Undrande og skapande • God som gull • Pioner frå ... - nashornet

Me kan og me vil
Marvik skule med
Løland-prosjekt
Med utgangspunkt i Rasmus
Løland sine idear og bøker
skal det gjennomførast ei pedagogisk
satsing som rettar seg
mot ungdom i grunnskulen.
”Me kan og me vil” er eit delprosjekt i Lølandmarkeringa
og skular frå Ryfylke og elles i landet
vil verta inviterte til å vera med på pilotprosjektet,
som inneber fleire prosjektperiodar fram til
2011.
Ei av bøkene til Løland vert utgangspunkt/
idegrunnlag for det pedagogiske opplegget. Det
er ikkje lagt opp som eit reint leseprosjekt, men
vil dekka deler av pensum i mellom anna norsk
og samfunnsfag.
Bulyst, trivnad og vekst
I tillegg til å inspirera til auka lese- og skrivelyst
er det eit mål at eleven skal læra om og forstå staden
han/ho kjem ifrå. I dag gjev ulike media oss
impulsar og informasjon frå heile verda. Dei fleste
grunnskuleelevane veit nok godt kven Osama bin
Laden er, men veit dei kven som er ordførar i sin
eigen kommune eller kva som er spesielt ved akkurat
deira heimstad? Å læra å forstå heimstaden
og dei kvalitetane som ligg der, er ein raud tråd i
satsinga. Dei fleste menneske har behov for ei lokal
forankring, og det er eit innebygd mål at prosjektet
skal bidra til utvikling av ein lokal identitet.
Naturkraft
Prosjektet ”Me kan og me vil” vert lagt opp i tråd
med intensjonane i læreplanen, som legg til grunn
at ungane er nysgjerrige og forvitne av natur og at
dei sjølve skal vera aktive i prosessen med å byggja
sin eigen kunnskap.
Elevane skal forska på heimstaden sin. Dei
skal bruka ressursar i nærmiljøet, gjere intervju og
samtale med folk i lokalmiljøet, bruka bibliotek,
museum, aviser, tidsskrift og søke informasjon via
elektroniske databasar. Interaktive nettbaserte løysingar
skal nyttast for at elevane skal kunne kommunisere
med andre pilotskular. Det å presentera
resultat av arbeidet vert og del av opplegget og
er tenkt løyst ved framføringar, animasjon- eller
anna film, lydbøker, avisartiklar og utstillingar til
dømes i form av eit bygdemøte.
Etterbruk
”Me kan og me vil” tek utgangspunkt i nærmiljøet
og vil kunne leggjast til rette for både by og land.
Rasmus Løland-stiftinga ynskjer at Ryfylkemuseet
skal sitja på metoden og vidareføra satsinga etter
at prosjektperioden er slutt.
Prosjektet går over 5 år og har ei kostnadsramme
på totalt 3.5 mill. Rogaland fylke har løyvd
midlar og i tillegg vil Stiftinga Rasmus Lølandmarkeringa,
ulike samarbeidspartar og næringliv
bidra økonomisk.
Bente Kjos-Wenjum
På Marvik Skule på Ropeidhalvøya
i Suldal har dei jobba med utgangspunkt
i Løland denne våren.
Elevar og lærarar på Marvik skule har late seg inspirere av
Rasmus Løland og verket hans. Elevar frå 1. – 10.klasse har
vore med i eit prosjekt som har gått over ein periode på fire
veker og som munna ut i framføringar og utstilling på skulen.
Elevane har sett seg inn i Løland sitt liv og verk, og har
formidla kunnskapen sin gjennom veggavis, teikneserie og
teikningar.
Prosjektet inneheld høgtlesing av til dømes Bjednekniven
og Det store nashornet, og mykje aktiv jobbing ut frå
stoffet. Elevane har skrive bokmeldingar, dramatisert tekstane
og skrive fritt med utgangspunkt i Løland sine tekstar.
Mål for prosjektet har mellom anna vore å arbeide kreativt
med teikning og skriving i samband med lesing, å samarbeide
med andre gjennom leik, dramatisering og samtale,
å opptre i ulike språkrollar, å vurdere sterke og svake sider
ved eigne og andre sine tekstar, å lage samansette tekstar,
drøfte språkbruk og formidle eigne leseopplevingar basert
på tolking og refleksjon.
Noko for din skule?
Andre skular som har lyst til å jobbe med Løland, kan late
seg inspirere av planen for Lølandprosjektet på Marvik Skule,
som kan lastast ned frå nettsida til Stiftinga Rasmus Løland-markeringa
www.nashornet.no
Bente Kjos-Wenjum
Rett inn i barnesinnet
Det er ei utfordring å formidle
hundre år gammal litteratur til
dei unge. Men det går an.
Korleis kan unge i dag møte Rasmus Løland? Språket
er ikkje det enklaste, med gamle vendingar og
ord som ikkje lenger er vanlege. Handlinga i tekstane
blir driven fram langsamt, noko som kan
vere ei utfordring for dagens unge som er vane
med eit rivande tempo.
– Forma er vanskeleg, seier forfattar Olaug
Nilssen.
Ho føreslår at det kan vere dei vaksne som først
og fremst tar tak i litteraturen hans for å ”lese og
bli betatt”, som ho seier:
– Eg finn tekstane hans ekstremt tiltalande.
Smertefullt
– Rasmus Løland skreiv om ting som kan forståast
av alle barn til alle tider. Mange kjenner seg
utruleg godt att i skildringa av barnelivet, peiker
pensjonert lærar Anne Berit Skeie på.
– Barn er så annleis enn vaksne, det kan vere
så smertefullt å vere barn.
Både Skeie og Nilssen har vore med i juryen
til den store skrivetevlinga som Løland-stiftinga
arrangerte i vinter. Ut frå alle tekstane som kom
inn kunne dei sjå korleis også naturskildringane til
Rasmus Løland har vore til stor inspirasjon.
Djupare enn Vestly og Egner
Båe to meiner det er vel og bra å introdusere barn
for Anne Kath. Vestly og Torbjørn Egner, men
spør seg samstundes om ikkje det er vel så klokt
å syne fram dei meir ukjende og utilgjengelege
forfattarane i skulen.
– Egner og Vestly møter dei så mange andre
stader, og.
Utan å seie noko negativt om desse to kolossane
innan norsk barnelitteratur, hevdar dei at
Rasmus Løland har ei anna djupne.
Skeie og Nilssen nemner spesielt historia ”På
sjølvstyr”.
– Utruleg gripande. Får ein til å tenkje på korleis
ein møter dagens fattige.
Likar å leike Løland
Sand skule har arbeidd ganske intensivt med Løland-tekstar
i to veker. Ifølgje norsklærar Anne
Moe har elevane lika godt å skrive, lage nashorn
og dramatisere tekstar.
Moe er oppteken av å sjå språket som ei utfordring
snarare enn eit hinder.
– Elevane har vore språkforskarar og slått opp
og funne meininga i mange rare og ukjende ord i
løpet av dei to vekene vi har jobba med Løland.
I mange tilfelle fann elevane at orda framleis
er i bruk - i tale, om ikkje i skrift.
Anne Moe trur uansett det viktige er å gje
barna små og overkommelege mengder med tekst,
slik at ikkje utfordringa blir alt for stor.
- Dessutan eignar Løland sine tekstar seg veldig
godt til dramatisering, minner ho om.
Toyni Tobekk
14
RASMUS LØLAND-MARKERINGA 2007 – 2011