Reiserapport fra Colombia - Fokus

Rapport Colombia
Av: Kristin Schjødt Bitnes og Cecilie Busch-Christensen
1

REISERAPPORT FRA COLOMBIA
7. til 21. mars 2009
Norske Kvinnelige Juristers Forening (NKJF)
Kristin Schjødt Bitnes og Cecilie Busch-Christensen
Reisegruppe uke 1:
Carolina Maira Johansen, Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål (FOKUS), Grete Knutsen, Magdalena Norway,
Tove Karoliussen, CCT Magdalena Norway, Monika Bothner, Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF),
Cecilie Busch-Christensen (NKJF) og Kristin Schjødt Bitnes (NKJF). Alle representantene tilhører FOKUS sin referansegruppe
for Colombia.
Formål:
Formålet med reisen var å stifte bekjentskap med ulike kvinneorganisasjoner i Colombia med tanke på fremtidige
samarbeid, og å bli bedre kjent med situasjonen for kvinner og barn i Colombia generelt.
Kort om situasjonen i Colombia:
Situasjonen for befolkningen i Colombia er komplisert, og landet er preget av vold og mye kriminalitet fra ulike grupperinger.
Mye av dette relaterer seg til Colombias produksjon av kokain, som har ført til at det gjennom tidene har
vokst frem ulike geriljagrupperinger og paramilitære grupper som kontrollerer folk og områder med vold og tvang.
Som følge av at paramilitære, geriljagrupper og også at multinasjonale selskaper overtar kontrollen over landområder,
er over tre millioner kvinner og barn drevet på flukt i eget hjemland. Også hele familier er drevet på flukt, og
dette har medført at Colombia er det landet i verden med nest flest internt fordrevne mennesker.
Regjeringen har forsøkt å stoppe voldsspiralen ved bl.a. å demobilisere de paramilitære gruppene i landet, noe som
likevel ikke skaper tillit i det sivile samfunnet. I følge kvinne- og menneskerettighetsorganisasjonene vi møtte, innebærer
demobiliseringen, som er en del av lov 975 av 2005, straffefrihet for de paramilitære og økt fare for sivilbefolkningen.
Flere demobiliserte har dessuten startet nye paramilitære grupper og fortsetter sin virksomhet. Uribe-regjeringen
hevder imidlertid at det ikke lenger er noe væpnet konflikt i landet, og viser bla til demobiliseringen og oppfølgingen
av lov 975 av 2005 (bl.a. nedsettelse av en nasjonal komité for forsoning) De hevder at dette er en del av deres
fredsarbeid og implementering av UNSCR 1325. Ergo er det deres oppfatning at de nå driver kamp mot terror,
dvs FARC-geriljaen, og kun det. Dette er en strategi det sivile samfunn er meget kritisk til, ettersom det ikke kun er
FARC som bekymrer sivilbefolkningen.
Mange NGOer som jobber for fred og sikkerhet, og som er skeptiske til regjeringens politikk, blir beskyldt for å være
FARC-tilhengere. Dette medfører at de opplever undertrykkelse og forfølgelse. I korte trekk kan man derfor si at
situasjonen gjør at kvinnebevegelsen i Colombia er tilbakeholdne med å kalle deres arbeid for fred for implementering
av 1325. Arbeid med menneskerettigheter representerer en sikkerhetsrisiko for de som gjør nettopp det.
Søndag 8. mars 2009
Årets kvinnedag ble innholdsrik, da vi deltok på ulike arrangementer i Bogotá sentrum og fikk feire dagen sammen
Magdalena-Norways teatervenner i Candaleria (den koloniale bydelen i Bogotá).
Magdalena Norway har et samarbeid med ulike teatergrupper i Bogotá, og vi fikk blant annet gleden av å se flere av
deres forestillinger. Mange av forestillingene tok opp temaer som seksualisert vold, undertykkelse og krig. Gjennom
teater får kvinner utløp for sine ytringer via et uformelt forum. Dermed får de muligheten til å uttrykke sine meninger,
følelser og tanker uten at rammene setter begrensinger for uttrykket.
Forestillingene var veldig sterke. Det var veldig spennende å erfare hvordan teater kan benyttes som et virkemiddel
for å styrke kvinners bevissthet rundt egne rettigheter. Særlig var dette interessant å se gjennom våre juridiske
briller, som fikk mange nye impulser og tverrfaglige ideer om hvordan man kan kombinere ulike disipliner for å skape
det 2 beste virkemiddelet og bedre resultatet.

Særlig inntrykk gjorde en oppsetning på Media Torta, hvor det var satt opp et stykke skrevet av Magdalena Norways
samarbeidspartner, Patrizia. Stykket viste ulike kvinneskjebner på en tradisjonell catwalk (bildet øverst til høyre).
Mandag 9. mars 2009
Dagen startet klokken 10.00 med møte på den norske ambassaden. Der møtte vi Yngvild Berggrav (Chargé daffaires).
Møtet var interessant, og vi fikk en grei oversikt over hvilke aktiviteter som ambassaden bedriver i Colombia.
Når det gjelder juridiske grupperinger i Colombia fortalte hun oss om Comision Colombiana de Juristas som nylig
opplevde at en av deres unge advokater for sitt fagforbundsarbeid hadde mottatt en konkret drapstrussel. Historien
gjorde inntrykk, for som ung kvinnelig advokat kan man lett sette seg inn i hvordan denne kollegaen måtte ha det.
På denne bakgrunn tok vi kontakt med organisasjonen og fikk til et ad-hoc møte senere på dagen.
Programmet var tett og klokken 12.30 fikk vi lunsj hos Flyktningehjelpen (NRC) hvor vi møtte Inge Merete Hansen
(Country Director). Vi fikk et bredt inntrykk av Flyktningehjelpens arbeid i Colombia. Særlig synes deres utdanningsprogram
å virke veldig bra, men også deres jobb på det juridiske området virket solid. I denne sammenheng traff vi
en av deres advokater som fortalte at det er komplisert å jobbe på dette området i Colombia, særlig med henvisning
til at seksualisert vold er utbredt, men ikke veldig prioritert. Heller ikke er kvinners rettigheter et prioritert tema, og vi
fikk et bilde av en meget kompleks situasjon. Advokaten pekte på at den tradisjonelle macho-kulturen som eksisterer
i Colombia, medvirker til at kvinnerettsarbeid er ekstra utfordrende.
3
Klokken 15.30 var vi på plass hos IKFFs søsterorganisasjon og samarbeidspartner “LIMPAL” (www.limpalcolombia.

org). Der fikk vi en bred oversikt fra Adriana Gonzalez (direktør) og Astrid Daza (programsjef) over LIMPALs arbeid
Bogotá, Villavicencio og Cartagena. Organisasjonen ga et seriøst inntrykk og kunne vise til flere konkrete resultater.
Vårt inntrykk er at dette er en organisasjon som jobber med enkeltsaker, men som også har et sterkt politisk
engasjement på det sosiale området. Noe à la en humanitær, lokal, hjelpeorganisasjon i Norge. Deres hovedfokus
virker å være humanitær bistand til internt-fordrevne kvinner. Organisasjonen har knyttet til seg tre advokater som
jobber med juridiske saker. Vårt inntrykk var derimot at LIMPAL først og fremst er en politisk organisasjon og ikke en
juridisk.
Det ble en lang dag, og siste møte var klokken 19.00 med Comision Colombiana de Juristas (www.coljuristas.org).
Vi fikk en interessant og innholdsrik beskrivelse av organisasjonen og deres arbeid av Ana Maria Diaz (koordinator
for etterforskningsenheten). Organisasjonen består av advokater som arbeider med direkte rådgivning i prinsipielle
saker på menneskerettighetenes område. De prioriterer bl.a. å få frem flest mulige saker for Inter-American Human
Rights Court. I tillegg driver med rettspolitisk arbeid. Selv om de ikke jobber utelukkende med kvinnespørsmål, fikk
vi opplyst at kvinnespørsmål var en høyt prioritert og viktig del av deres arbeid. Organisasjonen kan etter vår mening
sammenlignes med en type JURK på et høyere nivå. Representantene som vi møtte kunne fortelle at Colective
Mujeres al Derecho (COLEMAD), den organisasjonen som NKJF ser ut til å opprette et samarbeid med, virker
dyktige og at de har skapt seg et godt rykte i fagmiljøet.
Tirsdag 10. mars 2009
Tirsdag startet med et høyst spennende frokostmøte klokken 07.30 med Corporación SISMA Mujer (www.sismamujer.org).
SISMA er en gruppe drevet av advokater. Organisasjonen har avdelinger i Colombia og i Spania. Fra
advokatgruppen møtte direktør Claudia María Mejía Duque.
Organisasjonen viste seg å også være et slags JURK som yter direkte juridisk rådgivning til enkeltindivider, men
som samtidig driver aktivt med rettspolitisk arbeid. Også denne organisasjonen har fokus på at flest mulig saker fra
Colombia bør behandles av ”Inter-American Human Rights Court”. Arbeidet til denne organisasjonen virket meget
seriøst og ordentlig. Kvinnene viste dessuten et stort engasjement for kvinnespørsmål, og i likhet med alle de andre
organisasjonene vi hadde møtt og kom til å møte, så beskrev de en vanskelig situasjon for mange av Colombias
kvinner. De henviste også til den såkalte Macho-kulturen og problemene rundt det faktum at myndighetene etter
demobiliseringen ikke lengre anerkjenner at Colombia er i konflikt.
Klokken 10.00 rushet vi videre til United Nations Office for Coordination of Humanitarian Affaire (OCHA). Vi fikk en
kjapp 4 gjennomgang av deres syn på situasjonen for kvinner i Colombia av Vanessa May. Presentasjonen var noe
overfladisk og hadde en litt for teoretisk vinkling. Likevel ga den oss en veldig grei oversikt.

Etter å ha fått en innføring i de store kvinneproblemene gikk turen til et hyggelig lunsjmøte klokken 13:00 med
Magdalena Norways samarbeidspartner, Corporación Colombiana de Teatro (CCT). Der fikk vi treffe noen svært
engasjerte kvinner som ledet ulike teatergrupper. Flere av gruppene er lokalisert i slumområdene hvor medlemmene
lever under svært dårlige kår. Det var imponerende å se hva disse kvinnene har fått til, selv om ressursene er
knappe. Det var også spennende å se at også det mer ikke teoretiske arbeidet bærer konkrete og registrerbare
frukter.
Dagen var langt fra over, og klokken 15.00 var vi på plass på møte hos ”Humanas Colombia” (www.humanas.org.
co) . Der møtte vi daglig leder, Cecilia Barraza. Barraza fortalte at organisasjonen først og fremst jobber med forskning
og dokumentering av kvinneforhold i Colombia og at de ikke arbeider med enkeltsaker.
Møtet hos Humanas var veldig interessant, og med hodet fylt med ytterligere informasjon var vi kl. 17:00 på plass
hos UNIFEM. Der møtte vi Milena Amezquita som informerte oss om deres jobb med å implementere Resolution
1325 i Colombia. De fortalte om mange utfordringer forbundet med denne jobben, særlig ettersom myndighetene i
Colombia som nevnt har fastslått at landet ikke er i krig og at de kun har problemer med terrorisme. UNIFEM fortalte
dessuten at kvinnefrontene i Colombia ikke alltid er like enige (noe som bunner i gamle konflikter) og at en tanke om
å samle disse neppe vil kunne føre frem.
Onsdag 11. Mars 2009
Onsdag var oppholdet i Bogotá over, og vi satte kursen for sol, sommer og Cartagena. Etter en liten flytur og en kort
installering på nytt hotell og bytte fra tykke klær til shorts og t-skjorte var det igjen i gang med møtevirksomhet.
Dessverre hadde vi mistet Tove Karoliussen i Bogotá, hvor hun skulle følge teateroppsettingene videre, men som
innbytter var LIMPALs Astri Daza på plass. Klokken 14.00 kom LIMPAL med sine to eksternt engasjerte advokater,
Gloria Cardona og Nina Ferrer.
Advokatene fortalte om sitt arbeid for LIMPAL i Cartagena og omegn. De viste til at det er mye for dem å ta tak i. De
jobber særlig med enkeltsaker for internt-fordrevne kvinner, herunder rett til land, seksualisert vold, skilsmisser osv.
De refererte til problemstillinger som er generelle for resten av landet, men at de hadde ekstra problemer knyttet til
det faktum at kvinnene er internt fordrevne og dermed mangler en del rettigheter. På møtet var også flere av LIM-
PALS ledere i området som fortalte om situasjonen deres. Igjen fikk vi beskrevet en vanskelig og kompleks situasjon.
For vår del var beskrivelsen av daglig frykt kanskje det som gjorde mest inntrykk.
Torsdag 12. mars 2009
Endelig er var det klart for feltbesøk, og vi reiste til landsbyen San Jacinto. Landsbyen består av fordrevne familier
som lever under svært enkle forhold. LIMPAL har flere prosjekter i denne landsbyen, bl.a. dyrking av grønnsaker.
Kvinnene driver dessuten med håndverk og forsøker å utnytte de få ressursene som de har tilgang til. Da vi kom
tilbake fra landsbyen kom COLEMAD til Cartagena for å treffe hele referansegruppen og LIMPALs representanter.
Vi brukte kvelden til å bli kjent, og natten til å sove blant kakerlakker.
Fredag 13. Mars 2009
Det ble avholdt møte mellom representanter for Red Empoderamiento og referansegruppedeltakere klokken 15.00.
Red Empoderamiento er etter det vi forstår en slags referansegruppe for alle kvinneorganisasjoner i Cartagena og
omegn. Vi i NKJF deltok ikke på møtet, idet det ble besluttet at dette skulle foregå på spansk uten oversettelse.
Dessverre er vi (NKJF) ikke så oppdatert på spansk, men vi ble fortalt at møtet var meget interessant og bra.
5
Etter møtet med Red Empoderamiento hadde referansegruppen pluss LIMPALs Astrid Daza møte med COLEMAD

(se beskrivelse av COLEMADs arbeid senere i rapporten). Det var et interessant møte, og det så ut som om at alle
var glade for å treffe hverandre. Dessverre ble det etter vår mening litt lite tid for COLEMAD til å presentere sitt
arbeide for referansegruppen, men vi håper alle fikk et godt og seriøst inntrykk av dem.
Dagen ble avsluttet med at FOKUS spanderte en fantastisk middag på alle sammen i gamlebyen i Cartagena.
Første uken var over.
Konklusjon:
Dette var en meget innholdsrik og interessant uke. Vi fikk mange inntrykk og opplevde flere møter med engasjerte,
viktige og sterke kvinner. Carolina Maira Johansen i FOKUS hadde etter vår mening gjort en meget god jobb med å
sette sammen programmet, og hadde fått med utrolig mange momenter og møter som hun skal berømmes for! Vi i
NKJF er takknemlig for at vi fikk anledning til å delta på turen, og lære masse av de fire andre deltakerne. Vi innså
imidlertid at det ble et problem at vi ikke behersker spansk, og erfarte underveis at vi bør finne en spansktalende jurist
til dette prosjektet. Dette er ikke helt lett, da det samtidig skal være en jurist som ønsker å engasjere seg i frivillig
arbeid. Vi bør derfor vurdere om det bør søkes om støtte til en tolk. Særlig viktig blir dette for at vi skal kunne oversette
juridiske dokumenter. Når det er sagt, en stor takk skal likevel rettes til de fire andre damene som var særdeles
flinke til å tolke, spesielt Grete Knudsen!
Reisegruppe uke 2:
Kristin Schjødt Bitnes og Cecilie Busch-Christensen (NKJF).
Den siste uken var i gang, og NKJFs eget prosjektbesøk til COLEMAD sto for tur. Vi forflyttet oss fra Cartagena til
Barranquilla hvor COLEMAD holder til.
Om organisasjonen COLEMAD (settes inn på engelsk, ettersom det er på dette språket informasjonen er utformet
av organisasjonen selv):
Colectivo Mujeres al Derecho is a group of young lawyers women, curious about the social, economical and political
process that their country faces and about its effects on less favoured populations, basically those girls and women
with personal conditions, situations and social necessities that expose them to a higher vulnerability in the context of
conflict and humanitarian crisis that our country lives.
The group was created in June 2003 and since then, they have been studying and analysing the advances in the
recognition of women’s human rights at the local, regional, national and international levels. They have found a
wage legal and conceptual framework on the area, but very little advances in the practice, meaning the realization
and full exercise of human rights for women.
Their mission is to contribute to the building of a fairer and even-handed world that includes women’s experiences,
perspectives, citizenship, nature and development, to look for the effective exercise of their rights in the social, political
and juridical grounds at national and international levels.
In order to reach this goal, they take action as a progressive organization that looks forward to chip in juridical theory
and practice to the process of gender equity and justice.
They work these topics from the experiences and perspectives of women in different contexts (social, political, economical,
cultural, ethnic, and generational), taking as a reference the universal advances on women’s human rights,
with 6 legal and political strategies that support the protection, defence, development and full validity of them.
Organization:

They have a structure composed by a collective plenary witch is the maximal instance of planning and decision, and
a department composed by three administrative coordinations.
theory and practice.
They publish and give to know our research results and experiences, in our different programs and projects. With
the objective of making visible the gender relationships in our society and the situation of women, in order to contribute
to generate a non violence culture and attitude, that reduces the gender inequities.
They also offer free legal service of information, advisory and consultancy for women affected in the rights, or victims
of domestic, sexual, social, political, economic, institutional, or any other kind of violence practiced on a gender
basis.
ISchools campaign against children sexual violence, using cine forums as a pedagogical tool.
Mandag 16. Mars 2009
Vi hadde så vidt kommet til Barranquilla før vi reiste ut i felten. Klokken 10 kjørte vi til landsbyen Cantillera Altamira
(Galapa Municipality). På reisefølge var flere representanter fra grupper som COLEMAD jobber med: Women from
Cantillera – Altamira (ASODAN), Women from Sabanalarga (GRUMURSA) og tre jenter fra et skoleprosjekt som
COLEMAD driver i Barranquilla.
I landsbyen deltok vi på en training på et samlingshus.. Ca. 70 kvinner hadde møtt opp. De fortalte sine historier
som internt fordrevne eller som mishandlede, og viste frem håndverksvarer de hadde laget. De fortalte at de forsøkte
å overleve på disse varene, men at det er vanskelig ettersom de ikke hadde nok råvarer til å produsere disse. Det
gjorde spesielt inntrykk da en av kvinnene uttrykte:
“Det er greit å lære om rettigheter og sånn, men det er fattigdom som er det virkelige problemet”.
COLEMAD har tatt denne type anførsel innover seg, og er særlig opptatt av at kvinnene også settes i stand til å
beseire fattigdom ved å hjelpe dem til å finne ressurser som kan gi dem konkrete målbare verdier.
Besøket varte hele dagen. Vi fikk erfare at kvinnene i denne delen av landet var noe mer utadvendt, de spilte og
danset og dro også med to heller stive norske jenter…
Vi fikk mat servert utendørs, tilbredt under særdeles primitive omstendigheter. Faren for bendelorm og matforgiftning
ble glemt, og vi satte pris på noe som lignet fårikål.
Selv om fattigdommen var åpenbar, var besøket veldig positivt da vi traff mange engasjerte og livsglade kvinner. Vi
ble igjen imponert over motet som finnes, selv der ressursene er veldig knappe.
Tirsdag 17. mars 2009
Igjen skulle vi ut i felten. Denne dagen skulle vi kjøre en time ut til St. Marta. Vi besøkte flere landsbyer, herunder
Hacienda la Casona, La Caribe, Pueblo Viejo Municipality og Women of Asofetag.
Fattigdommen i disse landsbyene var nedslående og gjorde sterkt inntrykk på oss. Generelt var det verre enn det vi
7

hadde sett tidligere på turen. Mange av landsbybeboerne levde under svært primitive forhold. De fleste som vi møtte
var internt fordrevne, og de fortalte om daglig frykt og stor fattigdom. Vi er imponerte over COLEMADs arbeid i disse
områdene og deres mot til å arbeide med menneskerettigheter, når deres egen sikkerhetssituasjon settes på prøve.
Vi avsluttet dagen med et fantastisk fiskemåltid med særegen ris dynket i cola på stranden i De Taganga. Dermed
fikk vi også nytt litt av den fine naturen i dette området.
Onsdag 18. mars 2009
Vi startet dagen med møte med COLEMAD hvor de fortalte mer om deres innholdsrike arbeid for å bedre kvinners
rettsstilling i Colombia.
Etter lunsj møtte vi noen av COLEMADS referansegrupper i Barranquilla, herunder representanter fra Universidad
Autónoma, universidad Rafael Núñez, Casa de justicia de la paz, Casa de justicia de simón Bolívar, Comisaría de
la casa de justicia de la paz, Gobernación del Atlántico, Asesoría para asuntos de género de la alcaldía distrital,
Fundación C Camilo, Consejo local de mujeres, schools from Barranquilla, ACNUR.
Alle fortalte om et godt samarbeid med COLEMAD.
Torsdag 20. mars 2009
Hele denne dagen gikk med til idémyldring sammen med COLEMAD om idéer og planer for et samarbeid, samt
gjensidige forventninger. Vi fikk i denne sammenheng innblikk i organisasjonens økonomiske situasjon, herunder en
oversikt over de ulike sponsorene deres. Videre gikk vi grundig igjennom strukturen deres og organisasjonen som
en helhet. Vi ga inngående informasjon om NKJF og FOKUS.
COLEMAD er veldig interessert i å skape et faglig nettverk med andre organisasjoner i Colombia og i Norge. De er
også positive til et networking-samarbeid med f.eks LIMPAL og SISMA Mujer. Allererede er COLEMAD med i Mesa
de Trabajo, som bl.a. publiserer kvinnerettsstoff, der også LIMPAL, Comisión de Juristas og SISMA Mujer er med.
Videre tenker COLEMAD, som oss, at en link inn i teaterverdenen er spennende og innovativt. I tillegg til teatergruppen
de allerede har et samarbeid med er de veldig positive til å inngå i et programsamabeid med Magdalena
Norway og deres samarbeidsorganisasjoner. COLEMAD kommer til å søke programmidler fra NORAD gjennom
FOKUS for 2010, og de kommer også til å holde kontakten med Carolina Maira Johansen vedr. hennes resolution
1325 prosjekt.
Vi hadde en svært produktiv og lang møtedag sammen med COLEMAD, som først endte klokken fem. Da dro alle
sammen ut til en felles avslutningsmiddag.
Fredag 21. Mars 2009
Tid for hjemreise! To effektive, arbeidsomme og fantastiske uker i Colombia var over.
Vi gleder oss til å videreføre samarbeidet med COLEMAD, FOKUS og alle de andre organisasjonene og enkeltmenneskene
vi var så heldige å møte!
Kristin og Cecilie
8