Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

5 Journalistikk i en digital tidsalder
117
utgjør hovedparten av inntektsgrunnlaget for nyhetsmediene. En av informantene
uttrykker det slik:
Jeg synes også at jeg ser en veldig selvforsterkende dommedagstankegang i forhold
til papiraviser i norske medier som gjør at man overhodet ikke satser på papirproduktene.
Man tar bort alt som er unikt og ser til enorme engelskspråklige internasjonale
nyhetsleverandører, som har et helt annet marked å forholde seg til […] Av de betalingsløsningene
som er på markedet nå så er det svært få som kan bære en skikkelig
nyhetsorganisasjon. Det er realiteten. Det er noen få som klarer å tjene penger på å
være klikkdrevet, men det aller meste av norske medier kommer ikke til å kunne være
det, og retter seg heller ikke inn den veien. Og det som finnes av brukerbetalingsløsninger,
det er ingen ting av det som er i nærheten av å være bærende de neste årene.
Mens papiravisene fortsatt bærer veldig store deler av kostnadsbasen, og satses på i
ekstremt liten grad mange steder (intervju, 28. april 2014).
Om det er ulike oppfatninger blant sjefredaktørene når det gjelder hvor hardt
de økonomiske utfordringene rammer og hvordan de best kan forstås er det en
felles oppfatning om at en økonomisk logikk er sterkere til stede i norske redaksjoner
enn tidligere. Flere påpeker at et sterkere økonomisk press har bidratt til
endringer i hvordan avisene blir ledet og hvilke funksjoner som inngår i redaktørrollen.
Flere aviser har gått over til énledermodeller, der redaktørene generelt har
et større fokus på inntekter og bruker mer tid på strategi og innovasjon. Flere gir
også uttrykk for at en økonomisk tankegang gjennomsyrer mer av journalistenes
hverdag. En av sjefredaktører uttrykker endringene slik:
Du kommer mye tettere på verdikjeden i en digital virkelighet, du er nødt for å forstå
at du ikke lanserer et videoprosjekt uten at du finansierer det, du forstår at annonseinntektene
på nett er helt ekstremt viktige. Så interessen for verdikjeden, eller den
kommersielle delen av virksomheten må bli større blant journalister, og er blitt større
(intervju, 22. april 2014).
Redaktørene omtaler endringene i retning av en økt tilstedeværelse av en økonomisk
logikk noe ulikt. Mens noen av informantene omtaler redaksjonenes
økte fokus på økonomi og inntekter som noe naturlig og nødvendig, stiller andre
seg mer kritisk til innvirkningen det får på kvaliteten i det journalistiske innholdet.
Å være opptatt av hva som selger er selvsagt ikke noe nytt i en kommersiell
bransje, men når det blir lettere for hver enkelt journalist å følge med på hvilke
saker som oppnår høye klikk og blir hyppig delt, legger det mer press på den
individuelle journalist til å skrive saker som har høy klikk- og spredningsverdi.
Strukturelle endringer og kvalitetsjournalistikk
Som kommersielle bedrifter er inntjening et viktig kriterium for nyhetsorganisasjoner.
Samtidig har nyhetsmediene, som tidligere nevnt, en særskilt rolle med
tanke på å fungere som en kanal ut i offentligheten og sikre troverdig og kritisk
informasjon om et mangfold av samfunnstemaer. Deres evne til å utføre denne
Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt