebruk
er størst blant unge lesere. Som tabellen under viser, har andelen som har lest
en papiravis en gjennomsnittsdag hold seg relativt stabil blant de over 55 år,
mens det de siste fire årene har vært et drastisk fall for alle aldersgrupper fra 55
år og nedover.
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt