TRAUMER I BARNETS TIDLIGE UTVIKLING

TRAUMER I BARNETS
TIDLIGE UTVIKLING
”Når traumer ikke kan telles”
Bergen 26.09.07
Psykolog Kerstin Söderström
Stipendiat SI-Div. Psykiatri og
Høgskolen i Lillehammer, B.U.K .

Lille Jens og
hans deprimerte
mamma
Lille Tomas og
hans
rusmisbrukende
mamma
Lille Ida og hennes
personlighetsforstyrrede
mamma
Malt av Vanessa Baird

Hvordan påvirkes barnet av en slik start?
Hvilken kunnskap trenger jeg for å vurdere
barnet, omsorgspersonen og relasjonen?
Hvilke metoder kan jeg benytte for å
forebygge skjevutvikling, for å hjelpe forelder
og barn raskest mulig ut av den smertefulle
situasjonen?
Hva må behandlingskjeden bestå av og
samhandle for å hjelpe spedbarnsfamilier i
risiko?
Hvilke helsepolitiske virkemidler trengs for å gi
bedre hjelp i starten av livet?

Hva er traumatisk for små barn?
Det ”klassiske” traume
Relasjonstraume; neglekt, barnemishandling,
familievold
Tap av/atskillelse fra omsorgsperson
Sammenbrudd av struktur, mening og
forutsigbarhet

Det ”klassiske” traume

Relasjonstraume
•Barnet er forlatt og blir ikke
til i omsorgspersonens sinn
•Barnet forstås og speiles
som uønsket og avskyelig
•Det finnes ingen
”selvregulerende annen”
•Barnet henvises til egne
utilstrekkelige strategier for
regulere tilstand og affekt
•Det indre landskap blir goldt
og ensomt og selvfølelsen
rammes

John Bowlbys teori om tilknytning;
Postulerer et universelt menneskelig behov for å
knytte nære emosjonelle bånd.
Fundamentet er gjensidigheten i det tidlige samspill
Som er en medfødt forutsetning for normal utvikling
hos alle pattedyr, inklusive mennesket.
Barnet bruker omsorgspersonen som en trygg base
for utforsking

Mary Ainsworth; Tilknytningsmønster
Strange situation, tilpassede mønster basert
på erfaring og forventning
Kan være trygge, utrygge eller desorganiserte
Forteller om barnets omsorgserfaringer
Killén: tilknytningsmønster –
problemer/symptomer - personlighetspatologi

Alan Sroufe og Everet Waters
Fra fysisk nærhet til opplevd trygghet
Indre tilstander får større betydning
Tilknytningsteori omskrives i termer av
affektregulering
Tilknytningsystemets funksjon som regulator for
emosjonell opplevelse (Sroufe, 1996).
Trygg tilknytning = internalisert kapasitet for
selvregulering
Utrygg tilknytning = regulerer ned - Avoidant,
regulerer opp - ambivalent dependent

Et dyadisk reguleringssystem (Tronic)
Barnets signaler forstås og besvares av
omsorgsgiver, og gjennom dette reguleres
tilstand og affekt. Den selvregulerende andre.
Barnet erfarer at aktivering i nærheten av
omsorgsperson ikke vil føre til
desorganisering og kaos, men bli håndtert
innen barnets mestrings- og tåleevne.
Omsorgsperson sørger for å reetablere
balanse og opplevelse av trygghet.

Tilstand- og affektregulering
Svikt i evnen til å romme og regulere egen
affekt og tilstand, er kjernen av mange typer
atferdsmessige og psykologiske forstyrrelser.

Main, Solomon, Hesse
Økt opptatthet av barnemishandling og
psykologiske og seksuelle overgrep
Foreldres egne traumatiske erfaringer
Tilknytningeskategori: Disorgansiert /
disorientert
Føyes til ytterligere en kategori: Insecure
Other

Daniel Sterns selvutviklingsmodell
Integrerer spedbarnsforskning og teori om
interpersonlig utvikling
Intersubjektive bånd knytter barn og
omsorgsperson sammen
Schema of a-way-of-beeing with” –
byggesteiner i Indre arbeidsmodeller
Foreldres engasjement til å skape mening
i og rundt barnet sitt, attribusjon,
projeksjon, pos. og neg. feil-fortolkninger

Fonagy, Target, Steele m fl.
Tilknytning for å sikre trygghet, tilpasning og
overlevelse.
barnets tilknytningssignaler produserer en
liknende tilstand i omsorgspersonen. Skaper
en ideell situasjon for containment og speiling
- Nødvendige intersubjektive erfaringer for å
utvikle et helt og symboliserende selv
Trygg tilknytning fra sensitiv omsorg skaper
de beste forutsetninger for å forstå
menneskesinnet

Tilknytning & Mentaliserng
Utvider forståelsen av indre arbeidsmodeller til
en mer dynamisk forståelse;
Tidlige tilknytningserfaringer har betydning for i
hvilken dybde sosiale og relasjonelle erfaringer
kan prosesseres.

”A fundamental need of
every infant is to find
his/her own mind, or
intentional state, in the
mind of the caregiver”
(Fonagy 2002)
”The mind is created in
dialogue with the mind
of another”
(Baradon, 2006)

Foreldres mentaliseringsevne
Parental reflective functioning (Arietta Slade 2003)
Kapasitet til å representere og forstå barnets
indre opplevelse,
å kunne tenke om eget indre generelt og
følelser knyttet til foreldreskap spesielt
og å oversette forståelse til adekvat og
kontingent atferd.
Både forståelse og følelse, å holde, regulere
og oppleve barnets indre tilstand

Mentalisering, en kjernefunksjon i god nok
omsorg?
sensitivitet
empati
containment
mentalisering
speiling
Holding
Secure base
Psykologisk
tilgjengelighet

Potensiale for å reflektere er biologisk lagt,
men må utvikles i interaksjon
Fra imitasjon, markert speiling, affektiv
inntoning, verbalisering til mentalisering
Forelders forståelse av barnets tilstand
representeres likt nok til å kjenne igjen, ulikt
nok til å ikke bli forvirret og overveldet.
forelderens mentalisering en representasjon
av barnets indre tilstand, og dermed starten
på barnets symboliseringsevne.

Utvikling av reflektiv holdning
Evne til å identifisere mentale tilstander;
tanker, følelser, ønsker, håp, intensjoner, ..
Å ha ord for mentale tilstander,
Å kunne å tenke dynamisk og fleksibelt om
det menneskelige indre
Og sette egen og andres indre tilstand i
sammenheng med hverandre og i forhold til
den ytre kontekst. Anerkjenner
kompleksiteten i intersubjektiv opplevelse

Mentalisering fremmes av trygg tilknytning
Barnet lærer seg selv og den andre å kjenne
gjennom omsorgspersonenes anstrengelser for
å forstå og romme barnets indre liv.
Lærer en ”theory of mind”
1. Omsorgsperson m trygg tilknytning
2. Barn m trygg tilknytning
RF / mentalisering

Trauma-Mentalisering-psykopatologi
Voksne pas. med erfaringer av neglekt og
trauma:
God mentaliseringsevne, ”beskyttet” for BPD.
Dårlig mentaliseringsevne, stor risiko for BPD
Mentalisering synes å spille både en
beskyttende og medierende rolle i utvikling av
psykopatologi

Traumer påvirker den voksne hjerne,
men organiserer den umodne hjerne
(Risholm Mothander, 2000)

Traumatisering og den umodne hjerne
Vedvarende og betydelige endringer i
utskillelse av stresshormoner
Vansker i habitueringsprosessen resulterer i
overload og distraherbarhet.
Vansker med å fortolke og evaluere
sensoriske stimuli
Problemer med å mobilisere adekvat
aktiveringsnivå

Executivfunksjonene
Hovedutvikling mellom 3 - 15 år
Involvert i planlegging, evaluering og lage
strategier.
”Selvregulert oppmerksomhet og kontroll”
Evne til å holde igjen impulser, velge
mellom ulike alternative handlingsmåter,
løse konflikt

Tidlig omsorgsvikt (Shore 2000,2002)
Spedbarn under stress: hyperaktivering og økt
sympatikusaktivitet
Vedvarende stress; et skifte til hypo-aktivering
med hormonelt dropp. Som hos dyr som spiller
død. Freezing og dissosiasjon er flukt når det ikke
er mulig å flykte.
Mønster av svikt i affektregulering blir
nevrobiologiske mønster.
Nevrobiologiske mønster utvikler seg til
personlighetsmønster. States becomes traits
(Shore, 2000, 2002)

Linda Mayes (2002):
Når barnet ikke har tilstrekkelig plass i
forelderens bevissthet, befinner barnet seg
oftere i et grenseland av uhåndterlig stress
og nevrobiologisk høyaktivering.
Uhåndterlig stress får barnet til å koble over
fra hjernens frontalfunksjoner til den
emosjonelle gamlehjernen (limbiske system
og HPA-aksen).
Individuelt ”switch-point”

The neurobiology of child abuse
M. Teichner, 2002
Stress og trauma ”designer” hjernen til å
uttrykke antisosial atferd
I en ond verden er det mer bruk for ”fight and
flight” enn empati og ettertanke
Rask aggresjon er bedre en ”sen” refleksjon
Setter organismen i høy
beredskap/aktivering: er beredt for fare

”Ondskapens problem er ikke så
mye et overskudd av aggresjon, som
et underskudd av refleksjon”
Lars Svendsen i ”Ondskapens filosofi”

Hva er utviklingsrisiko for små barn?
Systematisk negativ
påvirkning av det
nære samspillet og
tilknytningsprosessen.
Betydelige
begrensninger på
foreldres
mentaliseringsevne.

Begeistring-Bekymring-(Be)Handling
• Fra ”ubehags-kunnskap” til potensiale for
endring
• Selma Fraiberg: ”…a little like having God on
your side”
• Tiden rundt svangerskap, fødsel og
småbarnstid, en svært gunstig periode for
endringsarbeid

Fra kunnskap til handling
Kompetansenettverk for
sped- og småbarn
Statlig stimulering,
Tiltak for barn av
rusmisbrukende og
psykisk syke foreldre
Kompetanseutvikling
innen barnevernet
R-BUP videreutdanning

Tilknytnings- og mentaliseringsbaserte
behandlingsmodeller
Mentaliseringsbasert terapi (MBT)
Personlighetsforstyrrelser
Rusproblemer
spiseforstyrrelser
Mentaliseringsbasert relasjonsterapi (MBrT)
”Circle of Security”, www.circleof
security.com
”Minding the baby”, (Slade 2005)
”Med barnet i tankene”