Rapport pr 31. desember 2012 - Swedbank

4. MARKEDSSYN
10
Veksten i verdensøkonomien har vært ujevn og litt i
laveste laget de to siste årene, men den avtok neppe
videre i 2. halvår i fjor. Bedriftsbarometre fram til
januar viser så langt at aktiviteten i global har tatt seg
klart opp og farten inn i 2013 er klart høyere enn
gjennom 2012. Veksten i USA og Kina har tiltatt noe,
mens nedgangen i EMU ikke er like bratt som i fjor
høst, alt i følge bedriftene. I EMU er det imidlertid stor
forskjell på de ulike landene og det er nå Frankrike
som bremser mest. I Tyskland signaliseringer målinger
vekst over trend, takket være vekst i tjenestesektoren.
Industrien melder fortsatt om nedgang også her, men
nå kun marginalt. I de øvrige landene i EMU (utenom
Frankrike og Tyskland) melder industrien om kun en
forsiktig nedgang. Vi venter en global vekst i år på
3,25 prosent, opp fra 3,1prosent i fjor. Forløpet vil
imidlertid bli bedre, med høyere vekst i 2. halvår enn i
første halvår.
Selv om vi ikke venter høye vekstrater på globalt i år,
er vi grunnleggende sett ganske optimistiske.
• Privat sektor sparer mye i mange rike land. For rike
land samlet er storparten av kostnadene ved
gjennomrettingen av økonomien etter finanskrisen
nå tatt. Investeringene har enten begynt å stige
som i USA eller så er mesteparten av fallet tatt,
som i mange land i Europa.
• Bank- og kredittmarkedene fungerer bedre. Det
skyldes både politiske tiltak, blant annet at den
europeiske sentralbanken kan kjøpe statsobligasjoner
i land i Europa.
• Inflasjonen er lav, bl.a. fordi råvareprisene ikke
stiger. Lønnsveksten i rike land er svært lav
• Sentralbankene i USA og Japan er svært
aggressive, de vil ha ledigheten ned i USA og
prisveksten opp i Japan. I EMU står ECB klar til å
kjøpe statsobligasjoner i land med krise, om
nødvendig
• Vi antar at USA klarer å unngå vettløse budsjettutt
(fiscal cliff) som følge av at Kongressen ikke klarer
å enes om rimelige kompromisser. Allerede
vedtatte skatteøkninger for folk flest og for de
rikeste – da første del av ”cliffen” ble avverget
– gir en ganske stor innstramming.
• Innstrammingene i Eurosonen blir litt mindre i
2013 enn i 2012. Vel må Frankrike nå ta et
skikkelig tak, og det vil merkes i fransk økonomi,
men andre vil stramme inn mindre og noen ikke i
det hele tatt
• Ubalansene i EMU reduseres gradvis. Lønningene
i ”sør” faller eller stagnerer. Eksporten fra
PIGS-landene stiger og importen faller. Underskuddet
på driftsbalansen er nå stort sett historie.
• Kina unngikk den store smellen i 2012, selv uten
dramatiske grep i politikken for å stimulere
økonomien. Myndighetene har fortsatt mye krutt
på lager, om det skulle trengs. I dag ser det ikke ut
til å være nødvendig, veksten er allerede i ferd
med å ta seg opp.
• Veksten i andre fremvoksende økonomier er
dempet, uten at inflasjonen har kommet imponerende
mye ned i land som Brasil og India. Rentene
er kuttet så potensialet for ytterligere stimlanser
er begrenset når prisveksten er gjenstridig. Vi
venter likevel bedre vekst i år enn i fjor. Veksten
tiltok noe mot slutten av fjoråret, i følge både
bedriftsbarometre og korttidsstatistikk. Finanspolitikken
blir trolig svakt ekspansiv i fremvoksende
økonomier i år. Det er jo ikke her landene har
trøbbel med statsfinansene.
Norge
Veksten i norsk økonomi har vært klart lavere enn i
normale økonomiske oppsving, men den er likevel
bedre enn andre rike land, og ligger nå på 3 prosent.
Veksten i 4. kvartal var lavere, trolig delvis av
midlertidige årsaker. Ulike bedriftsbarometre viser
fortsatt bra, men samlet sett noe lavere vekst. Det er
ikke spesielle problemer i eksportsektoren. Etterspørselen
fra oljesektoren er høy, men mange oppdrag har
gått til utenlandske leverandører i det siste, dels fordi
verftene har begrenset kapasitet, men nok også fordi
de norske leverandørene har blitt svært kostbare.
Boligbyggingen er høy og samlet igangsetting av bygg
har vært den høyeste på tre årtier de siste månedene.
Veksten i privat forbruker har vært lavere enn vi og
mange andre hadde ventet.
Veksten i sysselsettingen er rundt 2 prosent. Veksten i
arbeidstilbudet er også høy, både fordi innvandringen
er høy og fordi flere melder seg til innsats når
arbeidsmarkedet er bra. Arbeidsledigheten har
stabilisert seg på rundt 3 prosent.
Lønnsveksten var fire prosent i fjor og blir neppe