GRØNTSTRUKTUR FORNEBU - Statsbygg
GRØNTSTRUKTUR FORNEBU - Statsbygg
GRØNTSTRUKTUR FORNEBU - Statsbygg
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
GRØNTSTRUKTUR <strong>FORNEBU</strong><br />
Beskrivelse av vegetasjonsbruk<br />
Sentralparken - Storøya - Koksa<br />
Oslo kommune
FORORD<br />
Fornebu ble nedlagt i 1998 etter 60 års drift som fl yplass. Dermed ble et meget stort areal, 3 400 da,<br />
gjort tilgjengelig for et av Norges største eiendomsutviklingsprosjekt. Planene inkluderer 6000 nye<br />
boliger og 20 000 arbeidsplasser. I tillegg ble store arealer regulert til friområder, et stort samlende<br />
parkområde og grønne korridorer ut mot sjøen.<br />
Forurenset grunn ble renset, rullebane-terrenget ble omformet og en omfattende grøntstruktur er<br />
under etablering.<br />
<strong>Statsbygg</strong> og Oslo kommune var eiere av grunnen. De har gjennom prosjektet IFBU (Infrastruktur<br />
Fornebu) vært ansvarlige for planlegging og utbygging av teknisk infrastruktur, veier, g/s-veier, parker<br />
og friområder. Bærum kommune er ansvarlige for sosial infrastruktur, skoler, barnehager, idrettsanlegg<br />
samt badeplassen ytterst på Storøya. En privat utbygger, Fornebu Utvikling, er ansvarlig for<br />
prosjektering og utbygging av boligområder. Private aktører bl.a. IT Fornebu, Telenor, KLP, Aker osv.<br />
er ansvarlige for utbygging av næringseiendommene på Fornebu. Alle disse ulike instansene vil bidra,<br />
hver på sin måte, til å utvikle den framtidige grøntstrukturen på Fornebu.<br />
Denne rapporten vil begrense seg til behandling av grøntstrukturen i tre av de områdene som sorterer<br />
under <strong>Statsbygg</strong> IFBU`s ansvarsområde.<br />
Det gjelder: Sentralparken: 200 da<br />
Storøya: 280 da<br />
Koksa: 80 da<br />
Totalt: 560 da<br />
Sentralparken har vært arbeidsnavn for det sentrale parkområdet på Fornebu gjennom plan-, prosjektering-<br />
og byggefase. Navnet er senere formalisert og endret til Nansenparken. Det er ikke korrigert<br />
for dette i foreliggende dokument.<br />
I IFBU har følgende medvirket:<br />
Olaf Melbø, Tore Herland, Johan Steffensen, Ulf Olsen og Vidar Lundetræ<br />
Sentralparken, Storøya og Koksa har vært prosjektert og fulgt opp av Bjørbekk & Lindheim, hvor følgende<br />
landskapsarkitekter har vært aktive: Tone Lindheim, Jostein Bjørbekk, Rune Vik, Simen Gylset,<br />
Svein Erik Bergem, Knut Halgeir Wiik, Håvard Strøm, Line Løvstad.<br />
Oslo, mai 2008<br />
2<br />
Olaf Melbø<br />
Utbyggingsdirektør
INNHOLD<br />
FORORD<br />
INNHOLD<br />
INTENSJONER<br />
HISTORISK TILBAKEBLIKK<br />
OVERORDNEDE PLANER<br />
Kommunedelplan 2<br />
Estetiske retningslinjer<br />
Grøntstruktur<br />
Terrengplan<br />
ØKOLOGISK PROFIL<br />
JORDOPPBYGGING<br />
KONTRAKTSDYRKING<br />
SENTRALPARKEN<br />
Vegetasjonsbruk<br />
Fremtidig utvikling<br />
STORØYA<br />
Vegetasjonsbruk<br />
Fremtidig utvikling<br />
KOKSA<br />
Vegetasjonsbruk<br />
Fremtidig utvikling<br />
KILDER/ BILDEHENVISNINGER<br />
VEDLEGG<br />
Sentralparken- Planteplan<br />
Storøya- Planteplan<br />
Koksa- Planteplan<br />
.................s. 2<br />
.................s. 4<br />
.................s. 6<br />
.................s. 5<br />
.................s. 8<br />
................s. 8<br />
.................s. 8<br />
.................s. 9<br />
.................s. 10<br />
.................s. 11<br />
.................s. 12<br />
.................s. 17<br />
.................s. 20<br />
s. 21<br />
s. 28<br />
.................s. 29<br />
s. 30<br />
s. 38<br />
.................s. 42<br />
s. 42<br />
s. 46<br />
.................s. 47<br />
.................s. 48<br />
s. 48<br />
s. 54<br />
s. 55<br />
3
INTENSJONER<br />
Det er viktig at de som skal bruke og videreutvikle parken i fremtiden kjenner til de intensjoner som lå<br />
til grunn for valg av løsninger i planfasen.<br />
Formålet med dette heftet er således å dokumentere hva som er intensjonene bak de utbygde parkplanene.<br />
Fokus for heftet er vegetasjonsvalg og mål for fremtidig vegetasjonsutvikling. Derfor har vi<br />
lagt inn en dokumentasjon av hvilke planter som er plantet. Prinsipper for jordoppbygging er beskrevet<br />
og grøntarealenes framtidige skjøtsel og utvikling visualiseres.<br />
MÅLGRUPPER<br />
Informasjonsheftet skal gi økt allmenn kunnskap og bevissthet om hvilke tanker som ligger bak planene<br />
som er utarbeidet. Heftet vil ha en viktig funksjon som et historisk dokument av de valgte løsningene<br />
når <strong>Statsbygg</strong> IFBU har lagt ned sin prosjektorganisasjon. Dokumentasjonen skal kunne<br />
fungere i forbindelse med undervisningsformål for universitet, videre-gående skoler i nærområdet og<br />
fagmiljøene innen grøntanleggssektoren.<br />
Heftet skal også kunne fungere som informasjonskilde for presse, politikere og planleggere fra øvrige<br />
kommuner som vil anvende Fornebu som referanseområde samt parkens naboer, ulike offentlige<br />
instanser og organisasjoner.<br />
4
HISTORISK TILBAKEBLIKK<br />
Fornebu ble nedlagt som flyplass i oktober<br />
1998 etter 60 års drift. Flyplassområdet hadde<br />
en størrelse på 3 400 dekar. Det tidligere<br />
fl yplassområdet er i dag under transformasjon til<br />
bolig-, næring- og rekreasjonsformål.<br />
Før fl yplassetableringen var Fornebu et rikt og<br />
mangfoldig natur- og kulturlandskap. Det var<br />
et småkollet landskap med sydvest-nordøstlig<br />
orienterte daldrag.<br />
For å gi plass til flyplassen på Fornebu ble<br />
landskapet utradert; koller ble sprengt bort,<br />
nedsenkninger fylt igjen, bukter fylt ut og strandlinjen<br />
endret. Store deler av Fornebu ble lagt ut til et<br />
rullebanelandskap. Rester av det opprinnelige<br />
verdifulle landskapet finnes fortsatt som små<br />
fragmenter. Noen områder har ligget beskyttet<br />
av fl yplassen og dermed oppnådd en uberørthet<br />
som er sjelden å fi nne så sentralt i indre Oslofjord.<br />
Andre områder har blitt sterkt preget og forstyrret<br />
av fl yplass- og veitilknyttede funksjoner.<br />
Ved nedleggelse av fl yplassen åpner nye muligheter<br />
seg. Fragmenter og rester av verdifulle natur- og<br />
kulturelementer har vært en inspirasjonskilde og<br />
premissleverandør for den utvikling som har funnet<br />
sted på Fornebu etter fl yplassnedleggelsen.<br />
5
6<br />
På kart fra 1888 fremtrer ”Storøen”<br />
med vegetasjonskledte koller,<br />
parkmessig opparbeidede hageanlegg,<br />
badehus og jordbruksarealer.<br />
Dyrkbart areal var utvidet ved<br />
utfylling i sjøen.
MILEPELER FOR PLANARBEID OG UTVIKLING AV GRØNTSTRUKTUR<br />
1934: Vedtak om bygging av Oslo lufthavn<br />
1989: Etablering av Koksabukta og Storøykilen naturreservater<br />
1993: Vedtak i Stortinget - Gardermoen ny hovedfl yplass for Oslo<br />
1996: Kommunedelplan (KDP) 1<br />
1996: Landskapsmessig konsekvensutredning utarbeidet av Bjørbekk & Lindheim<br />
1998: Helin & Sitonen vinner arkitektkonkurransen for Fornebu<br />
1998: Flyplassdriften på Fornebu avvikles<br />
1999: Bærum kommune vedtar Kommunedelplan 2<br />
- 50-100 m buffersoner mot naturreservatene<br />
- Storøya og Lilleøya holdes tilnærmet fri for ny bebyggelse<br />
- Etablering av grøntstruktur som et ’edderkoppnett’<br />
2000: Landskapsplan for Fornebu utarbeides av Østengen & Bergo;<br />
denne fastlegger hovedprinsippene for landskapsbehandlingen.<br />
2001: Estetiske retningslinjer for Fornebu vedtatt<br />
2001: Kontraktsdyrking av planter, tildeling av kontraktene<br />
2002: Ferdigstilling av første del av Ny Snarøyvei<br />
2002: Telenor fl ytter inn i nytt hovedkvarter<br />
2002: ’Terrengplan Fornebu’ – bearbeiding av helhetlig terrengform<br />
begynner<br />
2002-04: Det nye landskapet for Storøya anlegges<br />
2004-05: Det nye landskapet for Koksa anlegges<br />
2005-08: Indre ring og Sentralparken anlegges<br />
7
OVERORDNEDE PLANER<br />
Kommunedelplan 2<br />
Estetiske retningslinjer<br />
Plankonseptet for Fornebuområdet baserer<br />
seg på Helin & Siitonens vinnerutkast i<br />
arkitektkonkurransen 1998 for Fornebu. På<br />
den tidligere fl yplassen skulle tidligere planerte<br />
og asfalterte områder omdannes. Nytt terreng<br />
skulle formes ut fra en helhetlig landskapsplan.<br />
Planene innehar en sammenhengende<br />
grøntstruktur med en sentral park midt i det<br />
gamle flyplassområdet. Fra sentralparken<br />
skulle det etableres grøntkorridorer ut til<br />
sjøen. Hovedgrepet brøt med det tidligere<br />
kolleformede landskapet og etablerte et stort<br />
skålformet landskap innenfor indre ringvei<br />
med et lavpunkt ved dammen i Sentralparken.<br />
Dette hovedgrepet ligger til grunn for Bærum<br />
kommunes kommunedelplan 2 av juni 1999<br />
(KDP 2).<br />
‘Estetiske retningslinjer for Fornebu’, vedtatt<br />
av Bærum kommune okt. 2001, har som<br />
formål å sikre at intensjonene om god estetisk<br />
kvalitet og høyverdig samtidsarkitektur blir<br />
ivaretatt i alle saker.<br />
Dokumentet har følgende retningslinjer for<br />
grøntstrukturen:<br />
• Fornebu skal ha et grønt preg sett fra<br />
fjorden og det omkringliggende landskap<br />
• Den sammenbindende grøntstrukturen fra<br />
Sentralparken og ut til sjøen skal fremstå<br />
som et overordnet visuelt element.<br />
• Rester av opprinnelig terreng og vegetasjon<br />
skal tas vare på og innpasses som verdifulle<br />
elementer i den nye situasjonen.<br />
• Grøntområdene skal gis en fullverdig<br />
beplantning.<br />
8
Grønnstruktur<br />
GRØNTSTRUKTUREN OMFATTER:<br />
• Strandområdene med naturvernområder og<br />
friluftsområder ved sjøen<br />
• Sentralparken med grøntkorridorer som<br />
forbinder de to kystlinjene<br />
• Store og små friluftsområder inne i den<br />
fremtidige bebyggelsen<br />
• Park/grøntanlegg rundt institusjoner og<br />
idrettsanlegg<br />
• Grønne arealer i de enkelte bolig og<br />
næringsarealer<br />
• Grønne drag langs infrastrukturanlegget.<br />
Grøntstrukturen på Fornebu.<br />
Kommunedelplan 2- 1999<br />
9
OVERORDNEDE PLANER<br />
Terrengplan<br />
10<br />
Fornebu- overordnet terrengplan for hele utbyggingen<br />
(grønn= lav, brun= høy)
ØKOLOGISK PROFIL<br />
De nye grøntarealene i Sentralparken, Storøya og<br />
Koksa er utviklet med utgangspunkt i fragmenter<br />
av tidligere landskap på Fornebu og med inspirasjon<br />
fra tilsvarende øysamfunn i indre Oslofjord,<br />
bla. Kalvøya.<br />
Grøntarealene er planlagt og opparbeidet med<br />
utgangspunkt i at de skal utvikles og driftes etter<br />
økologiske prinsipper. Forholdene er lagt til rette<br />
for naturlige prosesser, uten tilførsel av kunstgjødsel<br />
og bruk av sprøytemiddel. For å gjøre<br />
dette mulig, er det lagt spesiell vekt på oppbygging<br />
av jordsmonn og plantesamfunn. Jordsmonnet<br />
er i all hovedsak laget av stedlige masser fra<br />
anleggsfasen på Fornebu. Det lokale gjenvinningsanlegget<br />
på Fornebu har resirkulert masser,<br />
tilført kompostert slam og laget en vekstjord som<br />
danner grunnlag for en langsiktig næringshusholdning.<br />
Vegetasjonen er bygget opp i ulike sjikt. Busker<br />
danner ammebeplanting rundt framtidige trær.<br />
Denne ammebeplantningen kan etterhvert tynnes<br />
og fjernes helt eller delvis.<br />
Overfl atevannet i anlegget ledes konsekvent på<br />
overfl aten via åpne renner og vannfl ater. På denne<br />
måten blir regnvannet en viktig del av naturopplevelsen<br />
i grøntanlegget, samtidig som man<br />
har spart kostnader ved rørledninger og kummer.<br />
Det er lagt vekt på å benytte solide og miljøvennlige<br />
materialer i anlegget. De eldes med verdighet<br />
og krever lite vedlikehold.<br />
BIOTOPISK NETTVERK<br />
Innslag av eng og vegetasjonsfelt bygget opp av<br />
ulike slag og i ulike sjikt, med godt bunndekke<br />
og med forholdsvis liten innbyrdes avstand<br />
representerer verdifulle biotopiske nettverk for<br />
dyr. Her vil dyrene fi nne mat og gjemmesteder.<br />
Her vil de oppholde seg og forfl ytte seg gjennom<br />
grøntarealene. Disse vegetasjonsfeltene vil bidra<br />
til å øke det biologiske mangfoldet i parken.<br />
Drift og vedlikehold av grøntarealene vil benytte<br />
lokal kompostering av det biologiske restmaterialet.<br />
Kompostene vil skaffe næringsstoffer og jordforbedring<br />
som brukes i plantefeltene og være<br />
med på å skape grunnlag for større biologisk<br />
mangfold. Omfanget av grasklipping reduseres i<br />
forhold til en konvensjonelt drevet park, ved at det<br />
skilles mellom skrinne grassenger som klippes<br />
to ganger i året og bruksfl ater som klippes hyppigere.<br />
Frøblandingene er tilpasset det enkelte<br />
voksested. Det er benyttet en del kløverarter som<br />
skaffer nitrogen til seg selv og sine nabovekster<br />
ved hjelp av bakterieknoller på røttene.<br />
Eksempel på biotopiske nettverk<br />
11
JORDOPPBYGGING<br />
MÅLSETTING<br />
12<br />
Et av de overordnede miljømål for Fornebu har<br />
vært å minimere transportbehovet og energiforbruket.<br />
Dette kunne skje ved å planlegge for lokal<br />
massebalanse og lokal jordproduksjon basert på<br />
stedlige gravemasser. Ved å anvende stedlige<br />
masser skulle man også sikre at nytt jordsmonn<br />
fi kk en struktur og sammensetning som likner det<br />
opprinnelige jordsmonnet på Fornebu.<br />
Disse målsettingene er nedfelt i ”Miljøoppfølgingsprogrammet;<br />
Etterbruk Fornebu” <strong>Statsbygg</strong><br />
1999 og i veilederen ”Håndbok for Massehåndtering<br />
på Fornebu” Jordforsk rapport 57-2001 samt<br />
”Gjenbruk og resirkulering av masser på Fornebu”<br />
<strong>Statsbygg</strong> 2003.<br />
TERRENGFORMING - UNDERGRUNN<br />
Terrengformene er i sin helhet bygd opp ved hjelp<br />
av stedlige masser.<br />
Grøntarealene ute på Storøya har vært anvendt<br />
som et massedeponi for overskuddsmasser fra<br />
hele Fornebu-utbyggingen. Terrenget er fylt opp<br />
med ca. 500 000 m3 overskuddsmasser. Massene<br />
er lagt ut med opptil 10-12 m tykkelse over<br />
opprinnelig rullebanenivå. Kvalitetsmasser av<br />
sprengstein har i hovedsak vært anvendt til ulike<br />
byggeformål, mens de mer uegnede løsmassene<br />
har gått til Storøya. Dette gjelder blant annet masser<br />
med forholdsvis høyt leir- og siltinnhold samt<br />
lettere forurensede masser med akseptable grenseverdier<br />
for gjenplassering i grøntområder. I.h.h<br />
til krav fra forurensningsmyndighetene er massene<br />
innbygd med 50 cm rene masser.<br />
De anvendte fyllmassene viste seg å inneholde<br />
såpass mye fi nstoff av leir, silt og sand at de var<br />
godt egnet som vekstmedium for planter. Jorda<br />
inneholder en god del stein, men er mettet med<br />
fi nere masser som sørger for å holde på den<br />
kapillære sugeevnen fra underliggende grunnvannsnivå.<br />
Disse massene fungerer således godt<br />
som undergrunnsjord for etablering av rotnett for<br />
større trær og for magasinering av vann i tørkeperioder.<br />
Større stein ble fjernet fra overfl aten før<br />
utlegging av vekstjord.<br />
I Koksabukta, Sentralparken, og ytterst mot Storøyodden<br />
er terrenget i hovedtrekk senket i forhold<br />
til fl yplassens rullebanehøyder. For disse<br />
arealene bestod undergrunnsjorda av de avdekte<br />
fyllmassene som opprinnelig ble anvendt ved<br />
byggingen av fl yplassen. I hovedtrekk var dette<br />
sprengt fjell av knollekalk og leirskifer.<br />
Der hvor undergrunnen bestod av mer grov stein<br />
med hulrom ble disse tettet med undergrunnsjord<br />
med en overdekning på 20-30 cm før påføring av<br />
vekstjord. Målsetningen har vært å etablere et<br />
kalk- og næringsrikt jordsmonn med god struktur<br />
og noe vannlagringsevne egnet for etablering av<br />
ny vegetasjon.<br />
Der hvor man gravde seg ned på bart fjell er fjellet<br />
i hovedtrekk bevart med en lett rensking av overfl<br />
aten, og med en begrenset jordtilførsel i større<br />
sprekker og forsenkinger i fjelloverfl aten.<br />
Terrengforming Storøya- Terrenget er bygd opp<br />
av relativt leirholdige jordmasser.<br />
Prinsipp jordoppbygging<br />
Jordforsk rapport 57/01
VEKSTJORD<br />
All vekstjord som er anvendt på grøntarealene på<br />
Storøya, Koksa og i Sentralparken er produsert<br />
lokalt på Fornebu gjenvinningsanlegg. Det er totalt<br />
produsert ca. 160 000 m3 vekstjord for disse<br />
tre anleggsområdene. Vekstjorden er produsert i<br />
henhold til spesifi kasjoner som er utarbeidet av<br />
Jordforsk jfr. Jordforsk sin rapport 57/01 og 70/05.<br />
(se tabell til høyre).<br />
I jordproduksjonen har det blitt benyttet ca. 98<br />
% stedlige masser og ca. 2 % tilførte masser.<br />
Kompostert kloakkslam er tilført for å gi jorda et<br />
ønsket innhold av organisk materiale i henhold<br />
til spesifi kasjoner gitt av Jordforsk. Av de stedlige<br />
massene inngår kvartsholdig sand som på<br />
1940-60-tallet ble fraktet med lekter fra Svelvik til<br />
Fornebu for utvidelse av fl yplassen.<br />
Tettingslag<br />
- undergrunnsjord, tykkelse = 20 cm anvendt hvor<br />
undergrunn bestod av grov stein<br />
- siltig mellomleire, tykkelse = 40 cm anvendt som<br />
tettingslag i overvannsrenner med fuktstaude- og<br />
sivvegetasjon<br />
Vekstjord for gress- og engarealer, tykkelse = 20<br />
cm anvendt som<br />
- plenjord<br />
- grasbakkejord<br />
- idressplassjord/sportsplenjord<br />
- kalkeng jord<br />
Terrengforming, koller Storøya<br />
Tabell Jordforsk rapport 57/01<br />
13
Vekstjord for plantearealer, tykkelse= 30-40 cm<br />
anvendt som<br />
- skogsjord<br />
- plantejord<br />
- ugressredusert jord<br />
- undergrunnsjord<br />
I jordproduksjonen har det blitt benyttet ca. 98-99<br />
% stedlige gravemasser bestående av siktede<br />
gravemasser. På grunn av at bergrunnen i området<br />
består av kalkrike bergarter får man med<br />
dette en næringsrik jord med høy pH (pH 7,5-8,0).<br />
Den skifrige og nålformede strukturen på sand og<br />
steinfraksjonene bidrar til at jorda har fått en løs<br />
og åpen struktur, samtidig som den er meget erosjonsstabil.<br />
Idrettsarealer er etablert med mye sand.<br />
Grasbakkejord, plantejord og skogsjord inneholder<br />
i stigende grad mer stein, grus og mindre<br />
sand.<br />
Andelen leire i jordblandingene begrenset seg til<br />
maks. 10 % for at jorda ikke skal bli for tung, for<br />
undergrunnsjord ligger andelen leire opp mot 15<br />
%.<br />
i buffersonene ned mot naturreservatene før de<br />
første boligene ble etablert slik at fuglelivet ikke<br />
skulle bli unødig forstyrret. Det ble derfor komponert<br />
relativt næringsrike jordblandinger som<br />
kunne sikre en rask etablering av ny skjermvegetasjon<br />
mellom byggeområder/aktivitetsfl ater og<br />
naturreservatene.<br />
I ettertid har imidlertid prosjektet blitt kritisert fra<br />
andre deler av det naturfaglige miljøet for at det<br />
ble anvendt for næringsrike jordblandinger.<br />
Det ble i denne sammenheng utviklet en egen<br />
jordblanding for kalkenger som er anvendt i<br />
Sentralpakken og i Koksa for arealer med fjell i<br />
dagen, hvor man kan få etablert et tynt og tørkeutsatt<br />
jordsmonn.<br />
KOMPOST – 25 mm<br />
For å gi tre og buskbeplantningen en god ”matpakke”<br />
av næring i etableringsfasen er det lagt<br />
ut et ca. 25 mm tykt lag med hageavfallskompost<br />
over vekstjorden i forbindelse med planting.<br />
JORDDEKKE - 80 mm<br />
Ulike typer jorddekke er lagt over vekstjord og<br />
kompost i plantefeltene for å redusere oppslag av<br />
gress og ugress, begrense fordampingen og øke<br />
jordvarmen. Det er anvendt en rekke ulike materialer<br />
for å få testet ut hva som fungerer best.<br />
Jorddekket vil over tid brytes ned og tettes av løv<br />
og annet nedfall slik at det på sikt etableres et humusholdig<br />
strøskikt som en naturlik skogsbunn.<br />
Det er benyttet følgende ulike jorddekkematerialer,<br />
alle med en lagtykkelse på ca. 80 mm :<br />
Kalkengjord er produsert av en forholdsvis grov<br />
grusmasse av knust knollekalk og leirskifer som<br />
en subbus med lite fi npartikler. Denne grusmassen<br />
er tilsatt ca. 5-10 % hageavfallskompost.<br />
Denne blandingen er komponert ut fra ønske om<br />
å få til jordbunnsforhold lik eksisterende jordsmonn<br />
som er prøvetatt ute på kalkengområder på<br />
Rolfstangen.<br />
14<br />
Fra naturvernfaglig hold var det satt krav om at<br />
ny skjermvegetasjon skulle være ferdig etablert<br />
Prinsipp jordoppbygging- Jordforsk rapport 57/01<br />
Prinsipp jordoppbygging- Jordforsk rapport 57/01
Rydningsfl is<br />
På søndre og vestlige delen av Storøya er det<br />
benyttet fl is fra buskas og kratt fjernet ved rydding<br />
av kraftledningstraseer. Jorddekket er godt<br />
kompostert og brutt ned etter 3 vekstsesonger og<br />
fremstår som en naturlik skogsbunn.<br />
Cellulosefl is<br />
På nordre og østlige delen av Storøya er det<br />
benyttet en relativt grov cellulosefl is laget av løvtrevirke.<br />
Dette gir en mer ensartet trefl is. Etter 3<br />
vekstsesonger har jorddekket fått en mer gråbrun<br />
karakter og nedbrytningen av fl isen er i god gang.<br />
Flislaget har imidlertid beholdt sin åpne og luftige<br />
karakter, og har fortsatt beholdt funksjonen som<br />
jorddekke.<br />
Kompostert bark<br />
I Sentralparken er det anvendt kompostert bark<br />
som jorddekke da man ikke hadde tilgang til egnet<br />
fl is ved plantetidspunktet. Barklaget gir en estetisk<br />
noe mer tiltalende løsning i et parkanlegg,<br />
og forventes å ha god funksjon som jorddekke i<br />
minimum 3-5 år. Nedbrytningen av barken er næringskrevende<br />
og forutsetter noe mer tett gjødsling<br />
i etableringsfasen.<br />
Plantefelt- jorddekke av grov ryddingsfl is<br />
Rett etter planting<br />
Plantefelt- jorddekke av cellulosefl is<br />
Rett etter planting<br />
Plantefelt- jorddekke av grov ryddingsfl is<br />
1 år etter planting<br />
Plantefelt- jorddekke av cellulosefl is<br />
1 år etter planting<br />
Plantefelt med kompostert bark rett etter planting<br />
15
Subbus /grus 0-20 mm av leirskifer / kalkfjell<br />
Jorddekke av subbus er benyttet på et begrenset<br />
areal på Storøya mot Koksabukta. Løsningen<br />
gir et mørkt grus-uttrykk, ikke ulikt det man fi n-<br />
ner naturlig i forvitringsjord-områder på Fornebu.<br />
Dette var opprinnelig planlagt benyttet for hovedandelen<br />
av Storøya, men det viste seg å være<br />
for arbeidskrevende å legge ut, og ga betydelige<br />
skader på plantet vegetasjon pga brekkasje ved<br />
maskinell utlegging med gravemaskin. Det har i<br />
ettertid vist seg at man relativt raskt fi kk en betydelig<br />
ettablering av ugress i grusmassene. I tillegg<br />
var massene tette og lite drenerende.<br />
Grov sand 0-2 mm<br />
Ren sand er anvendt på et par begrensede plantearealer<br />
på Storøya. Dette er det jorddekkematerialet<br />
som erfaringsmessig har fungert dårligst.<br />
I etableringsfasen fi kk man en betydelig sandfl ukt<br />
på tørre og vindfulle dager, og ugresset etablerte<br />
seg raskt med røtter ned i underliggende jordmasser.<br />
16<br />
Plantefelt med jorddekke av subbus rett etter<br />
planting<br />
Plantefelt med jorddekke av sand 1 år etter<br />
planting
KONTRAKTSDYRKING<br />
UTFORDRINGER<br />
For å gi det nye Fornebu en god start – med<br />
mange påfølgende år med utbygging av boliger,<br />
offentlige tilbud – var en tidlig ferdigstillelse av<br />
offentlige grøntområder helt sentral. En velfungerende<br />
og attraktiv grøntstruktur skulle fremstå<br />
som en betydelig kvalitet fra første stund.<br />
Buffersonene var områder med meget høy prioritet<br />
mht. vegetasjonsetablering. De skulle raskest<br />
mulig etableres som en avvisende/ugjennomtrengelig<br />
sone mot eksisterende fuglereservat. Lokale<br />
arter med torner inngikk som naturlig plantevalg.<br />
Uten en kontraktsdyrking var ikke den ønskede<br />
vegetasjonsetableringen innen rimelig tid praktisk<br />
gjennomførbar.<br />
Sentralparken indre område ble tidlig foreslått<br />
som unntatt fra kontraktsdyrkingen. Området<br />
utgjorde en naturlig enhet for en særskilt designkonkurranse,<br />
hvor det ville være unaturlig å diktere<br />
all framtidig vegetasjonsbruk.<br />
I år 2000 var de fl este planforutsetningene for<br />
fremdriften av de offentlige grøntområdene avklart.<br />
Det var satt en stram fremdrift på grunn av<br />
krav om etablering av buffersoner mot reservatene<br />
før innfl ytting av de første boligene planlagt i<br />
2004. På senhøsten ble det utarbeidet et forslag<br />
til oversikt over plantebehov for offentlige arealer<br />
på Fornebu. De første plantene skulle leveres i<br />
2004 og videre frem til 2010. Behovet var anslått<br />
til ca. 23.000 stk trær og 137.000 busker. Behovet<br />
var beregnet på bakgrunn av teoretiske prøveruter<br />
for ulike arealkategorier – planteplaner forelå<br />
ennå ikke.<br />
Det forelå detaljerte fremdriftsplaner for klargjøring<br />
av ulike delområder i den grønne infrastrukturen.<br />
Derfor var det viktig å kunne bestille riktige<br />
leveranser i riktige mengder til rett tid.<br />
Det ble snart klart at vi hadde behov for mer enn<br />
100.000 planter for å etablere de grønne korridorene<br />
og buffersonene alene. Dette ville utgjøre<br />
en betydelig andel av leveransekapasiteten i<br />
planteskolesmarket i de aktuelle årene. Leveringskapasiteten<br />
var naturlig begrenset pga få og<br />
relativt små aktører.<br />
Målsettingen om å nytte mest mulig norsk opphavsmateriale<br />
med riktig herkomst økte utfordringen<br />
mht. kapasitet. Fornebulandskapets vegetasjonspreg<br />
skulle videreføres.<br />
En vesentlig del av det ordinære plantematerialet<br />
på dagens marked var basert på importert plantemateriale.<br />
Dette gjaldt det aller meste av busker<br />
og trær, noe som harmonerte dårlig med ønsket<br />
om bruk av planter med norsk opphav.<br />
Slåpetorn<br />
FORUTSETNINGER FOR UTARBEIDELSE AV<br />
PLANTEUTVALG<br />
Typisk vegetasjon i området ble registrert, og<br />
dannet hovedstammen for plantebestillingen. Det<br />
lokale vegetasjonspreget skulle videreføres i de<br />
nye grøntarealene. Plantesamfunn på Kalvøya<br />
ble tatt frem som et eksempel til etterfølgelse.<br />
Planteplaner var ikke utarbeidet, men det ble<br />
laget forslag til typiske plantesamfunn basert på<br />
Landskapsplan for Fornebuområdet, vedtatt av<br />
Bærum Formannskap:<br />
- Fornebuskog<br />
- Åpen Fornebuskog<br />
- Storøyodden<br />
- Grønne korridorer<br />
- Urbane arealer<br />
Det ble besluttet å satse på en tett utplantning<br />
av mindre planter – vesentlig lettbusker og pisk<br />
- hvor inntil 50 % utgang av planter på sikt ble<br />
ansett som akseptabelt.<br />
Utplanting av trær, april 2004<br />
17
Spesifi kasjonene for tilbudsinnhenting ble laget<br />
med gode innspill fra Norsk Gartnerforbund, Statens<br />
frøsentral og Gartnerhallens eliteplantestasjon.<br />
Tilbudsbeskrivelsen ble utarbeidet med utgangspunkt<br />
i produksjon av norsk plantemateriale, tilpasset<br />
lokale forhold.<br />
Utgangspunktet var heldig; man hadde tid til å<br />
få produsert mye av plantematerialet før forventede<br />
leveransetidspunkter. Unntaket var først og<br />
fremst store trestørrelser knyttet til veianleggene,<br />
som krevde leveranser i løpet av få år.<br />
PRODUKSJON OG ERFARINGER FOR<br />
PLANLEGGEREN<br />
Tilbudsmateriale for kontraktsbygging ble sendt<br />
ut på nyåret 2001. Påfølgende vår ble det inngått<br />
kontrakt med Norplant AS for produksjon av busker<br />
og Seim Trær og Planter AS for produksjon<br />
av trær.<br />
Hovedformålet med tilrettelegging for kontraktsdyrking<br />
var dels å sikre en tilstrekkelig leveranse<br />
av egnet plantemateriale innenfor et begrenset<br />
tidsaspekt, dels å sikre en leveranse til en konkurransedyktig<br />
pris. Dette har i hovedsak blitt<br />
innfridd.<br />
Ulempen ved å binde opp plantebruken uten at<br />
områdene var ferdig prosjektert med planteplaner<br />
osv. ble langt på vei oppveidd av fordelene ved å<br />
kunne få tak i tilstrekkelig egnet plantemateriale<br />
til rett tid. Konfl ikten mellom et fastlagt plantemateriale<br />
og ønsket fl eksibilitet for prosjekteringen er<br />
mindre for naturpregede områder enn klarere defi<br />
nerte urbane arealer.<br />
Målsettingen om optimal bruk av norske herkomster<br />
strandet blant annet på en del problemer<br />
knyttet til innsamling av frø, nøtter mv. som følge<br />
av dårlig frøår og manglende erfaring med slik<br />
innsamling. Formeringsproblematikken knyttet til<br />
en del av de lokale artene var nok undervurdert.<br />
Det var i liten utstrekning tid til å prøve og feile.<br />
Tiden ble også for kort til å få testet ut morplanter<br />
for ny planteproduksjon. Det registreres at en del<br />
arter og kultivarer er blitt erstattet av tilgjengelige<br />
”kulturplanter”.<br />
Jordbunnsforholdene har blitt meget forskjellig fra<br />
de opprinnelige forutsetningene. Det ble gjort antagelser<br />
om at man ville få et tørt karrig jordsmonn<br />
men fi kk relativt tykke lag av næringsrik jord. Typiske<br />
tørre vegetasjonssamfunn er blitt utypiske<br />
for de nye arealene, idet store mengder leirholdige<br />
masser ble deponert i grøntområdene.<br />
Vegetasjonsetableringen har generelt vært meget<br />
god.<br />
Veksten har til dels vært formidabel – også for<br />
ugressets vedkommende! Det vil være naturlig å<br />
fjerne uheldige innslag i den kontinuerlige uttynningsprosessen,<br />
som vil måtte skje de nærmeste<br />
årene. Utplantingsmønsteret forutsatte en betydelig<br />
planteutgang, men denne har vist seg å<br />
være mindre enn forutsatt. En tynning/seleksjon<br />
vil derfor være ønskelig for å sikre en god utvikling<br />
av de ulike plantesamfunnene.<br />
18<br />
Utplanting av busker Storøya, april 2004<br />
Krossved med høstfarger etter 3 vekstsesonger,<br />
høst 2006
PLANTELISTE- Storøya<br />
Plantesamfunn<br />
TOTALAREAL<br />
antall<br />
T R Æ R<br />
Pinus sylvestris VANLIG FURU (t.h. = 0,2 - 0,3 m) 10 031<br />
Acer platanoides SPISSLØNN (s.o. = 12 - 14 cm) 621<br />
Acer platanoides SPISSLØNN (t.h. = 0,4 - 0,6 m) 1 998<br />
Sorbus aucuparia ROGN (t.h. = 0,6 - 0,8 m) 598<br />
Betula verrucosa LAVLANDSBJØRK (t.h. = 0,6 - 0,8 m) 1 724<br />
Fraxinus excelsior ASK (t.h. = 0,6 - 0,8 m) 986<br />
Quercus robur SOMMEREIK (s.o. = 8 - 10 cm) 200<br />
Quercus robur SOMMEREIK (t.h. = 0,4 - 0,6 m) 1 293<br />
17 449<br />
Populus tremula OSP 804<br />
Alnus incana GRÅOR 2 164<br />
Alnus glutinosa SVARTOR 375<br />
Prunus avium KIRSEBÆR 277<br />
Betula pubescens VANLIG BJØRK 1 092<br />
Picea abies GRAN 295<br />
Salix alba PIL 1 890<br />
Tilia cordata SMÅBLADLIND 1 093<br />
7 989<br />
B U S K E R<br />
Lonicera periclymenum VILLKAPRIFOL 31 603<br />
Prunus spinosa SLÅPETORN 22 994<br />
Corylus avellana HASSEL 4 775<br />
Amelanchier spicata JUNISØTMISPEL 5 975<br />
Ribes alpinum ALPERIPS 6 875<br />
Salix caprea SELJE 869<br />
Salix purpurea RØDPIL 408<br />
Salix repens KRYPVIER 403<br />
Prunus padus HEGG 2 539<br />
Crataegus monogyna VANLIG HAGTORN 4 133<br />
Malus sargentii SARGENTEPLE 2 951<br />
Rosa rubiginosa 3 727<br />
Rosa pimpenellifolia 4 727<br />
Rosa nitida 'Defender' 2 069<br />
Sorbus norvegica NORSK ASAL 984<br />
Sambucus nigra SVARTHYLL 2 215<br />
Juniperus communis VANLIG EINER 3 764<br />
101 012<br />
Viburnum opulus SKOGSKROSSVED 355<br />
Furuplanting etter 3 vekstsesonger, høst 2006<br />
Sargenteple<br />
19
SENTRALPARKEN<br />
Vegetasjonsbruk<br />
20<br />
Landskapsplan- Bjørbekk & Lindheim
VEGETASJON I SENTRALPARKEN OG DE<br />
GRØNNE KORRIDORENE PÅ <strong>FORNEBU</strong><br />
Intensjoner<br />
- Vegetasjonen skal gi sterke visuelle opplevelser<br />
og avspeile årstidenes variasjon i<br />
form av løvsprett, blomstring, ulike former for<br />
løvprakt, frukter, høstfarger og konturer vinterstid.<br />
- Vegetasjonen skal gi ulike grader av skygge<br />
og fi ltrere vinden som sommerstid kommer<br />
fra sørvest og vinterstid fra nordøst.<br />
- Vegetasjonen skal bidra til å bygge ulike<br />
rom; grønne vegger, løvtak og gulv av gress,<br />
bunndekkende planter og løkvekster.<br />
- Vegetasjonen skal bidra til å skape variasjon<br />
og liv ved hjelp av ulike farger, teksturer,<br />
former og størrelser. Samtidig skal vegetasjonen<br />
bidra til å knytte sammen de ulike delene<br />
av parken; skape en felles identitet og<br />
gjenkjennelighet.<br />
- Vegetasjonsbruken skal sørge for at beboerne<br />
skal ha mulighet til utsyn til de omkringliggende<br />
landskapsrom<br />
- Vegetasjonen skal gi rom for rikt fugleliv og<br />
være gjemme-/ vandrested for ulike dyrearter.<br />
- Vegetasjonsvalget baseres på økologiske<br />
verdier og ikke være for krevende mht skjøtsel.<br />
Vegetasjonen danner små og store uterom for lek og opphold<br />
Pilebeplantning i hovedgrøntdraget<br />
Buskfelt med Rødpil<br />
21
SENTRALPARKEN<br />
BEPLANTNING INN MOT BOLIG-<br />
OMRÅDENE<br />
Inn mot boligområdene plantes en variasjon<br />
av busker fra 0,5 til 3-4 m i avtrappende sjikt<br />
og små trær.<br />
Trær som vil oppnå stor høyde plasseres<br />
med god avstand til boligene for å unngå<br />
fremtidige konfl ikter i forhold til ønske om sol<br />
og sikt fra vinduer og terrasser.<br />
VINDSKJERMING<br />
I de grønne korridorene plantes en rammebeplantning<br />
rundt åpne gresskledte rom eller<br />
lysninger. Denne rammebeplantningen består<br />
av planter i mange ulike sjikt, noe som<br />
vil sørge for vindskjerming.<br />
Også inne i selve parken vil det bli plantet<br />
trær som etter hvert vokser seg store og som<br />
vil redusere vindhastigheten.<br />
TRYGGHETSSKAPENDE PLANTEPLAN<br />
Langs gang/sykkelveier unngås planting av<br />
store, tette buskas hvor man kan frykte at<br />
noen kan gjemme seg og evt angripe turgåere<br />
etter mørkets frembrudd. Gang/sykkelveiene<br />
omgis av oppstammede trær hvor<br />
sikten er uhindret.<br />
Sentralparken Fornebu , Skisseplan korridor- vegetasjonsprinsipp. Bjørbekk & Lindheim 09.05.2005<br />
22
Prinsippsnitt korridor- Bjørbekk & Lindheim 07.02.2005<br />
Prinsippsnitt vegetasjon i sjikt- Bjørbekk & Lindheim 10.03.2005<br />
23
SENTRALPARKEN<br />
PLANTEVALG<br />
Det er benyttet et sortiment av planter som vil<br />
få gode vekstvilkår på Fornebu:<br />
Eik, ask, bøk, lønn og kastanje<br />
Fornebu har et mildt og fi nt klima som tillater<br />
varmekjære edelløvtrær. Eik, ask, bøk,<br />
lønn og kastanje er varmekjære og verdifulle<br />
parktrær som lever lenge, blir store og fl otte.<br />
Disse vil sørge for ulike former, teksturer og<br />
farger og være et naturlig plantevalg i en så<br />
stor park.<br />
SØLVPIL<br />
Sølvpil er valgt som tre langs ”Stripene” ved<br />
Sentraldammen og ned fra Tårnplassen samt<br />
ned mot dammen og vannåren i hovedstrøket.<br />
Pil har interessant bladverk, særlig når<br />
vinden griper fatt i det og viser den sølvfargede<br />
undersiden av bladene. Trærne vil etter<br />
hvert kunne lene seg utover og speile seg i<br />
vannfl aten. Pil er vannelskende og en lokalisering<br />
nær vannet er derfor naturlig.<br />
BJØRK<br />
Bjørk er et pionertre på Fornebu.<br />
Bjørka er grasiøs, lys og vakker. De hvite<br />
stammene vil stå vakkert mot alt det grønne.<br />
De vil bidra til å gi parken et lyst og nordisk<br />
preg. Bjørka kaster en lett skygge. Bjørk har<br />
tidlig løvsprett og må betegnes som vårt nasjonaltre<br />
nummer én.<br />
Av hensyn til pollenallergikere er bjørketrær<br />
brukt i svært begrenset grad og i god avstand<br />
til boligene.<br />
24
KIRSEBÆR<br />
Kirsebærtrær plantes bla. i stikkveiene inn<br />
til boligområdene. Det er hensiktsmessig at<br />
høyden ikke vil bli så altfor stor, så tett inn<br />
mot boligene. Kirsebærtrærne gir rik blomstring<br />
tidlig om våren, fi nt bladverk, vakre<br />
stammer og frukt utover sommeren.<br />
FURU<br />
Furu plantes på tørre fjellpartier i tråd med<br />
hvor furua trives ute i naturen. Den vil kunne<br />
gi skulpturelle former og bli et verdifullt vintergrønt<br />
innslag i parken.<br />
OR/ OSP/ VIER/ SELJE/ ROGN<br />
Ned i våtmarksområdet nedstrøms Sentraldammen<br />
bygges det videre på stedegen<br />
bestand av or/osp/vier/selje. Dette området<br />
skal være mer naturlikt enn øvrige deler av<br />
parken. Vegetasjonen er med på å underbygge<br />
dette.<br />
25
SENTRALPARKEN<br />
SYRIN, HASSEL, SØTMISPEL, SNØBÆR,<br />
ROGNSPIREA, FORSYTHIA, BUSKROSER<br />
mm.<br />
Disse planteslagene vil berike parken, og ikke<br />
minst utgjøre tette bestand inn mot boligområdene<br />
slik at korridorene stedvis får grønne<br />
vegger og beboerne får en viss skjerm i forhold<br />
til ferdselen i parken. Denne vegetasjonen<br />
kan man foreta visse uttynninger i etter<br />
hvert som boligområdene bebygges.<br />
Vegetasjonen plantes i kombinasjon med lavere<br />
busker.<br />
VANNELSKENDE STAUDER<br />
Langs vannåren i hovedgrøntdraget er det<br />
plantet en serie vannelskende og vannrelaterte<br />
stauder og vannplanter. Også i de øvrige<br />
korridorene er det plantet fuktighetstålende<br />
planter i forbindelse med de permeable<br />
rennene.<br />
BUNNDEKKENDE PLANTER<br />
For å gi visuelle kvaliteter, skape gode biotoper<br />
og for å lette vedlikeholdet er det en<br />
utstrakt bruk av bunndekkende planter i plantefeltene.<br />
LØKPLANTER<br />
Sentralparken på Fornebu vil fremheve seg<br />
som et usedvanlig vakkert sted om våren.<br />
Tusenvis av løkplanter er plantet og vil stige<br />
fram fra gressfl ater og underplantinger; Snøklokker,<br />
Scilla, Krokus, Pinseliljer, Perleblomster<br />
osv. De danner fabelaktige tepper som<br />
vil bidra til å gi Sentralparken en helt spesiell<br />
egenart. Flere av disse vil spre seg ved egen<br />
hjelp etter hvert som årene går. Etter avblomstring<br />
klippes de ned i forbindelse med<br />
vårens første gressklipping. Gressbakke vil<br />
overta fram til neste vår.<br />
26
ØKOLOGISKE ASPEKTER VED<br />
VEGETASJONSBRUKEN<br />
• Plantene som er valgt har høy robusthet,<br />
god sykdomsresistens og hardførhet mot<br />
skadedyr. Det er satset på riktige provenienser<br />
for Fornebu-området. Dette vil gi<br />
gode visuelle kvaliteter og redusere vedlikeholdsbehovet.<br />
• Omfattende innslag av hekker som krever<br />
hyppig klipping og beskjæring unngås.<br />
Likeledes er store vedlikeholdskrevende<br />
bed med for eksempel roser<br />
og utplantingsblomster unngått.<br />
• Vegetasjonen er brukt bevisst til å bygge<br />
rom som vil bli skjermet mot vind.<br />
• Vegetasjonsveggene består av en variasjon<br />
av planter i ulike sjikt. Dette vil gi visuelle<br />
kvaliteter og samtidig by på gode<br />
leve- og gjemmesteder for dyr. Innslag<br />
av eng som bare slås et par ganger i året<br />
vil på samme måte bidra positivt til et<br />
biotopisk nettverk.<br />
• Det er søkt riktig plante til rett sted. Der<br />
det om få år kan bli store konfl ikter i forhold<br />
til beboernes ønske om lys og luft<br />
velges små/saktevoksende arter.<br />
• Det er lagt opp til at plantene selv dekker<br />
jorda i plantefeltet slik at behovet for<br />
ugrasbekjempelse reduseres. Garantiskjøtsel<br />
er lagt inn som del av kontrakten.<br />
Dette bidrar til at plantene kommer<br />
i god vekst og blir mindre vedlikeholdskrevende<br />
på sikt. Organisk avfall (klippet<br />
gras, løv og oppskårne greiner) kan<br />
føres tilbake til parken. Kjemisk ugrasbekjempelse<br />
begrenses i størst mulig<br />
grad. Salting av faste dekker skal ikke<br />
forekomme.<br />
27
SENTRALPARKEN<br />
Fremtidig utvikling<br />
Dagens situasjon 2008<br />
Situasjon 2030<br />
28<br />
Snitt gjennom Stripa langs Sentraldammen.<br />
Sølvpil er brukt som hovedtre.<br />
Situasjon 2060
STORØYA<br />
INTENSJONSBESKRIVELSE<br />
Perspektivskisse Storøya ca 2015<br />
Ill. A (Inge Lødner)<br />
Landskapsplanen (se illustrasjon A og B) viser<br />
intensjonen for det fremtidige landskapet<br />
slik vi ønsker at det skal se ut 10-50 år frem<br />
i tid. Planen gir en hovedstruktur for formgiving<br />
og bruk av området. Området vil fylles<br />
med nye aktiviteter og nytt innhold og bearbeides<br />
videre ettersom tilgrensende boligområder<br />
bygges ut og områdene tas i bruk.<br />
For å få etablert det planlagte landskapet og<br />
holde det ved like, vil det være nødvendig<br />
med en systematisk skjøtsel av områdene<br />
for å oppnå det ønskede uttrykket. Det er i<br />
denne beskrivelsen gjort rede for planleggers<br />
intensjoner for hvordan området skal se<br />
ut og tas i bruk, som et styringsredskap for<br />
det skjøtselsarbeidet en fremtidig drifter må<br />
sette i verk.<br />
Perspektivskisse Storøya ca 2040<br />
Ill. B (Inge Lødner)<br />
FORUTSETNINGER FOR LANDSKAPSUT-<br />
FORMINGEN PÅ STORØYA<br />
I utformingen av Storøya var det et klart ønske<br />
om ikke å tilsløre de historiske fasene<br />
som området har vært igjennom, ved å ”late<br />
som” om det nye landskapet var et stykke<br />
opprinnelig naturlandskap. Det var en klar<br />
intensjon at utformingen tydelig skulle vise<br />
at landskapet var formet av mennesker. Det<br />
skulle være referanser og elementer som fortalte<br />
om områdets historie.<br />
Følgende tre andre viktige forutsetninger lå<br />
til grunn for utformingen av landskapet:<br />
1.) Fuglereservatene på begge sider av Storøya<br />
skulle sikres med buffersoner.<br />
2.) De sentrale delene av halvøya ned mot<br />
Storøyodden skulle utformes som rekreasjonsareal.<br />
29
STORØYA<br />
Vegetasjonsbruk<br />
30<br />
3.) Det var behov for å plassere 500.000m3<br />
overskuddsmasser som ble gravet opp fra<br />
andre fl yplassrelaterte deler av Fornebu.<br />
LANDSKAPSBESKRIVELSE PÅ STORØYA<br />
En viktig inspirasjonskilde ved utformingen<br />
av Storøya var de landskapskvalitetene som<br />
lå i området før det ble planert ned til fl yplass,<br />
et variert og vakkert kulturlandskap med en<br />
veksling mellom vegetasjonskledde koller<br />
og åpen kulturmark. De sentrale delene er<br />
derfor utformet som et variert landskap, hvor<br />
stiliserte elliptiske kolleformer i samspill med<br />
vegetasjon, skaper ulike romlige opplevelser.<br />
Åpne graskledde fl ater gir muligheter for<br />
ulike aktiviteter i tillegg til å skape siktlinjer og<br />
kontakt ut mot sjøen.<br />
Referansene til perioden som fl yplass utgjøres<br />
av en 50 meter bred og ca 800 meter<br />
lang grasslette som ligger over den tidligere<br />
fl ystripa. En rest av den opprinnelige rullebanen<br />
ligger som en aktivitetsfl ate nedsenket<br />
i denne grasfl aten. I hele området er det<br />
lagt inn et nett av stier som vil gi en stor variasjonsrikdom<br />
og tilrettelegge området som<br />
turområde.<br />
Den nye vegetasjonen er satt sammen i 12<br />
ulike vegetasjonssamfunn. Plantesamfunnene<br />
er plassert i forhold til stedlige forhold, med furuskog<br />
oppe på koller, edelløvskog i sydvendte<br />
lier, fuktskog i forsenkninger osv. Det har vært<br />
en målsetting å anvende planteslag og sortsvalg/<br />
provenienser som hører naturlig til i området. Det<br />
er et betydelig innslag av ulike buskarter med lav/<br />
tett vekst, gjerne med torner. Dette for å begrense<br />
ferdselen i sonene nærmest naturreservatene.<br />
Det er også valgt inn en del buskarter som ikke er<br />
naturlige i området for få inn en ekstra variasjonsrikdom<br />
mhp. blomstring, frukt og bærsetting mv.<br />
Buffersone med hovedpreg av natur:<br />
En stor del av Storøya er regulert som naturvernområde/<br />
buffersone. I buffersonen på 50-100 m<br />
langs naturreservatene på hver side av Storøya<br />
er det gitt 1. prioritet til de naturfaglige vurderingene<br />
ved eventuell avveining mot estetiske og<br />
bruksmessige forhold. Disse arealene er for en<br />
stor del tilplantet med tre- og buskbeplantning.<br />
Hensikten er både å skape en visuell skjerm mot<br />
reservatene, samt å begrense ferdselen i nærområdet<br />
mot reservatene ved bruk av lav og tett<br />
vegetasjon.<br />
Tre- og buskvegetasjon i buffersonen<br />
For de ytre delene av buffersonene vil det kun<br />
være et begrenset behov for skjøtsel da vegetasjonen<br />
her etter intensjonene skal få et mest<br />
mulig naturlig preg. Tilplanting utføres som masseplantefelt,<br />
hovedsakelig med pisk, med enkelte<br />
innslag av høyere trær. Det er plantet så tett at<br />
det etter intensjonene ikke skal ta mer enn 3-5<br />
år før vegetasjonen dekker plantearealene helt.<br />
Utlagt fl isdekke skal i denne perioden hindre vesentlig<br />
etablering av konkurrerende ugress.<br />
Etter 5-10 år vil jorddekke av fl is være nedbrutt<br />
/ dekket av bladnedfall, og man forventer en naturlig<br />
innvandring av undervegetasjon (feltskikt).<br />
Eventuell tilførsel av frømateriale fra planter som<br />
man ønsker å få inn i skogsbunnen bør vurderes<br />
(blåveis i furuskog etc).<br />
På grunn av den tette plantingen (gjennomsnittlig<br />
planteavstand ca. 1 m) vil det være behov for noe<br />
tynning i etableringsfasen. Hoveddelen av tynningen<br />
kan skje som naturlig seleksjon av plantematerialet<br />
der de sterkeste individene overlever<br />
og de svakeste går ut. Noe beskjæring vurderes<br />
utført for å hindre uønsket konkurranse, og for<br />
å fjerne døde planter/plantedeler. Dette gjelder<br />
særlig for furuskogen som ikke bør bli for mørk og<br />
tett. Tynning/selektering starter 3. driftsår, og skal<br />
ha som formål å stimulere utviklingen til de treslag<br />
som skal prege de respektive plantesamfunn.<br />
Et plantevalg med relativt få treplanter og mange<br />
buskplanter skal på sikt sikre en tett undervegetasjon<br />
for å fungere som en skjerm mot reservatene.<br />
Tynning av trevegetasjonen må eventuelt<br />
vurderes for at ikke undervegetasjonen skal bli<br />
utkonkurrert på sikt. Det må også gjennomføres<br />
noe tynning langs stiene for å kunne opprettholde<br />
god fremkommelighet.<br />
I siktsoner (buskfelt, fuktenger og delvis eng i<br />
nedkant av defi nerte utsiktspunkter i planen) er<br />
det behov for å tynne vegetasjon og ta ut naturlig<br />
oppslag av trær som blir så høye at de hindrer<br />
utsikten. Dette må gjøres jevnlig (ca. annet hvert<br />
år). Feltvis foryngelsesskjæring av buskfelt for å<br />
opprettholde sikt over buskfeltene må vurderes.
Flisavfall fra rydding tilbakeføres til planteområdene.<br />
Engarealer i buffersonen<br />
Inne i buffersonen er det planlagt felt med eng<br />
for å etablere siktsoner, skape variasjon i landskapsbildet,<br />
og gi økt biologisk mangfold. I henhold<br />
til intensjonene skjøttes engarealene som en<br />
tradisjonell slåtteng, med kun en slått hvert år. Her<br />
er intensjonen å få etablert en mest mulig naturlik<br />
og artsrik kalkbakkeeng. I etableringsfasen bør<br />
disse arealene slås årlig for å hindre oppslag av<br />
tre og buskvegetasjon. Arealene slås med relativt<br />
høy klippehøyde om sensommeren (august). Det<br />
er en utfordring å hindre at kanadagullris blir et<br />
dominerende planteslag, og arealene der denne<br />
arten er i ferd med å etableres må slås før frøsetting,<br />
og avklipp fjernes. Når engarealet er godt<br />
etablert, kan slåing vurderes redusert til ca. hvert<br />
3-5 år, for kun å ta vekk eventuelt oppslag av trevegetasjon.<br />
Gjødsling begrenses til etableringsfasen,<br />
og da kun i svært begrenset mengde.<br />
Ved formgiving av området er det lagt stor vekt på<br />
å beholde god sikt mot fjordområdene. I tilknytning<br />
til de åpne gressbakkearealene er det således<br />
ønskelig å stamme opp trærne for å etablere<br />
en åpen skog med sikt under trekronene.<br />
ønskelig å stamme opp trær som ligger i kantsonen<br />
for viktige siktakser for å kunne etablere sikt<br />
under trekronene. Undervegetasjon som konkurreres<br />
ut og mistrives under skogsvegetasjon ryddes<br />
for å oppnå en mer åpen skogskarakter.<br />
Engarealer i midtsonen<br />
På Storøyas midtsone etableres gressarealer i<br />
skråningene opp mot høydedragene som engarealer.<br />
Disse klippes 1 gang i året, mens fl atene<br />
etableres som gressbakkearealer som klippes<br />
oftere.<br />
Engarealene driftes som beskrevet for engarealene<br />
i buffersonene.<br />
Gressbakkearealer i midtsonen langs atkomstveien<br />
mot Storøyodden<br />
Her er det også ønskelig å få etablert en naturlik<br />
kalkbakkeeng, men med noe hyppigere klippeintervall<br />
for at arealene i større grad kan anvendes<br />
som bruksfl ater. Dette gjelder i særlig grad langs<br />
fl yplass-aksen og de store åpne fl atene ovenfor<br />
den store badebukten. Her er det ønskelig at<br />
gressbakkearealene kan anvendes for ulike aktiviteter.<br />
Omfang av klipping tilpasses den aktiviteten<br />
man ønsker å tilrettelegge for. Arealene slås<br />
for å hindre oppslag av tre og buskvegetasjon,<br />
samt holde gresshøyden i nivå 4-10 cm. For areal<br />
der det ikke ønskes tilrettelegging for aktivitet reduseres<br />
klipping slik at man oppnår en grasbakke<br />
10-15cm. Arealene bør ikke gjødsles utenom<br />
den første etableringsfasen for å tilrettelegge for<br />
etablering av blomstrende urter.<br />
Tre- og buskvegetasjon i midtsonen<br />
I den midtre sonen langs atkomstveien og de to<br />
avlange landskapsrommene er det ønskelig å gi<br />
vegetasjonen et noe mer ’parkpreg’. Dette innebærer<br />
at man foretar uttynning av treplantingene<br />
suksessivt hvert 5. år for å gi trærne som vokser<br />
opp mer rom. Døde stammer og grener fjernes. I<br />
tidsperioden 5-30 år fra planting vil det også være<br />
Siktåpning fra Storøya ned mot Koksabukta<br />
31
STORØYA<br />
Utsiktspunkt og Siktlinjer<br />
32
Prinsippsnitt som viser kollelandskapet på Storøya<br />
Plantefelt Storøya med sti gjennom buffersone, 1 år etter planting<br />
Plantefelt Storøya, 4 år etter planting<br />
33
STORØYA<br />
1. Furuskogen 75%<br />
Preg/framtidsbilde: Åpen furuskog<br />
- mål: siktmuligheter mellom trærne Lokalisert til koller og høydedrag<br />
Dominerende treslag: Furu<br />
Sekundære treslag: Dunbjørk, osp<br />
Busker (for variant med busksjikt): Einer, vivendel, alperips<br />
2. Bjørkeskog 15%<br />
Preg/framtidsbilde: Åpen bjørkeskog/lund<br />
- grupper eller enkeltrær av andre arter.<br />
Dominerende treslag: Lavlandsbjørk, dunbjørk<br />
Sekundære treslag: Osp, rogn, spisslønn, gråor<br />
3. Eikeskog 10%<br />
Preg/framtidsbilde: Åpen eikeskog<br />
- tar lang tid å etablere.<br />
Dominerende treslag: Sommereik<br />
Sekundære treslag: Osp, Lavlandsbjørk, dunbjørk, rogn<br />
SKOG MED FLERE SJIKT<br />
4. Blandingsskog<br />
Preg/framtidsbilde: Tett furuskog med innslag av andre trær og busksjikt.<br />
- Hovedpreg for fornebuskogen som omkranser Storøya.<br />
Dominerende treslag: Furu<br />
Sekundære treslag: Spisslønn, dunbjørk, osp, gran, Rogn, sommereik<br />
Busker: Selje, junisøtmispel<br />
Sekundære busker: Svarthyll, alperips, Vivendel<br />
34
5. Lauvskog<br />
Preg/framtidsbilde: Tett lauvskog (”Edellauvskog”)<br />
Sydvendte, fuktige skråninger/søkk, som grupper i selve skogen og som brynskant.<br />
Dominerende treslag: Spisslønn, ask<br />
Sekundære treslag: Gråor, svartor, sommereik, kirsebær,<br />
Busker: Hassel, (selje), hegg, skogkrossved<br />
Sekundære busker: Vivendel, junisøtmispel, svarthyll, vanlig hagtorn, sargenteple<br />
6. Eikeskog<br />
Preg/framtidsbilde: Tett eikeskog med andre varmekjære planter.<br />
Dominerende treslag: Sommereik<br />
Sekundære treslag: Osp, (dunbjørk), rogn, lønn<br />
Busker: Selje, hassel<br />
Sekundære busker: Svarthyll, alperips, norsk asal, vivendel<br />
7. Fuktig skog<br />
Preg/framtidsbilde: Langs fuktige søkk, (Gråor - heggeskog).<br />
Dominerende treslag: Svartor, Gråor, hegg<br />
Busker: Hegg,<br />
Sekundære busker: Alperips, junisøtmispel, rødpil<br />
8. Sumpskog<br />
Preg/framtidsbilde: Delvis oversvømt, sumpaktige områder langs takrørskogene.<br />
Dominerende treslag: Svartor, ask<br />
Sekundære treslag: Gråor, lavlandsbjørk<br />
Busker: Selje, hegg, krypvier<br />
35
STORØYA<br />
BUSKFELT<br />
9. Bryn<br />
Preg/framtidsbilde: Skogsbryn med tette buskplantinger<br />
Relativt tørre. Brukes som brynskant for vegetasjonssamfunnene 4-8<br />
Busker: Vanlig hagtorn, eplerose, pimpinellrose<br />
Sekundære busker: Svarthyll, alperips, hegg, sargenteple, einer, vivendel<br />
10. Tette buskfelt<br />
Preg/framtidsbilde: Tette buskfelt uten tresjikt<br />
- Som buffersoner i skråninger mot vernesonene i fornebuskogen.<br />
Danner kiler i skogen med siktmuligheter.<br />
Busker: Rynkerose, slåpetorn, einer<br />
Sekundære busker: Rosa rubiginosa, R. pimpinellifolia, R. nitida ’Defender’, rødpil<br />
11. Tørrbakker<br />
Preg/framtidsbilde: Tørre hauger/bakker/enger<br />
- Hagemark med enkelstående trær og busker på grasbakke, med god avstand imellom.<br />
Busker: Krypvier, rynkerose, slåpetorn, einer<br />
Sekundære busker: R. pimpinellifolia, svarthyll, bjørnebær<br />
12. Ett-tres-samfunn<br />
Preg/framtidsbilde: Ospeholt eller Pileklynger som også kan legges inn i<br />
andre hovedkategorier. - Lettetablerte pionersamfunn.<br />
Dominerende treslag: Osp, Pil<br />
Sekundære treslag:<br />
36
Storøya- ved planting i 2004 Storøya- Roseplanting i 2004<br />
Storøya- vår 2008<br />
Storøya- vår 2008<br />
37
STORØYA<br />
Fremtidig utvikling<br />
Dagens situasjon 2008<br />
Snitt fra fugletårn gjennom buffersone, naturreservat<br />
og ned i Storøykilen<br />
Situasjon 2030<br />
38<br />
Situasjon 2060
Prinsippsnitt gjennom kolle på Storøya<br />
Dagens situasjon 2008<br />
Situasjon 2030<br />
Situasjon 2060<br />
39
STORØYA<br />
Dagens situasjon<br />
Dagens situasjon 2008<br />
Situasjon om 20 år<br />
Situasjon 2030<br />
Situasjon om 50 år<br />
40<br />
Situasjon 2060
Snitt gjennom Storøya ved<br />
asfaltert fl yplasstripe<br />
41
KOKSA<br />
OMRÅDEBESKRIVELSE<br />
VEGETASJONSETABLERING<br />
42<br />
Parkområdet fra Fornebu ringvei forbi Senterområdet<br />
og Koksaknekken, ned mot Koksabukta<br />
og videre mot Hundsund og Langoddveien<br />
er omtalt under fellesbetegnelsen<br />
Koksa.<br />
TERRENGFORM<br />
I Koksa lå den tidligere nord-syd rullebanen<br />
på Fornebu. Rullebanen steg fra ca. kote +<br />
5,0 i sydenden ved Hundsund nordover til<br />
ca. kote + 12,0 der Koksaparken grenser opp<br />
mot Forneburingen. Det ble i sin tid foretatt<br />
store fyllingsarbeider ut i den innerste delen<br />
av Koksabukta. Fyllingen som dekket til<br />
både de innerste vikene og mindre fjellrygger<br />
som løp ned mot bukta. Fyllingen var<br />
avsluttet med en 5-8 m høy og bratt skrent<br />
(fall ca 1:1,5) fra rullebanefl aten og ned mot<br />
strandsonen / naturreservatet i Koksabukta.<br />
Denne høye skrenten lå igjen etter avsluttet<br />
fl yplassdrift som en markant barriere.<br />
KOKSA- HUNDSUND<br />
For å bedre den visuelle kontakten mellom<br />
strandsonen og området innenfor valgte<br />
man å ta ned denne markante fyllingskanten<br />
langsetter rullebanen. Fyllingsmassene<br />
bestod for en stor del av sand som senere<br />
har vært en nyttig ressurs for produksjon av<br />
vekstjord til de ulike parkprosjektene. Ved å<br />
fjerne mye av de gamle fyllingene kunne man<br />
også avdekke fjellpartier. Dette ga mulighet<br />
for å gjenskape noe av områdets opprinnelige<br />
karakter med veksling mellom fjellknauser<br />
og kulturmark. Man har etablert en buktende<br />
terrengskråning som bidrar til å etablere mer<br />
avskjermede rom som åpner seg ut mot utsikten<br />
og strandsonen i Koksabukta.<br />
KOKSAAKSEN<br />
I den sentrale Koksaaksen i forlengelsen av<br />
Snarøyveien mot Koksabukta faller terrenget<br />
1:40 ut mot Koksabukta for å sikre åpenhet<br />
i utsiktsretningen. I de nederste 50 m av siktaksen<br />
er terrenget senket ytterligere 3 m for<br />
å kunne etablere en sivskog som en ferdselsskjerm<br />
mot naturreservatet i Koksabukta,<br />
uten at sivskogen hindrer sikt fra Koksaknekken.<br />
Det er bevart noen oppstammede trær<br />
innenfor reservatet i selve siktsonen. Ut fra<br />
et estetiske synspunkt kan disse med fordel<br />
fjernes.<br />
SOMMERFUGLDAMMEN<br />
Sedimentasjonsdammen ”Sommerfugldammen”<br />
i nordre del av Koksaparken, ble etablert<br />
rett etter avsluttet fl yplassdrift. Denne<br />
har fungert som rensedam for vannavrenning<br />
fra jordrenseanlegget. Ved utformingen<br />
av parkprosjektet ble det besluttet å beholde<br />
denne dammen. Terrenget nord for dammen<br />
ble imidlertid senket for å etablere sikt fra<br />
Forneburingen ned mot Sommerfugldammen.<br />
Ved denne terrengsenkningen fi kk man<br />
samtidig frilagt områder med bart fjell som<br />
tidligere var overdekket. Disse fjellpartiene<br />
inngår som et viktig element i terrengformen,<br />
og gir en historisk forankring til det opprinnlige<br />
Fornebuterrenget.<br />
I Koksa er arealene i buffersonen ned mot<br />
Koksabukta naturreservat gitt et naturlikt<br />
preg som på de tilgrensende arealene ut mot<br />
Storøya. Her har man etablert en forholdsvis<br />
tett beplantning for å skape en visuell buffer<br />
og et ferdselshinder ned mot vernesonene.<br />
Kantsonen mot naturreservatet i Koksa er<br />
regulert som naturvern-buffersone i ca. 50<br />
m bredde. Det er i de regulerte naturvernområdene<br />
lagt størst vekt på de naturfaglige<br />
verdiene ved avveining mellom estetiske og<br />
bruksmessige forhold.<br />
I siktaksen fra Ny Snarøyvei ned mot Koksabukta<br />
er det lagt vekt på å kunne bevare<br />
en visuell kontakt fra bebyggelsen innenfor<br />
med vannfl aten i Koksabukta. Tilsvarende<br />
er det ønskelig å opprettholde og styrke en<br />
siktakse fra kirketomten ved Forneburingen<br />
og i sydøstlig retning ut mot Koksabukta. I<br />
disse siktsonene er det ønskelig å etablere<br />
engarealer eller relativt tette og lave busk- og<br />
takrørskoger på 2-4 m høyde. Enkelte høyere<br />
trær stammes opp for å oppnå sikt under<br />
trekronene. Man bør med jevne mellomrom<br />
foreta en tynning og rydding av trevegetasjonen<br />
i buffersone og vernesone for å kunne<br />
bevare disse siktgløttene ned mot fjorden.<br />
Opp mot Forneburingen og bebyggelsen i<br />
Senterområdet, samt arealene østover mot<br />
Hundsund er det gitt et mer åpent parkpreg<br />
med hovedtyngde på bruk av ulike kulturbetingede<br />
buskplanter og færre trær.
KOKSA<br />
Beplantningen er organisert i 16 ulike vegetasjonssamfunn<br />
for å skape en variasjon, samtidig<br />
som hvert felt får sin karakter. Man har<br />
arbeidet med å fordele beplantningen slik at<br />
den står på områder med gode betingelser.<br />
Det er tilstrebet en variasjon mellom høyt<br />
og lavt, mellom naturpreget nær reservatet<br />
og mer kulturpreget nær bebyggelsen. Vegetasjonen<br />
er fortrinnsvis holdt åpen og lav<br />
på syd og vestsiden av ny bebyggelse, mens<br />
det aksepteres noe høyere vegetasjon på<br />
nord og østsiden av bebyggelsen.<br />
De ulike vegetasjonssamfunnene er organisert<br />
som følger (se illustrasjon s 43) :<br />
TREVEGETASJON - NATURLIK<br />
(hovedsakelig anvendt i buffersoner, samt<br />
spredte klynger i grøntdrag)<br />
- bjørkeskog (lavlandsbjørk, rogn,<br />
osp, rognasal)<br />
- fuktskog (svartor, grå og ask),<br />
- eikeskog (sommereik)<br />
- lønneskog (spisslønn, innslag sibir<br />
lønn)<br />
- blandet edelløvskog (lind, spisslønn<br />
, kirsebær, hassel, slåpetorn)<br />
- furuskog (vanlig furu)<br />
I tillegg kommer villkaprifol som<br />
underplanting i de fl este trefeltene.<br />
BUSKSAMFUNN - NATURLIK<br />
- busk halvhøy natur (slåpetorn, rose<br />
arter, krossved, alperips, søtmispel,<br />
amerikahagtorn, sargenteple, alpe<br />
rips, bjørnebær)<br />
- hassel<br />
- slåpetorn (slåpetorn, ulike rosearter)<br />
- bryn natur (slåpetorn, rosearter,<br />
bjørnebær, einer)<br />
BUSKSAMFUNN - PARK<br />
- busk halvhøy park (søtmispel, ame<br />
rikahagtorn, sargenteple, syrin, sibir<br />
lønn, prydeple)<br />
- rosebryn (ulike rosearter, R. nitida,<br />
R. pimpinellifolia, R. rubiginosa)<br />
- busk-bryn park (alperips, bjørnebær<br />
, bjarkøyspirea, snøbær)<br />
STAUDER<br />
- vannstauder - sommerfugldammen<br />
(fl ytting av planter av bred<br />
dunkjevle)<br />
- takrør - (supplering av eksisterende<br />
sivskog fra naturreservat og opp i<br />
Koksa-aksen)<br />
FRILAGTE FJELLPARTIER<br />
I de områdene der det er gravet frem naturlige<br />
knollekalkformasjoner har det vært foretatt<br />
en grovrensk, og så har man fylt igjen<br />
med grus og mager jord i de dypeste sprekkene<br />
og søkkene i fjellet. Det er ønskelig at<br />
det i disse grusmassene på sikt etableres<br />
naturlike skrinne kalkbakke-vegetasjonssamfunn<br />
tilsvarende de man har blant annet<br />
på Rolfstangen. Arealene skal verken tilsåes<br />
med gressfrø eller gjødsles. Naturlig vegetasjon<br />
søkes etablert ved å samle inn frø av<br />
stedegne arter for å spre ut i feltene. Videre<br />
skjøtsel ut over å fjerne uønsket vegetasjon<br />
(bjørk, kanadagullris, åkertistel, russekål, burot<br />
etc) ansees ikke som nødvendig.<br />
44<br />
SOLITÆRTRÆR - PARKOMRÅDER<br />
Lavlandsbjørk, spisslønn, småbladlind, kirsebær,<br />
sommereik, rødeik, hestekastanje og<br />
magnolia<br />
Busksamfunn Koksa, 2008 Frilagt fjellparti Koksa, 2008
TAKRØRSKOG I BUFFERSONEN I<br />
KOKSAAKSEN<br />
Det er planlagt etablert ny takrørskog i deler<br />
av buffersonen i Koksa. Takrørskogen skal<br />
hindre etablering av trevegetasjon i siktaksen<br />
i Koksa, samtidig som den hindrer ferdsel ned<br />
mot naturreservatet. Etter at takrørskogen er<br />
etablert skal det i henhold til intensjonen ikke<br />
være behov for vesentlig vedlikehold. Eventuelt<br />
oppslag av tre- og buskvegetasjon inne<br />
i sivarealene fjernes.<br />
RENSEDAM<br />
Vannfl aten skal holdes åpen, med unntak<br />
for kantsonene. Ny vannvegetasjon som<br />
etablerer seg må fjernes årlig. Utsetting av<br />
planteetende fi sk (karper e.l) kan vurderes<br />
for å dempe graden av tilgroing, men vil evt<br />
være i konfl ikt med ønske om etablering av<br />
salamander og froskebestander. Evt utsetting<br />
må godkjennes av fylkesmannens miljøvernavdeling.<br />
Med ca. 20 års intervall må<br />
man anta at bunnsubstratet må skiftes ut for<br />
å kunne opprettholde et åpent vannspeil.<br />
Eventuelt oppslag av tre- og buskvegetasjon<br />
inne i kantvegetasjonen fjernes.<br />
KOKSA - PARKAREALER<br />
Utenom buffersonen er det tilrettelagt for aktivitet<br />
og ferdsel. Det bør legges stor vekt på<br />
å drifte de store plenfl atene så de er egnet<br />
for aktivitet og opphold. Det må også legges<br />
stor vekt på å opprettholde sikt mot Koksabukta<br />
i de defi nerte siktsonene.<br />
TRE- OG BUSKVEGETASJON<br />
Utenom buffersonen er det ønskelig å gi<br />
vegetasjonen et noe mer parkpreg enn ute<br />
på Storøya. Dette innebærer at man foretar<br />
uttynning av treplantingene suksessivt minimum<br />
hvert 5 år for å gi trærne som vokser<br />
opp, mer rom. Døde stammer og grener fjernes.<br />
I tidsperioden 5-30 år fra planting vil det<br />
også være ønskelig å stamme opp trær som<br />
ligger i siktsoner sett fra innenfor liggende<br />
veier og bebyggelse for å kunne etablere sikt<br />
under trekronene. Undervegetasjon som<br />
konkurreres ut og mistrives under skogsvegetasjon<br />
ryddes for å oppnå en mer åpen<br />
skogskarakter.<br />
Buskfelt med roser må foryngelsesskjæres<br />
jevnlig, og oppslag av konkurrerende vegetasjon<br />
fjernes.<br />
PLENAREALER<br />
Arealene klippes og gjødsles for å oppnå<br />
plenkvalitet egnet for intensiv bruk. Graset<br />
skal ha en høyde på mellom 6 og 12 cm.<br />
Utenom aktivitetssonene kan noe redusert<br />
klipping aksepteres for å få frem et rikere<br />
blomsterfl or. Avklipp skal spres jevnt, og<br />
ikke ligge i klumper.<br />
Sargenteple<br />
Vanlig Syrin<br />
45
KOKSA<br />
Fremtidig utvikling<br />
Dagens situasjon 2008<br />
Situasjon 2030<br />
46<br />
Situasjon 2060
KILDER- BILDEHENVISNINGER<br />
s.1 : Foto (manipulert): Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.4 : Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.5 : Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Foto <strong>Statsbygg</strong> fotoarkiv<br />
s.6 : Bærum kommune kartarkiv<br />
s.7 : Tegning: fra Østengen og Bergo Lndskapsarkitekter<br />
s.8 : Kart: Kommunedelplan 2 fra Bærum kommune<br />
s.9 : Kart: Kommunedelplan 2 fra Bærum kommune<br />
s.10: Kart: Norconsult, Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.11: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.12: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Illustarsjon: hentet fra Jordforsk rapport 57/01<br />
s.13: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Illustarsjon: hentet fra Jordforsk rapport 57/01<br />
s.14: Illustarsjon: hentet fra Jordforsk rapport 57/01<br />
s.15: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.16: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.17: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.18: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.20: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.21: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS, Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.22: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.23: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.24: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.25: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.26: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.27: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.28: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.29: Illustrasjon: Inge Lødner<br />
s.30: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.31: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.32: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.33: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS, Foto Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.34: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.35: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.36: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.37: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.38: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.39: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.40: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.41: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.43: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.44: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.45: Foto: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
s.43: Illustrasjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
47
VEDLEGG<br />
Sentralparken - planteplan<br />
48
50<br />
VEDLEGG
52<br />
VEDLEGG
VEDLEGG<br />
Storøya - planteplan<br />
54
Koksa - planteplan<br />
55
Utgitt av <strong>Statsbygg</strong> 08/ 2008 Design og produksjon: Bjørbekk & Lindheim AS<br />
Biskop Gunnerus’ gt 6<br />
Postboks 8106 Dep<br />
0032 Oslo<br />
Tlf: +47 815 55 045<br />
Faks: +47 22 95 40 01<br />
postmottak@statsbygg.no<br />
www.statsbygg.no