Rapport pr 31. desember 2012 - Swedbank

More documents

Recommendations

Info

4. MARKEDSSYN 10 Veksten i verdensøkonomien har vært ujevn og litt i laveste laget de to siste årene, men den avtok neppe videre i 2. halvår i fjor. Bedriftsbarometre fram til januar viser så langt at aktiviteten i global har tatt seg klart opp og farten inn i 2013 er klart høyere enn gjennom 2012. Veksten i USA og Kina har tiltatt noe, mens nedgangen i EMU ikke er like bratt som i fjor høst, alt i følge bedriftene. I EMU er det imidlertid stor forskjell på de ulike landene og det er nå Frankrike som bremser mest. I Tyskland signaliseringer målinger vekst over trend, takket være vekst i tjenestesektoren. Industrien melder fortsatt om nedgang også her, men nå kun marginalt. I de øvrige landene i EMU (utenom Frankrike og Tyskland) melder industrien om kun en forsiktig nedgang. Vi venter en global vekst i år på 3,25 prosent, opp fra 3,1prosent i fjor. Forløpet vil imidlertid bli bedre, med høyere vekst i 2. halvår enn i første halvår. Selv om vi ikke venter høye vekstrater på globalt i år, er vi grunnleggende sett ganske optimistiske. • Privat sektor sparer mye i mange rike land. For rike land samlet er storparten av kostnadene ved gjennomrettingen av økonomien etter finanskrisen nå tatt. Investeringene har enten begynt å stige som i USA eller så er mesteparten av fallet tatt, som i mange land i Europa. • Bank- og kredittmarkedene fungerer bedre. Det skyldes både politiske tiltak, blant annet at den europeiske sentralbanken kan kjøpe statsobligasjoner i land i Europa. • Inflasjonen er lav, bl.a. fordi råvareprisene ikke stiger. Lønnsveksten i rike land er svært lav • Sentralbankene i USA og Japan er svært aggressive, de vil ha ledigheten ned i USA og prisveksten opp i Japan. I EMU står ECB klar til å kjøpe statsobligasjoner i land med krise, om nødvendig • Vi antar at USA klarer å unngå vettløse budsjettutt (fiscal cliff) som følge av at Kongressen ikke klarer å enes om rimelige kompromisser. Allerede vedtatte skatteøkninger for folk flest og for de rikeste – da første del av ”cliffen” ble avverget – gir en ganske stor innstramming. • Innstrammingene i Eurosonen blir litt mindre i 2013 enn i 2012. Vel må Frankrike nå ta et skikkelig tak, og det vil merkes i fransk økonomi, men andre vil stramme inn mindre og noen ikke i det hele tatt • Ubalansene i EMU reduseres gradvis. Lønningene i ”sør” faller eller stagnerer. Eksporten fra PIGS-landene stiger og importen faller. Underskuddet på driftsbalansen er nå stort sett historie. • Kina unngikk den store smellen i 2012, selv uten dramatiske grep i politikken for å stimulere økonomien. Myndighetene har fortsatt mye krutt på lager, om det skulle trengs. I dag ser det ikke ut til å være nødvendig, veksten er allerede i ferd med å ta seg opp. • Veksten i andre fremvoksende økonomier er dempet, uten at inflasjonen har kommet imponerende mye ned i land som Brasil og India. Rentene er kuttet så potensialet for ytterligere stimlanser er begrenset når prisveksten er gjenstridig. Vi venter likevel bedre vekst i år enn i fjor. Veksten tiltok noe mot slutten av fjoråret, i følge både bedriftsbarometre og korttidsstatistikk. Finanspolitikken blir trolig svakt ekspansiv i fremvoksende økonomier i år. Det er jo ikke her landene har trøbbel med statsfinansene. Norge Veksten i norsk økonomi har vært klart lavere enn i normale økonomiske oppsving, men den er likevel bedre enn andre rike land, og ligger nå på 3 prosent. Veksten i 4. kvartal var lavere, trolig delvis av midlertidige årsaker. Ulike bedriftsbarometre viser fortsatt bra, men samlet sett noe lavere vekst. Det er ikke spesielle problemer i eksportsektoren. Etterspørselen fra oljesektoren er høy, men mange oppdrag har gått til utenlandske leverandører i det siste, dels fordi verftene har begrenset kapasitet, men nok også fordi de norske leverandørene har blitt svært kostbare. Boligbyggingen er høy og samlet igangsetting av bygg har vært den høyeste på tre årtier de siste månedene. Veksten i privat forbruker har vært lavere enn vi og mange andre hadde ventet. Veksten i sysselsettingen er rundt 2 prosent. Veksten i arbeidstilbudet er også høy, både fordi innvandringen er høy og fordi flere melder seg til innsats når arbeidsmarkedet er bra. Arbeidsledigheten har stabilisert seg på rundt 3 prosent. Lønnsveksten var fire prosent i fjor og blir neppe
lavere i år, selv om erkjennelsen av at kostnadsnivået er høyt kan legge en demper på forhandlingene mellom hovedorganisasjonene. Inflasjonen er fortsatt lav, på rundt én prosent. Realinntektene stiger dermed raskt, men de samlede disponible inntektene holdes noe igjen av økte renteutgifter og økte skatter. Husholdningenes geldsvekst er høyere enn både den faktiske og den langsiktige inntektsveksten. Boligprisene stiger videre, også de klart raskere enn en selv høy vekst i inntektene. Norges Bank holder renten lav selv om veksten i økonomien er høy. Inflasjonen er lav og Banken er urolig for at kronekursen blir for sterk om renten blir for høy i forhold til rentene hos våre handelspartnere, som har andre problemer og sti med. Vi venter at signalrent blir holdt uendret i år, i det minste til slutten av innværede år. Finanstilsynet har nå innskjerpet kravene til egenkapital for boligkjøperne, ved å følge opp banken utlånspraksis nærmere. Myndighetene vil trolig øke karvet til kapitaldekning for boliglån (risikoveksten heves). Det samlede kapitadekningskravet blir også skjerpet. Samtidig er bankene mindre aggressive når det gjelder utlån til bedriftene. De vil prioritere inntjening og oppbygging av egenkapital fremfor kamp om markedsandeler. I motsatt retning trekker det at spreadene i pengemarkedet har kommet godt inn de siste månedene. Bankens kostnader ved langsiktig fuding har også falt markert, i takt med mindre uro for et sammenbrudd i euroen og i europeiske bankene generelt. Når swaprentene også er lave, blir rentekostnadene for låntakerne lave, selv om bankenes utlånsmarginer stiger. Avkastning på norsk eiendom Transaksjonsvolumet i Norge endte på i overkant av NOK 50 milliarder i 2012 1 . Omsetningen startet friskt i førstekvartal, med en rapportert omsetning av næringseiendom på NOK 12 milliarder. Dette volumet ble drevet av noen store transaksjoner som f, eks DNB Liv sitt kjøp av DNB sitt nye hovedkontor i Bjørvika for ca NOK 4,8 milliarder. Etter en noe roligere 2. kvartal, fortsatte denne trenden i tredje kvartal, med salget av kjøpesenterselskapet Sektor Gruppen for NOK 7,3 milliarder som den store driveren. Det ble også en solid avslutning på året, og Pangea Property rapporterte om en omsetning på 11 milliarder i november og 7 milliarder i desember. Dette på tross av at bankene har strammet inn på utlånene til næringseiendom 1 Pangea Property, januar 2013 Leierpriser pr. 4. kvartal 2012 Gj. snitt leiepris per sone (nom. kr/kvm) 3500 3300 3100 2900 2700 2500 2300 2100 1900 1700 1500 1300 1100 900 700 500 Vika-Aker Brygge Skøyen Nydalen Indre by sentrum Lysaker Bryn-Helsfyr Oslo ytre vest Kilde: Eiendomsverdi Næring AS, gjennomsnitt leiepris per sone (nom.kr/ kvm) 11
Page 1 and 2: Nordisk Areal I AS Nordisk Areal In
Page 3 and 4: 1. HOVEDPUNKTER I 4. KVARTAL 2012
Page 5 and 6: Avkastning og kapitalforhold Nordis
Page 7 and 8: Nordisk Areal I AS eide pr. 31. des
Page 9: normalt før finanskrisen, både fr
Page 13 and 14: a. Forbruksveksten er likevel moder
Page 16: Design og trykk: www.kursiv.no Nord

Rapport pr 31. desember 2012 - Swedbank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?