Metalliske forekomster i Sør-Trøndelag

Metalliske forekomster
i Sør-Trøndelag
Terje Bjerkgård
(Lag for Mineralressurser)

Metalliske
forekomster i
det sentrale Sør-
Trøndelag
registrert i NGUs
malmdatabase

Viktige metalliske forekomster i
det sentrale Sør-Trøndelag i FODD

Metalliske forekomster i det sentrale Sør-Trøndelag
Forekomst Type Gehalter Drift Tonnasje
Totalt og Ressurser
Løkken VMS 1.8 % Zn, 2.3 % Cu,16 ppm Ag 1654-1987 30 Mt 6 Mt
Undal VMS 1.9 % Zn, 1.2 % Cu 1668-1971 1 Mt 0.72 Mt
Fløttum VMS 4.8 % Zn, 1.0 % Cu, 29 ppm Ag 1888-1917 0.35 Mt 0.35 Mt
Gressli VMS 5.5 % Zn, 0.9 % Cu, 1 ppm Au 1792-1868 0.1 Mt 0.1 Mt
Rødhammer VMS

Oversikt over Bergrettigheter i Sør-Trøndelag
Rørosområdet: Drake Resources ltd og
INTEX Resources ASA
Løkkenområdet:
Drake Resources ltd

Malmprovinser i FODD
Fe-Cu:
Fosdalen
Fosdalen
Åkervoll
Brattbakken
Ytterøya
Skjækerdalen
Løkken
Cu-Zn:
Støren-Løkken
Mannfjell
Lillefjell
Cu-Zn-Ni:
Kvikne-Singsås Cu-Zn:
Folldal-Meråker
Undal
Fløttum
Vakkerlien
Kvikne
Røros
Zn-Cu-Pb:
Røros-Tydal
Tverrfjellet
Folldal
Vingelen
Sivilvangen

Forekomster og geologi

Fosdalen Fe
Øybuesekvens med
bimodal vulkanisme og
sedimenter.
Fosdalen
Fosdalen var i drift 1906-
1997 og mer enn 35 Mt
malm med 50–70 %
magnetitt, 3 % pyritt
(0.25 % Co) og noe
kobberkis ble produsert.
Potensial for flere større
forekomster i samme
bergartsenhet som
strekker seg SV inn i
Sør-Trøndelag.
Hva med
sulfidforekomster?

Løkken ofiolitten
Fra Grenne et. al. 1999
Ofiolittsekvens (487 mill. år gammel havbunn på
land)
Putelavasekvenser og gabbro,
Flere sulfidforekomster,
hvorav Løkken er den desidert største.
Kan det være flere store forekomster i denne
sekvensen eller i Bymarka/Vassfjell ofiolitten?
Fra Grenne et. al. 1999

Løkkenforekomsten
Cu-rik stringersone
Løkken Cu-Zn forekomsten
var den største ofiolitttilknyttede
i verden med
opprinnelig 30 Mt @ 2.3 %
Cu, 1.8 % Zn, 0.02 % Pb, 16
g/t Ag og 0.2 g/t Au.
Ca. 24 Mt ble utvunnet
mellom 1654 og 1987, mens
6–7 Mt gjenstår i pilarer og
gruvevegger.

Løkken-området
VTEM geofysikk av Drake Resources i 2011. En rekke geofysiske ledere er funnet.

Størengruppen
Størengruppen har noe
usikker forbindelse til Løkkenofiolitten.
Består av mest metabasalt
med mindre mengder sure
vulkanitter, sedimenter og
tuffitter.
En meget stor forekomst –
Tverrfjellet – var i drift 1968-
1993 og produserte
15 Mt med 1.0 Cu, 1.2 % Zn og
36 % S (som svovelkis).
4 Mt gjenstår i gruva.
Andre små forekomster i
Nord-Trøndelag er Ytterøya,
Åkervoll, Mokk, Malså.
Tverrfjellet
Kun små forekomster er kjent
i Sør-Trøndelag.
Størengruppen er for lite
undersøkt.

Gulagruppen
Gulagruppen har en usikker opprinnelse.
Den består vesentlig av sedimenter
(sandstein, svartskifre, kvartsitt). Tynne
soner med metabasalt opptrer sentralt i
gruppen. Viktige sulfidforekomster er tilknyttet
disse (Kvikne, Røstvangen,
Børsjøhø).
Fløttum Cu-Zn forekomst er assosiert med
båndet kvartsitt og grafittholdig fyllitt,
mens amfibolitt er fraværende. Det er 4
malmlinser som totalt inneholder 0.35 Mt
med 1.0 % Cu, 4.8 % Zn og 29 ppm Ag.
Undal Cu-Zn forekomst er assosiert med
grafittfyllitt og amfibolitt. Det er en ressurs
på 0.72 Mt med 1.2 % Cu, 1.9% Zn.
Ni-Cu forekomster opptrer assosiert med
basiske og ultrabasiske intrusjoner i Gulagruppen.
Ingen så langt har økonomisk
størrelse, men interessante gehalter
(typisk 1 % Cu, 1 % Ni, noe PGE).
Vakkerlien
Kvikne
Gulagruppen er dårlig kartlagt og
opprinnelsen til bergartene er usikker.
Potensial for Cu-Zn og Ni-Cu.

Fundsjøgruppen
Består av sure og basiske vulkanitter,
vulkanoklastiske bergarter og
underordnede sedimenter dannet i et
øybue til backarc miljø.
Gressli
Rødhammer
Killingdal
Hersjø
Moderne analog kan være Manusbassenget N for Papua
New Guinea. Svært rike forekomster med opptil 5% Cu,
22% Zn, 1% Pb, 167 g/t Ag, 13 g/t Au. Kan bli første
gruvedrift på havbunnen.

Fundsjøgruppen
Grimsdal
Folldalsområdet
Har vært drift på en rekke større
forekomster, bl.a. i Folldal. Grimsdalen
med minst 8 Mt er en betydelig ressurs.
Andre interessante forekomster er
Sivilvangen, Vardtjønnbekken og
Vingelen i Tynset.
Analog til Skorovas-Gjersvik-Stekenjokk i N-
Trøndelag og Sverige med de store
forekomstene Stekenjokk-Levi og Skorovas,
samt de mindre Gjersvik, Skiftesmyr,
Godejord forekomstene.

Geologisk kart med utgående av malmlinsene (A-F).
Hersjøforekomsten

Hersjøforekomsten
2.99 Mt med
1.7 % Cu, 1.4 % Zn
Horisontalprojeksjon av malmlinsene med borhull og geofysikk.

Hersjøforekomsten
Gehalter og tonnasje:
2.04 mill. tonn @
2.01% Cu og 1.56% Zn
mulig malm ned til 1060 m
dyp langs malmaksen
Vertikalsnitt av A-malmen langs malmaksen.

Hersjøforekomsten
Vertikalsnitt av B-malmen langs
malmaksen.
Gehalter og tonnasje:
0.67 mill. tonn @
1.17% Cu og 0.86% Zn
mulig malm ned til 450 m
dyp langs malmaksen
Vertikalsnitt av C-malmen langs malmaksen.
Gehalter og tonnasje:
0.28 mill. tonn @
0.74% Cu og 1.54% Zn
mulig malm ned til 300 m
dyp langs malmaksen

Hersjøforekomsten
Zn
C-malmen
3D som viser
fordeling av Zn
i A, B og C
linsene
A-malmen
B-malmen
Rødt høyt innhold,
Blått lavt innhold

Hersjøforekomsten
Cu
3D som viser
fordeling av Cu
i A, B og C
linsene
A-malmen
B-malmen
C-malmen
Rødt høyt innhold,
Blått lavt innhold

Killingdal
Killingdal gruve ble
drevet 1400 m ned langs
malmaksen og 1.7 % Cu,
5.5 % Zn, 0.4 % Pb and
45 % S ble tatt ut i løpet
av vel 300 år.
Omlag 0.5 mill. t. gjenstår
i forekomsten.
Fra Rui 1973.

Røros-området
Geologi
Nordgruve
feltet
Storwartz
feltet
Klastiske metasedimenter med underordnet
mafiske metavulkanitter og
lagerganger
Antatt opprinnelse som marginalbasseng
nær det baltiske grunnfjellsskjold.

Rørosområdet
Nordgruve
feltet
Storwartz
feltet
Gruvedrift 1644 - 1977
Total produksjon nær 7.0 Mt.
med 1-4 % Cu og 3-12 % Zn.
MEN mye sinkmalm ble ikke prosessert.

Storwartzfeltet
Kart med geologi og omriss av forekomstene
M e t a g a bbro
N y e S t o r w a r t z
1 . 6 M t
1 . 8 / 12 . 1 / 0 . 9
G m l . S t o r w a r t z
0 . 2 M t
1 . 1 / 11 . 7 / 1 . 2
0.2 Mt
1.1/11.7/1.2
H e s t -
k l e t t e n
0 . 75 M t
3 . 7 / 3 . 0 / 0 . 5
Tallene viser in-situ tonnasje
og gehalter av Cu/Zn/Pb
O l a v + N y b e r g e t
G m l . S o l s k i n n
1 . 2 M t
4 . 4 / 2 . 1 / 0 . 02
Q u i n t u s
N y e S o l s k i n n
0 . 03 M t
5 . 8 / 2 . 0 / 0 . 04
0 . 1 M t
2 . 6 / 4 . 4 / 0 . 02
Metagråvakke/fyllitt
1 k m
Olav, Solskinn og Quintus:
- Cu-rike cpy-po forekomster
Storwartz forekomstene:
- Zn-rike po-(py)-sl forekomster
Utfra dette og andre data indikeres
det at forekomstene representerer
deler av en og samme forekomst
som er blitt oppstykket under
kaledonsk deformasjon.
Den opprinnelige tonnasjon var
sannsynligvis mer enn 5 Mt. med
ca 3 % Cu and 9.4 % Zn.
Skjematisk profil
N . S o l s k i n n
N y b e r g e t
O l a v
G. Storwartz G. Solskinn

Nordgruvefeltet
Ligger i fyllitt, metagråvakke
og tuffitt tilhørende
Røsjø formasjonen
Tynne (< 1 m), plate- og
linjalformede forekomster.
Med unntak av Mugg er det
Zn-dominerte
py-(po)-sl forekomster
Fjellsjø inneholder kanskje
1.75 Mt som ikke er drevet ut.
Ca. 0.5 Mt ressurser i
Lergruvbakken og det er flere
mindre forekomster ned mot
dalen.

Klinkenberg gruve
5.0-5.7 % Cu
0.2-0.7 % Zn
0.1- 2.0 % Cu
7.4-20.5 % Zn
I nord (Gammelgruva) Cu-rik po-mineralisering med årenettverk type
mineralisering.
I sør (Nygruva) Zn-(Pb) py-mineralisering, massiv båndet i 2-3 lag.
Forekomsten er foldet i to retninger NV-SØ og Ø-V, slik at malmen
ligger i en ”trau”-lignende depresjon. Den er således begrenset.

Klinkenberg gruve
Gammelgruva cpy-po årer i klorittrik
skifer.

Middle Valley i det Østre Stillehavet – En analog til Røros?
Sedimentfylt spredningsrygg.
Klastiske sedimenter intrudert
av basaltiske lagerganger.

Malmpotensial i Aursundgruppen
To selskaper har rettigheter i Rørosområdet, hvorav
Drake Resources har gjort VTEM målinger i 2011.
I Rørosområdet er det flere forekomster med størrelser
3-5 Mt, noe som tilsier at flere og kanskje ennå større
forekomster er mulig å finne, både rundt Røros og
ellers i Aursundgruppen.
Miljøer med sedimenter og vulkanitter har globalt sett
et potensial for store og rike sulfidforekomster.
Forekomstene i Rørosområdet er som oftest assosiert
med de basiske bergartene (lagerganger/gabbro).
Derfor bør områdene i gruppen hvor disse finnes kanskje
spesielt undersøkes nærmere.

Oppsummering
I Sør-Trøndelag er det først og fremst
potensial for nye sulfidforekomster
med Cu, Zn, Pb, Ag
Det er potensial for nye forekomster i
alle gruppene i Trondheimsfeltet, men
nok størst i Fundsjø- og Aursundgruppen
for store og rike forekomster.
Med meget stor sannsynlighet er alle
forekomster med utgående funnet i hele
området. Ny strategi og metodikk må
derfor til dersom en skal finne nye
forekomster.
Høyoppløselig geofysikk vil være svært nyttig
for å få bedre oversikt over geologien og
eventuelle anomalier.
Bedre geologisk kartlegging i sentrale deler av
området, også for å se på tegn på
mineraliseringer som sidesteins-omvandling,
chert-horisonter osv.
En nøkkel for å lete etter nye forekomster kan være å få klarlagt vulkanske og
intrusive sentra, fordi de gir nødvendig varme til de hydrotermale prosessene som
danner forekomstene. Mange av de kjente forekomstene ligger i tilknytning til
vulkanske og intrusive bergarter.

Modell for dannelse av VMS-forekomster (Black Smokers)

Modell for dannelse av VMS-forekomster (Black Smokers)
py = pyritt, po = pyrrhotitt, cpy = kobberkis, sl = sinkblende, ga = blyglans, ba = barytt

Deformasjon av VMS-forekomst