Raumadalsfolket - Romsdal Sogelag

Raumadalsfolket - Romsdal Sogelag Raumadalsfolket - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
26.11.2014 Views

For å kunne utføre arbeidet med denne bok har det vært nødvendig å anskaffe mest mulig komplett arkiv over befolkningen i Grytten fra Stats-arkivet i Trondheim, og fra kirkebøkene i Grytten. For sistnevntes vedkom-mende med Kirkedepartementets tillatelse. Mitt arkiv består for det meste av Manntallene 1665, 1701, 1801 og 1865, kirkebøkene fra 1725 til 1930, skifter og pantebøker og avskrifter fra forskjellige andre kilder, bl.a. Justisprotokoller. Personer som i særlig grad har hjulpet med å skaffe avskrifter er genealog frøken Hilda Johnsen, Trondheim, fru prostinne Gundborg Rangnes, Åndalsnes, og fru Karen Fladmark, Åndalsnes. De kjente bygdeforskere Knut Foss, Åndalsnes og lærer Olav Søvik, Innfjorden, senere Lørenskog, har også skaffet verdifulle opplysninger. Ved besøk hos en stor del av folket i Raumadal og ved korrespondanse med enkelte personer har jeg møtt stor interesse og hjelpsomhet. Til alle rettes en hjertelig takk. Det finnes noen slektsbøker hvor grener av Raumadalsfolket er representert. De fleste beror i Deichmanske Bibliotek i Oslo. Se liste bak i boken. Noen navn er benyttet i dette verk fra noen av disse bøker, spesielt nevnes: «I Bjørnsons fotefar» som forteller om Romsdalinger i Eikesdal, og som spiller med i Bjørnsons fortellinger derfra. «Kristenliv i Romsdal» skildrer livet i Raumadal i den Haugianske brytningstid omkr. 1860-årene. «Dei gamle fortel» forteller om noen av vårt folk i Øverdalen som bosatte sig ved Eikesdalsvatnet. Mange lønnlige tanker dreier sig om spørsmålene: «Hvem var mine forfedre i Raumadal?» og «Hvem er mine slektninger omkring mig?». Utgiveren håper at denne bok vil bidra til å gi svar til mange søkende. H. O. Røvig 8

FORORD 2. utgave Det har gjennom mange år vært stor etterspørsel etter Henrik O. Røvig: «Noen familier og ætter av Raumadalsfolket». Boka, som kom i 1965, har ikke vært i handelen på nærmere 30 år. Romsdal sogelag har fått mange henvendelser over lang tid fra både enkeltpersoner og bibliotek med spørsmål om nyopptrykk. Ekteparet Sofie og Henrik O. Røvig hadde ikke livsarvinger. Forlagsrettighetene var derfor ikke så lett å avklare. Sogelaget har vegret seg for å ta på seg oppgaven, men valgte etter ønske fra flere hold, å stå som utgiver av 2. utgave. De gamle kommunene Grytten og Hen mangler bygdebok, og da denne slektsboka har storparten av sine personopplysninger nettopp fra disse bygdene, er det mange som er interessert i et nyopptrykk. Kjell Hansson, som var redaktør for første utgave, synes det er gledelig at boka kommer i nytt opplag, og han stilte manuskriptet gratis til disposisjon. Da Henrik O. Røvig studerte slektene midt på 1900-tallet, var det bare et fåtall slektsgranskere sammenliknet med i dag. Nye generasjoner som har hatt langt lettere tilgang til kildene enn Røvig, har hatt «Raumadalsfolket» som utgangspunkt. Boka har derfor vært grundig studert, mange granskere har notert seg både direkte feil, misforståelser og utelatelser. Den som har gått grundigst til verks er Andreas Normann (1911-1991) som etterlot seg mange hefter med «rettinger og tilføyelser». Disse er i dag kopiert opp og kan lånes på Rauma folkebibliotek. Da Normann var kjent for å være svært grundig, var det naturlig at det ble tatt hensyn til hans arbeid ved en ny utgivelse. Dette åpnet muligheten for at også andre kunne få rette opp feil og mangler i sine slektslister. For at oppgaven skulle bli overkommelig både arbeidsmessig og økonomisk, ble det bestemt at de nye opplysningene skulle være innenfor rammen til 1. utgave. Informasjon om at Romsdal sogelag hadde planer om å gi ut ei ny utgave av «Raumadalsfolket», ble kunngjort på etterjulsvinteren 2005. For at prosjektet ikke skulle flyte ut i tid, ble det satt frist for å komme med nye opplysninger. Medlemmene i Romsdal sogelag fikk nyheten først, deretter kom det oppslag og annonser i Åndalsnes Avis og Romsdals Budstikke. 9

For å kunne utføre arbeidet med denne bok har det vært nødvendig å anskaffe mest mulig<br />

komplett arkiv over befolkningen i Grytten fra Stats-arkivet i Trondheim, og fra kirkebøkene<br />

i Grytten. For sistnevntes vedkom-mende med Kirkedepartementets tillatelse. Mitt arkiv består<br />

for det meste av Manntallene 1665, 1701, 1801 og 1865, kirkebøkene fra 1725 til 1930,<br />

skifter og pantebøker og avskrifter fra forskjellige andre kilder, bl.a. Justisprotokoller.<br />

Personer som i særlig grad har hjulpet med å skaffe avskrifter er genealog frøken Hilda<br />

Johnsen, Trondheim, fru prostinne Gundborg Rangnes, Åndalsnes, og fru Karen Fladmark,<br />

Åndalsnes. De kjente bygdeforskere Knut Foss, Åndalsnes og lærer Olav Søvik, Innfjorden,<br />

senere Lørenskog, har også skaffet verdifulle opplysninger. Ved besøk hos en stor del av<br />

folket i Raumadal og ved korrespondanse med enkelte personer har jeg møtt stor interesse og<br />

hjelpsomhet. Til alle rettes en hjertelig takk.<br />

Det finnes noen slektsbøker hvor grener av <strong>Raumadalsfolket</strong> er representert. De fleste beror<br />

i Deichmanske Bibliotek i Oslo. Se liste bak i boken. Noen navn er benyttet i dette verk fra<br />

noen av disse bøker, spesielt nevnes: «I Bjørnsons fotefar» som forteller om <strong>Romsdal</strong>inger i<br />

Eikesdal, og som spiller med i Bjørnsons fortellinger derfra. «Kristenliv i <strong>Romsdal</strong>» skildrer<br />

livet i Raumadal i den Haugianske brytningstid omkr. 1860-årene. «Dei gamle fortel» forteller<br />

om noen av vårt folk i Øverdalen som bosatte sig ved Eikesdalsvatnet.<br />

Mange lønnlige tanker dreier sig om spørsmålene: «Hvem var mine forfedre i Raumadal?»<br />

og «Hvem er mine slektninger omkring mig?». Utgiveren håper at denne bok vil bidra<br />

til å gi svar til mange søkende.<br />

H. O. Røvig<br />

8

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!