ST-Nytt nr. 5, 2013 - Sykehuset Telemark

ST-nytt
Bedriftsblad for Sykehuset Telemark
Nr. 5 juni 2013
DIPS er innført
STs strategi 2011– 2014:
1. Pasientbehandling og kvalitet.
2. Reduserte køer og ventetider.
Innføringen av DIPS har vært utfordrende og krevende for mange
sykehusansatte. Tre uker etter oppstart er imidlertid DIPS i bruk ved
samtlige enheter og den tøffeste delen av innføringsperioden går
mot slutten.
3. Medisinske satsingsområder
4. Samhandling innen sykehusområdet
og mellom Sykehuset Telemark
og kommunene i Telemark
5. Utvikle organisasjon- ledelse og
arbeidsmiljø.
Pasientsikkerhet
- Fokus på pasientsikkerhet er ikke et
kortsiktig stunt. Det er kommet for å
bli, oppsummerte fagdirektør Halfrid
Waage på fagdag for smittevern.
ST er ikke i mål, men flere tiltak - fra
trygg-kirurgi-sjekklister og rutiner
som skal redusere infeksjonsrisiko,
viser oppløftende resultater.
Hyllet Olav Gjernes
-Takket være en solid innsats fra oppstartsstøtte, ansatte og
ledere ser vi nå at de aller fleste er godt i gang med å bruke
DIPS. Mange av de største problemene er løst, pågangen til
oppstartsstøtte er redusert og stadig flere gir tilbakemelding
på at systemet nå fungerer slik det skal, sier prosjektleder i
DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge-Ask.
Ny operasjonsstue
Årets sykepleierleder
Olav Gjernes- en bauta i ST-psykiatrien
ble behørig feiret av sine kolleger..
Notodden klarer fler fedmeoperasjoner
etter at de fikk en ny operasjonsstue.
Kristin Berre feiret som årets sykepleier-leder
i Telemark- av sine kolleger.

Ny operasjons-stue
En ny operasjonsstue med nytt
utstyr til to millioner har vært
i bruk ved Notodden sykehus
siden 15. september 2012.
– Dette gir muligheter for å øke
operasjonskapasiteten. I år øker
vi fra 100 til 200 postbariatriske
operasjoner. Så langt har vi gjort
84 operasjoner, fastslår May
Britt Liøkel.
Enhetslederen med ansvar for operasjonene
er naturlig nok glad for at lokalsykehuset
nå har utvidet fra tre til fire
operasjonsstuer. Det var i forbindelse
med ambisjonene om at STHF skulle
øke kapasiteten på post-bariatri- kroppsformende
operasjoner i fjor - at det ble
gitt klarsignal for nyinvesteringene.
Operasjonene gjøres ikke på den nye
stua som hovedsakelig utnyttes til
dagkirurgi. Men den er nødvendig for å
få operasjonsprogrammet på Notodden
til å fungere godt.Et rom i 2.etasjen på
operasjonsavdeling en er bygget om og
utstyrt med nytt operasjonsbord, anestesiutstyr,
operasjons-lamper og annet
medisinsk-teknisk utstyr.
Notodden sykehus har hatt en ny operasjonsstue i bruk siden september 2012. Den
nye operasjonsstua bidrar til at lokalsykehuset klarer åøke antall post-bariatriske
operasjoner fra 100 i 2012 til 200 i 2013.
I fjor klarte operasjonsmiljøet med hjelp
av plastikk-kirurg fra Skien å gjennomføre
100 kroppsformende operasjoner.
Strammer overflødig hud
Et team med operasjonssykepleiere, anestesisykepleier,
anestesilege, assistentkirurg
og overlege fra Notodden deltar i
de krevende operasjonene. Her blir overflødig
hud strammet opp på overvekts
pasienter som f. eks har vært gjennom
slankeoperasjon i Tønsberg i forkant. Det
er fremdeles lang ventetid for å få utført
operasjonene som for mange er viktig for
å leve et normalt liv. Bare de som har så
store plager at de kan få utført inngrepetpå
medisinsk indikasjon, blir henvist til
STHF for operasjon.
Ny kompetanse på Notodden
-Det er bra at Notodden får nyinvesteringer
og mulighet til å få ny kompetanse.
To av våre operatører og flere operasjonssykepleiere
og anestesisykepleiere, har
hospitert i Skien for å trene på kroppsformende
operasjoner. Det er positivt,
synes May Britt Liøkel. Den nye operasjonsstua
er i bruk fire av fem ukedager.
Henvisningsøkning til BUPS
Barne og ungdomspsykiatrisk seksjon
i Skien merker en klar økning i forhold
til barn og unge som trenger hjelp. I en
seks måneders periode målt fra oktober
2012 til utgangen av mars 2013 har
det vært en økning på vel 16 prosent
sammenlignet med samme periode
året før.
-I dagens samfunn har barn og unge
store utfordringer: Det kan noen ganger
handle om å mestre en kronglete familiesituasjon,
kanskje mindre støtte fra
familie og annet nettverk når det butter
imot, og press i forhold til skoleprestasjoner
og det å være vellykka generelt.
Vi merker også at kommuner har
redusert tiltak som kunne gitt dem hjelp
i kommunen. I tillegg ser vi at skoler
og barnehager nå er blitt flinkere til
å fange opp de som sliter tidligere
2
enn før. Det er bra at vi nå ser ut til å
få inn flere av de yngre barna, fordi vi
vet at tidlig innsats er den beste måten
å hjelpe barn og unge på. Dette er en
ønsket utvikling. Barnevernet melder
også om en sterk økning i tilmeldinger
generelt. Utfordringen vår blir å klare
f. eks 10-dagers-fristen for vurdering
og kravet om at behandling skal være
i gang innen maksimum 65 dager fra
vurderingen ble gjort, påpeker leder for
barne- og ungdomspsykiatrisk seksjon
Anlaug Johre Kaasin. For de minste
barna med alvorlig bekymring er fristen
4-6 uker til igangsatt behandling.
Får stadig flere yngre pasienter
Også i årene 2008, 2009 og 2010 kom
det en betydelig økning i nyhenviste
pasienter som imidlertid flatet litt ut i
2011. Nå øker henvisningene igjen:
Kaasin er glad for at de i løpet av de siste
årene ved rekruttering og midler fra opptrappingsplanen
stort sett har fått fylt
opp de ca 65 budsjetterte fagstillingene
i BUPS. Men samtidig er hun bekymret
i forhold til utfordringene med å klare
å holde fristene og å gi et godt behandlingstilbud,
nå når budsjettsituasjonen
i klinikken og på sykehusnivå krever
innsparinger. Det er i barne- og ungdoms
psykiatrien igangsatt
tiltak som å ”fryse”
stillinger og stillingsstopp.
Arrangert illustrasjonsbilde fra en
terapeut - pasient-situasjon.

Utreder ny driftsmodell
22. mai vedtok ST-styret tidsplanen
for arbeidet med Utviklingsplanen
2014-2016.
Et forslag til samlet plan for drift
og organisering skal presenteres
for styret tidlig i desember.
Deretter skal plandokumentet
ut på en bred høring , før endelig
vedtak skal fattes i mars 2014.
Mandatet for prosjektet ble vedtatt av
styret allerede 29. januar i år. Der stiller
styret krav om at sykehuset skal innfri
konkrete mål når det gjelder kvalitet og
pasientsikkerhet, utvikling av en robust
og god organisasjon samt drift og ressurs
utnyttelse i tråd med STs økonomiske
langtidsplan.
Nye krav og rammer
Det krevende arbeidet som skal tilpasse
Sykehuset Telemark til nye krav og rammer
er organisert i et prosjekt ledet av
prosjektleder for utviklingsplanarbeidet
Frank Hvaal. Her er det opprettet seks
delprosjekter.
(Prosjektleder er her oppført i parentes:)
1.Samarbeidet i sykehusområdet Vestfold/Telemark.
(Bess Frøyshov)
2. Del-regionale oppgaver innenfor plastikkirurgi,
fertilitetsbehandling, arbeidsmedisin
og genetikk. (Frank Hvaal)
Frank Hvaal lover åpenhet og løpende informasjon i utviklingsprosjektet. Styret for
STHF vedtok tidsplanen for planen som skal ut på høring før vedtak i mars 2014.
3.Rus og psykiatri. (Arne Johannesen)
4.Beredskap og akutte somatiske tjenester.
(Jørgen Einerkjær)
5.Funksjonsfordeling av planlagt
pasient-behandling. (Ivar Dahl)
6.Plan for fremtidsrettet bruk av areal.
(Einar Ramsli)
Delprosjekt-gruppene er bemannet med
nøkkelpersoner for å sikre at de ulike delene
av utviklingsplanen blir best mulig
utredet.
80 deltar i utredningsarbeidet
Nesten 80 ST-ansatte og eksterne ressurs
personer er med i delprosjekt-gruppene
De består av erfarne ledere, tillitsvalgte,
brukere og fagpersonell. Her er det lagt
stor vekt på legedeltagelse i arbeidsgruppene
som nå ligger nær 40 prosent. For
å gi litt ekstra kraft i arbeidet er det planlagt
et oppstartsmøte for delprosjektene
og utviklingsplanarbeidet på Kongsberg
den 30. og 31. mai. - I sum skal delplanene
gi grunnlag for å få fram en
helhetlig plan for behandlingsaktivitet og
organisering av Sykehuset Telemark. Det
løpet som styret nå har godkjent, legger
opp til at utviklingsplanen skal settes ut i
livet stegvis i løpet av årene 2014, 2015
og 2016, understreker Frank Hvaal.
- Hvordan skal ansatte sikre seg informasjon
om det som skjer framover?
Vil informere løpende
- Vi vil legge vekt på å være åpne undervegs
og legge ut arbeidsdokumenter og
rapportere fortløpende på Pulsen der vi
også skal opprette et eget arbeidsrom for
utviklingsprosjektet. I tillegg vil ST-Nytt
følge opp med nyhetsstoff for å bidra
til at ansatte kan følge med på det som
skjer undervegs. Jeg kan også kontaktes
direkte dersom noen har spørsmål eller
innspill , understreker Frank Hvaal.
Forslag til sparing er lagt fram
Administrende direktør har lagt fram
for ledergruppa ved ST et forslag til
hvordan 100 millioner kroner skal
spares i 2014.
Klinikksjefene og stabsdirektørene har
fått konkrete forslag til hvor det kan
spares penger. Bess Frøyshov har bedt
om en tilbakemelding over sommeren på
hvilke konsekvenser de ulike forslagene
får.-Dette er ikke en endelig fasit, men
det forteller noe om hvilke grep som må
gjøres for å komme i havn økonomisk,
sier Frøyshov. Tillitsvalgte og andre har
bedt om at det ikke kuttes mer med ostehøvel.
Da må vi se på tiltak som monner.
Lederne jobber videre med forslagene
Direktøren går ikke i detalj på forslagene,
og vil at de som blir berørt av forslagene
skal få høre det fra sin leder. Hun er også
klar på at klinikkene og stabsavdelingene
står fritt til å komme med andre forslag
som de mener vil være mer riktig å gå
for. -Det er helt forståelig at forslagene
nå skaper en viss uro og at mange har
spørsmål. Det er også mange som spør
om ikke Utviklingsplanen 2014-2016
skal gi svarene på framtidas tilbud,
bekrefter direktøren.
Må jobbe med sparetiltak
-Til det sier jeg at vi må
jobbe med sparetiltak parallelt
med Utviklingsplanen.
Hvis ikke vi gjør det, forsterker
vi bare utfordringene i
årene som kommer, og de er
store nok som de er, avslutter
Bess Frøyshov.
3

Hyllet Olav Gjernes
24. april ble en faglig dyktig sliter
i tungpsykiatrien og en bauta
i Psykiatrisk klinikk takket av
med blomster, hedersmedalje,
og lovtaler. Olav Gjernes
beskrives av kolleger som en
psykiater som har et hjerte som
banker for de tyngste pasientene.En
av dem som stilte opp
i helg og fritid uten å kreve noe
for det.
Det var smørbrød Evert Taube-solosang
og en kø av kolleger som hyllet 76-åringen
som nå er en levende legende i
telemarkspsykiatrien.
”Alle” var der for å hylle psykiateren
med en mannsalder bak seg i arbeid
for de alvorligst rammede psykiatriske
pasientene. Eilif Vesterhus og Britt
Tveiten Fjeld beskrev Gjernes som en
god støttespiller i de tunge årene før
opptrappingsplanen da Telemarkspsykiatrien
lå på bånn i ressursbruk.
Faglig sterk- hjerte for pasientene
Den gang ledet Gjernes både voksen-og
barne-og ungdomspsykiatrien. Tveiten-
Fjeld tegnet et bilde av en faglig dedikert
legespesialist og et profesjonelt medmenneske
som ikke lot seg distrahere av
”systemers eller maktpersoners krav til
lydighet og underkastelse”, før hun overrakte
Gjernes hedersmedaljen i krystall.
Jostein Todal trakk fram Gjernes som
sentral i endringene på 80-tallet da de
Feil i legemiddelhåndteringen er en av
de største truslene mot pasientsikkerheten
både på sykehus og i kommunehelsetjenesten.
-Dette krever styring og kontroll. Det
siste året er det lagt stor innsats i en
omfattende revisjon av prosedyrer,
sjekklister, maler m.m innen legemddel-området.
Målet er å sikre at de
styrende dokumentene er ”brukandes”
i praksis, samtidig som de tilfredsstiller
nye lovkrav. Mange ressurspersoner
har bidratt i dette viktige arbeidet, med
4
Eilif Vesterhus , Britt Tveiten Fjeld Olav Gjernes og Lydia Vøllestad.(Bilde til venstre
: Alle unnet Gjernes hedermedalsje og lovtaler under feireingen 24. april .
store sentralinstitusjonene ble lagt ned
og pasientene ble utskrevet til hjemkommunene.
– Ditt rolige og ivaretagende
vesen har sammen med tung psykiatrifaglig
kompetanse bidratt til å skape et
trygt arbeidsmiljø. Når du er til stede,
evner de ansatte å gå inn i de meste krevende
situasjoner, sa lederen for Psykiatrisk
klinikk.
Hjalp tidligere pasienter på fritida
Det vanket blomster både fra Porsgrunn
og Bamble - og her var Bamble kommunes
utsending særdeles imponert over
at Gjernes fortsatte å gi råd på telefon
om pasienter han ikke lenger hadde noe
ansvar for..
Enhetsleder Lydia Vøllestad tegnet et
sterkt portrett av sin mentor og kollega
fra han startet som overlege på Bamble
psykiatriske senter i 1990: Hun beskrev
dr. Gjernes som en helt spesiell lege som
“fløy rask fra post til post”, men som
også tok seg tid til å stoppe opp og møte
pasientene der de var. Det hendte også
at Gjernes jobbet skulder ved skulder
leger, sykepleiere og farmasøyter i spissen.
I tillegg har vi både fått og lånt fra
andre HF, sier kvalitetssjef Elisabeth
Hessen. Alle som har oppgaver knyttet
til legemiddelhåndtering inviteres nå til
å delta i en høringsrunde i juni som vil
bli annonsert på Pulsen.
Trenger innspill fra klinisk miljø
-Vi oppfordrer deg til å bidra med din
kunnskap og erfaring inn i høringen.
Høringsdokumentene finner du på den
nye legemiddelsida på Pulsen, der du
med miljøarbeiderne på posten når sykefraværet
var høgtog han kunne kontaktes
på fritida hvis de trengte råd og bistand.
- Olav minnet oss ofte om at det vi gjør
på posten, samarbeid med pårørende og
kommunene, var nødvendig for å lykkes
med å gi pasienten bedre livskvalitet.
Han møtte alle på det nivået de var og
lærte oss at det ikke finnes vanskelige
pasienter- bare pasienter i en utfordrende
livssituasjon, framholdt Lydia Vøllestad.
Hjalp i trang DPS-oppstart
Hun trakk spesielt fram verdien i at
Gjernes hadde hjulpet dem i en vanskelig
oppstartsperiode for det nye DPSet
der den erfarne psykiateren har jobbet på
fulltid fra 2008 til han nå slutter i en alder
av 76. - Gjernes var en uvurderlig trygghet
for oss ansatte og de mest trengende
pasientene. Det er med stor sorg vi må
forholde oss til at han slutter på posten,
avsluttet Lydia Vøllestad hyllesten til
Gjernes.
Si fra om nye legemiddelprosedyrer
enkelt kan gi dine høringsinnspill elektronisk.
Enheter og grupper kan også
gi sine innspill samlet. Vi håper på stor
oppslutning om høringsprosessen og de
nye prosedyrene,
og at dette vil gi et
løft til kvalitet og
pasientsikkerhet innen
legemiddelområdet,
sier Hessen.
Heidi Kristin Knarrum, Ellen Kristoffersen
og Kristin Abrahamsen håper på
innspill til høringen.

Skal løfte Akuttmottaket
ST-direktør Bess Frøyshov har
iverksatt et prosjekt som skal
se på hvordan STHF skal sikre
bedre lege- og sykepleierkompetanse
ved akuttmottaket i
Skien.
–Det er flott av vi nå er i gang med et
felles prosjekt her på ST, sier leder ved
Seksjon akuttmottak og intensiv Jan
Berg.
23. april var det første inspirasjonsmøtet
i Vestfløyen i Skien der prosjektleder i
Helse Sør-Øst, Torunn Janbu og avdelingssjef
Kåre Løvstakken ved Ahus sørget
for å gi et skikkelig løft for det viktige
prosjektarbeidet.
Fokus på bedre kompetanse
Målet er at det i høst skal legges fram
forslag til hvordan STHF skal sikre riktig
akuttkompetanse blant leger og sykepleiere
i akuttmottaket.
Norsk selskap for akuttmedisin og Helse
Sør Øst har også satt akuttkompetanse
høyt på dagsorden.
Nylig sørget TV2 for å dramatisere
problemstillingen da de
satte fokus på en pasient
som døde; angivelig fordi
en turnuslege sendte mannen
til feil avdeling med
uriktig diagnose.
Kraftig mediefokus på akuttmottak
TV2 fulgte opp med en undersøkelse
som viste at åtte av ti leger som tar imot
pasienter på norske akuttmottak er uerfarne
turnusleger. Løvstakken er nyansatt
avdelingssjef ved akuttmottaket i Akershus
og kunne fortelle hvordan de nå jobber.
De omorganiserte mottaket etter en
periode med store problemer, og nå er det
en erfaren lege som tar imot og vurderer
pasientene - ikke uerfarne turnusleger.
– Det som er positivt nå er at vi har satt
i gang et felles prosjekt internt ved ST
i Skien som ser på hvordan vi skal sikre
bedre akuttkompetanse. Berg understreker
at ST må finne en løsning som gir best
mulig akuttmottakskompetanse innenfor
de ressursrammene et sykehus som
STHF rår over, samt å benytte personell
med interesse og iver for akuttmottaks-
Bilde øverst fra venstre. Kristian Heldal,
Anne Augestad Larsen, Annie Kittilsen
og Jan Berg: Oppstart for nytt prosjekt.
Nederst-arkivbilde fra traumeøvelse i
Akuttmottaket.
medisin.
Slutt for ACT-team etter tre års drift
Skien kommune og Sykehuset
Telemarks samarbeidsprosjekt
- ACT-teamet- blir lagt ned med
virkning fra utgangen av mai i
år.
-Erfaringene etter to års drift er meget
positive. Skien kommune har imidlertid
vurdert at de ikke har råd til å øremerke
så mye ressurser på en liten gruppe innbyggere.
De ønsker at medarbeiderne
deres skal ivareta mange flere brukere.
Derfor har de trukket seg ut av prosjektet,
sier klinikksjef for Psykiatrisk
klinikk Jostein Todal.
Beklager nedleggelsen
Klinikksjefen beklager at ACT-teamet
nå blir lagt ned, men er samtidig tydelig
på at han respekterer at kommunen må
gjøre sine prioriteringer når kommunen
nå er inne i en krevende periode med betydelige
budsjettkutt for å komme i balanse.
Sykehuset Telemark som også er
inne i en krevende budsjettkuttfase har
ikke sett seg råd til å drifte hele ACTteamet
av egne budsjettmidler etter at
Skien kommune nå trekker seg ut av
samarbeidsprosjektet.
Slutt etter drøyt to års drift
ACT-teamet startet driften våren 2010
med statlige tilskudd, og til sammen ni
medarbeidere. Kommunen og STHF finansierte
to stillinger hver. De ansatte
som hovedsakelig har holdt til i 6.etasjen
i Citybygget i Skien sentrum, er
ivaretatt ved at de to medarbeiderne fra
Skien kommune, går tilbake til stillinger
i kommunen. Medarbeiderne fra
DPS Nedre Telemark går inn i kliniske
stillinger i DPS Grenland. ACT-team er
etablert mange steder i Norge og bygger
på en amerikansk modell som har hatt
gode resultater å vise til gjennom 30 år.
Den går ut på å drive oppsøkende behandling
og oppfølging til de aller svakeste:
Mennesker med psykoselidelser og
tilleggsproblemer som for eksempel rus,
bostedsløshet, økonomiske problemer,
lite sosialt nettverk etc.
Arkivbilde fra åpning av ACT-teamet i
Citybygget i 2010. Nå er det slutt for
samarbeidsprosjektet Skien- STHF.
5

Krevende innføring av DIPS
Tre uker etter oppstart har
nærmere 3000 ansatte ved STHF
og Betanien tatt i bruk DIPS.
Mange oppstartsutfordringer er
håndtert og en krevende innføringsperiode
er tilbakelagt.
Av Kristine Mellefoss Helgen
- Innføringen av DIPS innebærer ikke
bare at man skal lære seg et nytt datasystem,
men også en helt ny måte å jobbe på.
Mange av utfordringene skyldes derfor
at det er mye som er nytt og annerledes
for mange. Utfordringene i innføringsperioden
har i stor grad vært knyttet til
tilganger og arbeidsflyt. Enkelte av disse
var ventet, men omfanget ble større enn
først antatt.
Takket være solid innsats fra oppstartsstøtte,
ansatte og ledere ved sykehusene
ser vi nå at de aller fleste er godt
i gang med å bruke DIPS. Mange av de
største problemene er løst, pågangen til
oppstartsstøtte er redusert og stadig flere
gir tilbakemelding på at systemet fungerer
slik det skal, sier prosjektleder i
DIPS Hovedprosjekt, Benedicte Børge-
Ask.
Oppstartshelgen
Under nedetiden i dagene før oppstart
var det flere enheter som hadde utfordringer
som gjaldt tilgang til nødjournal.
Tilgangsproblematikken gikk
hovedsakelig på at behov for tilganger
ikke var meldt inn. Mange prosjektmedarbeidere
jobbet i denne perioden døgnet
rundt for å få løst tilgangsproblematikk
fortløpende.
Dagen før oppstart satt 30 personer klare
for å etterregistrere informasjon fra nødjournal
inn i DIPS. Denne jobben var
større og mer tidkrevende enn forventet,
men alle innlagte pasienter var registrert
ved oppstart.
D-dagen
Oppstart ble som planlagt mandag 13.
mai kl. 08.00.
Benedicte Børge-Ask.
- Som ventet var det mye tilgangsproblematikk
denne dagen. Tilgangsproblemene
var for mange reelle. For andre
gikk det på at deres tilganger var endret
som en følge av innføringen. Det gikk
forholdsvis raskt å håndtere hver enkelt
av disse henvendelsene, men omfanget
var svært stort. På oppstartsdagen var
det på det meste 922 ansatte inne i DIPS
samtidig. Oppstartsstøtten mobiliserte
alle mulige ressurser og løste innmeldte
saker fortløpende. Den store pågangen
resulterte i at det de første dagene var
mange som dessverre opplevde at det var
vanskelig å få tilstrekkelig bistand raskt
nok, sier Børge-Ask.
D-dag for DIPS-innføring bl.a fra Intensivenheten
og Akuttmottaket i Skien
Mye frustrasjon ved oppstart
Frustrasjonen i dagene etter oppstart
handlet i stor grad om manglende
tilgang, endret arbeidsflyt og manglende
kjennskap til bruk av systemet.
-Prosjektet forsøkte å møte utfordringene
og tilpasse oppstartsstøtten underveis.
Ambulerende teams gangplaner
ble fortløpende justert og ressursene
fordelt etter hvor behovet var størst. Det
ble også satt opp ekstra temamøter for
leger og kontorpersonell hvor de største
utfordringene ble gjennomgått. I tillegg
jobbet prosjektets DIPS-eksperter mye
ute i klinikkene.
Tiltakene har gitt resultater og vi får nå
færre henvendelser til oppstartsstøtte og
flere tilbakemeldinger på at DIPS fungerer,
sier Børge-Ask.
Teknisk stabilt
Systemet DIPS og de tilhørende integrasjonene
mot andre fagsystemer har
vært svært stabile. Det har kun vært
noen få kortvarige utfordringer.
- Elektronisk sending og mottak ut av
sykehuset er stabilt. Vi vil likevel fortsette
å sende epikriser og motta henvisninger
på papir ettersom en del fastleger
ikke er oppdatert. Ytelsen på DIPS har,
med noen få unntak, vært tilfredsstillende
gjennom hele oppstarten. En av de
største tekniske utfordringene har gått på
skriverproblematikk. Skriverproblematikken
har berørt både etikettskrivere og
printscript og vedvart til tross for diverse
tiltak. Det er nå bestilt nye skrivere som
fortløpende installeres på de aktuelle enhetene,
sier prosjektlederen.
Fortsatt utfordringer
Tre uker etter innføring er det fortsatt utfordringer
som gjenstår, og feil og mangler
som fortløpende må rettes opp.
- Innføringen av DIPS er en stor og
langsiktig investering for sykehusene.
Videreutvikling, optimalisering og rett
bruk av DIPS vil derfor være i fokus når
prosjektet i midten av juni går over i fase
2, sier Benedicte Børge-Ask.
6

Videre forvaltning av DIPS
Når DIPS Hovedprosjekt avsluttes
14. juni tar Enhet for
funksjonell forvaltning DIPS
(FFD) over forvaltningsansvaret
for DIPS. Enheten skal bidra til
at DIPS blir et enda bedre verktøy
for Sykehuset Telemark og
Betanien Hospital i tiden som
kommer.
Av Kristine Mellefoss Helgen
Systemansvarlig for STHF, Linda Midtbøen,
har de siste månedene jobbet for
fullt med å få på plass ressurser og rutiner
som skal ivareta behovet for videre
brukerstøtte og opplæring i DIPS etter
14. juni.
- Behovet for brukerstøtte og videre
opplæring vil være ekstra stort en god
stund fremover. Vi har vært igjennom
en krevende oppstartsfase med mange
utfordringer. Prosjektets oppstartstøtte
har til tider jobbet døgnet rundt for å
håndtere brukerspørsmål og rette opp feil
og mangler. Tilbakemeldingene er at de
aller fleste ansatte nå er godt i gang med
å bruke DIPS. Vi er likevel forberedt på
at det vil være saker som ikke er løst 14.
juni, og at det vil kunne oppstå nye utfordringer.
Vår enhet vil bestå av betraktelig
færre personer enn oppstartsstøtten.
Det er derfor viktig at vi ved overtagelse
har klare rutiner for hvordan saker skal
meldes inn, prioriteres og håndteres videre,
sier Linda Midtbøen.
Forvaltnings hovedoppgaver
Enheten jobber derfor nå med organisering
og rutiner for den nyetablerte enheten.
Enhetens hovedoppgaver vil være:
•Å bedre styring og kontroll med bruk av
systemet
•Å optimalisere bruk av systemet
•Å øke organisasjonens kompetanse om
systemet
•Å følge opp feil og endringsønsker fra
brukerne
•Å realisere definerte mål og gevinster
Videre brukerstøtte
Feil og mangler i DIPS skal meldes til
Sykehuspartners brukerstøtte via Min
Sykehuspartner eller på telefon:
32 23 53 30 på samme måte
som i dag.I tillegg til Sykehuspartner
brukerstøtte vil 135
superbrukere i DIPS håndtere
den daglige brukerstøtten i
klinikkene. En av FFDs oppgaver
vil være å følge opp superbrukerne.
-Vi vil ha felles superbrukersamlinger
og legger opp til
tett dialog for å sikre at superbrukerne
har tilstrekkelig
DIPS-kompetanse. I tillegg
til superbrukerne vil vi også
ha modulansvarlige som skal
sikre at de enkelte modulene
i DIPS fungerer optimalt. For
at vi skal kunne utvikle systemet
videre er det viktig at
utfordringer og forslag til tiltak
formidles til disse personene,
understreker Midtbøen.
Videreutvikling av DIPS
Et viktig mål for enheten er å
bidra til å optimalisere bruken
av systemet.
- Å optimalisere DIPS innebærer hovedsakelig
to ting. Det ene er å sikre at den
tekniske løsningen fungerer optimalt ved
at feil og mangler fortløpende blir rettet
opp, og at nye funksjoner blir vurdert og
etablert. Det andre er å bidra til at ansatte
bruker DIPS på riktig måte. Det er svært
viktig at de nye arbeidsprosedyrene blir
fulgt og at eventuelle feil og forslag til
tiltak blir meldt inn og iverksatt på riktig
måte. Vi er derfor helt avhengig av at
forslag til forbedringer blir meldt inn slik
at superbrukerne og de modulansvarlige
kan ta dette videre.
Månedlig DIPS-opplæring
FFD vil være ansvarlig for videre opplæring
i DIPS.
- Det vil etter overlevering til FFD bli opplæring
av nyansatte og andre som ikke
har fått DIPS-opplæring første onsdag
hver måned, og vedlikeholdskurs hver
tredje onsdag i måneden. I tillegg ønsker
Systemansvarlig for STHF, Linda Midtbøen
vi å tilby fleksible kurspakker og spesialkurs,
sier Midtbøen.
Det er nå jobben begynner
Innføringen og den videre forvaltningen
av DIPS innebærer store endringer som
vil kreve mye av linjeledelsen og ansatte
en lang stund fremover.
- Det vil ta tid før alle de nye arbeidsprosessene
er innarbeidet, og det er på mange
måter først etter overlevering at den virkelige
jobben begynner. Det er nå systemet
skal tas i bruk og videreutvikles
slik at vi får en løsning som er mest
mulig optimal for våre sykehus. For å få
dette til er vi avhengig av at ansatte gir
tilbakemeldinger på hva som fungerer og
ikke. Vi vil også jobbe tett sammen med
DIPS-prosjektet i Fase 2, og regner med
at mange av gevinstene først vil kunne
tas ut når DIPS Fase 2 er avsluttet, sier
7

Oppløftende resultater
I Pasientssikkerhetskampanjens
siste år var det målbare
resultater for STHF som ble løftet
fram under smittevernets fagdag:
Halfrid Waage konstaterte
at Trygg-kirurgi sjekklistene nå
er innført ved alle sykehusene .
Selv om om ST ikke når alle kampanjemål,
kunne fagdirektøren
vise til flere oppløftende resultater
på områder som er viktig
for pasientsikkerheten ved ST.
Best ut kom Skien/Porsgrunn der pasientene
har fått antibiotika for å forebygge
infeksjon i 100 prosent av operasjonene
som ble sjekket. Et annet tiltak for å få
ned infeksjonsrisiko er kravet om hårfjerning
med maskin i stedet for høvel,
før operasjon. Her lå oppslutningen om
tiltaket på ca 80 prosent:
Målet er å oppnå 100 prosent...
-Det er høgt selv om målet vårt er at
vi skal opp på 100 prosent. Disse tallene
viser at det er gjort mye godt arbeid
rundt om på STHF, oppsummerte
Waage under foredraget om pasientsikkerhetskampanjen
på fagdag for smittevern
den 30. april. Urinveisinfeksjoner
er også et eget innsatsområde, som vil
God håndhygiene-og trygg kirurgi-sjekklistene, er noen av tiltakene som skal bedre
pasientsikkerheten. Fagdag for smittvern trakk fram hva som er oppnådd i kampansjensav
resultater på ST. På bildet til høyre. Kristin Broch Dahl og Halfrid Waage.
bidra til lavere infeksjonstall totalt sett.
-Vi utarbeider nå nye retningslinjer for
bruk av permanente blærekateter basert
på tiltakspakken fra pasientsikkerhetskampanjen
og en ny veileder fra folkehelseinstituttet.
Det håper vi kan bidra til
å redusere forekomst av kateterrelaterte
urinveisinfeksjoner med 50 prosent, sier
rådgiver Heidi Kristin Knarrum.
Anestesioverlege Kristin Hauss hadde
foreløpig ikke tall, men kunne fortelle
hvor langt arbeidet for å redusere risiko
for infeksjon i forbindelse med innsetting
av sentrale venekateter, er kommet på
ST. Også dette er et av kampanjemålene
som skal bidra til at færre pasienter får
infeksjoner når de er inne på sykehus.
Waage påpekte dessuten at ST har fokusert
spesielt på smittevern . Det begynner
nå å bære frukter: - I løpet av det
siste året er det utplassert et stort antall
spritdispensere på sengeposter og utenfor
kantiner og fellesområder rundt om
på ST. Vi har også innført forbud mot at
ansatte som er i kontakt med pasienter
har på seg arm- eller håndsmykker. Og
vi har endret prosedyrene for arbeidsantrekk,
forklarte fagdirektøren.
Smykkeforbudet blir fulgt opp...
Hun var særs fornøyd da hygienesykepleier
Kristin Broch Dahl kunne supplere
med ferske tall som viser at 94
prosent av ansatte i en telling fra april
respekterer forbudet mot arm-og håndsmykker.
Det er også innført krav om at
alle med pasientkontakt skal ta e-læringskurs
i håndhygiene og basalt smittevern.
Langsiktig kvalitetsarbeid
- Fokus på pasientsikkerhet er ikke et
kortsiktig stunt i Helse-Norge. Det er
kommet for å bli, fastslo fagdirektør
Halfrid Waageunder smittevernfagdagen.
Der presenterte hun den nye
lederen av pasientsikkerhetskampanjen
på STHF, Heidi
Kristin Knarrum. Operasjonssykepleieren,
som for tiden er
kvalitetsrådgiver, skal sikre at
pasientsikkerhetskampanjen
fortsetter intert på STHF etter
at den nasjonale kampanjen er ferdig ved
utgangen av 2013. Myndighetene ønsker
at helseforetakene fortsetter et sterkt og
vedvarende fokus på kampanjemålene
8
når pasientsikkerhetskampanjen går
over i et 5-årig program.-Det er faktisk
inspirerende å jobbe med å sette pasientsikkerhetskampanjen
ut i livet. Det er
klangbunn i miljøene - ingen er imot
pasientsikkerhet. Dette er garantert ikke
et tema som kom kommer til å gå over,
lovet fagdirektøren.
Forankret tungt blant Helse-toppene
Hun viste til at arbeidet er forankret helt
på topp i Regjeringen ved helseministeren
og hos engasjerte RHF-direktører.
Også HSØ-styreleder Per Anders Oksum
som selv har erfaring fra industrien, er
en utålmodig toppsjef som ønsker å se
raske dokumenterbare resultater når det
gjelder bedre pasientsikkerhet: - Det er
gjennomført pasientsikkerhetskampanjer
i de fleste land. Her er det forsket
så mye at vi faktisk vet hvilke tiltak som
gir bedre pasientsikkerhet. I Norge har
vi valgt de fem områdene som gir mest
sikkerhet ved hjelp av relativt små grep,
understreket fagdirektøren. For STHF
som for resten av sykehusene i Norge er
det Trygg-kirurgi-sjekklistene, samstemming
av legemidler, tiltak mot urinveisinfeksjoner,
infeksjonsforebygging ved
sentralt venekateter, fallforebygging,
behandling av hjerneslag, tiltak mot
trykksår, forebygging av overdosedødsfall
og selvmord som har det sterkeste
fokuset.

Enklere å få medikamenter
I samarbeid med Sykehusapotekene
har SiV og STHF i ti år
vært pionerer på elektronisk
medikamentbestilling. Tøn-Sys -
et nytt program som nå utprøves
først ved STHF -gjør det enklere
å sikre seg medikamenter fra
andre sengeposter eller sykehus
- når det haster…
-Det nye systemet fungerer veldig bra
bl.a fordi det gjør
det enklere å finne ut
hvor vi kan få tak i
medikamenter utenom
apotekets åpningstider.
Nå slipper vi dessuten
å lete etter en lege som
kan godkjenne medikamentbestillingen,
oppsummerer ass.
enhetsleder på intensivenheten Kjersti
Holmer.
SiV og ST i front i ti år
-Sykehuset i Vestfold og Sykehuset Telemark
har de siste ti årene vært alene om
å bestille medikamenter elektronisk.
De andre helseforetakene bestiller ved
hjelp av gamlemåten- papir og telefax.
Det gjelder også Rikshospitalet og Ullevål,
konstaterer apotektekniker ved
Sykehusapoteket i Skien Thor Alexander
Haugstad. Tøn-SyS- et program som bl.a
åpner for at ansatte kan gå inn og sjekke
hvilke sengeposter eller sykehus som har
det medikamentet de trenger på en sen
nattevakt, er nå installert på det meste
av STHF. Skien, Porsgrunn, Betanien
og Notodden sykehus er allerede inne i
folden, mens Rjukan skal rulle ut det nye
programmet til høsten.
Elektronisk medikamentbestilling har
vært daglig praksis med alle sine fordeler
både ved SiV i Tønsberg og ved ST i
Skien de siste ti årene. Den nye løsningen
som STHF nå prøver ut er utviklet
i et samarbeid mellom sykehusapoteket
i Tønsberg og SiV Nå blir STHF først
ut med en videreutvikling som gir flere
fordeler. Helse Sør Øst vil innføre systemet
for medikamentbestilling ved alle
HF i regionen:Og Haugstad er klar på at
Tøn-Sys-programmet har flere fordeler:
Thor Alexander Haugstad slår fast
at ST og SiV er i front på elektronisk
medikamentbestilling. ST tester et nytt
program som gjør det enklere å få tak
i medikamenter fra andre avdelinger.
Praktisk når apoteket er stengt
- Kommer en pasient inn seint på kvelden,
kan sykepleierne sjekke om en av de andre
sengepostene har medikamentet inne.
De kan også via dataprogrammet se om
andre sykehus f. eks Tønsberg har medikamentet.
Haster det kan det sendt i taxi,
forklarer Haugstad. Han ser det samtidig
som en fordel at sykepleierne slipper
å skaffe en legesignatur når de bestiller
via Tøn-Sys. Programmet som ligger
tilgjengelig på Internett, kan også nyttes
av apotekansatte som utstyres med I-padnår
de f. eks er oppe på intensivenheten i
Skien for å fylle opp medikamentlageret.
Vikarsenteret klarer 90 prosent
Et drøyt år etter oppstart oppsummerer
STs vikarsenter: - Vi klarer å dekke
ca 90 prosent av de ledige vaktene. Og
vi har bidratt til å redusere antall AMLbrudd
betydelig. Fra 1.juni skal vi dekke
opp også for Akuttmottak-intensivenheten,
oppsummerer Sigrid Christie.
Lederen for vikarsenteret som sammen
med sine 15 medarbeidere feiret 1.årsdagen
med kake og kaffe 16. april har
en drøy måned seinere dekket inn drøyt
7000 vakter på sengepostene i Skien.
Hensikten med nyetableringen er å sikre
kvalifiserte sykepleiere til ledige vakter
på de sengepostene som er hjertet i sykehuset
og som trenger bemanning døgnet
rundt 365 dager i året. Et annet viktig
moment er at de skal avlaste hardt pressede
ledere fra den krevende jobben med
å fylle hull i vaktlistene.
Tar ansvar for feriedekningen
For første gang skal Vikarsenteret også
overta ansvaret for å dekke opp med fagfolk
til å holde unna driften i fellesferien:
- Vi har fått vikaravtaler med mange
medisin og sykepleierstudenter, men vi
ønsker oss flere ferdigutdannede sykepleiere,
understreker vikarsenterlederen.
Men de vet at de har avlastet ledere rundt
om ettersom de har kjørt hele rekrutteringsprosessen
med intervjuer, referanse-sjekk
og arbeidskontrakter for 180
søkere. Så langt har ca 80 fått tilbud om
sommervikariat.
På ett område, mener Christie Vikarsenteret
har bidratt til å få ned tall alle ønsker
å redusere: Bruddene på arbeidsmiljølovens
arbeidstidsbestemmelser:
Får ned AML-brudd
- Etter at vikarsenteret ble opprettet har
AML-bruddene gått betydelig ned. Vi
er nøye med å sjekke ut at de som skal
dekke opp vakter ikke bryter med antall
timer pr. døgn, pr. uke eller regelen om
at du ikke skal jobbe to søndager på rad,
understreker Sigrid Christie.
Sigrid Christie med noen av de 15 som
jobber i Sts vikarsenter.

Må unngå blokkering
Roger Hallgren, Kathrine Broby og Unn Ståland tror bedre internt samarbeid
vil løse problemet med senger som blokkerer sengeheisen i Vestfløyen.(Innfelt bilde )
Senger som skal til vask ved ST i
Skien blokkerer stadig vekk sengeheisene
i kjelleren ved Akuttmottaket.
Nå satser brannvernleder,
portørene og leder for
forsyningsenheten Unn Ståland
på at informasjon og tett samarbeid
med sengepostene skal få
bukt med sengeproblemene..
- Vi skjønner at det er en utfordring for
mange når aktiviteten er så høg som den
er rundt om på huset. I helgene har vi
satt på flere folk for å få rengjort sengene
raskt nok. Men her er det viktig at vi samarbeider
internt slik at ikke transporten
via sengeheisene blokkeres, understreker
Unn Ståland. Både hun og Kathrine Broby-
koordinator for portørene- håper at de
som setter fra seg senger, plasserer dem
side ved side på det arealet som er avsatt
til det slik at heisene unngår å bli innesperret.
– I verste fall må de ta sengen
med tilbake på sengepost, mener Kathrine
Broby. Hun ser at sengene gjerne
sendes til vask i vaktskiftet. Nå håper
hun at de kunne få sengene levert til vask
fordelt over hele skiftet. I så fall kan opphopningen
av senger unngås. Portørene
leverer ut 85 rene senger pr.døgn. Og
hvis så mange sendes til vask i løpet av
et par timer rundt vaktskiftet, så fører det
til at heisene blir blokkert.
Også brannvernleder Roger Hallgren
er klar på at det må samarbeides om å
unngå at senger blokkerer heisene. - Ethvert
objekt som befinner seg i korridorer
eller andre rømningsveier kan utgjøre
en hindring og redusere framkommeligheten
ved evakuering. Det er derfor
viktig at vi ikke skaper situasjoner der
antall senger utgjør en risiko med tanke
på fri passasje. Et ferdselsområde skal
aldri blokkeres enten det dreier seg om
en korridor, kulvert eller et heisområde,
understreker brannvernlederen.
Fordel senger til vask over hele skiftet
Kathrine Broby snakker på vegne av kollegene
om en utfordring som ikke er av ny
dato: Mer enn en gang har en portør som
kommer med en pasient i sengeheisen i
kjelleretasjen i Vestfløyen, opplevd at
gangen er blokkert av senger som venter
på sengevask. -Det er ikke bra at vi må la
pasienten ligge i heisen, mens vi rydder
rommet for å komme fram.Slik kan det
ikke være når vi kommer med en pasient
fra Moflata som skal opp på intensivenheten,
understreker Kathrine Broby.
Portørene gjør en viktig jobb
- Nå trenger vi et bedre samarbeid om
å få ryddigere forhold, sier Unn Ståland.
Hun understreker at De som triller
pasientene mellom avdelingene og til og
fra undersøkelser gjør en viktig jobb. Og
de trenger selvsagt å komme fram uten
hindringer- for pasientens skyld.
Farvel til den gamle ST-logoen
Sykehuset Telemark har i ti år hatt et
godt og detaljert designprogram med
den unike og gjenkjennelige figuren
foran navnet.
-Det skal godt gjøres å erstatte det
detaljerte og gode hjelpemiddelet
designhåndboka har vært i ti år, sier Else
Jorunn Saga.
Vemodig for mange
Hun utelukker heller ikke at mange vil
oppleve det som trist og leit å erstatte
dagens design med de fem prikkene.
10
-Medarbeiderne våre har definitivt fått et
eierforhold til logoen. Men vi har ingen
målinger som sier noe om i hvor stor
grad den har betydning for pasientene
våre, presiserer kommunikasjonssjefen.
På veg over til nasjonal logo
Planleggingen av overgangen til den
nasjonale logoen på alle områder er i
gang, men vil fortsatt ta noe tid. Det
skal legges en plan for omleggingen og
det skal lages gode verktøy for alle som
trenger det. Oppfordringen til alle som
skal produsere eller bestille varer der
logo skal brukes, kontakter kommunikasjonssjefen
for å finne ut om det er
hensiktsmessig å bruke gammel eller ny
logo.-Det er viktig at alle medarbeidere
er klar over at begge logoene er i bruk,
slik at de kan svare på spørsmål
dersom pasientene undrer seg. Vi
vil også informere om dette på
nettsida vår og Pulsen, forteller
Saga.

Årets sykepleierleder
Leder for intensivenheten på ST
i Skien - Kristin Berre - er tildelt
lederprisen til Norsk Sykepleierforbund
avdeling Telemark
under en tildeling i Skien den 13.
mai. – Dette var veldig hyggelig,
sier Kristin Berre. Prisvinneren
gir medarbeidernes kompetanse
og innsats mye av æren for det
avdelingen lykkes med.
Det er verdt å merke seg at en annen
ST-leder- Medisin 2s seksjonsleder
Anlaug Botnen var den andre nominerte
kandidaten . Det var under den årlige
fagdagen i Ibsenhuset 13. mai at Berre
ble tildelt NSFs lederpris:
Hyggelig å få NSFs lederpris
-Det er hyggelig å få en slik oppmerksomhet
for den jobben du gjør i det daglige
over mange år. Det betyr veldig
mye for meg å bli verdsatt på denne
måten, sier prisvinneren før hun typisk
snur oppmerksomheten tilbake mot medarbeiderne
sine: -Mine medarbeidere på
intensivenheten er en utrolig gjeng med
god kompetanse og innsatsvilje som virkelig
gjøre en forskjell for pasientene.
Det går an å være leder for en så fantastisk
gjeng, sier Kristin Berre.
Fylkesstyret valgte Berre som årets leder
Kristin Berre- leder for intensivenheten i Skien- her omkranset av sine medarbeidere,
ble tildelt NSF Telemarks lederpris nylig. Bildet under: Sigrunn Øygarden Gundersen
mellom de to prisvinnerne under selve prisutdelingen i Ibsenhuset.
etter skriftlig begrunnelse fra kollegene
og overordnede, samt referanse slik statuttene
krever.
Bidrar til et lærende miljø
– Ut fra en helhetsvurdering kom vi fram
til at Kristin Berre skulle få årets lederpris.
Hun har fokusert på helhetlig og
tverrfaglig samarbeid med alle i organisasjonen
hun leder. Berre legger til rette
for utvikling, fagutvikling, sertifisering
og kompetanseheving hos personalet.
Som leder satser hun på et lærende miljø
og informerer aktivt gjennom Intensiv-
Nytt i tillegg til at hun legger til rette for
prosjekter i den grad ressursene tillater.
Det er utfordrende å lede en intensivavdeling.
Men medarbeiderne oppgir at
hun “ser” dem, er tydelig og ikke minst
at hun er konstruktiv i møte med kritikk.
Det er også en viktig egenskap å ha for
en leder, mener NSF-lederen i Telemark
Sigrunn Øygarden Gundersen.
To logoer for samme sykehus
I en tid framover vil det finnes to logoer
for Sykehuset Telemark. Bakgrunnen er
departementets pålegg til alle helseforetak
i hele landet om å endre logo til
de fem prikkene.
Innføringen av DIPS har fremskyndet
bruken av den nasjonale logoen på en
rekke skjemaer og blanketter for Sykehuset
Telemark.
DIPS la inn nasjonal logo
-Det var riktig å legge den nasjonale logoen
inn i DIPS fra første stund selv om
det ikke er heldig at vi får to logoer en
god stund fremover, sier kommunikasjonssjef
Else Jorunn Saga. Alternativet
var å gjøre omfattende endringer på skjemaene
bare noen få måneder etter DIPSinnføringen.
Pasientene skal kjenne igjen et offentlig
sykehus
Hensikten med at sykehusforetakene skal
legge om til den nasjonale profilen, er at
pasientene skal kjenne igjen et offentlig
eid og drevet sykehus når de ser det.
Nasjonalt pålegg
Pålegget om å ta i bruk den nasjonale
profilen ble gitt i 2011. Det ble ikke satt
noen absolutt tidsfrist for når logoen skal
være i bruk, men det ble oppfordret til en
hensiktsmessig innføring. Det følger ingen
penger med pålegget.
-Sykehusforetakene har kommet veldig
ulikt i gang med omleggingen. Noen
har brukt penger på
en rask og effektiv endring
av alt fra trykksaker,
skilt, nettdesign
og alle andre områder
logoen dukker opp.
Andre har tatt seg
bedre tid. Vi tilhører
den siste kategorien,
sier kommunikasjonssjefen.
Kommunikasjonssjef
Else Jorunn Saga
11

Gikk tvers over Grønland
14 damer som jobber på operasjon
Dagenheten i Porsgrunn har
klart det kunststykke å gå tvers
over Grønland- på jobb..
Fleip aller fakta?
- Flere avdelinger burde gjøre som
oss. Det er moro! Dessuten blir vi litt
sprekere av det og får lyst til å fortsette,
kommer det muntert fra en av de 14
operasjonssykepleierne som har vært
med på en nasjonal aktivitetskampanje i
regi av Dytt.no-aksjonen.
10.000 skritt pr. dag
- I snitt klarte hver av oss å gå 10.000
skritt pr dag i aksjonsperioden fra 15.
februar til 15.april. Lederen vår Agnete
sponset 300 kroner i påmelding som
betød at vi fikk hver vår skritteller. Den
E-post er en fin innretning. Noen
ganger dumper det ned en ST-Nytt-vits
i e-posten som redder det lille, men viktige
hjørnet for humor, smil og latter.
En dag ligger et ark med vitser på pulten
når jeg kommer på jobb. En annen dag
plinger en e-post fra kjente og ukjente
kolleger i inn-boksen med en vits som
passer inn i bladet: Utfordringen er at de
skal være morsomme- godlynte og
ikke for lange for denne lille spalten..
Det var på en barneskole i Oslo
Frøken som var Vålerenga- supporter,
ba barna som var Vålerenga- supportere
rekke opp handa.Alle sammen utenom
har vi brukt hver dag på jobb. Vi så jo etterhvert
at vi går ganske mye selv om vi
stort sett er på operajsonstua, sier ildsjel
og operasjonssykepleier Astrid Solli.
Så ivrige har dytt-deltakerne vært for å
klare minstekravet på 10.000 skritt at de
har bedt pent om å få hente noe på lageret,
for å øke antall skritt på telleren..
Vant fleecejakker
Nasjonalt har de konkurrert med 1700
lag som alle har klart kravet. Og i en
loddtrekning ble operasjonsdamene fra
Porsgrunn belønnet med hver sin flotte
fleecejakke for innsatsen. I tillegg har de
fått et plastplaminert diplom som viser at
hver eneste en faktisk har gått en distanse
på 450 km fra vestsiden til østsiden av
Grønland i løpet av 36 aksjonsdager
- Vi har virkelig “dytta” hverandre for å
klare dette. Men det har vært moro også,
forsikrer Henny Norborg muntert. ST-
Nytt kniper hele gjengen før åtte og alvoret
starter inne på operasjonsstuene....
- Noen har til og med gått en ekstra tur
med bikkja for å få nok skritt på telleren,
røper Tone Brattekleiv med et smil.
De 14 har i alle fall dokumenterten ting
til gangs: At operasjonssykepleiere og
renholdere går langt i løpet av jobbhverdagen
sin..
Lise vil være supporter
lille Lise rakk opp hånda.
Og du da Lise, hvem holder du med?
Jeg er Odd-supporter.
Hvorfor det da?
Mamma og pappa støtter Odd
Mamma og Pappa er fra Skien og de er
Odd-supportere.
Jammen du trenger ikke være Odd- supporter
fordi mammaen og pappaen din
er fra Skien og holder med Odd.
Du trenger ikke være enig med dem i alt
og mene det samme som dem.
Hva med hvis mora di var prostituert og
faren din kriminell hva ville du vært da?
Lise: Vålerenga- supporter.
Har du et tips til ST-nytt?
Kontakt Jørn på tlf. 3741 eller e-post: jorn.ertsaas@sthf.no
Tre vant trimgavekort
på ST
STs lille trimaksjon som frister
deltakerne med at de er med i et
gratis-loteri, har ikke tatt ferie. Her
er vinnerne av gavekort til 2000
kroner for de siste månedene.I
januar var det Anne Mette Eriksensekretær
på rehab-poliklinikken i
Porsgrunn som vant.
Notodden vant også
I februar stakk Oddny Steen Hansen
ved kir-med-avdelingen på Notodden
av med de 2000 kronene. I april
var vinneren Liv Hungnes Aastad ved
Nyfødt-intensiv-enheten. Og i april
var det Eva Undall i smerteenheten
som vant loddtrekningen blant de
mange hundre som deltar i aksjonen,
opplyser Hege Kongsgard i HR-avdelingen.
TV er må
registreres
Også gave-TVer må kjøpes inn og
registreres slik at ST kan betale
lisensen.
Jørn Rune Andersen i enhet for teknisk
drift i Skien har oppdaget TVer
på avdelinger som han ikke har hatt
kjennskap til og som derfor ikke er
registrert i forhold til sykehusets
lisenser.
Tver må registreres
- Jeg tror dette handler om at avdelingen
har fått TV-apparatene direkte
av pårørende eller andre. Det er nok
ikke godt nok kjent rundt om på huset
at gaver må mottas i form av penger.
Også gaver må kjøpes inn etter vanlige
rutiner ved sykehuset. Bestillingen
må gå via meg og innkjøpsavdelingen
bl.a av hensyn til registrering i
forhold til at sykehuset må betale lisens,
understreker Jørn Andersen.
Ansvarlig utgiver:
Adm. dir. Bess Margrethe
Frøyshov
Redaktør: Informasjonskonsulent
Jørn Ertsaas tlf. 35 00 37 41
Trykk: Erik Tanche Nilssen A/S
Tekst og foto: Jørn Ertsaas