You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
LORUM IPSUM<br />
MILJØSANERING SITANNET OG<br />
AVFALLSHÅNDTERING<br />
MORBI LACUS<br />
Sikring og opprydding i<br />
Regjeringskvartalet<br />
Lorem ipsum sit annet morbi<br />
lacus lorem ipsum<br />
Sluttrapport<br />
www.statsbygg.no
Innhold<br />
1Innledning ................................................................................................................................................... 1<br />
1.1 Entreprisen ......................................................................................................................................... 1<br />
2 Gjennomføring .......................................................................................................................................... 2<br />
2.1 Sikring av byggene .............................................................................................................................. 2<br />
2.2 Sikkerhet for personell ....................................................................................................................... 2<br />
2.3 Sikring av sensitivt materiale .............................................................................................................. 3<br />
2.4 Verdisikring ......................................................................................................................................... 3<br />
2.5 Opprydning ......................................................................................................................................... 3<br />
2.6 Miljøsanering ...................................................................................................................................... 3<br />
2.7 Rivearbeider ....................................................................................................................................... 4<br />
2.8 Forhold i Høyblokka ............................................................................................................................ 4<br />
2.9 Dokumentasjon og rapportering ........................................................................................................ 4<br />
2.10 Møbler og kontorutstyr .................................................................................................................... 4<br />
3 Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene .................................................................... 5<br />
3.1 Miljøsaneringsbeskrivelser ................................................................................................................. 5<br />
4 Avfallshåndtering og –levering ................................................................................................................ 10<br />
4.1 Ordinære fraksjoner ................................................................................................................... 13<br />
4.2 Tungmasser ................................................................................................................................... 15<br />
4.3 Sikkerhetsmakulering ................................................................................................................ 16<br />
4.4 EE – Avfall ...................................................................................................................................... 16<br />
4.5 Farlig avfall .................................................................................................................................... 18<br />
5 Oppsummering .................................................................................................................................... 20<br />
6 Referanser ............................................................................................................................................ 20<br />
7 Utarbeidelse ......................................................................................................................................... 20
1Innledning<br />
I terrorangrepet på Regjeringskvartalet 22. juli 2011 mistet åtte mennesker livet og mange ble skadet.<br />
Flere av bygningene i kvartalet fikk massive skader, som Høyblokken, R4, S-blokken og deler av Y-<br />
blokken.<br />
<strong>Statsbygg</strong> har på vegne av staten ansvaret for å forvalte og drifte ni bygninger i Regjeringskvartalet, og<br />
siden terrorangrepet har <strong>Statsbygg</strong> ledet arbeidet med å sikre, verdisikre, rydde opp og kartlegge behov<br />
og tiltak i Regjeringskvartalet.<br />
Etter at de første sikrings- og rydde-arbeidene var gjennomført i forbindelse med søk og<br />
redningsoppdraget i byggene inviterte <strong>Statsbygg</strong> fem ledende rivnings- og saneringsentreprenører til en<br />
anbudskonkurranse for sikrings- og opprydnings-arbeidene i Regjeringskvartalet.<br />
Samtidig ble det igangsatt arbeid med å utarbeide miljøsaneringsbeskrivelser for de ulike byggene. Disse<br />
er utarbeidet av Cowi AS som gjennomførte kartlegginger, prøvetaking og rapportering i henhold til krav<br />
i Tek 10, så langt det var teknisk og sikkerhetsmessig forsvarlig ut fra de rådende forhold.<br />
Fig 01: Utgangspunktet for miljøkartleggingen og oppryddingsdelen av prosjektet.<br />
1.1 Entreprisen<br />
Av de fem entreprenørene ble fire valgt, og disse ble tildelt hvert sitt bygg for rydding og sanering. Dette<br />
var:<br />
Pewe entreprenør AS (PEAS) – Høyblokka<br />
Norsk Gjenvinning Entreprenør AS (NGE) – R4<br />
Implenia Miljø AS (IMAS) – Y-blokka<br />
Øst-riv AS (ØRAS) – S-blokka<br />
<br />
Byggeledelse ble tildelt Kåre Hagen AS og Olstad & Ånneland.<br />
I prosessen med planlegging av arbeidene foreslo NGE å skille ut avfallshåndtering og levering som en<br />
egen entreprise for å samle administreringen av avfall og for å minimere transport og plassbehovet til<br />
containere på plassen. Det ble av praktiske og fremdriftsmessige årsaker besluttet å håndtere alt avfallet<br />
fra Regjeringskvartalet samlet, og etter en forespørsel til de fire kontraherte entreprenørene ble NGE<br />
tildelt kontrakten med avfallshåndteringen.<br />
1
Avfallshåndteringsløsningen som ble valgt gikk ut på at en dedikert person fikk ansvar for<br />
avfallskontrakten på plassen, en «Avfallsgartner». Alle bestillinger av containere og organisering av frakt<br />
gikk igjennom denne personen. Hver entreprenør hadde containere til de vanligste avfallsfraksjonene<br />
utenfor sine bygg og kontaktet avfallsgartneren for transport og bytte av container. Samtidig ble det<br />
etablert samlecontainere for de mindre vanlige avfallsfraksjonene som ble benyttet til avfall fra alle de<br />
berørte byggene. Avfallsgartneren administrerte bytte av disse og bestilling av nye containere til nye<br />
typer avfall.<br />
Det var behov for å lagre en del av inventaret og innholdet på de ulike kontorene. Dette var blant annet<br />
ikke sensitive dokumenter, pynt, møbler osv. Dette lageret ble administrert av NGE og avfallsgartner<br />
håndterte transport fra Regjeringskvartalet til lageret hvor dette ble systematisert og lagerført. Lageret<br />
har hele tiden tatt imot og utlevert lagrede objekter etter forespørsel fra de ulike departementene.<br />
Fig 02: Lageret som ble etablert for dokumenter og utstyr fra RKV.<br />
2 Gjennomføring<br />
2.1 Sikring av byggene<br />
Ved oppstart ble det umiddelbart startet opp sikring av byggene i forhold til sikkerhet for tredjeperson<br />
og for å sikre adkomstveiene til kontorer osv. Det ble utført riving av konstruksjoner og bygningsdeler<br />
som sto i fare for å rase fra byggene, byggene ble dekket inn og det ble arbeidet for å sikre at byggene<br />
ble «tørre og tette» ved å dekke inn tak og tette vinduer og åpninger i byggene.<br />
2.2 Sikkerhet for personell<br />
Det har i hele saneringsperioden vært meget stort fokus på sikkerhet for personell som skulle<br />
gjennomføre sanerings- og sikringsarbeidene. I og med at byggene til dels var kraftig utbombet<br />
medførte dette utfordringer i forhold til riving og miljøsanering. Til tross for dette ble arbeidene<br />
gjennomført uten alvorlige personskader. Det ble totalt registrert 5 mindre personskader.<br />
2
Fig 03: For å sikre personell fra usikrede områder ble deler av byggene sperret av inntil områdene var<br />
ferdig sikret.<br />
2.3 Sikring av sensitivt materiale<br />
Samtidig med at det ble utført sikring av byggene ble det igangsatt sikring av sensitivt materiale fra<br />
byggene. Både dokumenter og digital informasjon på PCer og harddisker i de berørte byggene kunne<br />
inneholde slik informasjon. Kontorene ble gjennomgått av de ansatte sammen med representant fra<br />
Departementenes sikkerhetssenter (DSS) og det ble avgjort hvordan papirer og datautstyr skulle<br />
håndteres. Disse ble samlet i tre kategorier: Sensitivt innhold – beholdes, sensitivt innhold – makuleres,<br />
ikke sensitivt. Utstyr med sensitivt innhold ble fraktet ut av byggene, mens de to øvrige kategoriene ble<br />
avfall og er behandlet i eget kapittel i <strong>rapporten</strong>.<br />
2.4 Verdisikring<br />
På samme måte som sensitivt materiale måtte håndteres var det også mye kunst, møbler og lignende i<br />
byggene som måtte samles inn før opprydnings-, sanerings- og rivearbeidene kunne starte. Hva som<br />
skulle bevares på denne måten ble valgt ut av representanter for departementene og DSS og<br />
entreprenørene fraktet dette ut av de respektive byggene.<br />
2.5 Opprydning<br />
I alle byggene var det store områder som var ufremkommelige på grunn av bygningsdeler som var<br />
sprengt inn i byggene. Vinduer og vegger var blåst inn slik at fremkommeligheten var meget vanskelig.<br />
Når sikring av byggene var gjennomført ble det igangsatt opprydding for å etablert sikre soner i byggene<br />
slik at aktivitetene beskrevet over kunne bli utført uten risiko for de involverte.<br />
2.6 Miljøsanering<br />
Miljøsanering av skadde bygningsdeler har foregått parallelt i forbindelse med rydde og sikringsjobben<br />
ved at avfallet er sortert i fraksjoner i henhold til miljøsanerings<strong>rapporten</strong>e. Dette omfatter gulvbelegg<br />
med ftalater, ftalatholdige vinduer (ftalater i vinduslimet), cellegummi med bromerte flammehemmere,<br />
maling og olje. I tillegg er det sanert store mengder asbest i Høyblokka.<br />
Utover dette er det utført sanering av enkelte uskadde forekomster av helse- og miljøskadelig avfall i<br />
byggene. Dette dreier seg særlig om asbestforekomster i kulverter.<br />
Det farlige avfallet som er berørt i byggene omfatter ikke alle fraksjoner som er registrert i<br />
miljøsanerings<strong>rapporten</strong>e da ikke byggene er revet.<br />
Det er utarbeidet miljøsaneringsrapporter med avfallsplaner separat for hvert enkelt bygg.<br />
3
2.7 Rivearbeider<br />
Etter at oppryddingsarbeidene var utført ble det i byggene utført ordinære renskearbeider, det vil si å<br />
rive innvendige konstruksjoner slik at det hovedsakelig er bærestrukturen igjen i byggene. Etter at<br />
arbeidene nå er avsluttet står byggene i Regjeringskvartalet hovedsakelig igjen som kun fasader og<br />
bærekonstruksjoner.<br />
Fig 04: Da lokalene var ferdig sikret og ryddet ble lokalene rensket innvendig.<br />
Blant annet ble gulvbelegg fjernet.<br />
2.8 Forhold i Høyblokka<br />
Alle de overnevnte prosessene ble gjennomført i alle byggene, men i Høyblokka ble det i tillegg utført et<br />
omfattende arbeid med å sanere asbestkontaminerte artikler som skulle ut av bygget i normal bruk<br />
igjen. Slik som dokumenter, kunst og datautstyr.<br />
Det øvrige avfallet fra Høyblokka som er asbestkontaminert kommenteres videre i <strong>rapporten</strong>.<br />
2.9 Dokumentasjon og rapportering<br />
NGE har på månedsbasis rapportert inn avfallsmengdene som samlet er levert fra prosjektet til<br />
byggeledelsen og <strong>Statsbygg</strong>. Dette er dokumentert ved hjelp av dokumentasjon fra de forskjellige<br />
leveringsstedene. I tillegg skal det utarbeides formell sluttdokumentasjon for avfall som skal oversendes<br />
Plan og bygningsetaten i Oslo kommune, slik det skal for alle prosjekter. For RKV ble det utarbeidet<br />
separate avfallsplaner for alle byggene. Disse planene er slått sammen til en samlet avfallsplan i henhold<br />
til retningslinjene fra Oslo kommune og på grunn av at avfallshåndteringen ble slått sammen for hele<br />
prosjektet.<br />
2.10 Møbler og kontorutstyr<br />
Samlet ble over 2000 kontorplasser og møterom rammet. Disse var utstyrt med kontorutstyr som stoler,<br />
bord, pulter, skap osv. Mye av dette utstyret var helt etter terroranslaget. Det ble besluttet at det ville<br />
være lite hensiktsmessig og kostnadskrevende å lagre møbler i flere år til RKV igjen er klar for innflytting.<br />
Det som de enkelte departementene ikke ønsket å ta med seg ble derfor lagt ut for salg til kommersielle<br />
møbelformidlere. Det som ikke ble solgt ble søkt gitt bort til ikke kommersielle og frivillige<br />
organisasjoner. Det var stort fokus på gjenbruk av kontorutstyr for å redusere avfallsmengden. Kun<br />
kontorutstyr som var umoderne og nedslitt eller ødelagt ble kassert.<br />
4
3 Helse og miljøskadelige stoffer og bygningsdeler i byggene<br />
3.1 Miljøsaneringsbeskrivelser<br />
I alle tiltak i bygg der det skal rives eller ombygges er det et krav at det skal utarbeides<br />
miljøsaneringsbeskrivelse slik at helse- og miljøskadelig avfall håndteres på best mulig måte.<br />
Parallelt med at entreprisene om sikring og opprydding gikk ut, fikk Cowi AS oppdraget med å lage<br />
miljøsaneringsrapporter for byggene som skulle saneres. Det ble utarbeidet separate rapporter for R4,<br />
Høyblokka, S-blokka, Y-blokka, M19 og G-blokk. Det ble registrert helse- og miljøskadelige stoffer i alle<br />
byggene som måtte saneres og håndteres som farlig avfall.<br />
Rapportene tar for seg byggene slik de fremsto på kartleggingstidspunktet og gir en veiledning for<br />
hvordan avfallet som genereres skal håndteres. Alle de påviste fraksjonene i miljøsanerings<strong>rapporten</strong><br />
ble ikke berørt av tiltakene som ble gjennomført og avfallet oppsto dermed ikke.<br />
Alle entreprenørene fikk oversendt miljøsanerings<strong>rapporten</strong>e og har benyttet disse til å miljøsanere og<br />
klassifisere avfallet som ble berørt av arbeidene. Rapportene ble også drøftet og gjennomgått i separate<br />
møter med entreprenørene for hvert enkelt bygg, slik at innholdet skulle være kjent og forstått.<br />
Miljøsanerings<strong>rapporten</strong>e og avfallsplanen ble også benyttet til å utarbeide avfallsklassifiseringsnotater<br />
som har blitt benyttet av avfallsgartner til å deklarere avfallet som er fraktet bort fra RKV. Der det har<br />
vært behov for ytterligere prøvetaking har Cowi AS gjennomført dette i samarbeid med entreprenørene<br />
og avfallsgartner slik at avfallshåndteringen hele tiden har vært kvalitetssikret.<br />
Under følger en oppsummering av funnene registrert i miljøsanerings<strong>rapporten</strong>.<br />
3.1.1 Høyblokka<br />
Høyblokka er oppført i 1958 og har 18 etasjer. De tre øverste etasjene ble bygget på i 1990. Hele bygget<br />
ble kartlagt, med unntak av driftssentralen i underetasjen samt rom som var avlåste eller av annen<br />
grunn utilgjengelige.<br />
Det ble registrert eternittplater under vindusfeltene i delene som er fra 1958. Totalt er det benyttet<br />
omtrent 10.000 kg slike plater i bygget. Disse platene ble blåst inn i bygget av eksplosjonen og<br />
asbestfibre var dermed spredd i hele bygget. Dette gjorde at det meste av inventaret i bygget enten<br />
måtte rengjøres for asbestfibre eller at avfallet måtte leveres som asbestkontaminert avfall til godkjent<br />
mottak.<br />
Det ble registrert kabelskinner/-kanaler som inneholder bly over grenseverdien for farlig avfall. Disse<br />
skal leveres godkjent mottak som farlig avfall.<br />
Soilrørene i bygget har bly i rørskjøten. Dersom disse rives skal blyet leveres godkjent mottak.<br />
I tillegg til overnevnte ble det registrert følgende asbestforekomster som måtte saneres i henhold til<br />
Asbestforskriften om de ble berørt:<br />
Rørbend<br />
Isolasjon rundt soilrør<br />
Rørstamme gjennom alle etasjer.<br />
5
Fig 05: Asbestholdige rørbend i Høyblokka.<br />
Cellegummien som ble registrert i bygget skal leveres som farlig avfall da den inneholder bromerte<br />
flammehemmere.<br />
EE-avfall skal leveres godkjent mottak som egen fraksjon.<br />
Det ble tatt flere prøver av gulvbelegg som ble analysert for ftalater. Analyseresultatene viste at<br />
vinylbelegg og vaskeliste skulle håndteres og leveres som farlig avfall med ftalater, mens<br />
linoleumsbelegg kunne håndteres som ordinært avfall.<br />
Kantine og kjøkkendel var utilgjengelige for kartlegging, men det ble antatt at det fantes fryse- og<br />
kjølerom som skulle håndteres som farlig avfall med KFK/HKFK.<br />
Kjøleanleggene ble undersøkt og kjølemedier skulle tappes og anleggene leveres som EE-avfall.<br />
Fugemasser og vinduslim i bygget ble analysert for innhold av klorparafiner. Analyseresultatene viste<br />
imidlertid at disse kunne håndteres som ordinært avfall.<br />
Det ble registrert oljetanker i bygget. Oljen skulle leveres godkjent mottak om disse tankene ble berørt.<br />
Det ble registrert oljesøl på betongen i oljetankrom. Dersom denne ble berørt skulle den håndteres som<br />
oljeforurenset betong og leveres godkjent mottak.<br />
Svart papp mellom gulv og vegg i 1. etasje inneholdt THC over grenseverdien for farlig avfall og skulle<br />
håndteres som dette. Takpapp skulle enten analyseres for innhold av PAH og håndteres i henhold til<br />
analyseresultat eller håndteres og leveres som farlig avfall, dersom det ble berørt.<br />
Det ble tatt prøver av maling i bygget og analyseresultatet viste at det i rom med oljetanker finnes<br />
maling med sinkverdier over grenseverdien for farlig avfall. Tungmasser fra dette rommet måtte<br />
håndteres som farlig avfall om det ble berørt. Øvrige tungmasser fra bygget kunne håndteres som lett<br />
forurensede da PCB og metallkonsentrasjonene lå mellom normverdi for mest følsom arealbruk og<br />
grenseverdi for farlig avfall.<br />
To ulike typer fugemasse ble registrert i bygget. Begge ble analysert for innhold av PCB. Fugemassen<br />
rundt vinduene var ikke farlig avfall og kunne håndteres som ordinært avfall, mens grå fugemasse på<br />
6
vegg i vestibylen inneholdt PCB-konsentrasjoner som gjør at denne fugen måtte håndteres som farlig<br />
avfall om den ble berørt.<br />
3.1.2 R4<br />
R4 ble oppført i 1988, det vil si etter at asbest og PCB ble forbudt å bruke. Det ble derfor ikke funnet<br />
forekomster av dette i bygget.<br />
Det ble påvist sinkverdier i malingen inne i bygget over normverdi for mest følsom arealbruk, men under<br />
grensen for farlig avfall. Det vil si at malte tungmasser (lettklinker, betong osv.) fra dette bygget måtte<br />
håndteres som lett forurensede masser. Malt treverk og gips kan følgelig håndteres som ordinært avfall.<br />
Kabelskinnene/kanalene i bygget var av PVC-plast og inneholdt bly over grensen for farlig avfall, og dette<br />
skulle dermed håndteres som farlig avfall.<br />
Fig 06: Kontor i R4 med blyholdig kabalkanal under vinduet.<br />
Analyseresultatet viste at cellegummien i bygget inneholdt bromerte flammehemmere. Dette skulle<br />
håndteres som farlig avfall.<br />
Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon.<br />
I gulvbeleggene som går igjen i de fleste etasjer ble det påvist ftalater over grenseverdien for farlig<br />
avfall, og gulvbeleggene som skulle berøres skulle håndteres som farlig avfall.<br />
Isolerglassvinduer har lim bak avstandslisten som holder vinduene tette. Dette limet er tilsatt ulike typer<br />
helse- og miljøskadelig stoff, og i vinduene i R4 ble det påvist at disse inneholdt ftalater.<br />
Isopor (ESP) i bygget skulle håndteres som farlig avfall på grunn av bromerte flammehemmere.<br />
3.1.3 S-blokka<br />
Dette bygget ble oppført på slutten av 1970-tallet og hele bygget bortsett fra kjellere/underetasje og<br />
ventilasjons- og heisrom ble kartlagt.<br />
Det ble tatt en rekke prøver i bygget som er analysert for asbest. Av disse prøvene var det bare i prøven<br />
av plater i el-skap det ble påvist asbest. Disse skulle saneres i henhold til Asbestforskriften om disse ble<br />
berørt.<br />
7
Analyser av maling i bygget viste at malingen var forurenset av PCB og tungmetaller mellom normverdi<br />
for mest følsom arealbruk og grenseverdi for farlig avfall. Det ville si at eventuelle tungmasser skulle<br />
håndteres som lett forurensede masser. Avrettingsmasser og lim inneholdt også PCB innenfor samme<br />
grenser og gjorde også at massene skulle håndteres som lett forurenset. Øvrige malte flater kunne<br />
håndteres som ordinært avfall.<br />
Det ble påvist kabelskinner/-kanaler med bly i bygget som skulle håndteres som farlig avfall.<br />
Rørisolasjon i form av cellegummi i bygget skulle håndteres og leveres som farlig avfall med bromerte<br />
flammehemmere.<br />
Fig 07: Cellegummi over himling i S-blokka.<br />
Alt EE-avfall som ble berørt i bygget skulle leveres som egen avfallsfraksjon.<br />
Det var mange typer gulvbelegg i bygget og disse ble analysert for innhold av bly og ftalater. Ingen av<br />
gulvbeleggene inneholdt bly over grenseverdien for farlig avfall, men tre av gulvbeleggene inneholdt<br />
ftalater over grenseverdien for farlig avfall. Disse beleggene skulle håndteres som farlig avfall.<br />
Fuger og vinduslim ble analysert for innhold av klorparafiner og PCB. Det ble ikke påvist noen av disse<br />
stoffene over grenseverdien for farlig avfall, og alle fuger og vinduer kunne dermed håndteres som<br />
ordinært avfall.<br />
Takpappen på bygget kunne håndteres som ordinært avfall om den ble berørt.<br />
Det ble registrert noe PUR-skum som skulle håndteres som farlig avfall på grunn av at slikt skum kan<br />
inneholde KFK/HKFK-gass.<br />
3.1.4 Y-blokka<br />
I Y-blokken ble de hardest rammede områdene kartlagt, det vil si omtrent 1000 m 2 totalt fra U2 til 5.<br />
etasje. Bygget ble oppført i 1969.<br />
Det ble påvist asbest i grå gulvflis i U1 og U2 og i rørbend i 1. etasje. Disse skulle saneres i henhold til<br />
Asbestforskriften.<br />
8
Kabelskinnene/kanalene i dette bygget inneholdt også bly over grensen for farlig avfall og skulle<br />
håndteres som dette.<br />
Det ble påvist bly i skjøtene i soilrørene. Dersom disse ble berørt skulle blyet leveres godkjent<br />
metallmottak.<br />
Påvist cellegummi inneholdt bromerte flammehemmere og skulle håndteres som farlig avfall.<br />
EE-avfallet som ble påvist i bygget skulle håndteres og leveres som egen fraksjon til godkjent mottak.<br />
Gulvbelegget i dette bygget var av en type som ikke inneholdt ftalater, men gulvlistene inneholdt<br />
ftalater og disse skulle håndteres som farlig avfall.<br />
Kjølevæsken i kjøleanlegg i bygget skulle tappes av godkjent kjøleentreprenør.<br />
Det ble benyttet flere ulike typer isolerglassvinduer i bygget. Vinduer produsert mellom 1965 og 75 skal<br />
håndteres som farlig avfall med PCB. Vinduer av merket Li-glass fra 88 ble analysert for innhold av<br />
klorparafiner, men det ble ikke funnet klorparafiner over grensen for farlig avfall. Disse kunne dermed<br />
håndteres som ordinært avfall. Øvrige vinduer i bygget som ble berørt skulle håndteres som<br />
klorparafinholdige vinduer.<br />
Det ble registrert fuger mellom bygningsmaterialer som inneholdt klorparafiner.<br />
Limet under asbestholdige gulvflis i U1 og U2 inneholdt PCB over grenseverdien for farlig avfall og skulle<br />
håndteres som farlig avfall om det ble berørt.<br />
3.1.5 G-blokka<br />
Bygningen er en murbygning oppført i perioden 1898 - 1906. Innvendige vegger består hovedsakelig av<br />
pusset og malt tegl og det er belegg på de fleste gulv. I perioden 1974 - 1976 ble det bygget på en 5.<br />
etasje som rommer ca. 60 kontorer. Utvendig fasade på 5. etasje har forblending i tegl. Innvendig er det<br />
malt strie på vegger og gulvet er dekket med vinylbelegg.<br />
Det ble observert vindsperrer i asbestsement under påskrudde metallplater på utvendige vegger inne i<br />
atrium i 5. etasje. Det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene i bygningen og resultatene viste at<br />
disse ikke inneholdt stoffer over grense for farlig avfall.<br />
Fig 08: Prøvetaking av limet i isoleglassvinduet fra G-blokka.<br />
9
3.1.6 M-19<br />
Bygningen er fra 1862 - 66 og er oppført i tegl som er pusset og malt. Innvendige lettvegger er av gips<br />
med strie og det er belegg på de fleste gulv. Det ble observert både plater og malt murpuss i innvendige<br />
tak. Vinduene i bygningen er fra 1981 og det ble tatt prøver av limet i isolerglassvinduene. Resultatene<br />
viste at disse inneholdt ftalater over grense for farlig avfall. De inneholder imidlertid ikke PCB.<br />
Ventilasjonssystemet i bygningen er oppgitt å være fra 1980-tallet.<br />
4 Avfallshåndtering og –levering<br />
Sanerings- og rivningsarbeidene i RKV genererte totalt 4. 424 tonn avfall (4 424 136 kg). Alt avfall er<br />
levert godkjente avfallsanlegg. Det meste av avfallet er kjente fraksjoner som oppstår i de fleste<br />
sanerings- og rivingsprosjekter, men det har også vært spesielle utfordringer knyttet til<br />
avfallshåndteringen og –leveringen fra prosjektet.<br />
Det er særlig problemstillinger knyttet til asbestkontaminert avfall fra Høyblokka som har vært<br />
utfordrende med tanke på håndtering og levering av avfallet. For de asbestkontaminerte fraksjonene<br />
har det vært nødvendig å innhente godkjenninger for både spesialdeponering og håndtering og for<br />
eksport til sikrere avfallsanlegg utenfor Norge. Myndighetene, ved Klif og Fylkesmannen i Buskerud har i<br />
hele prosessen vært gode samarbeidspartnere for å sikre at avfallet ble håndtert på forsvarlige måter,<br />
samtidig som man har opprettholdt fremdriften i prosjektet. Arbeidene som er gjort i forbindelse med<br />
disse fraksjonene er nærmere omtalt i de respektive avsnittene i <strong>rapporten</strong>.<br />
Avfallet fra RKV fordelte seg som vist i den påfølgende tabellen (tabell 01) og kakediagrammet i figur 10<br />
og 11. I diagrammet er de små fraksjonene skilt ut i et eget diagram. Disse utgjør kun 2 % av de totale<br />
mengdene avfall som er generert i prosjektet. De ulike typene avfall og enkeltfraksjonene er i tillegg<br />
omtalt nærmere i de påfølgende kapitlene.<br />
Fig 09: Sortering av avfallet på riggområdet mellom de berørte byggene.<br />
10
Tabell 01: Sammenstilling av avfallet som er levert fra Regjeringskvartalet.<br />
Avfallsfraksjon<br />
Mottak<br />
Tonn<br />
Akkumulert<br />
Annen informasjon<br />
Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinnes / Energigjenvinnes<br />
Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg<br />
Sluttbehandles hos Norcem og Gips<br />
Gips Haraldrud 391,349 recycling<br />
Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinning<br />
Jern Haraldrud 691,090 Materialgjenvinning<br />
Vindusglass til deponi. Emballasje til<br />
Glass og glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinning hos Syklus<br />
Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann<br />
Forurenset betong Lindum 181,920 Sluttbehandles/deponeres hos Lindum<br />
Ren betong Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum<br />
Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum<br />
Asfalt Lindum 3,120 Sluttbehandles hos Lindum<br />
EGE, HRA,<br />
Matavfall<br />
Retura<br />
0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass<br />
Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinnes<br />
Sikkerhetsmakulering<br />
Iht. NGS Rutiner<br />
- Avtale 141,608 Sikkerhetsmakulering av Papirer (Kverning)<br />
Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon<br />
Cu. Kabel og Kobber Haraldrud 16.638 Materialgjenvinnes<br />
Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes<br />
Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning<br />
Haraldrud /<br />
Lysstoffrør<br />
Metallco<br />
0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes<br />
Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinnes<br />
Folieplast Emballasje (F) (K) Haraldrud 0,250 Materialgjenvinnes<br />
Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
Blyholdige kabelkanaler<br />
Hafslund<br />
Sarpsborg<br />
3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning<br />
Bromerte flammehemmere Porsgrunn 4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
Sum 4.424,136<br />
Sorteringsgrad 81 %<br />
11
Blandet EE - Avfall<br />
1 %<br />
Sikkerhetsmakule<br />
ring<br />
3 %<br />
Papp / Papir<br />
2 %<br />
Rene Masser,<br />
gravemasser<br />
12 %<br />
Forurenset<br />
betong<br />
4 %<br />
Ren betong<br />
2 %<br />
Datautstyr<br />
1 % Ftalater<br />
2 %<br />
Asbestholdig<br />
avfall<br />
21 %<br />
Mindre fraksjoner<br />
(graf 2)<br />
2 %<br />
Restavfall<br />
19 %<br />
Jern<br />
16 %<br />
Trevirke<br />
6 %<br />
Gips<br />
9 %<br />
Fig 10: Sammenstilling av de største avfallsfraksjonene som er generert i Regjeringskvartalet.<br />
Figur 2 angir fordelingen av de små avfallsfraksjonene.<br />
Blyholdige<br />
kabelkanaler<br />
Folieplast<br />
Embalasje ( F) (K)<br />
Lysstoffrør<br />
Bromerte Maling, oljer,<br />
flammehemmere annet<br />
ESP<br />
Aluminiumkabel<br />
Steinull /<br />
Mineralull<br />
Blandingskabel<br />
Cu. Kabel og<br />
Kobber<br />
Matavfall<br />
Asfalt<br />
Glass og<br />
glassembalasje<br />
Fig 11: Sammenstilling av de små avfallsfraksjonene, som utgjør kun 2 % av<br />
avfallet generert i prosjektet.<br />
12
4.1 Ordinære fraksjoner<br />
Avfallsfraksjonene som kommer inn under denne betegnelsen er materialer som ikke inneholder helseog<br />
miljøskadelige stoffer over gitte terskelverdier og som oppstår jevnlig i de fleste typer rivnings- og<br />
rehabiliteringsprosjekter. Alle fraksjoner er levert til godkjente avfallsmottak.<br />
Tabell 02: Oversikt over de ordinære avfallsfraksjonene fra prosjektet.<br />
Ordinære fraksjoner<br />
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon<br />
Restavfall Haraldrud 829,919 Materialgjenvinning / Energigjenvinning<br />
Trevirke Haraldrud 280,495 Energigjenvinningsanlegg<br />
Gips Haraldrud 391,349<br />
Steinull / Mineralull Haraldrud 29,000 Energigjenvinnes<br />
Materialgjenvinnes hos Norcem og Gips<br />
Recycling<br />
Jern<br />
Oslo /<br />
Fredrikstad 691,090 Materialgjenvinning<br />
Vindusglass til deponi, emballasje<br />
Glass og Glassemballasje Haraldrud 20,690 materialgjenvinnes via Syklus<br />
Folieplast Emballasje Haraldrud 0,250 Materialgjenvinning<br />
Papp / Papir Haraldrud 66,845 Materialgjenvinning<br />
Matavfall<br />
Sum ordinære fraksjoner 2.310,098<br />
EGE, HRA,<br />
Retura 0,460 Energigjenvinningsanlegg / Biogass<br />
4.1.1 Restavfall<br />
Totalt ble omtrent 830 tonn restavfall levert. Dette var avfall som besto av ulike typer avfallsfraksjoner<br />
som ikke var egnet for gjenvinning, eller som måtte sorteres ut før gjenvinning. Mye av denne<br />
fraksjonen oppsto som følge av det innledende sikrings- og oppryddingsarbeidet i den første tiden rett<br />
etter eksplosjonen. Det som ble ryddet ut var så blandet og i så små biter, at det ikke lot seg sortere. Når<br />
prosessen endret seg til mer ordinært rivningsarbeid, økte sorteringsgraden. Selv om det har vært<br />
knyttet utfordringer til avfallshåndteringen på grunn av bombeeksplosjonen har det vært stort fokus på<br />
sortering av avfall for å redusere restavfallsfraksjonen. Dette har resultert i at prosjektet har oppnådd en<br />
sorteringsgrad på over 80 % totalt sett og de siste månedene av prosjektet lå sorteringsgraden på<br />
omtrent 90 % på månedsbasis. Myndighetskravet ligger for øvrig på 60 %.<br />
Omtrent 90 tonn gikk rett til Lindum, mens 1,7 tonn gikk rett til energigjenvinning (forbrenning).<br />
Resterende ble sortert ved Norsk Gjenvinnings anlegg på Haraldrud for energigjenvinning.<br />
I avfallsstatistikken er asbestkontaminert avfall regnet som en egen fraksjon. Denne fraksjonen<br />
inneholder imidlertid avfall som hadde blitt håndtert som restavfall dersom dette ikke hadde vært<br />
asbestkontaminert og dermed farlig avfall. Dersom man trekker ut hele denne fraksjonen og klassifiserer<br />
dette som restavfall er man allikevel innenfor kravene, med en sorteringsgrad på 60,6 %.<br />
4.1.2 Trevirke<br />
Alt treverk ble levert til energigjenvinning.<br />
13
4.1.3 Gips<br />
Gips benyttes til materialgjenvinning i form av tilslag til sementproduksjon og benyttes som råvare til<br />
produksjon av ny gips. Gipsfraksjonen ble levert til sementproduksjon hos Norcem i Brevik og til nye<br />
gipsprodukter via Gips Recycling.<br />
4.1.4 Steinull / Mineralull<br />
Dette avfallet blandes inn i den øvrige brennbare fraksjonen som benyttes til energigjenvinning.<br />
Fig 12: Sortering av stein- og glassulll (venstre) og treverk på utsiden av R4.<br />
4.1.5 Jern<br />
Alt jern er levert til Norsk Gjenvinning Metall AS (NGM). Containere ble kjørt til anlegget i Oslo, hvor noe<br />
ble behandlet, mens annet ble omlastet for transport til kai i Oslo eller Drammen. NGM leverer jernet<br />
videre til Celsa, Mo i Rana, for omsmelting og produksjon av armeringsjern. Spesielle kvaliteter kan<br />
leveres til andre typer produksjon, som f.eks. støpejernsovner.<br />
Omtrent 250 tonn av den totale tonnasjen i tabellen, ble levert til anlegget i Fredrikstad. Dette stammet<br />
fra H–blokka, der alt avfall ble klassifisert som asbestkontaminert. Jernet herfra ble derfor kjørt rett i et<br />
shredder-anlegg der forurensninger blir tatt opp i filter og produktet herfra ble også<br />
materialgjenvunnet.<br />
4.1.6 Glass og Glassemballasje<br />
Glass fra vinduer og glassfasader ble levert til deponi da dette er iblandet annet avfall slik at det ikke kan<br />
brukes til glassgjenvinning. Av den totale mengden var det kun 2,1 tonn slikt glass.<br />
De øvrige mengdene glass kommer inn under kategorien emballasjeglass og kan benyttes til<br />
glassprodukter da disse ikke var like iblandet annet avfall. Dette er levert via Syklus til<br />
materialgjenvinning.<br />
4.1.7 Folieplast Emballasje<br />
Dette er materialgjenvunnet til nye plastprodukter.<br />
4.1.8 Papp / Papir<br />
Papp og papir som ikke skulle tas vare på, eller sikkerhets makuleres, ble sortert ut i flere fraksjoner.<br />
Eksempelvis har ikke glanset papir samme egenskaper som aviser eller bølgepapp. Fraksjonene er slått<br />
14
sammen i tabellen og viser samlet tonnasje. Alt papir går til materialgjenvinning, gjennom nasjonale og<br />
globale løsninger.<br />
Sikkerhetsgradert papir og papir fra Høyblokka er omtalt i kapittel 5.3.<br />
4.1.9 Matavfall<br />
Matavfall skilles ut og leveres til energi gjenvinningsanlegg eller Biogass-produksjon. Det var ikke store<br />
mengder matavfall i byggene, men det som var, kom fra forskjellige kjøkken, lager og kantineområder.<br />
4.2 Tungmasser<br />
Dette er rivemasser fra betong, tegl, lettklinker og asfalt, og i tillegg gravemasser. Slike masser oppsto<br />
hovedsakelig i eksplosjonen og massene som er generert er hovedsakelig fra opprydning etter dette,<br />
samt at det er foretatt noe riving av slike konstruksjoner av sikkerhetshensyn.<br />
Fig 13: Bombekrateret utenfor Høyblokka før og etter riving av omkringliggende betong.<br />
Tabell 03: Oversikt over tungmasser som er levert.<br />
Tungmasser<br />
Betong, leca tegl, asfalt, jord og stein<br />
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon<br />
Forurensede masser Lindum 181,920 Sluttbehandles hos Lindum<br />
Rene tungmasser Lindum 109,380 Sluttbehandles hos Lindum<br />
Rene Masser, gravemasser Haraldrud 546,240 Sluttbehandles hos Lindum<br />
Asfalt NG 3,120 Sluttbehandles hos Lindum<br />
Sum Tungmasser 840,660<br />
4.2.1 Forurensede masser<br />
Ved kartleggingen av byggene i RKV ble det tatt prøver av maling og de tunge rivningsmassene.<br />
Analyseresultatene viste at noe av massene overskrider normverdien for mest følsom arealbruk, og<br />
derfor klassifiseres som forurensede masser. Disse massene inneholder imidlertid ikke helse- eller<br />
miljøskadelige stoffer over grenseverdien for farlig avfall. Massene er levert godkjent mottak hos<br />
Lindum.<br />
4.2.2 Rene tungmasser<br />
Dette er tilsvarende masser som inneholder helse- og miljøskadelige stoffer under normverdien, og<br />
disse klassifiseres som rene betongmasser. Disse massene kan håndteres fritt dersom man har<br />
masseunderskudd på et prosjekt. Dette var imidlertid ikke tilfellet på RKV og massene ble derfor levert<br />
til godkjent mottak hos Lindum.<br />
15
4.2.3 Rene masser, gravemasser<br />
I forbindelse med opprydning ved og i bombekrateret og opprydning av bed og oppfyllinger i området<br />
rundt ble det levert masser bestående av betong, jord og gravemasser.<br />
4.2.4 Asfalt<br />
Asfalt er levert til NGs mottaksanlegg på Haraldrud hvor dette er samlet opp og levert til<br />
materialgjenvinning og til deponier.<br />
4.3 Sikkerhetsmakulering<br />
Under oppryddingsarbeidet jobbet de forskjellige rivningsentreprenørene i tett samarbeid med DSS og<br />
de ulike departementene. Det meste av papirer ble pakket ned og brakt til fjernlager, men mye skulle<br />
kastes. Det var selvfølgelig meget viktig at disse papirene ikke kom på avveie. Makulering i så stort<br />
omfang foregår sikrest gjennom kverning eller forbrenning.<br />
Tabell 04: Papirer som er sikkerhetsmakulert.<br />
Sikkerhetsmakulering<br />
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon<br />
Sikkerhetsmakulering<br />
Iht. NGS Rutiner -<br />
Avtale<br />
78,468 Kverning<br />
Sikkerhetsmakulering SAKAB (Sverige) 63,140 Forbrenning<br />
Sum sikkerhetsmakulering 141,608<br />
4.3.1 Sikkerhetsmakulering – Kverning<br />
Norsk Gjenvinning Sikkerhet AS (NGS), hadde allerede avtale i Regjeringskvartalet og Stortinget.<br />
Forskjellige løsninger ble diskutert, og man kom fram til at kverning, der hver bit blir kvernet til mindre<br />
enn 1 cm, var en fullgod løsning. Etter sortering og emballering i låste beholdere, ble papiret<br />
transportert etter strenge rutiner til omlasting og kverning ved NGS sitt anlegg i Larvik.<br />
4.3.2 Sikkerhetsmakulering - Forbrenning<br />
Sikkerhetsmakulering av papiret fra Høyblokka, var mer problematisk. Ettersom alt avfall fra bygget var<br />
asbestkontaminert, kunne ikke papiret makuleres på tradisjonelle måter. Det ble gjort flere forsøk på å<br />
levere dette til forbrenning i Norge, men forhold knyttet til forbrenningstemperatur og fare for<br />
spredning av asbestfiber, gjorde dette vanskelig. I samarbeid med GemiNor AS ble det utarbeidet<br />
eksporttillatelse på dette avfallet til SAKAB i Sverige. Eksporttillatelse ble godkjent av Klif. I samarbeid<br />
med DSS ble papirene transportert med vogntog til SAKAB og levert rett til forbrenningsovnene.<br />
4.4 EE – Avfall<br />
EE – avfall er en forkortelse for elektrisk og elektronisk avfall. De fleste typer elektronisk avfall inngår i<br />
forskjellige returordninger, finansiert gjennom miljøavgifter som betales når det kjøpes nye produkter.<br />
EE-avfall kan inneholde helse- og miljøskadelige stoffer og komplekse produkter som består av flere<br />
komponenter, som kjøleskap, datamaskiner, TV, lysarmatur og lignede miljøsaneres og sorteres slik at<br />
mest mulig av avfallet kan material- eller energigjenvinnes.<br />
Data – og datateknisk utstyr er tatt hånd om av Alternativ Data, i samarbeid med DSS. Utstyret er enten<br />
brakt tilbake til opprinnelig bruker, eller destruert.<br />
16
Tabell 05: Elektrisk- og elektronisk avfall.<br />
EE - Avfall<br />
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon<br />
Blandet EE - Avfall Metallco 54,682 Iht. returordning for hver fraksjon.<br />
Cu. Kabel og Kobber Haraldrud 16.638 Materialgjenvinnes<br />
Blandingskabel Haraldrud 11,840 Materialgjenvinnes<br />
Aluminiumkabel Metallco 9,507 Materialgjenvinning<br />
Lysstoffrør Haraldrud / Metallco 0,990 Miljøsaneres og materialgjenvinnes<br />
Datautstyr Stena 40,000 Materialgjenvinning<br />
Sum EE - Avfall 133,657<br />
4.4.1 Blandet EE – Avfall<br />
Omfatter alt elektronisk avfall som ikke skilles ut som egen fraksjon. Selv om det er skilt ut under<br />
arbeidet, er tallene slått sammen i tabellen. I fraksjonen inngår, hvitevarer, brunevarer, lysarmaturer,<br />
panelovner, elektriske motorer, små og store elektriske komponenter. De forskjellige fraksjonene ble<br />
sortert og stablet i forskjellige bur og container, avhengig av type og endelig behandlingssted. EE-avfallet<br />
er miljøsanert før mye av metallet selges som råvareprodukt.<br />
Fig 14: Blandet EE-avfall ble levert i egne bur.<br />
4.4.2 Cu kabel og kobber<br />
Kobberkabel vil si ren mantlet kabel, hvor kobber er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter og<br />
skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt. I statistikken er også øvrig<br />
kobber som rør og koblinger medtatt i denne fraksjonen.<br />
4.4.3 Blandingskabel<br />
Omfatter alle mulig typer kabel med blanding av flere metaller. I fraksjonen inngår, installasjonskabel,<br />
datakabel, telefonkabel osv. Mye material gjenvinnes i Norge, mens noe eksporteres.<br />
17
4.4.4 Aluminiumkabel<br />
Aluminiumkabel vil si ren mantlet kabel, hvor aluminium er eneste metall. Kablene blir kuttet i små biter<br />
og skilles fra mantlingen. Metallet selges så ut i markedet som råvareprodukt.<br />
4.4.5 Lysstoffrør<br />
Lysstoffrør inneholder kvikksølvdamp, som lekker ut dersom rørene knuses. Tilsynelatende få rør var<br />
knust i forhold til hva man skulle forvente. Rørene ble plukket ut av lysarmaturene og pakket i kister,<br />
(tre/plast bokser ). Rørene ble så levert godkjente behandlingsanlegg for videre behandling og<br />
miljøsanering.<br />
4.4.6 Datautstyr<br />
Data- og datateknisk utstyr ble håndtert som en egen fraksjon EE-avfall da dette kunne inneholde<br />
sensitiv informasjon. Alternativ data har slettet alt innhold på enhetene før disse har blitt gjenbrukt eller<br />
materialgjenvunnet. Det er 40 tonn slikt utstyr som har blitt materialgjenvunnet fra RKV.<br />
4.5 Farlig avfall<br />
Avfall som defineres som farlig avfall inneholder helse- og/eller miljøskadelige stoffer over<br />
konsentrasjoner definert i avfallsforskriften og via Stofflistens oversikt over R-setninger. Ved<br />
miljøkartleggingen av byggene er en del avfall definert som slikt avfall. Alle fraksjoner farlig avfall er<br />
levert mottak med godkjennelse til å ta imot slikt avfall.<br />
Tabell 06: Mengder farlig avfall.<br />
Farlig avfall<br />
Avfallsfraksjon Mottak Tonn Annen informasjon<br />
Asbestholdig avfall Lindum 908,840 Iht. egne rutiner / fylkesmann<br />
Ftalater Porsgrunn 79,129 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
Blyholdige kabelkanaler Hafslund Sarpsborg 3,100 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
Bromerte flammehemmere Porsgrunn<br />
4,453 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
Maling, oljer, annet Porsgrunn 2,391 Farlig avfalls-mottak, energigjenvinning<br />
EPS Moreppen 0,200 Plastgjenvinning<br />
Sum Farlig avfall 998,113<br />
4.5.1 Asbestholdig avfall<br />
Det asbestholdige avfallet stammer i all vesentlighet fra Høyblokka. Alt inventar i Høyblokka ble definert<br />
som asbestkontaminert på grunn av at feltene under vinduene i blokka som var sprengt vekk inneholdt<br />
asbest. Dette var eternittplater som inneholdt 1,73 vekt-% asbest hvorav mesteparten var krysotilasbest.<br />
Det ble beregnet at det dreide seg om omtrent 10 000 kg. Platene var spredd innover i lokalene i<br />
Høyblokka. Pewe som utførende entreprenør, NGE og <strong>Statsbygg</strong>, i samarbeid med Lindum og<br />
Fylkesmannen i Buskerud, utarbeidet interne rutiner for hvordan man kunne håndtere den enormt store<br />
asbestkontaminerte avfallsmengden.<br />
Løsningen som ble valgt var at man fraktet avfallet ut fra bygget og i 30 m 3 containere. Her ble avfallet<br />
vannet for å minimere støvdannelse. Når containeren var full ble den tildekket med presenning før<br />
18
transport til Lindum. Her ble avfallet varsomt tømt før det ble dekket over i henhold til gjeldende rutiner<br />
for asbestholdig avfall.<br />
I tillegg ble det utført luftmålinger både ved opplasting og tømming som gjennom perioden ikke<br />
oversteg administrativ norm for asbest (0,1 fiber per cm 3 luft). Mannskaper som arbeidet med dette<br />
avfallet, som for eksempel sjåfør, benyttet maske med godkjent filter.<br />
Det ble gitt en spesialtillatelse til Lindum fra Fylkesmannen i Buskerud til å deponere avfallet slik<br />
beskrevet over.<br />
Utover dette har det blitt sanert noe asbest i forbindelse med arbeidene. Dette er sanert i henhold til<br />
Asbestforskriften og levert godkjent mottak.<br />
4.5.2 Ftalater<br />
Ftalater er tilsetningsstoffer som er benyttet som mykgjørere i plastprodukter. Det er tre ftalater som er<br />
definert som farlig avfall og disse er registrert i vinduer og i gulvbelegg og –lister i RKV. Av totalt leverte<br />
mengder utgjør vinduer omtrent 3 tonn. Øvrig tonnasje er i hovedsak gulvbelegg og plastlister.<br />
Fig 15: Gulvbelegget ble strippet av gulvet (venstre) og vinduer ble stablet på egne stativ (høyre) før<br />
dette ble levert som egen fraksjon.<br />
4.5.3 Blyholdige kabelkanaler<br />
I kabelkanaler, eller kabellister, av PVC ble det registrert blykonsentrasjoner over grensen for farlig avfall<br />
som er 2500 mg/kg. Dette ble derfor levert til Hafslunds forbrenningsanlegg i Sarpsborg.<br />
4.5.4 Bromerte flammehemmere<br />
I byggene er det cellegummi som inneholder bromerte flammehemmere. Dette er levert til godkjent<br />
mottak for farlig avfall hvor dette er forbrent og energigjenvunnet.<br />
4.5.5 Maling, oljer, annet<br />
Denne fraksjonen omfatter maling og olje, samt øvrige fraksjoner flytende avfall som klassifiseres som<br />
farlig avfall. Dette gjelder også vaskemidler. Dette er levert til godkjent avfallsmottak.<br />
4.5.6 ESP<br />
Isopor kan inneholde bromerte flammehemmere og ble håndtert som farlig avfall og levert godkjent<br />
mottak for farlig avfall. Avfallet er benyttet til plastgjenvinning.<br />
19
5 Oppsummering<br />
Arbeidene i RKV har vært utfordrende med tanke på de tragiske omstendighetene rundt oppdraget. Den<br />
første fasen av arbeidene var krevende for alle involverte. Fokuset i starten var på å sikre byggene samt<br />
å bistå de berørte i departementene i deres arbeid med å sikre eiendeler, klassifisert informasjon og<br />
verdier. Videre har det vært en krevende prosess å etablere systemer for avfallshåndtering for et<br />
prosjekt med så store mengder farlig avfall, sensitivt materiale, plassproblemer og mange involverte.<br />
På tross av utfordringene med avfallshåndteringen har prosjektet oppnådd en høy sorteringsgrad med<br />
81 % som endelig resultat. Alt avfall er levert godkjente mottak og det meste av avfallet har blitt<br />
benyttet til material- eller energigjenvinning. Fokuset fra byggherre, byggeledelse og entreprenører på<br />
sikkerhet og miljø, på tross av prosjektets natur, har vært avgjørende for at avfallshåndteringen har<br />
fungert godt. Samtidig var det vist seg at å benytte en ansvarlig person for koordinering og håndtering<br />
av avfallet fra flere entreprenører og flere bygg fungerte meget bra på prosjektet.<br />
I tillegg har alle entreprenørene gjort en meget god innsats for å samarbeide om felles løsninger og<br />
felles mål, og har gjennomført arbeidene på en meget profesjonell måte. Dette har også bidratt til at<br />
sluttresultatet for avfallshåndteringen har blitt meget godt.<br />
Den gode sorteringen på prosjektet har også bidratt til å senke kostnadene. Levering av godt sorterte<br />
fraksjoner er mye billigere enn å levere store mengder som restavfall. Samtidig har det blitt gjort en stor<br />
jobb med å øke de positive verdiene i prosjektet i form av jern og metaller.<br />
Myndighetene har bidratt til at prosjektet har hatt en jevn fremdrift i form av smidighet med tanke på<br />
tillatelser som har vært nødvendige for prosjektet. Klif, Fylkesmannen i Buskerud og Plan og<br />
bygningsetaten i Oslo kommune har alle bidratt til at det ikke har oppstått unødvendige stans i<br />
prosjektet samt at vi har kunnet komme frem til gode løsninger for avfallshåndteringen, med tanke på<br />
fremdrift, sikkerhet og miljøhensyn.<br />
6 Referanser<br />
<strong>Statsbygg</strong>s internettsider (www.statsbygg.no)<br />
Avfallsstatistikk - Norsk Gjenvinning Entreprenør AS<br />
Datablader om avfallsfraksjoner – Norsk Gjenvinning AS<br />
Miljøsaneringsrapporter – Cowi AS<br />
7 Utarbeidelse<br />
Rapporten er utarbeidet av Lars Henrik Moe og Tollef Eliassen i Norsk Gjenvinning Entreprenør AS.<br />
20
Foto øverst:<br />
Asbestsanering, Regjeringskvartalet 2012<br />
Fotograf: Trond Isaksen<br />
Foto nederst:<br />
Sortering av avfall, Regjeringskvartalet 2012<br />
Fotograf: Hans Munkvik<br />
<strong>Statsbygg</strong><br />
Byporten<br />
Biskop Gunnerus’ gate 6<br />
Postboks 8106 Dep<br />
0032 Oslo<br />
Tlf: 815 55 045<br />
Faks: 22 95 40 01<br />
www.statsbygg.no