Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG
Share Embed Flag
Download ePaper

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG Ytringsfrihet_Hovedrapport_DIG

fafoinfo
01.12.2014 Views

5 Journalistikk i en digital tidsalder 108 bør Finde Sted. Forslag til ny Grunnlov §100 vises det til tre prinsipper som grunnlag for ytringsfriheten: sannhetsprinsippet, autonomiprinsippet og demokratiprinsippet (1999: 27, s. 19–26). Sannhetsprinsippet vektlegger den frie meningsutveksling der påstander møtes, justeres og endres i møte med andre påstander. Ytringsfrihet er nødvendig for at argumenter og motargumenter skal reises og drøftes i det offentlige rom, med det formål at borgerne i et samfunn får bedre innsikt og forståelse (ibid, s. 10). Autonomiprinsippet bygger på ideen om «det myndige menneske». Frihet krever en viss kompetanse eller dannelse som oppnås gjennom kunnskap, kommunikasjon og diskusjon med andre mennesker (ibid, s. 21–23). Demokratiprinsippet springer ut fra tanken om at et velfungerende demokrati er avhengig av «åpenhet og kritikk», som igjen bygger på aspekter som «informasjonsfrihet, den offentlige meningsutveksling og offentlighet som kontroll» (ibid, s. 23–24). Offentlig deliberasjon er ansett som like viktig som de demokratiske beslutningene, og det er derfor helt prekært at det finnes arenaer hvor en slik form for samfunnsdebatt kan finne sted. Ytringsfrihetskommisjonen vektlegger videre at det er statens ansvar å sikre infrastrukturen for en velfungerende offentlighet, et krav som ble grunnlovsfestet i 2004. Infrastrukturkravet er formulert som følger: «Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forholdene til Rette for en aaben og oplyst offentlig Samtale», og håndheves blant annet gjennom politiske tiltak innenfor felt som medier, kultur, forskning og utdanning (St. meld. nr. 26. (2003–2004)). Innenfor mediefeltet er det særskilt eierskapsreguleringen, pressestøtten, momsfritaket og allmennkringkastingssystemet som er ment å sikre mediemangfold og befolkningens tilgang til informasjon og arenaer for offentlig debatt. Et grunnpremiss i norsk mediepolitikk har altså vært at pressen skal sikre en velfungerende offentlighet mot at de får gunstige statlige støtteordninger (Syvertsen m.fl., 2014). Pressens demokratiske funksjon er å produsere kvalitetsjournalistikk for å informere folket slik at de kan ta opplyste beslutninger, og å fungere som en arena for offentlig debatt. Begrepet «kvalitetsjournalistikk» er uten tvil omstridt og er basert på ulike normative forståelser av pressens rolle (Bjerke, 2013; Olsen, 2013). Når vi her benytter begrepet kvalitetsjournalistikk er det idealene som knytter journalistikken til et demokratisk samfunnsoppdrag som står i sentrum, slik det er formulert i Vær Varsomplakaten, kapittel 1: 1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn. 1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk. 1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

5 Journalistikk i en digital tidsalder 109 informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling. 1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle. 1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre. Kvalitetsjournalistikk dreier seg med andre ord om fri og uavhengig rapportering, og pressens funksjon som maktovervåker, informasjonsformidler og debattarena (Deuze, 2005; Olsen, 2013). Det er her verdt å bemerke at nyhetsmediene ikke kun består av kvalitetsjournalistikk. Papiravisene kommer i helhetlige pakker med ulike typer innhold, inkludert debattinnlegg og journalistikk om viktige samfunnsfelt, men også kuriosa- og underholdningsstoff. På digitale plattformer løses denne helhetlige pakken i større grad opp i enkeltelementer. Enkeltartikler spres gjennom sosiale medier, og det blir enklere for leserne å følge enkelttemaer eller enkeltjournalister (Omdal, 2013). Digital teknologi bidrar også til et økt mangfold av innholdsprodusenter, og enklere tilgang til informasjon gjennom flere ulike kanaler. Disse endringstrekkene kan ses som et gode for borgerne, som får tilgang til et større mangfold av ulike typer innhold. Men de kan også innebære en økende fragmentering av den norske offentligheten, der befolkningen i mindre grad er informert om felles saker og temaer. Strukturelle endringer i avisbransjen Krise, transformasjon, revolusjon, forandring, omlegging – beskrivelsene av digitaliseringens effekt på medieindustrien og journalistikken har vært mange, både i Norge og internasjonalt. Akademikerne Robert W. McChesney og Victor Picard (2011) skriver om den amerikanske mediesituasjonen at journalistikken befinner seg i en eksistensiell krise og at nyhetsmediene er i ferd med å kollapse grunnet teknologiske og økonomiske faktorer. De strukturelle endringene har så langt ikke rammet den norske mediebransjen like hardt som den amerikanske. Som Figur 5-1 viser har antallet aviser i Norge vokst stabilt fra år 2000 frem til i dag, en økning som er verdt å merke seg i en situasjon preget av økonomiske utfordringer for papiravisene (Høst, 2014). Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

5 Journalistikk i en digital tidsalder<br />

109<br />

informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av<br />

arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.<br />

1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige<br />

forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene<br />

selv fyller sin samfunnsrolle.<br />

1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep<br />

eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller<br />

andre.<br />

Kvalitetsjournalistikk dreier seg med andre ord om fri og uavhengig rapportering,<br />

og pressens funksjon som maktovervåker, informasjonsformidler og debattarena<br />

(Deuze, 2005; Olsen, 2013). Det er her verdt å bemerke at nyhetsmediene<br />

ikke kun består av kvalitetsjournalistikk. Papiravisene kommer i helhetlige pakker<br />

med ulike typer innhold, inkludert debattinnlegg og journalistikk om viktige<br />

samfunnsfelt, men også kuriosa- og underholdningsstoff. På digitale plattformer<br />

løses denne helhetlige pakken i større grad opp i enkeltelementer. Enkeltartikler<br />

spres gjennom sosiale medier, og det blir enklere for leserne å følge enkelttemaer<br />

eller enkeltjournalister (Omdal, 2013). Digital teknologi bidrar også til et<br />

økt mangfold av innholdsprodusenter, og enklere tilgang til informasjon gjennom<br />

flere ulike kanaler. Disse endringstrekkene kan ses som et gode for borgerne,<br />

som får tilgang til et større mangfold av ulike typer innhold. Men de kan også<br />

innebære en økende fragmentering av den norske offentligheten, der befolkningen<br />

i mindre grad er informert om felles saker og temaer.<br />

Strukturelle endringer i avisbransjen<br />

Krise, transformasjon, revolusjon, forandring, omlegging – beskrivelsene av<br />

digitaliseringens effekt på medieindustrien og journalistikken har vært mange,<br />

både i Norge og internasjonalt. Akademikerne Robert W. McChesney og Victor<br />

Picard (2011) skriver om den amerikanske mediesituasjonen at journalistikken<br />

befinner seg i en eksistensiell krise og at nyhetsmediene er i ferd med å kollapse<br />

grunnet teknologiske og økonomiske faktorer. De strukturelle endringene har så<br />

langt ikke rammet den norske mediebransjen like hardt som den amerikanske.<br />

Som Figur 5-1 viser har antallet aviser i Norge vokst stabilt fra år 2000 frem til i<br />

dag, en økning som er verdt å merke seg i en situasjon preget av økonomiske<br />

utfordringer for papiravisene (Høst, 2014).<br />

Status for ytringsfriheten i Norge – Fritt Ords monitorprosjekt

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!