Raumadalsfolket - Romsdal Sogelag
Raumadalsfolket - Romsdal Sogelag Raumadalsfolket - Romsdal Sogelag
FORORD Stadig økende interesse og den glede og forventning som er kommet til uttrykk hos slektninger ved mitt besøk på de fleste gårder i Raumadal, har tilskyndet utgivelse av det arbeid som herved fremlegges. Det skjer med ønske om at en større del av Raumadalsfolket kan kjenne hverandre som slektninger. Som man vil se er boken en amatørs forsøk på å gi en genealogisk fremstilling av slektsforbindelse mellem en stor del av folket i dette dalføret. Boken gjør ikke forsøk på fullstendig slektsredegjørelse. Dens omfang gjør det også umulig å ta med større skildring av livet blandt folket. Feil og mangler bes undskyldt. Et mer fullstendig arbeid må komme fra mer kompetent hold. Hver eier av boken vil imidlertid berede sig selv, familie og efterslekt stor glede ved å granske videre, forbedre arbeidet og tilføie nyere generasjoner. Til det bør man benytte en særskilt protokoll. Boken bør gå i arv til efterslekt, såvidt mulig uten anmerkninger i det trykte innhold. I noen av de største stamtavler vil man se at det i mange tilfelder gjøres oppmerksom på at mann og hustru er slektninger. Dette gjelder de gamle store slektene. I andre av stamtavlene vil enhver efter sin interesse kunne finne frem til slektsekteskap som ikke er gjordt oppmerksom på her. En av de større slekter som vi kanskje kan kalle: «Fladmark-Skiri-Sletta-folket», vil vekke særlig interesse. Mange vil finne det interessant å samle fra boken en slekts-tavle under stamfar Niels Mortensen Fladmark (side 57). Den vil kunne om-fatte omkring 3000 personer. Slekten vil finnes igjen endog idag på de fleste gårder i Rauma-dalføret. I slektstavlen samler man både døtres og sønners avkom og på den måte avvikes fra bokens stamtavler, som efter gammel genealogisk regel følger mannslinjen, d.v.s., døtrenes avkom føres under mannens stamtavle. Til samling av nevnte slektstavle behøves en protokoll med 120–140 sider. Man vil her få adskillige overraskelser med spennende oppdagelser av slektskap mellom mann og hustru og mellom naboer. I enkelte tilfelder finner en slektskap 5–6 ganger med samme familie. 7
- Page 2 and 3: altertavle fra grytten kirke Altert
- Page 5 and 6: a u m a d a l s f o l k e t
- Page 7 and 8: noen familier og ætter av raumadal
- Page 9: henrik o. røvig
- Page 13 and 14: FORORD 2. utgave Det har gjennom ma
- Page 15: Henrik O. Røvig i arbeid med slekt
- Page 18 and 19: introduksjon B O K E N S S Y S T E
- Page 21 and 22: DALEN OG FOLKET Rauma-dalføret er
- Page 23 and 24: Oversikt over slektene i «Raumadal
- Page 25 and 26: Side Slektsgren første slektsledd
- Page 27 and 28: Side Slektsgren første slektsledd
- Page 29 and 30: Side Slektsgren første slektsledd
- Page 31: Side Slektsgren første slektsledd
- Page 35 and 36: A L N Æ S I la. OLLUF KNUDSEN ALN
- Page 37 and 38: alnæs alnæs (Mittegård) 33
- Page 39 and 40: 6b. ANNE OLSDTR MONGE, f. 1747. g.
- Page 41 and 42: m. p. Ane Eriksdtr. Tokle, f. 1770.
- Page 43 and 44: A L N Æ S I V 1a. ANDERS ALNÆS, f
- Page 45 and 46: 4b. GUDRUN ANDREA TORSTENSDTR. fiva
- Page 47 and 48: 2b. ANNA SIVERSDTR. BREVIG, f. 1733
- Page 49 and 50: 7g. LAURA ANDERSDTR. SOGGE østegaa
- Page 51 and 52: 3b. KARI HALVORSDTR. BREVIG, f. 180
- Page 53 and 54: ikke nevnt. Det må derfor være en
- Page 55 and 56: 7g. JØRGEN LARSEN BRØSTE, f. 25-9
- Page 57 and 58: f. 3-4-1819. G. 17-11-1839 i Kors K
- Page 59 and 60: 1c. MARIT JACOBSDTR. BRUDE. g. 24-6
FORORD<br />
Stadig økende interesse og den glede og forventning som er kommet til uttrykk hos slektninger<br />
ved mitt besøk på de fleste gårder i Raumadal, har tilskyndet utgivelse av det arbeid<br />
som herved fremlegges. Det skjer med ønske om at en større del av <strong>Raumadalsfolket</strong> kan<br />
kjenne hverandre som slektninger.<br />
Som man vil se er boken en amatørs forsøk på å gi en genealogisk fremstilling av slektsforbindelse<br />
mellem en stor del av folket i dette dalføret. Boken gjør ikke forsøk på fullstendig<br />
slektsredegjørelse. Dens omfang gjør det også umulig å ta med større skildring av livet blandt<br />
folket. Feil og mangler bes undskyldt. Et mer fullstendig arbeid må komme fra mer kompetent<br />
hold. Hver eier av boken vil imidlertid berede sig selv, familie og efterslekt stor glede ved<br />
å granske videre, forbedre arbeidet og tilføie nyere generasjoner. Til det bør man benytte<br />
en særskilt protokoll. Boken bør gå i arv til efterslekt, såvidt mulig uten anmerkninger i det<br />
trykte innhold.<br />
I noen av de største stamtavler vil man se at det i mange tilfelder gjøres oppmerksom på at<br />
mann og hustru er slektninger. Dette gjelder de gamle store slektene. I andre av stamtavlene<br />
vil enhver efter sin interesse kunne finne frem til slektsekteskap som ikke er gjordt oppmerksom<br />
på her. En av de større slekter som vi kanskje kan kalle: «Fladmark-Skiri-Sletta-folket», vil<br />
vekke særlig interesse. Mange vil finne det interessant å samle fra boken en slekts-tavle under<br />
stamfar Niels Mortensen Fladmark (side 57). Den vil kunne om-fatte omkring 3000 personer.<br />
Slekten vil finnes igjen endog idag på de fleste gårder i Rauma-dalføret. I slektstavlen samler<br />
man både døtres og sønners avkom og på den måte avvikes fra bokens stamtavler, som efter<br />
gammel genealogisk regel følger mannslinjen, d.v.s., døtrenes avkom føres under mannens<br />
stamtavle. Til samling av nevnte slektstavle behøves en protokoll med 120–140 sider. Man<br />
vil her få adskillige overraskelser med spennende oppdagelser av slektskap mellom mann<br />
og hustru og mellom naboer. I enkelte tilfelder finner en slektskap 5–6 ganger med samme<br />
familie.<br />
7