Rapport Tiltak 39 4.10.2011 - Nasjonal IKT

Nasjonal IKTs tiltak 39 

Rapport fra prosjektgruppen 

v. 1.0, 4.10.2011

INNHOLD 

INNHOLD ................................................................................................................................................. 2 

TABELLER ................................................................................................................................................. 5 

FIGURER ................................................................................................................................................... 5 

Bakgrunn ................................................................................................................................................. 7 

Mål ........................................................................................................................................................... 7 

Delmål 1 ............................................................................................................................................... 7 

Delmål 2 ............................................................................................................................................... 7 

Organisering og gjennomføring ............................................................................................................... 8 

Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt ......................................................................... 9 

VCM ..................................................................................................................................................... 9 

Alertsymbol .......................................................................................................................................... 9 

Microsoft Health Common user interface - MSCUI ........................................................................... 10 

Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v. 2.0.0.0 .......................................................... 10 

Design Guidance Exploration Icons and Symbology v.2.0.0.0 ....................................................... 11 

Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0 .............................................................. 11 

Design Guidance Timeline View v. 1.0.0.0 ..................................................................................... 12 

ISO 15223-1 ........................................................................................................................................ 12 

Utvikling og validering av symboler ...................................................................................................... 13 

Kurve og bruk av symboler ................................................................................................................ 13 

Utvalg av symboler ............................................................................................................................ 14 

Kliniske variabler/målinger ............................................................................................................ 14 

Hjertefrekvens / puls .................................................................................................................. 15 

Blodtrykk ..................................................................................................................................... 15 

Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon .............................................................................. 15 

Temperatur ................................................................................................................................. 15 

2

Forordning og utførelse ................................................................................................................. 16 

Terminologiske merknader ........................................................................................................ 16 

Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen ........................................................................................ 16 

Design av symboler ............................................................................................................................ 17 

Gjennomføring av to iterasjonstester ................................................................................................... 17 

Anbefalinger fra prosjektgruppen ......................................................................................................... 19 

Sammendrag av anbefalte symboler ................................................................................................. 19 

Generelle anbefalinger ...................................................................................................................... 20 

Symboler for kliniske målinger .......................................................................................................... 21 

Anbefalinger for puls og temperatur ............................................................................................. 21 

Anbefalinger for respirasjon og saturasjon .................................................................................... 22 

Anbefalinger for blodtrykk ............................................................................................................. 22 

Legemiddelforordning og -administrasjon ........................................................................................ 22 

Symbol for forordnet enkeltdosering ............................................................................................ 23 

Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt ............................. 23 

Symbol for Midlertidig seponering ................................................................................................ 23 

Visualisering av signering, mv. ....................................................................................................... 24 

Doseendring ................................................................................................................................... 24 

Symbol for Seponering ................................................................................................................... 24 

Symbol for Tilleggsinformasjon ...................................................................................................... 24 

Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr .......................................................................... 24 

Standardisering av termer ..................................................................................................................... 26 

Termer for utvalgte kliniske variabler................................................................................................ 26 

Termer for medisinsk utstyr .............................................................................................................. 26 

Standardisert representasjon av kliniske variabler ........................................................................... 27 

Puls ..................................................................................................................................................... 27 

Kroppsemperatur ............................................................................................................................... 27 

3

Blodtrykk ............................................................................................................................................ 28 

Respirasjon......................................................................................................................................... 28 

Forslag til videre arbeid ......................................................................................................................... 29 

Vedlegg .................................................................................................................................................. 30 

Vedlegg A - Termer – kliniske variabler ............................................................................................. 31 

Vedlegg B - Termer – utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan ......................................................... 33 

Vedlegg C - Symboler-Tabeller ........................................................................................................... 37 

Vedlegg D - Figurer ............................................................................................................................ 41 

Vedlegg E - Case ................................................................................................................................. 47 

Vedlegg F – Alert Symbol ................................................................................................................... 48 

4

TABELLER 

Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet .................................................................................................... 37 

Tabell 2 Symboler for BT ....................................................................................................................... 37 

Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon ............................................................................................. 37 

Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur .............................................................................................. 38 

Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler ....................................................................................... 38 

Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene ................................................... 38 

Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene ........................ 40 

FIGURER 

Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) ........................ 10 

Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) ........................................................................................................ 11 

Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) ................................................................................ 12 

Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) ..................................................................... 12 

Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) ...................................................................... 12 

Figur 6 Eksempel på papirkurve ............................................................................................................ 13 

Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler ................................................................................. 19 

Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon ............................................ 20 

Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr .............................................. 20 

Figur 10 Metavison - symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning) ................................ 41 

Figur 11 DocuLive - symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført) .......................... 41 

Figur 12 KMF DocuLive - symboler og deres betydning i forordningsoversikten ................................. 41 

Figur 13 KMF DocuLive - symboler i dagsplanen som indikerer status for aktivitet ............................. 41 

Figur 14 KMF DocuLive - symboler i forordningsoversikten ................................................................. 41 

Figur 15 Kurve DocuLive - symbolisering av utstyr som er i bruk ......................................................... 41 

Figur 16 Picis - symbolisering av utstyr som er i bruk ........................................................................... 42 

5

Figur 16 Symboler for målt blodtrykk.................................................................................................... 42 

Figur 17 Grafisk fremstilling av blodtrykk.............................................................................................. 42 

Figur 18 1.iterasjonstest - eksempel på symboler i kontekst ................................................................ 42 

Figur 19 2.iterasjonstest - forordning av medikamenter og utstyr ....................................................... 42 

Figur 20 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ A .................................. 43 

Figur 21 2.iterasjonstest - medikament er administrert/forordnet alternativ B .................................. 43 

Figur 22 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. A ..................................................................... 43 

Figur 23 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. B...................................................................... 43 

Figur 24 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. A ..................................................... 43 

Figur 25 2.iterasjonstest - medikament midlertidig seponert alt. B ..................................................... 43 

Figur 26 2.iterasjonstest - seponering alt. A ......................................................................................... 44 

Figur 27 2.iterasjonstest - seponering alt. B .......................................................................................... 44 

Figur 28 2.iterasjonstest - seponering alt. C .......................................................................................... 44 

Figur 29 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt A. ......................................... 44 

Figur 30 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet forordning alt. B ......................................... 44 

Figur 31 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. A ..... 44 

Figur 32 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet administrering av medikamenter alt. B ..... 44 

Figur 33 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. A ................................................................................ 45 

Figur 34 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. B ................................................................................ 45 

Figur 35 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. A ............................. 45 

Figur 36 2.iterasjonstest - kurve med symboler for medikamenter og utstyr alt. B ............................. 45 

Figur 37 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. A .......................... 45 

Figur 38 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er kontinuerlig tilkoplet alt. B .......................... 45 

Figur 39 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. A.............................. 45 

Figur 40 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som benyttes i en periode alt. B .............................. 45 

6

Bakgrunn 

I 2008/2009 ble prosjektet tiltak 27 1 gjennomført i regi av Nasjonal IKT og med KITH som 

prosjektleder. Arbeidsgruppen i prosjektet foreslo i sin rapport disse oppfølgende aktivitetene: 

 

 

 

Behov for standardisering innenfor konkrete områder. 

Anbefalte Archetypes-metodikk og SNOMED CT på de områder som ikke var dekket av 

eksisterende terminologier/klassifikasjoner 

Anbefalte forprosjekt for symbolbruk. 

På basis av dette vedtok prosjekteierforum igangsetting av to tiltak: 

 

 

Gjennomføre standardisering av termer i brukergrensenitt (’mindre tiltak’). Igangsatt som 

tiltak 39 hvor symbolbruk i kurven også er et viktig element. 

Gjennomføre et pilotprosjekt på bruk av Arketyper og terminologibinding med SNOMED CT. 

Igangsatt som tiltak 41. 

Mål 

I henhold til prosjektdirektivet er prosjektets hovedmål er å utvikle og forankre en standard for 

termer og symbolspråk for anvendelse i brukergrensesnitt på behandlingsrettede IT-systemer. 

Delmål 1 

Prosjektets delmål 1 er å realisere et fritt tilgjengelig, åpent bibliotek av symboler og tilhørende 

termer til bruk for: 

 

 

Nasjonale helse-it leverandører som skal utvikle grensesnitt til kurveapplikasjoner, andre 

komponenter for visualisering av kliniske variabler, klinisk arbeidsflate eller andre 

brukergrensesnitt. 

Internasjonale helse-it leverandører som skal tilpasse internasjonalt utviklede applikasjoner 

til norske forhold. 

Delmål 2 

Prosjektet skal utarbeide forslag til standardisering for representasjon av variabler som skal 

visualiseres i kurveapplikasjoner. Dette oppfattes som en mindre oppgave i prosjektet all den tid det 

forventes at et separat prosjekt 2 vil fokusere på dette samt knytning til terminologi (fra 

prosjektdirektivet). 

1 Definisjonskatalog for kliniske variabler i behandlingsrettede helseinformasjonssystemer 

2 Her refereres det til det nevnte tiltak 41 

7

Organisering og gjennomføring 

Prosjektet ble organisert på følgende måte: 

Prosjekteier 

Nasjonal IKT 

Leveranse 

Prosjektoppdrag 

Styringsgruppe 

Referansenettverk: 

IT-leverandører, 

Legeforeningen, 

Sykepleierforbundet 

Klinisk ref.grp 

Klinisk IKT Fagforum 

(rådgivende) 

Tiltak 39 

Prosjektansvarlig 

Arbeidsgruppe / prosjektgruppe 

Prosjektleder 

Programkontor 

Nasjonal IKT 

Intern (KITH) 

prosjektgruppe- 

Ekstern 

prosjektgruppe 

deltaker 

Prosjektleder har vært Jostein Ven, KITH AS. I tillegg har Trine Fresvig og Astrid Brevik Svarlien utgjort 

den interne prosjektgruppen. Den eksterne prosjektgruppen har hatt følgende sammensetting: 

Inger-Pauline Landsem, Universitetssykehuset i Nord-Norge 

Lisbeth Dahlhaug, St. Olavs Hospital HF 

Silje Ljosland Bakke, Helse Bergen HF 

Kjersti Oterhals, Helse Bergen HF 

Torsten Eken, Oslo universitetssykehus HF 

Lene Cecilie Mathisen, Oslo universitetssykehus HF 

Skule Mo St. Olavs Hospital HF 

Styringsgruppen har bestått av 

Trond Rostad, Helse Sør-Øst, avløst av Arnt Ole Ree, Helse Sør-Øst 

8

Arild Faxvaag, NSEP 

Bente Nedrebø Saltnes, Helse Bergen HF 

Gunn Hege Valøy, Nordlandssykehuset HF 

Det ble gjennomført 3 møter med prosjektgruppen. Underveis ble det arrangert flere 

planleggingsmøter når det gjelder gjennomføringen av testingen av symbolene. 

Prosjektgruppen ga de innledende føringene for testingen. Disse ble deretter detaljert gjennom 

planlegging av test og design av symboler i samarbeid med grafisk formgiver. 2. prosjektgruppemøte 

behandlet resultater fra 1. test og drøftet utkast til termlister. 3. prosjektgruppemøte behandlet 

resultater fra 2. test og reviderte termlister. 

Det ble gjennomført et dialogmøte med leverandører (og andre interesserte) 29. april 2011, hvor 

prosjektet fikk verdifulle innspill som ble brukt i prosessen med å lage grunnlaget for den 2. testen. 

Eksisterende symbolspråk/språk for brukergrensesnitt 

Prosjektet skulle innhente informasjon om eksisterende symbol som man kunne ta utgangspunkt i. 

Etter sondering hos internasjonale kontakter fant prosjektet følgende potensielle symbolspråk. 

VCM 

Visualisation des Connaissances Médicales 3 (VCM) er et symbolspråk som hevdes å kunne 

representere medisinsk kunnskap ved hjelp av symboler (icons). Dette ble av KITH-gruppen vurdert å 

være såpass interessant at vi ønsket å få dette vurdert av den eksterne prosjektgruppen. Men 

allerede på første prosjektgruppemøte ble dette forkastet og vurdert som uegnet for bruk i 

elektroniske kurvesystemer. 

Alertsymbol 4 

I Sverige har man utviklet et symbol for “uppmärksamhetsinformation”. Symbolet har ulike deler for 

ulike typer informasjon (kritisk informasjon, observandum, implantater, allergier, smitte, mv). Se 

vedlegg F. Arbeidet er basert på en konkret informasjonsmodell. På første prosjektgruppemøte 

vurderte prosjektgruppen det slik at det var noe prematurt å ta dette området inn i arbeidet i tiltak 

39. Det foregår andre nasjonale løp (kjernejournal m/kritisk informasjon) som bør vurdere det 

svenske arbeidet. 

3 Lamy JB, Duclos C, Bar-Hen A, Ouvrard P, Venot A: An iconic language for the graphical representation of 

medical concepts. BMC Medical Informatics and Decision Making 2008, 8:16 

(http://www.biomedcentral.com/1472-6947/8/21). 

4 http://www.alertsymbol.com/ 

https://docs.google.com/viewer?a=v&pid=sites&srcid=ZGVmYXVsdGRvbWFpbnx3YXJuaW5naW5mb3JtYXRpb2 

58Z3g6NDdjNDU4MGQ2YmIzMzgwNw&pli=1 

9

Microsoft Health Common user interface - MSCUI 5 

MSCUI tilbyr dokumenter som gir veiledning i design av brukergrensesnitt (Design Guidance) og 

kontrollmekanismer (Toolkit controls). Hensikten er at eHelsesystemer som utvikles bedre skal 

ivareta krav til pasientsikkerhet ved at brukervennlighet for helsepersonell bedres. Veiledningen i 

design av brukergrensesnitt spesifiserer for utvikler hvilke retningslinjer (med unik ID) som bør følges 

for å sikre at brukeren både får registrert og får tilgang til konsise og relevante data i optimale 

brukergrensesnitt. 

Clinical Documentation Solution Accelerator er en plattform for definisjon og utvikling av kodet 

klinisk informasjon. Funksjonaliteten skal omfatte løsninger for mapping av registrerte kliniske 

opplysninger (for eksempel i en blokk med fritekst eller semistrukturert tekst) til maskinlesbar koding 

som SNOMED CT eller HL7 CDA. MSCUI omfatter også design av integrasjonsløsninger mot medisinsk 

teknisk utstyr. 

Helsepersonell har vært intervjuet (fra 12 til 15 personer) i forbindelse med utarbeidelse av noen av 

veiledningene. Enkelte av veiledningene som er spesielt relevant for Tiltak 39 omtales nærmere her. 

MSCUI presiserer at det er behov for ytterligere undersøkelser ved design av brukergrensesnitt og 

pasientsikkerhet når ikoner og symboler benyttes i kliniske applikasjoner. Veiledningene er ikke å 

anse som fullstendig. 

Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v. 2.0.0.0 

Veiledningen inneholder anbefalinger for å identifisere vitale dataverdier og mønstre over tid, både 

som single og flere dataserier, innen grafer og tabeller. Dette for å sikre at spesifikke dataverdier for 

kliniske variabler blir tolket riktig. Konsistent visuell presentasjon av dataverdier og dataserier bidrar 

til å redusere sjansen for feil eller forsinket diagnose og behandling på grunn av feil analyse av data. 

Det er brukt kliniske variabler som puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon i eksemplene. Det gis 

eksempler på symboler som er egnet (figur 1), samt lite hensiktsmessige symboler (tvetydige ikon, 

størrelse, form, uidentifiserbart midtpunkt) 

Figur 1 Synliggjøring av datapunkter med egnende symboler MSCUI (fra Example 1) 

Det anbefales at det må være mulig for bruker å se verdier i sammenheng med en vertikal fokuslinje 

som synliggjør verdier for alle datapunkt (for flere kliniske variabler) som linjen skjærer gjennom. 

For grafisk presentasjon av blodtrykksmålinger anbefales bruk av vertikal linje 6 mellom den systoliske 

verdi og tilhørende diastoliske verdi. Det advares mot grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske 

verdier, og med tilsvarende advarsel for diastoliske verdier. Men det tas forbehold om at 

interpolering kan være mest nyttig ved tolkning av mønster. 

5 http://www.mscui.net/Default.aspx 

6 Merk at dette er i motstrid med de konklusjoner prosjektgruppen trakk på basis av 1. iterasjonstest. 

10

Design Guidance Exploration Icons and Symbology v.2.0.0.0 

Veiledningen er et grunnlagsdokument ved design av kliniske applikasjoner som inneholder ikoner og 

symboler. Veiledningen har fokus på å sikre en konsistent visuell representasjon av ikoner og 

symboler. Tilrettelegging for rask, presis og intuitiv tolking av ikoner og symboler, på en måte som 

brukere finne akseptable, er sentralt. Veiledningen skal overholde internasjonalisering krav og 

standarder for tilgjengelighet. Den er basis for anbefalinger som gis i veiledningen for 

advarselsymboler ”Design Guidance Exploration - Alert Symbol Design” 

Design Guidance Exploration Alert Symbol Design v. 2.0 

Det er et rammeverk for beskrivelse av advarselssymboler, oversikt over eksisterende symboler og 

anbefalinger ved design av advarselssymboler for eHelsesystemer. 

Symboler kan erstatte informasjon som krever mye tekst for å beskrive mening. Symboler kan trekke 

oppmerksomhet mot spesifikk informasjon for eksempel advarsler og øke informasjonshastigheten, 

spesielt når informasjon gjentas i frekvenser eller er særlig viktig. Symboler kan også kommunisere i 

situasjoner når mennesker ikke forstår skriftspråk. 

Prinsipper som er lagt til grunn ved design av symboler 

 

 

 

 

 

Tegn skal baseres på koder som mottaker (helsepersonell) har et forhold til 

Tegn skal baseres på koder som allerede er i bruk og forstås 

Tegnsystemet skal være så enkelt som mulig for å sikre lett innlæring 

Tegn skal være lett synlig i de aktuelle brukergrensesnitt 

Tegn skal være lett å skille uten at fargen er meningsbærende 

Det anbefales tre typer advarselsymboler (figur 2) 

 

 

 

Forbudssymbol (prohibition) som skal hindre helsepersonell å gjøre en handling 

Påbudssymbol (mandatory) som pålegger helsepersonell en handling 

Varselsymbol (warning) som gir helsepersonell en advarsel om mulig risiko i en 

situasjon/handling 

Figur 2 Advarselsymboler (MSCUI) 

Begrunnelse for anbefalingene er at symbolene er i bruk som internasjonale sikkerhetssymboler. 

Kombinasjon form og farge for de enkelte symbol er betegnende for det tegnet symboliserer. 

Symbolene er visuelt distinkt forskjellig. Fargen er ikke primær for det enkelte symbol og 

fargevalgene medfører ikke problemer ved fargeblindhet. Det er i samsvar med EU direktiver, ISO 

standarder og andre internasjonale føringer. 

Det er identifisert behov for et ikon som symboliserer at det foreligger mer klinisk informasjon 

(forslag til handlinger etc.). Det er ikke funnet noe symbol som anbefales, og det er behov for flere 

studier. 

11

Design Guidance Timeline View v. 1.0.0.0 

Veiledningen gir anbefalinger for design og funksjonalitet ved grafisk fremstilling av kliniske data om 

en pasient over en tidsperiode. Den beskriver layout og skjermbilder som skal gjøre det mulig for 

helsepersonell å benytte en applikasjon på en hensiktsmessig måte. 

Det benyttes symboler med mer i illustrasjonene. MSCUI presiserer at symboler, farger og fonter kun 

er med i veiledningen for å illustrere de visuelle presentasjonene. Men det gis noen anbefalinger for 

utforming av symboler og linjer som skal brukes i grafisk fremstilling av kliniske data bl.a. 

 

Symbolene skal være vertikal symmetrisk med tydelig sentrering til tidsaksen 

Figur 3 Eksempler på korrekte symboler (MSCUI) 

 

Sammenhengende og samme tidslinje (form og farge) benyttes uavhengig om det skal markeres 

behandlingsperiode for et medikament eller om det er pasientens tilstand i en tidsperiode som 

skal synliggjøres, og uavhengig om det er fortid, nåtid eller fremtid. Tydelig start og sluttpunkt på 

tidsperioden symboliseres med nedbøyning av tidslinjen (figur 4). Det advares mot enkelte 

tidslinjer for eksempel figur 5. 

Figur 4 Eksempel på korrekt tidslinjemarkering (MSCUI) 

Figur 5 Eksempel på tidslinjer som bør unngås (MSCUI) 

ISO 15223-1 7 

Dette er en av flere standard for merking av medisinsk utstyr, og derfor ikke umiddelbart relevant. 

Likevel ble noen av symbolene vurdert inn i arbeidet: informasjonssymbol, advarselssymbol og 

symbol for den kliniske variabelen temperatur. 

7 Medical devices – Symbols to be used with medical device labels, labelling and information to be supplied – 

Part 1: General requirements. 

12

Utvikling og validering av symboler 

Kurve og bruk av symboler 

Pasientjournalen har to bærebjelker. Den ene er den tekstbaserte journalen; helsepersonellets 

fortløpende nedtegnelser om helsehjelpen som er gitt til pasienten. Den andre er kurven; et skjema 

for registrering og visualisering av sentrale fysiologiske funksjoner, pasientens legemiddelplan, 

tilkoblet utstyr og andre variabler som helsepersonell må ha enkel tilgang til, og overblikk over. 

Kurven har ikke kun funksjon som dokumentasjonsverktøy for observerte og målbare funn. Kurven er 

et prosessverktøy for ulike grupper av helsepersonell som samhandler. Den fungerer som en 

arbeidsliste eller arbeidsverktøy der noen kan ha rolle som bestiller og andre utfører. Den samlede 

informasjon gir et bilde av pasientens situasjon; hva er resultat av målinger og behandling, hva er 

bestilt og hva er utført av helsehjelp. 

Papirkurven inneholder en grafisk del der symboler benyttes for registrering av kliniske funn (figur 6). 

Papirkurven har en fleksibilitet som gir brukeren mulighet til å skrive en kommentar etc. direkte 

tilknyttet en registrering. Ved for eksempel bruk av heltrukket linje synliggjøres at behandling pågår. 

Figur 6 Eksempel på papirkurve 

Et elektronisk kurvesystem er i denne sammenhengen et system for tidsorientert registrering, 

sammenstilling og visualisering av utvalgte kliniske opplysninger. I kurvesystem inngår vanligvis 

opplysninger som for eksempel observasjoner, væskebalanse, legemiddelforordning og – 

13

administrasjon, samt andre planer og tiltak, f.eks. tilknyttet undersøkelser eller medisinsk utstyr. Et 

kurvesystem inneholder i hovedsak strukturerte kliniske variabler, og inneholder lite fritekst 

sammenlignet med kliniske dokumentasjonssystemer. Kurvesystemet er et sentralt arbeidsredskap 

for utredning og behandling av innlagte pasienter og er det viktigste skriftlige bindeleddet mellom 

leger/behandlere og pleiepersonell. 

Symbolbruk i den elektroniske kurven skal i størst mulig grad imøtekomme helsepersonells behov for 

raskt å få informasjon om registreringer vedrørende de viktigste kliniske variablene. Bruk av 

symboler skal minimalisere fare for misforståelser ved tolkning. 

Det er små ressurser til opplæring i bruk av systemene ved helseforetakene. Derfor er det prosjektets 

mål at de symboler og forkortelser for kliniske variabler som velges i størst mulig grad er intuitive, 

dvs. det skal være minimalt behov for opplæring for å kunne forstå og benytte symbolspråket. 

Utvalg av symboler 

Oppgave 2 i prosjektdirektivet sier: 

”Prosjektet skal først kartlegge relevante internasjonale aktiviteter rettet mot standardisering 

av termer og symboler i brukergrensesnitt og om mulig tilpasse disse til det norske 

språkområdet. Hvis et egnet symbolbibliotek ikke finnes internasjonalt, skal prosjektet utvikle 

et bibliotek av symboler. Symbolene skal valideres gjennom testing på et mindre utvalg 

helsepersonell (5 leger og 5 sykepleiere, minimum 2 iterasjoner). Testen skal foregå i et 

brukbarhetslaboratorium. 

Den interne arbeidsgruppen har etter innledende arbeid valgt å fokusere på 4 sentrale 

fysiologiske parametre som det er konvensjon for å representere vha symboler og 

grafrepresentasjon: puls, blodtrykk, temperatur og respirasjon. I tillegg har gruppen bestemt 

seg for å fokusere på symbolspråk for ’tilganger’ (kateter, arteriekraner, venefloner). Det 

aktuelle symbolspråket bør dekke: forordning, innsetting og fjerning, samt representasjon av 

den tiden tilgangen har vært operativ.” 

I samarbeid med prosjektgruppen ble det besluttet å fokusere på: 

1. kliniske variabler som er vanlig å framstille med symboler: blodtrykk, puls, hjertefrekvens, 

respirasjonsfrekvens, oksygenmetning. 

2. en felles tilnærming til symboler for forordninger og utførelse av arbeidsoppgaver. Eksempler 

her kan være forordninger av legemidler, infusjoner og andre tiltak som innlegging av utstyr 

(kateter, dren, etc.). 

Kliniske variabler/målinger 

Både symboler som benyttes i papirkurver og i elektroniske systemer ble vurdert ved utvikling av 

symboler for test. 

14

Hjertefrekvens / puls 

Hjertefrekvens (HF) er antall ganger hjerte trekker seg sammen i minuttet. Puls er en direkte følge av 

hjertefrekvensen. 8 Runding/prikk, sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært 

brukt ved grafisk fremstilling av puls på papirkurver. I elektroniske systemer benyttes også andre 

symboler. 

Tabell 1 viser hvilke symboler som er funnet for puls/hjerteaktivitet. 

Blodtrykk 

Blodtrykk (systolisk og diastolisk) registreres og presenteres alltid i en sammenheng. En vanlig måte i 

papirkurven er å markere manuell auskultatorisk blodtrykksmåling 9 

 

 

systolisk BT med en ”V” der spissen/bunnen markerer høyeste trykkverdi 

diastolisk BT med en omvendt ”V” (^) der toppen markerer laveste trykk 

Spesielt på intensivenheter er det vanligere å benytte trekantsymbol for å markere at målinger er 

utført med aktivt medisinsk utstyr 10 . En åpen trekant brukes for non-invasive målinger, mens det 

benyttes fylte trekanter for invasiv måling via arteriekran. Samme praksis er for eksempel ikke 

gjennomført på sengeposter eller poliklinikker. Tabell 2 viser hvilke symboler som er funnet for 

grafisk presentasjon av blodtrykk i elektroniske systemer. 

Det er også praksis at det trekkes grafiske linjer (interpolering) mellom systoliske verdier og 

tilsvarende linjer mellom diastoliske verdier. Hensikten er å få frem mønster i variasjon av 

blodtrykksverdier. 

Respirasjon og oksygenmetning/saturasjon 

Respirasjonsfrekvensen registreres vanligvis med tall i kurven, selv om grafisk fremstilling benyttes 

enkelte ganger. 

Måling av oksygenmetning/saturasjon (SpO2) utføres spesielt på pasienter som har behov for 

anestesi og/eller intensiv helsehjelp. I papirkurve har det vært vanlig å skrive målt tallverdi for SpO2. 

I de elektroniske kurvene kan verdien fremstilles som en grafisk måling med eget symbol. Tabell 3 

viser hvilke symbol som er funnet for presentasjon av respirasjon og oksygenmetning. 

Temperatur 

Runding/sirkel eller kryss i ulike fargekombinasjoner har tradisjonelt vært brukt ved grafisk 

fremstilling av målt kroppstemperatur. Tabell 4 viser hvilke symboler som er identifisert for 

elektronisk presentasjon av målt kroppstemperatur. 

8 Puls er uttrykk for hjertes aktivitet (dvs. trykk, støt, slag) som blodet forårsaker ved hjertesammentrekning. 

Undersøkes (tas) oftest ved fingertrykk på radialarterien rett ovenfor håndleddet. En pulskurve er den grafiske 

opptegnelsen (diagram) av de målte verdier av pulsen. (Lindskog, B.I., (1998) Store medisinske ordbok 

Universitetsforlaget, Oslo) 

9 Tradisjonell blodtrykksmåling der trykket angis i millimeter kvikksølv (mmHg) målt med et såkalt 

sfygmomanometer. 

10 Aktivt medisinsk utstyr: utstyr som er avhengig av elektrisk energi eller annen energikilde inklusiv frittstående 

programvare (jfr. forskrift om medisinsk utstyr) 

15

Forordning og utførelse 

Terminologiske merknader 

I dette dokumentet brukes forordning som en overordnet term for å beskrive bestillinger av 

handlinger. Disse oppgavene kan være knyttet til legemiddelhåndtering eller andre handlinger 

knyttet til utredning og behandling. Termen legemiddelforordning benyttes for å beskrive bestilling 

av handlinger knyttet til legemiddelbehandling. I legemiddelhåndteringsforskriften 11 brukes termen 

ordinering ”når rekvirent bestemmer individuell bruk av legemiddel samt dosering og dette 

journalføres.” Legemiddelforordning i dette dokumentet er synonymt med ordinering i forskriften. 

Videre benyttes termen legemiddeladministrasjon synonymt med utdeling slik det er definert i 

forskriften: ”Utdeling: Utdeling av legemiddel til pasient, administrering av legemiddel som pasienten 

ikke kan administrere selv, overvåkning av legemiddelinntak og observasjon av eventuelle 

umiddelbare reaksjoner på tilført legemiddel.” 

Kurven har en funksjon for bestilling av oppgaver/handlinger som skal utføres i henhold til pasientens 

behov. Den har også en viktig funksjon for å vise at den bestilte oppgaven er utført, når den er utført 

og om oppgaven er utført i henhold til spesifikasjonen eller om det er informasjon om noen former 

for avvik. 

I papirkurven benyttes i tillegg til tekst, for eksempel vertikale og horisontale streker/linjer for å 

fremstille dette. I elektroniske løsninger er det utviklet og tatt i bruk mange ulike symboler (se 

eksempler figur 10 - figur 14). 

Synliggjøring av at det foreligger en forordning for medikamentell behandling av en pasient (fremtid) 

med synliggjøring av hva som skal gjøres når og hva som er utført (fortid) er sentral for samhandling 

mellom helsepersonell. 

Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av praksis i papirkurver, tilgjengelige symboler i elektroniske 

løsninger, prosjektdeltakernes forslag og ønsker. Prosjektgruppen besluttet at ”play”-symbolet dvs. 

en grønn pil skulle brukes som utgangspunkt for design av symboler for test av medisinering. 

”Play”-symbolet betyr som vi skal se spesifikasjon av en fremtidig handling. 

Medisinsk utstyr i pasientbehandlingen 

Helsedirektoratet er fag- og tilsynsmyndighet for medisinsk utstyr i Norge og fører tilsyn med 

produsenter og tekniske kontrollorgan. 12 Helsedirektoratet sier dette om medisinsk utstyr: 

”Medisinsk utstyr er alt utstyr som fra produsentens side er ment å skulle anvendes på 

mennesker i den hensikt å diagnostisere, forebygge, overvåke, behandle eller lindre sykdom, 

skade eller handikap. Også visse svangerskaps-forebyggende midler, samt hjelpemidler til 

funksjonshemmede faller inn under definisjonen.” 

11 FOR 2008-04-03 nr 320: Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helsepersonell som yter 

helsehjelp http://www.lovdata.no/for/sf/ho/xo-20080403-0320.html 

12 http://www.helsedirektoratet.no/medisinsk_utstyr/medisinsk_utstyr___seksjonsintro_20722 

16

I enkelte situasjoner er det behov for å markere at pasienten skal ha eller har påmontert medisinsk 

utstyr. I papirkurven kan det for eksempel være markert med en heltrukket linje i den tidsperioden 

pasienten har utstyret. 

På samme måte som ved forordning av legemidler inkludert utførelse, kan medisinsk utstyr 

forordnes i forbindelse med utredning, behandling eller pleie av en pasient. Forordning av utstyr kan 

være direkte, for eksempel pasienten skal være tilkoplet telemetri 24 timer. Oppgaver knyttet til 

utstyr kan følge implisitt av en annen oppgave, for eksempel når pasienten skal kateteriseres for urin, 

der et urinkateter må benyttes for å utføre oppgaven. 

En tydeliggjøring av medisinsk utstyr i kurven kan ha flere funksjoner; spesifisere hva som skal gjøres, 

når det skal gjøres, hvilke type utstyr som pasienten er påmontert, og når det skal fjernes. 

Prosjektgruppen har ønsket å teste helsepersonellets behov for symbolmarkering av utstyr og hva 

som evt. er forordnet. 

Testsymbolene ble utviklet på grunnlag av dagens praksis i papirkurven, tilgjengelige 

symboler/markeringer i elektroniske løsninger (figur 15 og figur 16), prosjektdeltakernes forslag og 

ønsker. 

Design av symboler 

Symbolene ble utviklet i samarbeid og dialog med en grafisk formgiver. Denne deltok på idédugnad 

og på planleggingsmøter underveis, og har vært godt innsatt i prosjektets mål og intensjoner. 

Gjennomføring av to iterasjonstester 

Det ble i prosjektet etablert et samarbeid med Norsk Senter for Elektronisk Pasientjournal (NSEP) 

som gjennomførte iterasjonstester av symbolene. Et utvalg av symbolene ble testet i et NTNUs 

brukbarhetslaboratorium. Brukbarhetslaboratoriet består blant annet av et testrom og et 

kontrollrom. Testrommet er utstyrt med kamera og mikrofoner i taket, slik at man kan ta både bildeog 

lydopptak underveis. Fra kontrollrommet styres det tekniske utstyret. 

NSEPs testrapporter kan man få tilsendt på forespørsel. 

Fokus for testene var å få tilbakemelding fra helsepersonell på utviklede symboler, både isolert og i 

kontekst, samt rangering etter foretrukket bruk. 

Totalt 18 personer med helsefaglig bakgrunn (åtte leger, ti sykepleiere) og klinisk erfaring deltok i de 

to testene, den første i mars 2011, den andre i mai 2011. De deltok individuelt (varighet på 45 – 75 

minutter). Deltakerne var rekruttert fra ulike klinisk miljø. Ingen var superbrukere eller hadde 

tilknytning til utvikling av elektroniske systemer. 

Testene forløp som semi-strukturerte intervjuer som inkluderte oppgaver med aktiv bruk av 

artefakter som kort og skjema, samt ”mock-up” skjermbilder. 

Det ble til hver test laget kliniske case (se vedlegg E). Deltakerne i testene fikk forelagt casene med 

opplysninger om endring av pasientens puls, temperatur og blodtrykk. Det ble opplyst hvordan 

medisineringen (”nulling”, innsatt på nytt, nytt medikament, seponering, eventuell-medisinering) ble 

17

endret under pasientenes opphold. Caset i 2. iterasjonstest innholder også en beskrivelse der bruk av 

medisinsk teknisk utstyr inngår. 

I 1.iterasjonstest deltok totalt åtte personer. Testen var tredelt og symbolene ble presentert både 

som enkeltsymboler og i kurvekontekst (figur 19). 

 

 

 

Symboler for kliniske målinger (puls, temperatur, blodtrykk, respirasjon og 

oksygenmetning/saturasjon) 

Medisineringssymboler 

Symboler for utstyr 

Ti personer deltok i 2.iterasjonstest. Symboler for medisinering og utstyr testet. Medisinering ble 

testet i disse kontekster: 

• Administrering/ medikamentet er gitt 

• Fravær av symbol 

• Medikamentet er midlertidig seponert – ”nullet” 

• Doseendring 

• Medikamentet er seponert 

• Tilleggsinformasjon til medisinering 

Symboler for utstyr ble testet i noen kontekster 

• Forordning av utstyr 

• Utstyr som er kontinuerlig tilkoplet 

• Kvitterer for utført handling og seponering av utstyr 

18

Anbefalinger fra prosjektgruppen 

Dette kapitlet inneholder oppsummert anbefalingene fra prosjektgruppen. Deretter kommer en del 

som gir supplerende beskrivelse av funnene fra testene og drøftingene i prosjektgruppen. 

På første prosjektgruppemøte ble det vedtatt at prosjektgruppen kunne overprøve konklusjonene fra 

testpanelet. Resultatene fra hver iterasjonstest ble behandlet i prosjektgruppen. Det endelige 

resultatet fra prosjektet er altså prosjektgruppens anbefalinger, men selvsagt i stor grad i harmoni 

med resultatene fra testene. 

De symboler som er utviklet og vurdert underveis kan man få tilsendt på forespørsel. De symboler 

som gjengis i ”Sammendrag av anbefalte symboler” er det settet av symboler som prosjektgruppen 

ved prosjektets slutt har besluttet å anbefale. 

Sammendrag av anbefalte symboler 

Figur 7 Anbefalte symboler for kliniske variabler 

19

Figur 8 Anbefalte symboler for legemiddelforordning og administrasjon 

Figur 9 Anbefalte symboler knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr 

Sammendrag av andre generelle anbefalinger 

Basert på innspill fra testpanelet og behandling i prosjektgruppen. 

Informasjon knyttet til nåtidspunktet bør fremheves i brukergrensesnittet, for eksempel med fet 

skrift eller annen fargetone i feltet. I en døgnkurve bør også aktuelle time fremheves. 

Symboler bør være lette å lære, enkle og entydige i betydning (helsepersonell er utsatt for 

kognitivt stress med høyt arbeidstempo, tidspress og skiftarbeid) 

Rene symboler foretrekkes, flere symboler oppå hverandre bør begrenses 

20

Behov for tilpassede brukergrensesnitt: Ulike behov for symboler ut fra rolle og ansvar (for 

eksempel kan lege synes at forordningssymbol for medikament er overflødig, mens sykepleier 

oppfatter det som nyttig fordi det fungerer som en arbeidsliste) 

Symbol bør kun endres ved aktiv handling; et innspill som kom i begge testene 

Behov for at tekstlig forklaring er tilgjengelig, for eksempel gjennom bruk av ’tool-tip’ 

Totale mengde av symboler må begrenses, dette innspillet var spesielt knyttet til symboler for 

legemiddelforordning og administrering 

Ønske om at samme symbolbruk benyttes flere steder i kurven for eksempel 

utredning/undersøkelser/aktivitetsplan 

Fargebruk bør begrenses i den elektroniske kurven og få farger bør benyttes både til symboler og 

grafer i tillegg til bakgrunnsfarger. Eksempelvis ønsker deltakerne utstrakt bruk av sort, men at 

enkelte ting kan fremheves med rødt, blått eller grønt. Orange/gul er en farge ingen av 

deltakerne ønsker at skal inkluderes til verken grafer eller til symboler 

Antallet grafer bør begrense i samme koordinatsystem pga at flere grafer i samme 

koordinatsystem vil vanskeliggjøre avlesning av verdiene. Deltakerne vil heller foretrekke flere 

koordinatsystem, der man ikke har alle koordinatsystemene synlig hele tiden, men at man kan 

”hente opp” koordinatsystemene ved behov 

Feiltolkning av symboler for medisinering kan ha fatale konsekvenser 

I test er det for deltakerne lett å forstå symboler for forordning av medisiner, gitt/administrert 

medisinering og seponert, men det er større utfordringer å forstå visualisering av 

tilleggsopplysninger. 

Hvert enkelt kurvesystem skal brukbarhetstestes før drift (totale mengde av symboler og 

kompleksiteten i kontekst) 

Prosjektgruppen anbefaler at det ved design av løsninger tas hensyn til de ulike behov 

helsepersonell har ut fra rolle og ansvar. Kurven har flere funksjoner; samhandlingsverktøy, 

arbeidslister, historisk oversikt, planlegging, skape oppmerksomhet om spesiell informasjon 

vedrørende pasienten med mer. Prosjektgruppen anbefaler at elektroniske kurveløsninger bør ha 

funksjoner for ulike visninger i henhold til behovene. 

Manglende kunnskap om bruk av flere symbol for samme kliniske variabel bør kompenseres ved 

hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring. 

Supplerende informasjon om funnene i testene 

Symboler for kliniske målinger 

Anbefalte symboler for kliniske variabler finnes i Figur 7 ovenfor. Supplerende informasjon om funn 

og anbefalinger for de utvalgte variablene beskrives nedenfor. 

Anbefalinger for puls og temperatur 

Prosjektgruppens anbefalinger for symboler for puls og kroppstemperatur er i samsvar med funn i 

iterasjonstest (tabell 5). 

Symbolet ”runding/sirkel” • anbefales for puls Den grafiske linjen bør trekkes gjennom midten av 

hvert målepunkt. Fargevalg er ikke entydig selv om flertallet foretrekker rødt. 

21

Symbolet kryss X anbefales for temperatur. Fargevalg er ikke entydig, men flere foretrekker sort 

fremfor rød, blå eller grønn som farge for symbolet. 

Anbefalinger for respirasjon og saturasjon 

I klinikken er det ulike behov for symbol for grafisk fremstilling av respirasjon og saturasjon. Ofte er 

det tilstrekkelig med kun tallverdier. Det frarådes fra testpersonene i første test å benytte 

”ruter/diamant” symbolet i samme koordinatsystem som ”runding/sirkel” da disse to symbolene vil 

være vanskelige å skille fra hverandre (tabell 5). Det frarådes at saturasjon og respirasjon inngår i 

primær koordinatsystemet. 

Prosjektgruppen anbefaler ikke noen spesifikke symbol verken for måling av respirasjon eller 

saturasjon. 

Anbefalinger for blodtrykk 

Deltakerne i test var ikke godt kjent med de ulike symbolene for markering av blodtrykk i forhold til 

målemetode. De fleste foretrakk fylte trekanter (vanligvis forbeholdt invasiv måling), uavhengig av 

målemetode (manuell auskultatorisk måling, non-invasiv automatisk måling med oscillometrisk 

blodtrykksmåler eller invasiv måling). Ut fra prosjektgruppens vurdering skiller helsepersonell i liten 

grad på målemetode for non-invasive målinger i dagens papirkurver (i sengeenheter, poliklinikk etc). 

Det er usikkerhet om helsepersonell ønsker flere symbolvalg for non-invasive målinger ved 

registrering av måling. Ut fra et medisinsk faglig perspektiv kan det være hensiktsmessig at symbolet 

samtidig synliggjør målemetoden når resultatet presenteres. Elektronisk utstyr for måling av 

blodtrykk brukes i økende grad. Synliggjøring av invasiv måling er særlig viktig for intensivt personell 

slik at et symbol som viser forskjell på non-invasiv og invasiv måling er vesentlig. 

Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes symbol for blodtrykksmåling som ivaretar behov for 

synliggjøring av forskjell mellom non-invasiv og invasiv måling. Det anbefales å skille mellom ulike 

auskultatorisk eller oscillometrisk målemetode (begge non-invasive målinger). 

Prosjektgruppen anbefaler at ”V” symbol brukes for non-invasiv auskultatorisk måling. Ikke- fylt 

trekant anbefales for non-invasiv oscillometrisk måling. Det anbefales at symbolet med fylte 

trekanter benyttes for invasiv måling av blodtrykk. 

Samme farge for symbolet for systolisk og diastolisk bør benyttes. Fargevalg er ikke entydig, men 

flere foretrekker sort for grafisk fremstilling. Det bør kun brukes rene grafiske linjer for henholdsvis 

systolisk og diastolisk fremstilling dvs. ingen markering eller skravering mellom en systolisk måling 

med tilhørende diastolisk måling 13 . Den grafiske linjen anbefales å trekkes fra spiss til spiss 

(horisontalt) (A i figur 18). 

Legemiddelforordning og -administrasjon 

Anbefalte symboler for legemiddelforordning og – administrasjon finnes i figur 8. Supplerende 

informasjon om funn og anbefalinger beskrives nedenfor. 

13 Dette er ikke i samsvar med anbefalingene i MSCUI, se Design Guidance – Displaying Graphs and Tables v. 

2.0.0.0 

22

Prosjektgruppen besluttet som nevnt over at symboler for legemiddelforordning og -administrering 

skulle testes. Symbolene skulle muliggjøre en framstilling av en prosess fra ordinering dvs. forordning 

av medikamentell behandling til pasienten har fått medikamentet (administrert) inkludert midlertidig 

stopp av medikamentell behandling og seponering av medikament. 

Anbefalinger om legemiddelforordning og -administrasjon er et resultat av prosjektgruppens egne 

vurderinger samt vurderinger av funn fra testene (tabell 6). 

I prosjektet er det fremkommet to sentrale områder som ikke er testet: 

 

 

Det ene er hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste medikamenter 

som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell behandling som forordnes under 

innleggelse i sykehuset 

Det andre er ”behovsmedisinering”, der det ikke er relevant å benytte et symbol for et 

konkret tidspunkt for administrering. 

Symbol for forordnet enkeltdosering 

Prosjektgruppen besluttet at det i testene skulle brukes et bestemt forordningssymbol. Symbolet ble 

forutsatt i testen (varianter av symbolet ble ikke testet). 

Forordningssymbolet ble forstått av de fleste deltakerne, og de aksepterte symbolbruken. Flere av 

legene kommenterte imidlertid at de opplevde symbolet som overflødig, og oppfattet det som 

unødig støy som de ikke har behov for å se. Begrunnelsen er at de har behov for å vite hva 

forordningen innebærer, og her mener de at den tekstlige forordningen er tilstrekkelig. De fortalte at 

de har behov for å vite når medisin er gitt, og om hvor mye som er gitt, og om medisin ikke er gitt. 

Sykepleierne oppfatter imidlertid forordningssymbolet som nyttig, da de opplever at de grønne 

pilene gir dem en oversikt eller påminner om når de skal gi medikamenter. 

Symbol for Administrering av forordnet medikament / medikamentet er gitt 

Flere symbol ble testet, både som enkeltsymboler og i ulike kontekster. 

Prosjektgruppen anbefaler et enkelt symbol for å synliggjøre at forordningen er utført dvs. 

medikamentet er gitt til pasienten. Prosjektgruppens anbefalinger samsvarer med hva flertallet 

foretrakk i testene 14 . Symbolet viser tydeligere forskjell på hva som er forordnet og hva som er 

administrert enn andre testede symbol. Også når oppgaven er å finne enkelte doser som pasienten 

ikke har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva pasienten har fått, synes det å være lettest 

å oppdage mangler når dette enkle symbolet for administrert/gitt benyttes. 

Symbol for Midlertidig seponering 

En null ”0” blir ofte brukt i kurven for å markere at det er besluttet at pasienten på gitte tidspunkt 

ikke skal ha et bestemt legemiddel som pasienten ellers bruker. Det kan også besluttes at pasienten 

skal ha samme medikament, men ny dosering forordnes. Disse situasjonene er inkludert i testene. 

14 Det er også i samsvar med anbefaling i MSCUII, se over. 

23

Prosjektgruppen anbefaler at symbolet ”0” benyttes for midlertidig seponering. Det er i samsvar med 

funn fra iterasjonstestene. 

Visualisering av signering, mv. 

Det er ikke testet eller foreslått symboler for å visualisere signering/dobbelt/trippelsignering av 

medikamentforordninger i kurve. Dette er et viktig aspekt ved legemiddelhandtering som må 

ivaretas på annet vis. 

Doseendring 

I kurvesystemene må endringer i doseringen fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke 

testet, men et generelt informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen. 

Symbol for Seponering 

Symbol for seponering var med i begge tester. En skråstrek umiddelbart etter siste dose synes å være 

symbolet som foretrekkes fordi tegnet er kjent og lett å forstå. Det reduserer fare for misforståelser 

og feiltolkninger. Rødt er foretrukket farge. 

Prosjektgruppen anbefaler at det benyttes en tydelig markert skråstrekk 

dose som pasienten skal ha. 

umiddelbart etter siste 

Symbol for Tilleggsinformasjon 

Flere symboler i forhold til forskjellige situasjoner ble testet. Situasjonene omfattet spesiell 

informasjon ved forordningen og ulike avvik ved administrering av medikamentet. Mange symboler 

beregnet for ulike situasjoner synes å forvirre og gir store rom for feil forståelse. 

Basert på denne entydige tilbakemeldingen i 1.iterasjonstest besluttet den interne prosjektgruppen i 

KITH å gå bort fra spesifikke symboler for administrasjon med avvik/betinget forordning og benytte 

et mer generelt informasjonssymbol som grunnlag for 2.iterasjonstest. 

Ut fra funn i 2.iterasjonstest synes et ordinært informasjonssymbol å kunne dekke behovet for 

påkalling av oppmerksomhet vedrørende ekstra informasjon i mange situasjoner. Symbolet er kjent 

og lett å legge merke til. Bruk av et symbol til flere formål støtter ønske om at så få symboler som 

mulig benyttes i elektronisk kurve. Bekymring for at helsepersonell ”overforbruker” symbolet bør 

kompenseres ved hjelp av prosedyrer og retningslinjer for bruk, samt opplæring/bevisstgjøring. 

Prosjektgruppen anbefaler at informasjonssymbolet benyttes. Det bør vurderes om 

informasjonssymbolet skal brukes til andre formål enn de som er testet og vurdert i dette prosjektet; 

for eksempel tilknyttet visualisering av utstyr. 

Symbol knyttet til innleggelse og fjerning av utstyr 

Anbefalte symboler for innlegging og fjerning av utstyr finnes i figur 9. Supplerende informasjon om 

funn og anbefalinger beskrives nedenfor. 

24

I klinisk praksis er det lite erfaring med symboler for forordning (bestilling av arbeidsoppgave) av 

medisinsk utstyr som skal tilkobles pasienten. Markering i kurven av at pasient har medisinsk utstyr 

tilkoblet er vanligere. 

Resultatene fra testingen av symboler for forordning, innsetting, seponering og fjerning er ikke 

entydige (se tabell 7). 

Prosjektgruppen mener at det kan være aktuelt med symboler for forordning og seponering, mens 

testpanelet (begge tester) mener dette ikke er nødvendig. Testpanelet mener det er tilstrekkelig med 

symbolisering av tidsperiode for innlagt utstyr, med klar markering tidspunkt for innsetting og 

fjerning (vertikale streker). Det er mulig at testene ikke har vært grundige og tydelige nok med tanke 

på å skille mellom bestilling/utførelse på den ene siden, og visualisering av hvilket utstyr som faktisk 

er tilkoblet pasienten og hvor lenge det har vært tilkoblet. 

Når symboler for forordning av utstyr blir presentert i samme brukergrensesnitt som 

legemiddeldelen, foretrekker testdeltakerne at symbolene var ulike. Prosjektgruppen er ikke enig 

med testdeltakerne på dette punktet. Det ønskes at samme symbol som forordning av 

medikamenter benyttes for forordning av utstyr og planlagte handlinger vedrørende medisinsk 

utstyr. 

Prosjektgruppen synes ikke at grunnlaget er tilstrekkelig for å kunne gi noen anbefalinger mht symbol 

forordning og seponering av utstyr. Flere forhold er uavklart; skal symbolet informere om utførte og 

fremtidige handlinger for helsepersonell eller informere om at pasient har/bruker medisinsk utstyr? 

Bør symbolene for kort tids bruk av medisinsk utstyr (engangshandling) være forskjellig fra medisinsk 

utstyr som pasienten har over lengre tid (kontinuerlig)? Hvis det skal benyttes symboler for 

medisinsk utstyr, bør symbolene være de samme som for medisinering eller bør det være forskjellige 

symboler? Hvis det skal benyttes symboler, skal det gjelde alle former for medisinsk utstyr eller 

utvalgt utstyr? 

Prosjektgruppen anbefaler på bakgrunn av dette at symboler for medisinsk utstyr testes ytterligere. 

25

Standardisering av termer 

Oppgave 1 i prosjektdirektivet sier: 

”Prosjektet skal ta utgangspunkt i de variabler som ble identifisert i forprosjektrapporten, og 

lage et begrunnet forslag til termer og forkortelser for bruk i brukergrensesnitt. Dette vil 

anslagsvis berøre ca 50 kliniske parametre/variabler.” 

Termer for utvalgte kliniske variabler 

Termer for utvalgte og sentrale kliniske variabler er satt opp i tabellen i vedlegg A 

Termer for medisinsk utstyr 

Termer for ulike typer medisinsk utstyr er satt opp i tabellen i vedlegg B 

Medisinsk utstyr er nærmere definert i forskrift om medisinsk ustyr § 1-5:15. 

a) medisinsk utstyr: ethvert instrument, apparat, utstyr, programvare, materiale eller annen 

gjenstand som brukes alene eller i kombinasjon, herunder programvare som av produsenten er 

tiltenkt å brukes spesielt til diagnostiske og/eller terapeutiske formål og som kreves for riktig 

bruk, og som er ment å skulle brukes på mennesker med sikte på: 

- diagnostisering, forebygging, overvåkning, behandling eller lindring av sykdom, 

- diagnostisering, kontroll, behandling, lindring eller kompensasjon for skade eller 

handikap, 

- undersøkelse, utskifting eller endring av anatomien eller av en fysiologisk prosess, 

- svangerskapsforebyggelse, 

og der den ønskede hovedvirkning i eller på menneskekroppen ikke framkalles ved farmakologisk 

eller immunologisk virkning eller ved å påvirke stoffskiftet, men der slike effekter kan bidra til 

dets funksjon 

c) aktivt medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som for å fungere er avhengig av en elektrisk 

eller annen energikilde, med unntak av den energi som direkte utvikles av menneskekroppen 

eller tyngdekraften. 

d) aktivt implanterbart medisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr som er bestemt til helt eller delvis 

å bli implantert varig i menneskekroppen ved et kirurgisk eller medisinsk inngrep eller i en 

naturlig kroppsåpning ved et medisinsk inngrep. 

l) elektromedisinsk utstyr: ethvert medisinsk utstyr, inkludert systemløsninger, som for å fungere er 

avhengig av en elektrisk energikilde. 

Forskriften er tilpasset norske forhold med utgangspunkt i EUs direktive for medisinsk utstyr. 16 

Medisinsk utstyr er klassifisert med grunnlag i EU direktivet. (Vedlegg ØMU IX: Klassifikasjonskriterier 

i forskriften). Kriteriene omfatter klassifisering av tidsbruk av medisinsk utstyr, ulike typer av 

medisinsk utstyr, formål og regler ved anvendelse av medisinsk utstyr. 

15 Forskrift om medisinsk utstyr http://lovdata.no/for/sf/ho/to-20051215-1690-001.html#1-5 

16 Council Directive 93/94 EEC of 14 June 1993 concerning medical devices 

26

Det er tre kategorier av varighet for bruk av medisinsk utstyr som brukes kontinuerlig over en 

periode: midlertidig tidsbruk < 60 minutter, kortvarig bruk ≤ 30 dager, lengre bruk >30 dager. 

I klassifikasjonskriteriene inngår bl.a. definisjon av invasivt utstyr, kirurgiske instrumenter som kan 

gjenbrukes, aktivt (avhengig av energikilde) utstyr, terapeutisk aktivt utstyr, aktivt utstyr til 

diagnostisk bruk. 

Standardisert representasjon av kliniske variabler 

De sentrale fysiologiske variablene foreslås strukturert etter prinsippene i openEHR/EN13606, dvs. 

gjennom kliniske informasjonsmodeller (archetypes). Videre standardisering av disse 

informasjonsmodellene vil bli vurdert i Nasjonal IKTs tiltak 41. Noen eksempler følger nedenfor i form 

av mind map-representasjoner. Arketypene er tilgjengelig i strukturert form fra 

http://www.openehr.org/knowledge. 

Puls 

Utkast fra openEHR 

Kroppsemperatur 

Godkjent/publisert fra openEHR. 

27

Blodtrykk 

Godkjent/publisert av openEHR. 

Respirasjon 

Godkjent/publisert fra openEHR. 

28

Forslag til videre arbeid 

 

Utvikling og forankring av symboler: 

o Vurdere, utvikle og standardisere symboler for respirasjonsfrekvens og saturasjon 

o Vurdere hvordan synliggjøre forskjell på behandling av pasienten med faste 

medikamenter som er forordnet av fastlege eller andre og medikamentell 

behandling som forordnes under innleggelse i sykehuset 

o Vurdere hvordan synliggjøre ”behovsmedisinering”, der det ikke er relevant å 

benytte et symbol for et konkret tidspunkt for administrering. 

o Vurdering av symbol for doseendring: I kurvesystemene må endringer i doseringen 

fremkomme tydelig. Symbol for doseendring er ikke testet, men et generelt 

informasjonssymbol kan være aktuell å bruke i denne sammenhengen. 

o Symboler for forordning og utførelse av arbeidsoppgaver knyttet til utstyr. 

o Følge opp ev. implementeringer av anbefalingene fra prosjektgruppen. 

o Utvide standarden for termer i brukergrensesnitt i elektroniske kurvesystemer. 

Innspill til kodehjelp@kith.no. 

 

Organisatorisk 

o I møte med leverandørene ble det foreslått at arbeidet tas videre gjennom en 

nasjonal gruppe som kan foreslå og prioritere innsatsområder når det gjelde 

symbolbruk i kurvesystemer og i andre behandlingsrettede informasjonssystemer. 

o Det bør vurderes om det skal etableres et fast nasjonalt testmiljø for testing av 

brukergrensesnitt i kurvesystemer og andre behandlingsrettede 

informasjonssystemer. I tiltak 39 ble NSEP benyttet, men man har ingen garanti for 

at det finnes kapasitet/mannskap i NSEP til å yte bistand på prosjektbasis. 

29

Vedlegg 

30

Vedlegg A - Termer – kliniske variabler 

Variabel/forkortelse 

Engelsk 

forkortelse 

31 

Forslag til 

forkortelse 

(tomt betyr 

ikke noe 

forslag) 

Frarådd 

Kommentar 

”Kjernevariabler”/Sengepostvariabler 

Hjertefrekvens (Som målt ved EKG, 

auskultasjon etc) HR HR 

Puls Pulse Puls, P 

Kroppstemperatur BT Tp BT Angis med 

relevant 

temperaturskala 

(K, C, F). 

Kroppsvekt BW Vekt 

Høyde, 

Kroppslengde/kroppshøyde 

Lengde 

Kroppsoverflate BSA BSA 

Forskjellige blodtrykksvariabler: 

Manuelt blodtrykk BP BT 

Manuelt systolisk blodtrykk 

Manuelt diastolisk blodtrykk 

Non-invasivt middelblodtrykk 

SBP 

DBP 

NIBPM 

Non-invasivt blodtrykk NIBP NIBP 

Non-invasivt systolisk blodtrykk NISBP NIBPS 

Non-invasivt diastolisk blodtrykk NIDBP NIBPD 

Invasivt middelblodtrykk MAP MAP 

Invasivt arterielt blodtrykk 

ABP 

Invasivt arterielt systolisk blodtrykk SABP SAP 

Invasivt arterielt diastolisk blodtrykk DABP DAP 

Sentralt venetrykk CVP CVP SVT (pga 

< 10 kg: angis i 

gram, ≥ 10: kg 

Lengde om spe- 

/småbarn, høyde 

senere 

Auskultatorisk 

blodtrykksmåling 

Auskultatorisk 


Oscillometrisk 


(automatisk 

målt) 



(automatisk 

målt) 



(automatisk 

målt) 



(automatisk 

målt)

Innkilt lungearterietrykk PCW PCWP 

Lungearterietrykk PAP PAP 

Diverse respirasjon/gassutveksling 

Respirasjonsfrekvens RR RR 

Perifer oksygenmetning SpO2 SpO 2 /SpO2 

Arteriell oksygenmetning SaO2 SaO 2 /SpO2 

Blandet venøs oksygenmetning SvO2 SvO 2 /SvO2 

Sentralvenøs oksygenmetning SvcO2 ScvO 2 /ScvO2 

Partielt oksygentrykk PaO2 PaO 2 /PaO2 

Partielt karbondioksidtrykk PaCO2 PaCO 2 /PaCO2 

Forsert vitalkapasitet 

FVC 

Forsert ekspirasjonsvolum ett sekund 

FEV1 

O2-fraksjon i inspirasjonsluft FiO2 FiO 2 /FiO2 

Kardielle data 

Hjerteminuttvolum CO CO 

Slagvolum SV SV 

Ejeksjonsfraksjon 

EF 

Systemisk vaskulær motstand SVR SVR 

misforståelse ift 

Supraventrikulær 

Takykardi 

Timediurese 

Døgndiurese 

Diurese 

Diuresemål 

Drensproduksjon/drenstap 

TD 

DD 

ml/kg/t 

32

Vedlegg B - Termer – utstyr. Utstyrsinndeling etter målorgan 

Tabellen under er et forslag til kategorisering av medisinsk utstyr i forhold til organ som kan relateres 

til utstyret. Listen over medisinsk utstyr er ikke uttømmende. Hver term krever en entydig definisjon 

før det kan publiseres og implementeres i systemene. 

Oppbygging av termer for medisinsk utstyr for presentasjon i brukergrensesnitt i elektroniske 

kurvesystemer. 

Prosjektgruppen anbefaler at produktnavn ikke benyttes som primær term for medisinsk utstyr. 

Produktnavn, størrelse, mv. kan inngå som supplerende informasjon etter primærtermen. 

Gruppen anbefaler at den primære termen skal være en kombinasjon av organ/anatomisk 

lokalisasjon og type utstyr. 

Spesifikke problemstillinger 

Det har vært utfordrende for gruppen å velge hvilke termer som anbefales. Nedenfor beskrives noen 

av disse problemstillingene. 

I dagligtale forekommer det ofte at man bruker andre termer enn det som oppfattes som den 

korrekte. I noen tilfeller har gruppen valgt å anbefale den dagligdagse termen, f.eks. når det gjelder 

Abdominaldren istedenfor Laparocentesedren. I andre tilfeller, når man i dagligtale vanligvis benytter 

et produktnavn, for eksempel Veneflon, anbefaler gruppen å benytte termen venekateter. 

Arteriekran benyttes i daglig tale som synonym for arteriekateter, gruppen anbefaler at termen 

Arteriekran tas med i tabellen. 

Ikke alle primærtermer inneholder angivelse av organ/anatomisk lokalisasjon. Et eksempel er 

oksygenmaske, hvor det er implisitt at det er relatert til luftveier. Likeledes kan et sårdren benyttes 

for ulike anatomiske lokalisasjoner, dette bør framgå av informasjon knyttet til utstyret. I tabellen 

nedenfor har vi benyttet kategorien Ytre for utstyr som ikke kan knyttes naturlig til et enkelt organ. 

Kanyle vs. kateter: 

Termen venekanyle benyttes i dagligtale som synonym til venekateter. Her har gruppen valgt å 

anbefale termen venekateter, da kateteret er det utstyret som faktisk er tilkoblet pasienten. Kanylen 

er nålen som benyttes for å få satt kateteret på plass. Et annet eksempel er ”spinalkanyle” versus 

”spinalkateter”. Her tas termen spinalkateter med. 

CVK vs. SVK 

Den dagligdagse betegnelsen på sentralt venekateter er CVK. Det er uklart for gruppen hva 

etymologien (opprinnelsen) for denne forkortelsen er, sannsynligvis fra svensk. Noen steder benyttes 

SVK, som må sies å være den mest korrekte språklige formen. Gruppen er delt i dette spørsmålet, 

men anbefaler å benytte CVK som forkortelse for sentralt venekateter, da dette ser ut til å være den 

mest utbredte termen og siden SVK virker unaturlig for mange. 

33

Forslag til 

inndeling 

etter organ 

Luftveier 

Toraks 

Hjerte/kar/ 

lymfe 

Eksempler på medisinsk utstyr 

Oksygenmaske 

Oksygenkateter 

Endotrakealtube (dagligdags term trakealtube 

anbefales ikke) 

Underkategori 

 

Orotrakealtube 

Nasotrakealtube 

Trakeostomitube (anbefaler ikke 

trakealkanyle) 

Larynxmaske (maske som dekker 

strupehodet) 

CPAP (Continuous Positive Airway Pressure 

(kontinuerlig luftveisovertrykk)) 

Respirator 

BIPAP (Bifasisk positiv airway pressure) 

Pleuradren 

Toraksdren 

Venekateter 

Underkategori 

Navlevenekateter 

Arteriekateter 

Underkategorier 

Pulmonalt arteriekateter 

Arteriekran 

CVK (sentralt venekateter) 

Blodtrykksmåler 

Elektrokardiogram (EKG) 

Telemetri 

34 

Kommentarer 

Pleuradren og toraksdren er 

egentlig synonymer, men man har 

en tendens til å kalle de små 

drenene som man bruker for å 

fjerne pleuravæske for 

”pleuradren” og de større for 

pneumotoraks for ”toraksdren” 

Blodtrykksapparat: manuelle og 

elektroniske apparater for 

engangsmåling, kontinuerlig 

(intensiv overvåkning) eller 

døgnmåling (24 timer). Type 

blodtrykksapparat kan spesifiseres 

som tilleggsinformasjon. 

EKG: til intensiv overvåkning eller 

for diagnostisk formål (hvile EKG, 

arbeids EKG, langstids EKG/24 – 48

Fordøyelsesorganer 

og 

milt 

(inkl, munn, 

tenner, kjever, 

pharynx) 

Ernæringssonde 

PEG (perkutan endoskopisk gastrostomi) 

Ventrikkelsonde 

Duodenalsonde 

Jejunumsonde 

Rektalsonde 

Ileostomikateter 

Colostomikateter 

Blærekateter 

Suprapubiskateter 

Urostomikateter 

Nefrostomikateter 

Ureterkateter 

timers (Holters metode). Holter 

EKG leveres av flere leverandører 

Telemetri: elektroniske 

fjernmålinger, overføring 

registreringer av blodtrykk, puls, 

EKG m.m. fra en pasient eller 

forsøksperson til et 

observasjonssted, for eksempel 

vaktrom eller vaktsentral 

Abdomen 

Nervesystem 

Genitalia/ 

Mamma(e) 

Foster/ 

Graviditet/ 

Fødsel 

Nyre/urinveier 

Bevegelsesapparat 

Øyet og 

øyeregion 

Hud 

Abdominaldren 

Epiduralkateter 

Spinalkateter 

ICP-måler 

Intrakraniell ventrikkelshunt 

Uteruskateter 

Bølgedren (mamma) 

Skalpsonde 

CTG (cardiotokograf) 

STAN® 

Skyllekateter ledd 

Skyllelinse 

Subkutankateter 

Sårdren 

Bølgedren 

35 

ICP-måler: sensor for trykkmåling i 

hjernen 

STAN metode som kombinerer 

analyse av fosterets EKG kombinert 

med CTG 

STAN er produktnavn fra Neoventa 

sammensatt av ST (ST-segmentet i 

EKG-komplekset) og AN for analyse

Ytre 

Bandasje 

Ortoser (støttebandasjer og skinner) 

Kinetec-skinne 

Gips 

Bandasjer 

Kuvøse 

Hjelpemidler i kategori krykker, rullestol etc 

Ortose: erstatter, gjenoppretter 

eller bedrer tapt funksjon i et 

bevegelsesorgan ved hjelp av 

ortopediske korsetter og 

hjelpemidler/skinner. 

36

Vedlegg C - Symboler-Tabeller 

Tabell 1 Symboler for hjerteaktivitet 

Kilder for vurdering av symboler for puls/hjertefrekvens 

Symboler 

Fra VCM language learning and reference manual ( symbol for hjerte og hjerterytme) 

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet ICIP fra Philips (Helse Vest) 

Elektronisk intensivkurve Meta Vision fra ErgGroup/iMDsoft (Helse Sør-Øst) 

Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Draeger (Helse Midt) 

Tabell 2 Symboler for BT 

Kilder for symboler for blodtrykk 

Symboler 

Fra VCM language learning and reference manual 




Tabell 3 Symboler for lunger, respirasjon 

Kilder for symboler for respirasjon og SpO2 

Symboler 





37

Tabell 4 Symboler for kroppstemperatur 

Kilder for symboler for temperatur 

Symboler 




Elektronisk anestesi/intensiv-systemet PICIS fra Siemens (Helse Midt) 

? 

Tabell 5 Resultat av test av kliniske symboler 

(Deltakerne kunne velge flere alternativer for eksempel både grønn og sort temperatur) 

BEGREP ● ◆ ✖ SORT RØD BLÅ GRØNN 

PULS 8 2 5 2 

TEMPERATUR 1 7 4 2 2 2 

SATURASJON 2 1 

RESPIRASJON 4 

Tabell 6 Oppsummerte funn om medisinering fra iterasjonstestene 

Kontekst Symbol Funn 

Forordning • Kun et symbol, ikke testet. 

Administrering/ 

medikamentet er gitt (figur 

21 og figur 22) 

Fravær av symbol (figur 23 

og figur 24) 

Medikamentet er midlertidig 

seponert – ”nullet” 

Doseendring 

(figur 25 og figur 26) 

Medikamentet er seponert 

(figur 27, figur 28 og figur 29) 

A: 

B: 

C: 

A: 0 

B: tomt felt 

A: tomt felt 

B: 

C: 

D: 

• OK for deltakerne å resonnere seg frem til betydningen 

• Når situasjonen er at pasienten har fått all forordnet medisin 

foretrekker fortrekker fem alt. A, fem alt. B 

• Kommentarer på at alt. B tydelig viser forskjell på forordning 

og administrering 

• Når konteksten er å finne enkelte doser som pasienten ikke 

har fått, i et brukergrensesnitt der det også vises hva 

pasienten har fått, foretrekker åtte av ti alternativ B 

• Samtlige foretrekker alt. A ”null” som symbol for midlertidig 

seponering, kjent fra dagens praksis 

• Doseendring der samme medikament oppføres på flere linjer 

oppleves som forvirrende 

• Doseendring må visualiseres ytterligere for eksempel ved et 

informasjonssymbol 

• Tydelig seponeringstegn ønskes 

• Alt. B foretrekkes av 7 av 8 (1.test) 

• Fem fortrekker alt. B og fem alt. C, men flere hadde ulike 

fortolkninger av alt. B og fraråder bruk av B (2. test) 

• Alle fortolker at siste dose som skal gis er siste dose før 

38

Tilleggsinformasjon til 

medisinering (forordning og 

administrasjon) (figur 30, 

figur 31, figur 32 og figur 33) 

I 1.iterasjonstest: 

Betinget forordning dvs. 

medikamentet skal gis under 

omstendigheter der spesielle 

hensyn må tas 

Kun 1.iterasjonstest: 

Forordningen er ikke utført 

dvs. pasienten har ikke fått 

medikamentet 

Kun 1.iterasjonstest: 

Forordnet medikament er 

administrert/gitt til 

pasienten, men det er et 

avvik i forbindelse med 

medisineringen 

Kun 1.iterasjonstest: Ukjent 

om forordningen er utført 

dvs. man vet ikke om 

pasienten har fått 

medikamentet 

A: 

B: 

A: 

B: 

C: 

A: 

B: . 

C: 

D: 

seponeringstegnet 

• Rødt for markering av seponering foretrekkes 

• Usikkerhet hvor seponeringstegnet bør plasseres; umiddelbart 

etter siste dose (flest ønsker det) eller der neste dose skulle 

vært 

• OK med et informasjonssymbol (2.iterasjonstest) 

• Alt. A foretrekkes (9 av 10), ”I” er et kjent informasjonstegn, 

symbolet er lett å legge merke til (form og farge). 

Utropstegnet er utydelig, ikke intuitivt og med mange 

fortolkningsmuligheter 

• Må kunne komme direkte til tekstlig informasjon ved å 

klikke/peke på symbolet 

• Ikke testet i kurvekontekst i 1.test. Usikkerhet om symbolet 

bør inngå i en kurve 

• Deltakerne er usikker på hvilke medisiner/forordninger dette 

ville gjelde. 

• To foreslo at symbolet kan være relevant for 

behovsmedisinering. 

• (Symbolet brukes i nye og flere kontekster i 2.iterasjonstest) 

• Symbolet forvirret, grunnlag for flere tolkninger. 

• De fleste tolket at betydningen var ”nullet ut” dvs. at 

pasienten midlertidig ikke skal ha et medikament som 

pasienten ellers bruker fast. 

• Deltakerne ønsker ikke at et symbol automatisk skal endre 

seg, kun endring ved aktiv handling. 

• Behov for symbol for ”nulling” 

• Ingen intuitiv forståelse av symbolene. Ved forklaring var de 

fleste positiv. 

• 4 foretrakk alt. B, 3 alt. C. Forslag om at ”play” symbolet 

fjernes som bakgrunn 

• Ingen fortolket symbolet i den tenkte betydningen. 

• Alle fortolket betydningen til å være ”avvente administrering” 

dvs. vent med å gi medikamentet til medisineringen er endelig 

bestemt 

39

Tabell 7 Oppsummerte funn om symboler for medisinsk utstyr fra iterasjonstestene 

Kontekst Symbol Funn 

Rangering av 

symbol for visning 

av utstyr 

(1.iterasjonstest) 

Forordning av utstyr 

(figur 34, figur 35, 

figur 36 og figur 37) 

Utstyr som er 

kontinuerlig 

tilkoplet (figur 38 og 

figur 39) 

Kvitterer for utført 

handling og 

seponering av utstyr 

(figur 40 og figur 41) 

A: 

B: 

A: 

B: 

A: 

B: tomt felt 

 

 

For visualisering foretrekker fire alternativ F og 

to alternativ B 

Alternativ E og C ble rangert dårligst. 

Begrunnelsen var at tidslinjen ikke blir synlig, 

noe som ansees som viktig 

Fargekoding er ikke viktig mener de fleste 

• Usikkerhet om behovet for å skille mellom 

forordning og utførelse (for eksempel legge inn 

et venekateter) 

• Ingen entydig svar om det bør være symbol for 

utstyr 

• Alt. B foretrekkes (7 av 10) når de i kontekst må 

velge 

• Alt. B foretrekkes av seks (enkel og tydelig 

start/slutt) 

• Alt. A (4 av 10) foretrekkes pga fargebruk. Alt. A 

er tvetydig mht tidspunkt for start/stopp 

• Ulike erfaring og behov med dokumentasjon 

(lege og sykepleier) 

• De fleste vil synliggjøre at utstyr er i bruk, ser 

ikke behovet for å visualisere at det foreligger en 

forordning av utstyr 

• Alt. B (tomt felt) foretrekkes for seponering (8 av 

10) pga at det ofte er problematisk å planlegge 

seponering av utstyr 

40

Vedlegg D - Figurer 

Figur 10 Metavison - symbolbruk i kurven ved medisinering (utført forordning) 

Figur 11 DocuLive - symbolbruk i kurven ved medisinering (forordninger og utført) 

Figur 12 KMF DocuLive - symboler og 

deres betydning i 

forordningsoversikten 

Figur 13 KMF DocuLive - symboler i 

dagsplanen som indikerer status for 

aktivitet 

Figur 14 KMF DocuLive - symboler i 

forordningsoversikten 

Figur 15 Kurve DocuLive - symbolisering av utstyr som er i bruk 

41

Figur 16 Picis - symbolisering av utstyr som er i bruk 

Figur 17 Symboler for målt blodtrykk 

Figur 18 Grafisk fremstilling av blodtrykk 

Figur 19 1.iterasjonstest - eksempel på symboler i kontekst 

Figur 20 2.iterasjonstest - forordning av medikamenter og utstyr 

42

Figur 21 2.iterasjonstest - medikament er 

administrert/forordnet alternativ A 

Figur 22 2.iterasjonstest - medikament er 

administrert/forordnet alternativ B 

Figur 23 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. A 

Figur 24 2. iterasjonstest - enkeltdoser er ikke gitt alt. B 

Figur 25 2.iterasjonstest - medikament midlertidig 

seponert alt. A 

Figur 26 2.iterasjonstest - medikament midlertidig 

seponert alt. B 

43

Figur 27 2.iterasjonstest - seponering alt. A 

Figur 28 2.iterasjonstest - seponering alt. B 

Figur 29 2.iterasjonstest - seponering alt. C 

Figur 30 2.iterasjonstest - informasjonssymbol tilknyttet 

forordning alt A. 


forordning alt. B 


administrering av medikamenter alt. A 


administrering av medikamenter alt. B 

44

Figur 34 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. A 

Figur 35 2.iterasjonstest - symbol for utstyr alt. B 

Figur 36 2.iterasjonstest - kurve med symboler for 

medikamenter og utstyr alt. A 

Figur 37 2.iterasjonstest - kurve med symboler for 

medikamenter og utstyr alt. B 

Figur 38 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er 

kontinuerlig tilkoplet alt. A 

Figur 39 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som er 

kontinuerlig tilkoplet alt. B 

Figur 40 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som 

benyttes i en periode alt. A 

Figur 41 2.iterasjonstest - visualisering av utstyr som 

benyttes i en periode alt. B 

45

Vedlegg E - Case 

Mann 58 år, lårhalsbrudd under fjelltur. Tok 12 timer før han kom til lege. Operert dagen etter, settes inn hofteprotese. Alle 

blodprøver normale. Bruker Albyl-E og ACE-hemmer på grunn av tidligere hjerteinfarkt. 

Operasjon ukomplisert, fikk antibiotikaprofylakse på grunn av langvarig operasjon og innsettelse av implantat. 3 dag 

begynner temperatur å stige, det er normalt etter stor operasjon, infeksjonsprøver ikke klare på at det er infeksjon. 4 dag 

feber og blodtrykksfall, pasient går inn i sepsis. 

Case 1.iterasjonstest 

Kvinne, 75 år er innlagt 1.mai kl. 05.00. Hun har hypertensjon og angina pectoris. Hun har hatt uspesifisert feber i flere dager 

før innleggelsen. Hun har nyoppstått urinveisinfeksjon. Kvinnen utredes i tillegg for lungebetennelse. Ved innleggelsen står 

hun på flere faste medikamenter: 

Fosamax 70 mg x 1 pr. uke (1 tablett hver mandag min. ½ time etter frokost, inntas i oppreist stilling), Albyl-E 75 mg x 1 

(1 enterotablett hver morgen ½ time før frokost), Atenolol 50 mg x 2 (1 tablett hver morgen og hver kveld, tas i 

forbindelse med måltid), Furix tablett 20 mg x 3 (1 tablett hver morgen, middag og kveld) 

Dag 1: (innleggelsesdagen mandag 1.mai): Kvinne starter med kur for urinveisinfeksjon og får febernedsettende 

 

Trimetoprim 160 mg x 2 i tre dager (1 tablett hver morgen og kveld) 

Paracet 1g x 4 (1 tablett hver morgen, middag, ettermiddag og kveld) 

Dag 2: startes behandling med antibiotika 

Penicillin 1 mill IE x 4 intravenøst (behandlingsoppstart kl. 12 – tre doser 1.behandlingsdag) 

Dag 3: endres faste medikamenter 

Atenolol 50 mg x 1 (1 tablett hver morgen, tas i forbindelse med måltid) 

Furix tablett 20 mg x 2 (1 tablett hver morgen og kveld) 

Paracet seponeres (får siste dose om morgenen tredje dag) 

Dag 4: ny seponering og samtidig nulling 

Albyl-E seponeres (får siste dose om morgenen fjerde dag) 

Atenolol nulles ut (får en dose om morgenen fjerde dag, skal deretter ikke ha noe på dag 5, 6, 7, 8 og 9) 

Under oppholdet er det enkeltdoser som ikke blir gitt pga pasientens tilstand 

Dag 3: Pasienten har uregelmessig puls og skal utredes for atrieflimmer. 

• EKG utføres. Etter EKG settes hun på telemetri i 48 timer. 

Dag 4: Kvinnen har vært plaget med residiverende urinsveisinfeksjoner de siste to år. Det mistenkes at hun har betydelig 

resturin etter miksjon, utredes. Det startes med kateterisering og måling av resturin 

• Starter med RIK (ren intermitterende kataterisering) x 3 daglig 

Dag 5: Innsatt venekateter i forbindelse med intermitterende antibiotika behandling skal skiftes etter tre døgn. 

• Skifte av venekateter 

Case 2.iterasjonstest 

47

Vedlegg F – Alert Symbol 

48

Rapport Tiltak 39 4.10.2011 - Nasjonal IKT

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?