Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Recommendations

Info

5 Journalistikk i en digital tidsalder 114 stilling til hvor enig eller uenige de var i påstanden: «journalistikken befinner seg i en krise på grunn av digitaliseringen». Figur 5-3 Hvor enig eller uenig er du i påstanden «journalistikken befinner seg i en krise på grunn av digitaliseringen»? 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 Helt enig Delvis enig Verken enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke I Figur 5-3 ser vi at det blant norske avisjournalister er delte meninger om hvorvidt journalistikken befinner seg i en krise. Mens 25 prosent av journalistene er helt eller delvis enig i at journalistikken befinner seg i en krise, er 39 prosent delvis eller helt uenige. Til tross for at nyhetsmediene opplever store økonomiske utfordringer svarer altså omtrent like mange av respondentene at de er enige eller uenige i at journalistikken befinner seg i en krise. Figur 5-4 viser i hvilken grad norske journalister mener at digitaliseringen har ført til at kvaliteten på journalistikken er blitt bedre. Som figuren viser er norske journalister ambivalente når det gjelder hvorvidt de oppfatter at digitaliseringen fører til bedre journalistisk kvalitet. Her ser vi at 36 prosent er helt eller delvis enig i at den journalistiske kvaliteten har blitt bedre etter digitaliseringen, mens 41 prosent er helt eller delvis uenig i denne påstanden. 5 Figur 5-4 Hvor enig eller uenig er du i påstanden «digitaliseringen har ført til at kvaliteten på journalistikken er blitt bedre»? 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 Helt enig Delvis enig Verken enig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke 5. For denne påstanden er alder signifikant der oppfatninger om at digitaliseringen har en positiv effekt på journalistikken synker med økende alder. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
5 Journalistikk i en digital tidsalder 115 Journalistene fikk også et åpent spørsmål, der de selv kunne sette ord på hva de forstår med krise og kvalitet, og om de kunne utdype hvorfor de svarte som de gjorde. Et gjennomgående tema i svarene er endringer knyttet til tidspress. Journalister opplever at de må produsere mer og i et raskere tempo, og samtidig spre saker i sosiale medier. Det er vanskeligere å holde på en sak over tid, tidsfrister har blitt mer flytende, og mange synes arbeidsdagen har blitt mer stressende. Samtidig uttrykker også flere at digitaliseringen har gjort journalistikken og de journalistiske prosessene mer effektive. Det er lettere å få tilgang på informasjon og et mangfold av kilder. Man kommer lettere i kontakt med leserne og får tilbakemeldinger på journalistikken, noe som kan styrke både kvaliteten og journalistikken som arena for dialog og debatt. Det er her viktig å understreke et forbehold mellom ideal og realitet. Publikumsdeltakelse har de siste 10–15 årene vært en sentral del av mediehusene strategi (se Ihlebæk, 2014), men studier viser at mange redaksjoner har et relativt anstrengt forhold til å engasjere seg for mye i kommentarfelt og dialog (Ihlebæk & Krumsvik, 2014; Krumsvik, 2013; Singer m.fl., 2011). I journalistsurveyen ble journalistene spurt hva de bruker ulike sosiale medier til. Svarene viser at journalistene som bruker sosiale medier i sitt arbeid, gjør det i større grad for å få tips, komme i kontakt med kilder og dele innhold, enn å gå i dialog, og å delta i offentlig debatt. Blant annet bruker 75 prosent av journalistene Facebook til å få tips til saker, 58 prosent bruker det til å gå i dialog med publikum og 37 prosent bruker Facebook til å delta i offentlig debatt. Surveyen viser også at det er en signifikant sammenheng mellom bruk av sosiale medier i jobben og det å tro på at journalistisk kvalitet heves gjennom digitaliseringen. Figur 5-5 Funksjoner for bruk av sosiale medier i journalisters arbeid. Prosent. 6 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 Få tips til saker Komme i kontakt med kilder Dele nnhold Gå i dialog med publikum Delta i offentlig debatt Facebook Twitter Kommentarfelt i nettavisene 6. Tallene inkluderer kun journalister som jobber i avis og som svarer at de benytter sosiale medier i sitt arbeid. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt
Page 1 and 2:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 3 and 4:
Status for ytringsfriheten i Norge
Page 5 and 6:
Summary 3 acceptable in the private
Page 7 and 8:
Summary 5 been positive for the fre
Page 9 and 10:
Summary 7 Within working life some
Page 11 and 12:
Innhold 9 Kapittel 4: «Ikke en tru
Page 13 and 14:
Innhold 11 Kampen for anerkjennelse
Page 15 and 16:
Innledning 13 et hovedtema i diskus
Page 17 and 18:
Innledning 15 I lys av disse trekke
Page 19 and 20:
17 Kapittel 1: Pressefrihetens kår
Page 21 and 22:
1 Pressefrihetens kår i 2014: Ett
Page 23 and 24:
Page 25 and 26:
Page 27 and 28:
Page 29 and 30:
Page 31 and 32:
Page 33 and 34:
Page 35 and 36:
33 Kapittel 2: Frykten for å støt
Page 37 and 38:
2 Frykten for å støte som begrens
Page 39 and 40:
Page 41 and 42:
Page 43 and 44:
Page 45 and 46:
Page 47 and 48:
Page 49 and 50:
Page 51 and 52:
Page 53 and 54:
Page 55 and 56:
53 Kapittel 3: Ytringsfrihet i det
Page 57 and 58:
3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 59 and 60:
Page 61 and 62:
Page 63 and 64:
Page 65 and 66: 3 Ytringsfrihet i det flerkulturell
Page 81 and 82: 79 Kapittel 4: «Ikke en trussel, m
Page 83 and 84: 4 «Ikke en trussel, men en advarse
Page 109 and 110: 107 Kapittel 5: Journalistikk i en
Page 111 and 112: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 115: 5 Journalistikk i en digital tidsal
Page 129 and 130: 6 Når kunstnere vurderer ytringsfr
Page 155 and 156: 153 Kapittel 7: Ytringsfriheten og
Page 157 and 158: 7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 167 and 168:
7 Ytringsfriheten og den offentlige
Page 169 and 170:
167 Kapittel 8: Ytringsfrihet og so
Page 171 and 172:
8 Ytringsfrihet og sosiale medier 1
Page 173 and 174:
Page 175 and 176:
Page 177 and 178:
Page 179 and 180:
Page 181 and 182:
Page 183 and 184:
Page 185 and 186:
Page 187 and 188:
9 Ytringsfrihetens kår i arbeidsli
Page 189 and 190:
Page 191 and 192:
Page 193 and 194:
Page 195 and 196:
Page 197 and 198:
Page 199 and 200:
Page 201 and 202:
Page 203 and 204:
Page 205 and 206:
Page 207 and 208:
Page 209 and 210:
10 Varsling i arbeidslivet 207 ved
Page 211 and 212:
10 Varsling i arbeidslivet 209 ulik
Page 213 and 214:
10 Varsling i arbeidslivet 211 mota
Page 215 and 216:
10 Varsling i arbeidslivet 213 beny
Page 217 and 218:
10 Varsling i arbeidslivet 215 et b
Page 219 and 220:
10 Varsling i arbeidslivet 217 Tabe
Page 221 and 222:
10 Varsling i arbeidslivet 219 Figu
Page 223 and 224:
10 Varsling i arbeidslivet 221 hvor
Page 225 and 226:
10 Varsling i arbeidslivet 223 Figu
Page 227 and 228:
10 Varsling i arbeidslivet 225 Refe
Page 229 and 230:
227 Status for ytringsfriheten i No
Page 231 and 232:
Status for ytringsfriheten i Norge:
Page 233 and 234:
Page 235 and 236:
Page 237 and 238:
Page 239 and 240:
Data og metode 237 Spørreundersøk
Page 241 and 242:
Data og metode 239 at Norsk Journal
Page 243 and 244:
Data og metode 241 avisbransjen og
Page 245 and 246:
Data og metode 243 erfaring og egen
Page 247 and 248:
Oversikt over figurer og tabeller 2
show all

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?