Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Share Embed Flag
Download ePaper

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

fafoinfo
01.12.2014 Views

5 Journalistikk i en digital tidsalder 110 Figur 5-1 Antall aviser i Norge, 2000–2013 230 228 226 224 222 220 218 216 214 212 210 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Tall fra medienorge.uib.no og Avisåret (Høst 2014). Figur 5-2 viser hvordan avislesingen i Norge også holder seg bemerkelsesverdig stabil. Det som har endret seg er på hvilken plattform vi leser nyhetene. Som figuren viser har det vært et relativt dramatisk fall for papiravisen, mens nettavislesningen øker. I 2013 hadde norske papiraviser et rekordstort opplagsfall (Høst, 2014). Figur 5-2 Lesing av papiravis og nettavis en gjennomsnittsdag, 7–79 år 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Total 10 % 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2012 2012 2012 2012 Papir Nett Tall fra medienorge.uib.no og Norsk Mediebarometer Avisbransjen har lenge vært bekymret for denne tendensen. Der bransjen har hatt innbringende forretningsmodeller på papir, basert på en blanding av inntekter fra annonser, abonnenter og løssalg, har de hatt større vanskeligheter med å etablere lønnsomme forretningsmodeller på nett. For det første har avisene ikke tatt direkte betalt fra leserne for innhold på nett før de siste årene, men basert seg på annonser som igjen er avhengig av antall klikk. Annonseinntektene på Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

5 Journalistikk i en digital tidsalder 111 nett har så langt ikke vært like lønnsomme som på papir, og for de fleste avishus kompenserer ikke veksten i digital trafikk for inntektssvikten på papir (Høst, 2014). For flertallet av norske aviser utgjør de digitale inntektene fremdeles under ti prosent av avishusenes totale inntekter 1 (Medietilsynet, 2014). For det andre har avisbransjen møtt økt konkurranse om annonsekronene, blant annet fra globale aktører som Google og Facebook, som i større grad har vært i stand til å gi annonsørene detaljert informasjon om målgruppen og dermed bedre mulighet for segmentering av annonser. I tillegg har rubrikkannonsemarkedet, som tidligere var en viktig inntektskilde for mange aviser, i stor grad forflyttet seg fra papiravisene og over på egne nettsider som den norske Finn.no (Kleis Nielsen, 2012; Krumsvik, 2012). Avisenes digitale annonseinntekter er økende, men for flertallet utgjør annonseinntektene fra papir 90 prosent av de totale annonseinntektene (Medietilsynet, 2014). Når man snakker om krisen i pressen er det viktig å skille mellom avisindustrien som følger et økonomisk rasjonale, og journalistikken som en autonom institusjon med etablerte og normer, verdier og profesjonsetikk. De to er ikke ett, men har selvsagt mange berøringspunkter. Kommersialisering av nyhetsmediene fremheves gjerne som en trussel mot medienes oppfyllelse av sin samfunnsrolle (Maasø, Sundet, & Syvertsen, 2007). Samtidig er nyhetsmediene helt avhengig av inntjening. Å drive en mediebedrift der journalister kan produsere verdifull og nødvendig kvalitetsjournalistikk krever ressurser og penger. Et viktig spørsmål er i hvilken grad, og eventuelt hvordan, de strukturelle endringene vil påvirke journalistikken. I rapporten Journalistikk og demokrati. Hvor går mediene? Hva kan gjøres? (2013) diskuterer Svein Egil Omdahl denne problemstillingen. Han påpeker at den digitale utviklingen har tydelige konsekvenser for de kommersielle medienes økonomiske situasjon, men at digitaliseringen både har positive og negative konsekvenser for journalistikken. På den ene siden åpner den digitale transformasjonen for nye måter å produsere og distribuere journalistikk på, det muliggjør mer dialog mellom journalister og publikum, og det gis anledning til en større og mer mangfoldig offentlig debatt der flere kan ytre seg. Samtidig fører nedbemanninger til at det blir mer press på færre journalister, noe som kan gå utover den journalistiske kvaliteten, den kritiske journalistikken, kildemangfoldet og redaksjonens mulighet til å ivareta sitt ansvar som arena for den offentlige debatt. En undersøkelse utført blant journalister av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) på vegne av Norsk Journalistlag 2 viste at 70 prosent av journalistene hadde opplevd omstruktureringer eller nedbemanninger 1. For de to løssalgsavisene VG og Dagbladet er de digitale inntektene større. Tall fra 2013 viser at i overkant av 19 prosent av deres totale inntekter var digitale inntekter. Dette illustrerer at den økonomiske situasjonen for norske aviser er ulik, og avishusene møter i ulik grad økonomiske utfordringer blant annet avhengig av størrelse og konkurransesituasjon (Medietilsynet, 2014). 2. Tallene er basert på svar fra totalt 3726 journalister. Den totale svarprosenten for undersøkelsen er 49 prosent. Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

5 Journalistikk i en digital tidsalder<br />

110<br />

Figur 5-1 Antall aviser i Norge, 2000–2013<br />

230<br />

228<br />

226<br />

224<br />

222<br />

220<br />

218<br />

216<br />

214<br />

212<br />

210<br />

2000<br />

2002 2004 2006 2008 2010 2012<br />

Tall fra medienorge.uib.no og Avisåret (Høst 2014).<br />

Figur 5-2 viser hvordan avislesingen i Norge også holder seg bemerkelsesverdig<br />

stabil. Det som har endret seg er på hvilken plattform vi leser nyhetene. Som<br />

figuren viser har det vært et relativt dramatisk fall for papiravisen, mens nettavislesningen<br />

øker. I 2013 hadde norske papiraviser et rekordstort opplagsfall (Høst,<br />

2014).<br />

Figur 5-2 Lesing av papiravis og nettavis en gjennomsnittsdag, 7–79 år<br />

90 %<br />

80 %<br />

70 %<br />

60 %<br />

50 %<br />

40 %<br />

30 %<br />

20 %<br />

Total<br />

10 %<br />

0<br />

2000<br />

2002 2004 2006 2008 2010 2012 2012 2012 2012 2012<br />

Papir<br />

Nett<br />

Tall fra medienorge.uib.no og Norsk Mediebarometer<br />

Avisbransjen har lenge vært bekymret for denne tendensen. Der bransjen har<br />

hatt innbringende forretningsmodeller på papir, basert på en blanding av inntekter<br />

fra annonser, abonnenter og løssalg, har de hatt større vanskeligheter med å<br />

etablere lønnsomme forretningsmodeller på nett. For det første har avisene ikke<br />

tatt direkte betalt fra leserne for innhold på nett før de siste årene, men basert<br />

seg på annonser som igjen er avhengig av antall klikk. Annonseinntektene på<br />

Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!