Helsebredden DRMA/COBE - Drammen kommune

Historien om Helsebredden
DRMA, COBE og Paribredden Innovasjon

DRAFN > DRAMMEN >
0-1000 år 1000-2000 år 2000-3000år

DRAFN > DRAMMEN >
Gjemmested Handelsplass Integrert by

HELSEBREDDEN 2036

- DETTE ER HISTORIEN OM DEN SUNNE BY
MED DET STORE HJERTET.
En viktig livskvalitet for oss alle er å kunne påvirke våre omgivelser og føle oss inkludert. Skal
Drammen bli en by som tenker, må drammenseren føle seg betydningsfull. Helsebredden har
derfor lagt vekt på medvirkning som sin bystrategi.
En strategi som legger til rette for historie, menneskelig skala og individualisme, kombinert
med tetthet og bærekraft.
Fremtidsbildet Helsebredden viser 55 forslag til hvordan fylle Drammen sentrum med innhold. Her er to nye
sentrumsløyper, et sykehus maksimalt integrert i byen og åtte nye oppvekstsentre. Alternative boligformer og
sportsprogrammer som vikles inn i helse, handel og næring. Fremtidsbildet inneholder et bredt spekter av idéer: fra nye
sentrumsboliger og alternative arbeidsplasser, til nytt kommunevåpen og varmlunsj i skolen!
Folkehelse og helsebredde blir viktig i den videre utvikling av et bærekraftig og framoverlent Drammen, spesielt med tanke
på befolkningstrender, og konkrete kraftsentre som et kommende områdesykehus og Drammens voksende
utdanningsinstitusjoner.
Helsebredden er ingen masterplan, men en oppfordring til byen om å ta vare på det unike, og derigjennom fortsette å
fremstå som en robust by med et godt og allment velferdssystem, mangfoldig boligtilbud og fremtidsrettet næringsliv.
Helsebredden er et samlende prosjekt, som krever mot. Mot til å delta, mot til å gjennomføre, mot til tenke nytt og
annerledes. Blir helse fremtiden filosofisk uttrykk for den urbane drømmen om Drammen, kan vi alle glede oss!

BYINNHOLD
BÆREKRAFTIG OG HEL BY - FRA BUNN TIL TOPP

START MEDVIRKNING
Livskvalitet og mental sunnhet henger sammen med medvirkning og deltagelse i eget liv. Dugnadsgjeng, protestgrupper, interesseorganisasjoner,
idrettsklubber, mannen i gata, Per, nabokona etc. Mange vil gjerne bruke det offentlige rom til å påvirke. Ofte er problemet at noen roper høyere
enn andre. Vi må derfor gi flere muligheten, og det trenger ikke alltid være i protest mot noe. Vi trenger flere nøytrale og mindre offentlige
møteplasser for utveksling. Biblioteket er jo en knallgod start. Utstillingen på Sundland i 2012 var en god oppfølger.
På tide med Konnerudnedføring?

HVA MED ET NYTT OG SAMLENENDE BYVÅPEN
Drammen byvåpen er – i hovedtrekk – en gjengivelse av Bragernes’ bysegl av 1715. Kjøpstaden Strømsø på sydsiden av elven hadde sitt
eget segl. Da de to markedsbyene i 1811 ble slått sammen til en by under navnet Drammen, ble Bragernes’ segl valgt til byens våpen.
Nåværende byvåpen ble med enkelte endringer godkjent av bystyret i 1960.
Kanskje på tide med en ny runde i bystyret.

BYSTOLTHET
Den langsiktige satsningen på sentrum gjennom strategisk
byutvikling som integrert sunnhet og medvirkning, gjort byen
fleksibel og robust nok til å takler nye omstillinger. Store og tunge
reformer kan lett integreres i et effektivt og gjennomarbeidet
bynettverk, med fleksible byløsninger til fordel for innbyggerne og
regionen.
er blitt en tett og mangfoldig arena for dialog.
Drammenserens sterke bekreftelse av sosiale egenart er tett
knyttet til byen og et felles levesett som preger innbyggernes
tenkemåte og vurderinger. Denne bykjærligheten har vært med til å
skape en hel- og integrert by med mer fordomsfri holdninger til
utlendinger og historisk marginaliserte folkeslag.

TETTHET
I 2036 er vi kanskje 90 000 Drammensere. Dette betyr at vi skal vokse med 25 000 nye Drammensere. Vi
øker da med et stk. Kongsberg eller to Konnerud i løpet av 24 år. La oss s si at 12 500 av disse skal bo i
sentrum. Hva betyr det for tettheten i Drammen sentrum?

HER ER ET
OVERFLATISK
REGNESTYKKE
OM FREMTIDENS
PLASSBEHOV:
En Drammenser trenger eks.
50 kvm til å bo,
25 kvm til å jobb eller gå på skole,
25 kvm til fritid og annet,
totalt blir dette 100 kvm pr. nye innbygger i
sentrum. Kvadratmeterbehov i sentrum de neste
24 år vil da være: 100 kvm x 12 500 personer
= 1 250 000kvm
Trekke vi fra rehabilitering og effektivisering vil vi
komme til å trenge 625 000 nye kvadratmeter i
sentrum de neste 24 årene. Til sammenligning
betyr dette å bygge 30 bygg på størrelse med
papirbredden

X 30

1 VISJON
3 STRATEGIER
55 IDEALKVARTALER
1001 IDEER
9 000 NYE BOLIGER
12 500 NYE ARBEIDSPLASSER
90 000 DRAMMENSERE
625 000 KVM NYBYGG
1 250 000 NYE BRUKSAREALER
30 000 000 000 NOK I BYGGEINVESTERING
FERSKE TALL FRA 2036

FORSLAG TIL NY STRATEGI FOR DRAMMEN

Helsebredden 2036 – er en nettverksby

3 BYGREP:

1. Elvpromenaden – fortsett å styrke Drammens rekreative grønne og blå samlingsrom

2. Byloopen – etabler den sunn bysammenheng for Drammen, med ekstremt god tilgjengelighet
for gående og syklende, i tillegg til en nye elbuss-loop . Dette er Drammens nye storstue

3. Den sunne linje – jobb for et sunt snitt gjennom Drammen

Spiraltoppen
Elva
Gamle gress
3. Den sunne linje – fra Spiraltoppen til Gamle gress og videre til Fjell

55 idealkvartaler

Taxiparken
Her bør det kunne klekkes ut en god ide. Taxisentralen må revitaliseres! Hva med å integrere taxi med park, plass, skisprint, amfiscene,
Blå Kors, Natteravnssenter, café ogskateboardramper? Akebake om vinteren og piknik om sommeren. Kanskje kan dette bli den nye
Gratishaugen?

BY + SYKEHUS
Fremtidens sykehus

HELSEBREDDEN SYKEHUS
Drammen klarte å utnytte sine byutviklingsegenskaper og tilpasset seg fremtidens behov
gjennom frisk satsning på integrering av sunnhet i alle ledd.
«sentraliser det vi må, desentraliser det vi kan»

HELSEBREDDENS SVAR PÅ SAMHANDLINGSREFORMEN:
• Omstillingsprosesser ved hjelp av byutvikling
• Forebyggende tiltak i byen fremfor reparasjon og rehabilitering
• Tidliginnsats fremfor sen innsats
• Spesialiserte fagmiljøer organisert i klynger og nettverk
• Betydelig brukermedvirkning og tydelige pasientroller gjennom sømløse
institusjoner
• Godt utviklet regionalt samarbeid fra Kongsberg til Bærum.
• Ledende i landet på helsefremmende tiltak i bymiljø
• Kortreist helse
• Tenker helse i alt vi gjør
• En knakende god kommuneplan

DRAMMEN ER FREMTIDENS SYKEHUS
Utfordringene med befolknings-sammensetning,
eldrebølge, flere kronikere, utgifteksplosjon, ekstremvær
osv. har ført til store utfordringer for helse-Norge. Ser vi
dette i sammenheng med økende sentralisering og sterkt
voksende byer, setter dette store krav til samfunnet og byers
organisering.
Drammen har klart å omstille byens logikk i takt med disse utfordringene. Dette har gitt byen en utvidet mening. Gjennom en styrket bystrategi
og tro på sentrum, har Drammen klart å utnytte sine byutviklingsegenskaper og tilpasset seg fremtidens behov gjennom frisk satsning på
integrering av sunnhet i alle ledd.
Som et resultat av samhandlingsreformen og bygging av nytt sykehus har Drammen by og Vestre
Viken over lang tid samarbeidet om integrerte byløsninger og kreativ samhandling. Samarbeidet
har resultert i en desentralisert sykehusmodell og et sømløst helsevesen, maksimalt integrert i
byen. Dette har åpnet for en ny og innovativ kurs for Drammens byutvikling.
Mange snakker nå om Drammen som et urbant og vellykket
sunnhetshus.

4 FORSLAG TIL NYE HELSEHUS
LIVSSTIL
Bevissthet rundt å være frisk har ført til en egen form for livsstil. Helsestudioer har blitt til livsstils-huber. Offentlig/private
helseklubbvarianter som er integrert med kultur, idrett, mosjon og personlig helse. Her kan du få skreddersydde
helsepakker og en personlig oppfølging. Dette er en opplysningssentral som støtter og guider mennesker mot en sunnere
livsstil. Alt fra matvarer til ferie.
URBAN HELSE
Fremtidens operasjoner er basert på mindre inngrep, skalpellen blir mindre og mindre brukt. Dette gjør at flere og flere
helseoppgaver, som før var avhengig av et tungt sykehusapparat, nå kan utføres i mindre enheter. Kroniske pasienter blir
mer og mer vanlig. Dette fører til daglige rutiner som i større grad vil behandles på lokale helsesentre.
HELE PERSONEN
Skal vi unngå livsstilsykdommer, ensomhet, og andre mer alvorlige psykiske lidelser, må vi finne nye måter å løse ting på.
Overgang fra kroppslig fokus på helse gjennom idrett, til større forståelse for sinnet og den mentale helse.
Psykosomatisk og psykonevroimmunologi vil eskalere innen helsesektoren, som vil bli tvunget til å fokusere på hele
personen. Energimedisin, informasjonsmedisin og til og med spirituellmedisin vil kanskje måtte bli stuerent. Dette gjør det
desto mer komplisert, og vil kreve kreativ samhandling og mot. Nettverksløsninger og klyngeteori med et brett spekter av
kompetanse bør implementeres i byen. Slik at det blir enklere å linke diagnoser og terapi.
INTEGRERT OMSORG
Hvis vi ser bort fra at det opplagt her er en varmere og mer menneskelig tilpasset by, vil integrert omsorg handle om
teknologi og effektivisering av systemer. Web-portaler, helseinformasjon, videokonsultering etc. kan være med til å
understøtte allerede godt utviklete hjemmetjenester med ambulerende team.

Her er noen forslag til helseprogrammer i byen:
HELSEVOGNA – mobil helseservice
IDÉPOLIKLINIKK – for gode og dårlige ideer
XXL-HELSESENTER – høyteknologisk og moderne, erstatter
mange tidligere sykehusfunksjoner
URBAN HELSE – Tett på gata
LIVSHUS – hel helsestasjon
MULTIDISIPLINÆRE HELSEHUS – tverrfaglig
spisskompetanse
HELSEKLUBB –personlig helse, skreddersydde løsninger
TEKNOGYM – energiproduserende og klimanøytral
NABODOKTOR – få sykehuset hjem til deg
”FINN FREM PÅ HELSEBREDDEN” - egen orienterings app.
HELSEREISEBYRÅ

VELFERD, BOLIG OG JOBB:

VELFERD FØRST

LIVSKVALITET
«Hvorledes kan vi kalde på livskvalitet, slik at den beholdes høy eller blir høyere.
Livskvalitet går overhode ikke på hva man har, men på hva man føler man er, og
hvordan det er. Hva er det som gleder oss»
Arne Næss, livsfilosof.

Et eksempel:
FRISK OG SUNN I GARASJEN
Hvordan sørge for at menn over 50 trives i en
byleilighet? Hva med en egen avsatt etasje i
parkeringshuset . Skapt for bilgale, samlere,
hobbysnekkere og karer som kjeder seg på 70
kvm uten betydelige oppgaver. Her kan det
være mulig å låne verktøy, spille innebandy,
lage garasjeband, starte egne garasjeklubber
eller Ved-gjeng. De er sikkert mulig å la
godstolen stå i en krok, hvis den er blitt skiftet
ut med en yngre og mer moderne design sak.

8 OPPVEKSTSENTRET ETTER FJELL-MODELLEN
Innhold: Primært for barn, men tett knyttet opp mot besteforeldrefunksjoner, overnatting, mat, idrett, kultur og aktiviteter, en forlengelse av
skolevesenet, barnevern, kunnskapssnitt, forskning og helse og omsorg, gratis SFO + mottaksklasser for hele Drammen. Plass til matsal, kjøkken
og fritidsutstyrsdeponi. Ikke langt fra sportsområdene og bussholdeplass. Skolen sammen med idretten og frivillige organisasjoner er åpne hus i
alle bydeler. Frivillighetssentraler og bydelsintegratorer er sentrale i modellen. Frivillighetssentralen på Fjell: En stillingsressurs utløser ca 7
årsverk (mer enn 11.000 timer )med ulønnet frivillig innsats. Denne innsatsen kommer hele bydelen til gode med tiltak på Helse, eldre, trivsel i
bydelen, hobby, kvinnegrupper, barn og unge og en-til-en hjelp.

SKOLEN
Er en åpen heldagsskole.
Skolene er sunne skoler (Jfr Kassel Waldau i Tyskland) hvor elevene har en integrert
heldagsskole med undervisning, tilbud og fritidsaktiviteter fra kl. 0730-1630.
Varm mat! To måltid om dagen, og 1-2 timer fysisk aktivitet hver dag
Jfr Bunkeflomodellen (Daglig skolgymnastik är associerad med en ökad benmineralinlagring och
ett större skelett hos flickor i klass 1 och 2)
I Drammen har alle bydeler sin oppvekstsenter som sammen med innbyggerne legger til rette
for og skaper det gode liv. Skole – bolig – omsorg i ett integrert perspektiv. Skolen – kulturskolen
og idretten legger felles planer for heldagsskolen. I den integrerte byen er det helhetstvang.
Ingen skole er bare skole – og ingen rektor/leder er kun ansvarlig for å passe på sin skole eller
institusjon.
ET TETTERE SAMMARBEID MED FRIVILLIGHETEN
Er sentral i det nye Drammen. Det holder ikke med skryt i nyttårstaler og idrettsgallaer på TV.
Frivilligheten må synliggjøres, utnyttes og organiseres bedre i fremtidens Drammen. For
eksempel kan psykisk helse tas på alvor gjennom frivillighetens nærhet til enkelte utsatte
samfunnsgrupper. Det er denne tilliten som skal til for å jobbe målbevisst med enkeltmennesket,
og bidra til at flere får en bedre hverdag.

STEDSANS HELE ÅRET
Det finnes både billige og dyre prosjekter- men et sted må vi jo begynne.
Store grep og enkle tiltak som midlertidige konstruksjoner og arrangement i det offentlige
mellomrom er en fin start. Aktiviteter som teater, street art, sport, parader mm. utnytter plasser
gater, smug, bakgårder, osv. og er med til å bevisstgjøre det offentlige roms viktige rolle i
samfunnet. Stedsans var starten på en byromstrategi. I Helsebredden er det stedsans hele året.
FLERE MULIGHETER:
• Kunstløpet
• Utendørs filmfestival
• Helseloopen
• Drammensmila
• Stedsans - teater, div teaterscener
• Sats runden
• 5 mila i OL 2022
• Gatefestival
• Bakgårds program
• Musikkfestivalen Musikkstien på alle kafeer og klubber
• Drammen Åpen Port: Poseifetival i alle portrommene.

DU ER ELDREBØLGEN
Hva vil du gjøre når du blir 74? Hvordan vil du bo? Tett på et mangfold av kulturtilbud og daglige fasiliteter som gjør det hverdagslige enkelt og
sømløst. Enkel tilgang til mosjon og bevegelse kanskje, – klart det! Skal vi forbli i komfortsonen må vi tenke langsikt, smart og i felleskap. Er du
klar for å gå ned på velferd?
LIVSSTILSENDRING
Vil du leve det gode liv i fremtidens Norge, må du og flere med deg antagelig måtte legge om stilen. Hvem vet, du må kanskje bo, jobbe og
handle innenfor en femminutters gåavstand.
VINTER- OG SOMMERBY
Vi bør alltid ha i bakhodet at, selv med fremtidige klimaendringer, vil Drammen sannsynlig forbli en vinterby 6 måneder om året. Kreativ bruk av
vinterbyen blir viktig. Ting må kunne ha flere funksjoner tilpasset årstidene. – Fokus på helårsbruk av nye plasser, akser, kvartaler og rom
(sunnhetsaksen, skoleanlegg, ball om sommeren – is om vinteren. Bandy er OL gren i 2036 – og det norske Bronselandslaget domineres av
Drammensspillere )
GATEVARME, EN GOD HELSEØKONOMISK INVESTERING.
Mer Bevegelse og trivsel, mindre skader etc. Generelt mer bruk av offentlig gater og plasser, økt livskvalitet og blidere befolkning. I 2036 er alle
gateløp og plasser i Drammen varmet opp med vannbåren varme fra Drammenselva. Etter at tibetanske munker i 2010 velsignet Drammenselva
under Drammen Sacred Music Festival er elva i 2036 hovedkilde til energi og matproduksjon i Drammensdalen.
EN BY OG BLI GAMMEL MED, HELE ÅRET
Du trenger ikke dra til Nice, Roma eller Costa del Sol for å få påfyll. Du kan nyte livet her, LOKAL KORTREIST LYKKE.
LEK DEG SUNNERE
Legge til rette for at det å bevege seg skal være lystbetont og gøy for alle. Det bør kunne være en lek og gå i byen. Hva med å huske når du venter
på bussen, skispors fortauet, dataspill på hus gavler, paradis og basketball i gata, kreativ snøbrøyting, Per Sivles fotspor, osv.
Jo flere av oss som går jo sunnere blir vi. Vi møter flere, vi lever mer miljøvennlig, vi får mer inspirasjon og vi opplever ny ting.
BIKUBER, BIRØKTERE OG BESTØVNING
Vi må passe oss for å bli historieløse. Vi må kunne se hvor ting kommer fra. Se din plass i systemet. Skal man klare å fortette byen uten å miste
rota, må vi også jobbe med forestillingen om hvorfor og hvordan det ble som det ble, uten å miste fremdrift. Kanskje må vi sette færre regler og
flere krav. Bikuber i sentrum må vi kunne ha, gamle bygg må kunne stå, man kanskje bygges på.
Omelett kommer fra egg som kommer fra høna, ikke fra Prior.

BOLIG FOR ALLE

800
Costa Del Hotvet
1200
Lycheland
450
Sunn-land
200
Øvre Sund
250
Barnas boog
bypark
600
Helsebredden HBBL
100
Bragernes
fortetting
35
1200
200
Tinghuskvartalet
Aassboliger
FutureStrømsø 1 og 2
75
Glitrekvartalet
150
CC-varehus
15
Helseholmen
5000 NYE BOLIGER I SENTRUM

IDEALKVARTAL
I utviklingen av idealkvartaler og idealhus, er innhold en viktig strategi. Idealkvartalene er som
byens lymfeknuter og det offentlige rom er byens årer. Derfor er det i byens interesse at det
stilles krav til innhold i større grad enn tidligere. Investering og utvikling av idealkvartalene bør
være et tettere samarbeid mellom privat investering, offentlig interesser og det frivillige
organisasjoner.
HER ER NOEN FORSLAG TIL DOGMEREGLER :
• Åpent mot gaten. Alle førsteetasjer skal ha visuell kontakt med gaten og omvendt, basta.
• Må ligger langs viktige/strategiske fortetnings årer
• Skal inneholde tilstrekkelig mix til å tilfredsstille et befolkningssnitt og byens behov.
• «Helse først» Fokusere på helse og sunnhet gjennom konkrete program/innhold og tiltak i samhandlingsreformen, forebyggende og
rehabiliterende. Dokumenteres.
• Friskhet gjennom sport, kultur og opplevelsestilbud integreres.
• Formaliserte samarbeid med frivillige organisasjoner
• Sammenslåing av eiendommer og ulike eiere om et felles mål. Dannelse av ideelle stiftelser belønnes
• Osv.
FORSLAG TIL INNHOLD
Forskjellige boligtyper: rålekre leiligheter, familieleiligheter, townhouse, studioer, studentboliger, småhus, luksusboliger,
Mix av programmer:, kollektiv 60+, friskhjem, produksjon, verksted, kontor, utsalgsted, barneplass, pionerboliger, besteforeldrehjelpen,
Semi-offentlige rom: gårdsrom, leserom, spillerom, gateplan, aktivisere takrom, kjøkkenhage, tenke
sted, stillerom, poden, vaskesentral, mosjonsrom, trimforeldre, formidling av enkle jobber, vaktmestertjenesten og bolig, låneleiligheter,
smørebu, skibod, verktøyrom, felleskjøkken, vaskehus, festsal, kjølerom i førsteetasje med mer.

SAMMENSATT BOLIGKVARTAL
Her er det først og fremst tenkt et bærekraftig, energiproduserende boligkvartal. Et samfunnsnyttig og økonomisk
bærekraftig prosjekt, med stort potensial. Nøkkelen til kvartalet og bydelens sosiale, suksess ligger i førsteetasje og dens
evne til å kommunisere med gaten, parken og plassene. Økonomien ligger i utbygging oppover med terrasseleiligheter,
+boliger, byboliger, kontorer og studioer, samt mindre enheter for utleie til private, frivillige organisasjoner og offentlige
formål.

SKIHUSET
Skihuset er barnas hus, blandet med boliger og barnehage. Her kan det være skibakke om vinteren og park om sommeren.
Kanskje urbant snowboardanlegg knyttet til filmsenter i nært sammarbeid med Danvik folkehøyskole.

BOLIG + ANDRE INNHOLDSPROGRAMMER:
• Korthuset
• Hus for kultur og bevegelse
• Livshus
• Arbeidsbørs
• Parkeringshus for hobbyene til far
• Frivillighetshus
• Sjakk- og mathuset
• Eksport/import hus
• Farmahus
• Blodgiverbua
• De rimelige håndverkers hus
• Friskhus
• Bokse- og Østersklubb

JOBB FOR FREMTIDEN

DRAMMEN HAR I DAG 31 000 ARBEIDSPLASSER.
VI MÅ MINST SKAPE 12 500 NYE INNEN 2036.
NYTT SYKEHUS ER EN TING, MEN HVA MER KAN
HELSEBREDDEN BY PÅ?

INNOVASJONS-
BØLGEN
- NÅ OGSÅ INN OVER DE OFFENTLIGE BREDDER!
Kravene til helhetlig tankegang presser det offentlige
til å vitalisere seg, være kreativ og komme opp med
nye innovative og sømløse løsninger. Arena
Helseinnovasjon og Vitensentret på Papirbredden
har lenge samarbeidet på tvers av næringsliv,
akademia og offentlig sektor. Deres parallelle
utviklingsløp med sykehusbyen, har skapt en flora av
innovative løsninger og bedrifter innen helse,
omsorg og byutvikling. Drammen har blitt et levende
arena for forskning på teknologisk så vel som
organisatorisk helseinnovasjon.
HELSEINNOVASJON
Drammensdalen er i 2036 blitt Nordens raskest
voksende klynge for helserelatert næring og
innovasjon. Dynamikken ligger i:
• Den kompakte bys nærheten og det tette
samarbeidet
Universitetssykehus/Universitet/Helserelatert
næringsliv. I 2036 arbeider mer enn 10.000
mennesker i helserelatert virksomhet i Drammen
• Den integrerte by og byutvikling med fokus på
sunnhet/helse i skole, pleie og omsorg,
arbeidsliv, kultur og idrett.
• Næringsutvikling og Norges beste intermodale
logistikk knutepunkt, Holmen.
HELSHOLMEN

HELSEHOLMEN
En lukket Helse og industripark, basert på kunnskapsintensive næringer inkl. forskning
nært knyttet opp til produksjon innen helsesektoren.
Hurtigest voksende Helse industriklynge i Norden. Høy andel forskning og produktutvikling. Har i 2036 4000 ansatte og produserer
helseprodukter som kuvøser, gummihansker og andre maskiner som sier pling. På grunn av havnas intermodale evner, pakkes og sendes
produkter direkte til både Kina (båt), Gøteborg (tog) og Sjåk (bil) I tillegg har Drammen havn et tett samarbeid med Norges Røde kors og
andre frivillige hjelpeorganisasjoner på holmen DRMNhejelpen er blitt et begrep, og kan bidra med skreddersydde løsninger for en vær
humanitær katastrofe som måte inntreffe rundt omkring i verdene. Her er noen aktører:
• Holmen Helse industri
• Kuvøse produksjon DRMNs Stressless
• Import- og Exportforeningen - Ledene innen eksport og import av sunnhet, og helserelatert arbeidskraft.
• Helseholmen.
• DRMNFARMA
• DRMN-hjelpen, Spesialisert på alle former for Nødhjelp.

NANSEN SPORET
Vi må kanskje begynne med en målrettet produksjon av HELTER.
DRAMMENSERE kan mer enn å stå på ski. Hva med noen helter med
global forståelse, godt samband, spesialsydde for internasjonalt
hjelpearbeid innen helse, logistikk og byutvikling. Nansen var ikke
først og fremst en god skiløper.

NOEN FLERE
JOBBIDEER
EKTE KJÆRLIGHET OG REGIONSVERTSKAP
Vi bygger videre på en by med et sunt hjerte, godt
plantet i byen og regionen. Godset har aldri vært
bare fra Drammen.
NYE GAMLE GRESS
En regional kultur og sportsarena, et naturlig og
nøytralt samlingspunkt for alle klubber i distriktet.
HELSEBREDDEN UNIVERSITET
Liste over forskningsfelt:
• Aldring og helse
• Barn og ungdom
• Forebyggende og rehabiliterende
• Global helse
• Helseetikk og samhandling
• Legemidler
• Livsstil og kultur
DRAMMEN SITTER MIDT I MATFATET, LA OSS
JOBBE REGIONALT:
• 1950: tradisjonell mat fra distriktet –
produksjon og foredling: 80% (radius 4mil)
• 2011: mat importert fra hele verden 80%
• 2036: mat fra hele verden, dyrket og foredlet
lokalt: 80%
Kortreist mat til skolebenken, pendlere, familier i
tidsklemma, sykehjem, sykehuset, eldre enslige,
overtidsarbeidere, osv.
VIKENBYGGET - REGIONALT PUNKTHUS.
Som vertskapsby har Drammen utviklet en viktig
institusjon langs Elvebredden og funnet sin plass
som regionens naturlige omdreiningspunkt.
CROWD-FUNDING – YES WE CAN!
Oppstartsmiljøer trenger penger. Sosiale medier gir
i dag flere muligheten til å starte noe. For to år
siden hjalp det Barack Obama til makten. Dette
betyr at folk bestemmer selv hva de tror på og
hvem de vil stemme på. SÅ siden folk alltid har
hvert opptatt av Helsa, er det på tide å finne på noe
lurt folkens. Drammen har lenge vært åpen for
innovasjons-prosjekter på tvers av firma- og
virksomhetsgrenser. Byen og regionen har derfor
løst tunge omstillinger og reformer i offentlig sektor
på en heroisk og innovativ måte. Dette har ført til at
DRMN har blitt til en forgangsregion innen sosiale
utfordringer.
PENDLERBETJENING
Bestill varm mat fra bydelens ulike restauranter
(eller varehandling) via App på mobilen, si ifra hvor
du har parkert, og mat står klar ved relevant
henteplass. Mulig med holde-varm stasjon.
Skjortestryking etc. Vaske/brette/stryke også. Andre
ting?
HELSEDESIGN
Vi beveger oss bort fra den klassiske helse looken.
Moteskapere, designere interiørarkitekter og andre
arkitekter – her er det mange mulige nisjer!
MIKROKREDITT
Vi prøver oss igjen, det må da være noen som kan
plukke opp denne ballen!
FORSKNING PÅ MAT I SMITHESTRØMJORDET
Gården kan brukes til matfestivaler og
arrangement, kokkeskole, masterchef Drammen,
Slow food, med mer. En ny matkultur kan være i
støpeskjeen.
SHARED CHEF
Frivillig organisasjoner, etniske grupperinger deler
på kjøkken og matsal, lager lunsj til bydelens
bedrifter & til skolen Småcafé/restauranter i
foodcourt, felles sitteplass "senterleder" - brand
manager.
NYE YRKESGRUPPER
Helse arbeidere er ikke bare en hvitfrakk med
tresko, Arkitekter er ikke lengre bare
fasadeleverandører og Kommunenes mann er ikke
bare kommunegrå. Nye arbeidsplasser er dømt til
forandring. Her må det tenkes fleksible strukturer
både materielt og immaterielt.
ARBEIDSINNVANDRING – EN KOMMUNAL
STRATEGI
4 bølger med arbeidsinnvandring i Drammen, har
gjort at byen har lange tradisjoner innen feltet.
HISTORISKE BØLGER
1600 - Hollendere, dansker, tyskere og briter.
Arbeid: bonde og sjømannsmiljø
1900 - Svensker, tyskere og polakker. Arbeid:
rallarer, Bygging av jernbane og fløting av tømmer
1970 - Tyrkere, pakistanere og indiere. Arbeid:
gjestearbeidere i papir- og celluloseindustrien
1990 - Litauere, polakker og estlendere og
rumenere. Arbeid: byggebransjen.
NY BØLGE:
2012 – Helsearbeiderbølgen fra Europa og resten
av verden - en
strategi for hele landet.
ARBEIDSINNVANDRINGSHOTELL
Nøktern stil, tett på det offentlige rom. Typisk opp
til 3 måneders opphold. Kombinere noen rom med
eldresenter, ikke utenkelig at arbeiderne jobber
der.
ARBEIDSINNVANDRERBOLIGER
Godt integrert i Idealkvartalene
HÅNDBRYGGERIET
Mer av dette!

Sats på Cash & Carry
Hus for handling og bevegelse - et nytt helsekonsept for eldre. Parkeringsgarasjer for menn over 50 med bildilla
og samlemani, utvidet CC-Varehus og nye eldreboliger på taket. Bygget inneholder en hjelpesentral, et lite
sjakkhus og spiralhusets egen løpebane. for tur og trim.

OPPSUMMERING

Helsebredden har vært med til å utvikle en by som kombinerer
historie, menneskelig skala og individualisme med tetthet og
bærekraft. Byloopen er Drammens viktige puls. Bynettverket er
byens kapillærårer. Strategien fremhever og tar vare på de
porøse steder og de oversette mellomrommene som samlet
sett har skapt : DEN KAPILLÆRE
SUNNHETSBYEN.

- en sunn by med et stort hjerte

FORVANDLING TIL HELSEBREDDEN, FRA I DAG
TIL 2036 KAN OPPSUMMERES SLIK:
Fra Ren elv til Aktiv elv
Fra elvepromenade til byloop
Fra byakse til sunnhetsakse
Fra veipakke Drammen til helsepakke
Fra Papirbredden til Helsebredden

Historien om HELSEBREDDEN er laget av:
DRMA arkitekter, Drammen
COBE arkitekter, København
Papirbredden Innovasjon