Sterna, bind 13 nr 2 (PDF-fil) - Museum Stavanger

STERNA
Bind 13. Iicfte 2 Juni 1974
Tidsskrift utgitt av Norsk Ornitologisk Forening og Stavanger Museum.
Redaksjonens adresse: S:ovanger Museum. 4000 Stavanger
Trykket med bidrag fra Norges Almenvitenskaprlig? Forskningsrad
INNHOLD
Svcin Eftcliind: I-oka!namn pii fossekall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57
Tore Bjerkc: (;-ografisk sangvariasjon hos r@dvingctrost, Tttrdtts iliacrts 65
Kjell Mork: IlingnierkingsresultUt for raudvcngtrost, Trtrdrts iliactts, i
Norgc ............................................... 77
Viggo Kec: Kanadisk hetiemike observert i Norge . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103
Alv O. Folkestad og Kjell Huiidvcl>akke: Hekkefunn av dvergdykker i
Alesiind . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116
Forside: J=ossckiill, Cittrlrrs ciriclirs. Foto: Svein Eftelancl.

LOKALNAMN PA FOSSEKALL
og litt om fuglen i tru og overtru
Svein Efteland
Kjært hurn har mange namn. Dette gjeld også fossekallen, nasjonalfuglen
vår (Cinclus cinclus). Nasjonalfugl vart han i 1963 (Holgersen 1963), og eit
betre val kunne neppe det norske folkeferd gjort.
Fyrst vil eg retta ein stor takk til lektor Ottar Magne Osaland, som har stilt
lokalnamna til fossekallen til disposisjon frd hovudoppgilva si om offisielle og
lokalnamn pB norske sporvefuglar (1969), og fordi han har gjennomgatt, retta
og kritisert denne artikkelen. Han har ogd hjelpt meg B tyda mange lokalnamn
som eg har fBtt fr8 ymse stader i landet.
Likeeins takkar eg ordbokredaktØr Gunnar Pedersen, Norsk leksikografisk
institutt, for alle dei lokalnamna han sjØl har samla inn og let meg fii overta,
og professor Knut Bergsland ved Uralaltaisk institutt for detaljrike opplysningar
om samiske dialektformer.
Til slutt er berre ii takka alle dei tidsskrift og aviser som har teke inn oppropet
mitt, og alle dei oppmerksame brevskrivarane i bygd og by, landet over,
som har tcke til pennen og sendt meg opplysningar. Utan alle desse ville ikkje
omfanget av namna nhdd SA pass hØgt.
Offisielt namn, og andre med endinga kall.
Fossekall: Det offisielle namnet pii nasjonalfuglen vBr vart fyrst nytta i
skrift av presten og historiografen, JonasRamus, i verket «Norrises beskrivelse))
i 1715. Stcjneger nyttar same navnet i 1873, og det same gjer biide Collett og
Schaanning i alle deira arbeid. (Eller fossekal, Coiiett 1864). Namnet er til sist
stadfesta av Norsk zoologisk forenings navnekomite i 1950 (Holgersen 1963).
Aasen har namnet i ordboka si, men heimfestar det ikkje. Det kan tyda ph
at namnct har vore vanleg fleire stader. Nii vert utan tvil dette namnet nytta
mest av alle namn pB folkemunne. Forma fossakall skriv seg fr8 Voss (Hordaland)
og Sunnhordland (Gunnar Pedersen, brev 1973). Slik finst det sjØlvsagt
ulike talematar (dialektformer) av narnnet i dei ulike landsdelene. Vidsteen
nemner ogsA fossakadl fr8 Sunnhordland, og p& Byrte i Mo seier dei fossakadde
(E. K. i3arth etter Olav Vadder til Ottar Osaland). F@ssekall seiest nok fleire
stader p& Austlandet, inne i dalane og bygdene, b1.a. i Bagn i Valdres(Mikkje1
Fpnhus, brev 1972). Ei anna form er fosskall fril By i Strann, SØr-TrØndelag
(A. By til Ottar Osaland). PB Hemnes i Nordland seier dei forskail (Norvald
Olsen, brev 1973), som nok er nytta som oftast i Nordland. Hammer (1775)
brukar fossekold, utan d heimfesta narnnet.
Fossekallen lever ikkje berre i og ved fossar. Men like mykje i elvar, bekker
og ved kvernhus, berre vatnet er meir og mindre strØymande, næringstilgangen

god nok, og det er hØvelege hekkeplassar og opne dker om vinteren. Mange
lokalnamn viser til dette i samband med etterleddet «kall».
Elvarkall er frb Sogn og Fjordane og fleire stader (Aasen). Elvekall er no
vanleg i same fylket (Hbvard Bjordal, brev 1973), og same forma kjem fA
SunndalsØra, NordmØre (Åmmun B. Solberg, brev 1972), og fr8 Finnmark
(Haftorn 1971). Leem (1767) skriv elvekald fd Finnmark og elvekail fr8
SunnmØre.
Frb Hordaland kjem kvernkall (Haftorn 1971). nærare bestemt f d Alversund
i Lindbs som kvednkall (Wenche Holm til Ottar Osaland). Siste namnet
skriv seg ogsb fr8 Lista, Vest-Agder (A. H. til Vi Menn 1971). Kvernkall vert
dessutan ogd brukt i Alvdal, Hedmark (Asmund Westgaard, brev 1973).
Christie nemner kvernekall og kvennakall, utan heimfcste. StrØm (1762) brukar
quernkald frb SunnmØre. Qvernkold og qvernkal er bbe nytta av Hammer
(1775 og 1797).
Bekkakall er eit ikkje heimfesta namn, nedskrive av Christie. Vasskall er
fd SØT-Trgndelag (Ross). Svartkall er fr8 Steinkjer, Nord-TrØndelag (Åmmun
B. Solberg, brev 1972). Fyrsteleddet viser her sjØlvsagt til farge.
Ordet «kall)> finn vi og& p8 andre fuglar, f.eks. huskall om grhporv (Passer
domesticus). Ottar Osaland klassifiserer dette ordet som ei form for kjælenamn
som helst vert nytta om populære og kjende fuglar.
Populernamn.
Populærnamn som viser til kjende personar som presten og kongen, vert
stundom nytta om fossekallen. Somme stader har dei meint at fuglen ikkje var
ein kall, men kone eller kjerring. Dessutan finst det nokre namn som er samansette
med personnamn.
Elveprest eller elvaprest er eit treffande namn p8 fuglen, fr8 Norangsdal og
Hareid, MØre og Romsdal (Johs. B. Skylstad, brev 1972, Kjell Mork, brev
1973). At fossekallen vert samanlikna med presten, i kvit krage og svart kjortel,
er naturleg nok.
Namnet ((konge)) er nytta fleire stader i landet. Kvifor er ikkje heilt stadfesta
(Oltar Osaland). Men det cr mulig det viser til at fuglen er konge i elvalfossen,
over alt fugleliv her.
Rasch skriv fossekonge i 1838 (ikkje heimfesta), og Haftorn (1971) har
namnet fr& Hordaland. Dette tydar nok «Kongen i fossen)). Pontoppidan
(1752) brukar elvekonge (utan heimfeste), og same ordet har Ross fr8 Nordfjord.
Christie skriv og& elvekonge, heller ikkje heimfesta. Elvukonge kjem
b1.a. frA Namdalen, Nord-TrØndelag, frl MØre og Romsdal og fr8 Mauranger
i Hordaland (Haftorn 1971, Ottar Osaland, Tor Jan Ropeid til Ottar Osaland).
Elvukong fr5 Storfjorden, More og Romsdal, vert nytta av eldre folk
(Lars Flaaen, brev 1973). I Holmedal, Hordaland, seier dei elvekongje (Ottar
Osaland), og Aasen skriv elvakongje fr8 Nordfjord. FrH Romsdal kjem elvarkongje
(Helland 191 1).
Fii lokalnamn av fuglar er samansette med hokjØnnsorda «kone/kjerringu
(Ottar Osaland). Men fossekallen har fbtt dette sisteleddet i fleire landsdeler.

Elvakjerring er ft.8 Valldal i MØre og Romsdal (Ivar Heggen, brev 1973). Meir
nytta er truleg tvdrrekjerring, fri Seljord, Telemark (Haftom 1971). og ft.8
nedre(?) Setesdalsbygdene, Vest-Agder (Mikkel SkjevrAk 1948). Bemhoft-Osa
skriv tvdrekone fr8 Valle i Setesdal (Norges dyreliv 1948), og Aasen tviirrekona,
utan heimfeste. I Valle vert tAtekone/tvAttekone og nytta om strandsnipa
(Acriris Itypofeucos) (Harald Lund til Ottar Osaland). Ellers vart namnet nytta
pA fossekallen i ((eldre tid» i Åmli, Aust-Agder (E. K. Barth til Ottar Osaland),
og er nedskrive fr8 Gjerstad og Veghrdshei i same fylket (Aas: NMS 5).
Namnet tydar vaskekone, og viser til at fuglen heldt til ved elvebreidda.
Duppekjerring vert nytta i Odda, og kanskje fleire stadar i Hardanger, Hordaland
(Gunnar Pedersen, brev 1973), og i Suldal og Lysefjorden, Rogaland
(Jon Moe, brev 1972). Dukkekjerring er fr8 Ullensvang i Hardanger (Gunnar
Pedersen, brev 1973). og har same tydinga: Fossekallen duppar/dukkar i vatnet.
Elvekari er fri DyrØy i Troms, og vert nytta av eldre folk (Rolf Guttormsen,
brev 1972). To andre ((personlege)) namn er Per sup og Per drikker. Det siste
nemner E. K. Barth frA gardane Skeie, Haddeland og Holum ved Mandal,
Vest-Agder, og fr5 Buskerud (Haftom 1971), og mh vel tyda at fuglen har tilhald
ved vatn. Per drikker er eit namn som vert brukt pa teisten (Cepphus
grylle) fr8 Mandal til Kristiansand S. Her har vi eit nytt dØme pA namneforveksling,
jfr. tvitekone. Dette er eiies ikkje uvanleg ved fuglenamn (Ottar
Osaland).
Namn rilknytt husdyr.
Fossekallen vert ogsa kalla opp etter husdyr. Mest kjent er straumhesr frii
Hordaland, b1.a. Voss (Aasen, Bernhoft-Osa). Vussokse er fd Oppland, Hedmark
(Haftom 1971). og Nord-MØre (A. K. Syversen, brev 1972). Rasch (1838)
skriv vasokse (ikkje heimfesta), medan vassukse er fra SØr-TrØndelag (Ross).
Kvifor desse husdymamna vert brukt, er ikkje godt ta avgjera.
Namn rilknyrr andre fugteartar.
Meir naturleg er det at fossekalien fir namn etter andre fuglar, som liknar
i levevis eller kroppsform og fargesamansetning.
Serleg liknar fuglen pa staren (Sturnus vulgaris). bide i kroppsform og til
dels pi farge (svart). (Jfr. srr~msrare i Sverige og vandstcer i Danmark). Bahr
(1896) skriv vandsrcer, utan heimfeste. Vannsrar kjem fr8 Svindal, VBler i
Ostfold (Kristian StrØmshaug til Ottar Osaland). SrrØmstcer er ft.8 Nordland
(Haftorn 1971), og same namn nytta av Barth (1856) utan heimfeste. Straumstar
er fd Fjotland, Vest-Agder (Ross). Bekkjastare vert nytta pil Osaland,
Sandnes i Rogaland (Ottar Osaland), i Lysefjorden, Rogaland (Erling Holst,
brev 1972), og fra Strand (ogsi Rogaland) (Ame Hauge, brev 1973).
At fossekallen vert likna med trosten, di helst svarttrosten (Turdus merula),
er og4 naturleg nok. (Form og delvis farge.)
Elvetrost er bla. frA Laupstad i Lofoten (Oscar Budal, brev 1970), og elvtrast
fd Fauske (Hilmar Larsen), brev 1972), og same ordet frli Velfjord (Gunnar
Pedersen, brev 1973), medan c~lvtrast er oppgive fri Sagvassdalen i Ham-

marØy (P. K. BjØrklund til Ottar Osaland). Siste skrivemiten vert ogsii nytta
av Sommerfelt (1824) frii Salten. Alle desse lokalitetane er i Nordland. Fra
Malangen i Troms er nytta elvetrast (Gunnar Pedersen, brcv 1973). Vasstrost
kjem fra Oppland, i Rondane (Norman HeitkQtter, brev 1972), frA Skbbu i
Gudbrandsdalen (Oppland) (Scliaanning, NOT T), og fr& Sel i Gudbrandsdalen
(E. K. Barth, etter Ottar Havn, til Ottar Osaland). Vasstrast er fri Hillespy,
Sogn og Fjordanc (Gunnar Pedersen, brev 1973). Fosstrast er nemnt fr8 Sæterlandet,
Nordland (E. N. til Vi Menn, ca. 1963).
Fossperre (nedskrive slik av Chnstie, ikkje heimfesta) har ein etterledd som
triileg er sideform til sparr/sperre = sporv, jfr. pii garnalnorsk spgrr. Frh
Nordland er notert str%msparr (Helland 1907). Strandsporv kjem fr8 Skjiik i
Gudbrandsdalen (Ole Teigen til Riksmuseet, Stockholm, til Stig Wester og
Sune Andersson). At fossekallen er «sporv» er heller ikkje sii merkeleg.
Men fossekallen ber ogsji namn etter fuglar som synest mindre eigna til
samanlikning.
Bekkjarabn (bekkjarabben) er fr5 Osaland og Kjosavik, Sandnes i Rogaland
(Gunnleiv og Ottar Osaland, brev 197 1 /l 973) og ftll Lysefjorden, og4 Rogaland
(Jon Moe, brev 1972). Rabn (rabben) er dialcktform for ravn (Corvus
corax), og det mii vel vera svartfargen som fuglane har til like.
Elvaskier (skrive elva-skieer) av Lecm), vart i allc fall nytta i tida omkring
1750, pil KarmØy i Rogaland, stadfesta til Avaldsnes. Det er tvilsamt om namnet
vert brukt i dag (Torleiv Hannis). Skjer er dialektform for skjor (Pica
pica), og nok0 likskap mellom skjor og fossekall er vanskeleg ii sjA her.
Elvepiste, fr8 Tresfjord i MØre og Romsdal, og elvetitre frå SØrc Volda
(same fylke) (Gunnar Pedersen, brev 1973) er det muleg kan vera forveksling
med stnndsnipa. Piste er ifg. Aasen det same som pipar nhr det vert brukt
som fuglenamn. (Eks. nava pist om gjerdesmetten (Troglodytes troglodyres) pil
SunnmØre, og fjærepist = fjweplytt (Calidris maritima)). Titre er ei sideform
til tite, cit gamalt ord pii smbfugl, og opphavclcg lydhermande. Tite er b1.a.
nytta pii dei ymse meiseartane (Parus sp.). Og pii Jæren kallast heipiplerka
(Antli~rs pratensis) for «griltyda», ei dialektform av grhtyte eller grhtite.
Laksetiting (truleg frå SunnmØre?) (Leem 1767) er truleg ogsii forveksling
med strandstiipa. Namnet kan tyda at fuglen har tilhald der laksen er i elva.
(Fyrsteleddet.)
Fiskejo og fiskerjo: Det fyrste frii Haldendistriktet, Østfold (brukt enkelte
stader) (JZrn B. Olsen, brev 1972), og det andre fr8 Sauland, Hjartdal, Telemark,
der det vart nytta «fØr i tidan (Halvor Lappebakke, brev 1972, og
Byvind Fosse. brcv 1972). Dette er dØme p8 samanblanding av namn, og er
nok opphaveleg nytta om fiskcØma (Pandion italiaetics).
Ymse namn.
Fossetafd vert nytta av Pontoppidan i 1752, medan Christie brukar jossefall.
Faldlfall viser truleg til den karakteristiske miiten fuglen slepp (fell) seg ned i
vatnet pS n8r han furasjerer, og er neppe nok0 dilasjonsform av fossekall
(Ottar Osaland). Fossborr eller fossbdrr er frii Trysil og Engerdal i Hedmark

Gammal illustrasjon fr& Brehm's Tierleben, Wien 1913. Fossekall saman med gjerdesmelt
og vintererle.
61

(Odd Nyszter, brev 1972 og Per M. Holmseth, brev 1972). Det er muleg at
borr/birr har samband med verbet A bu («bur i fossen»). Med andre ord at
fossekallen er ein «fossbuar». Fri Trysil kjem ogdi fossbor (Knut Holmseth,
brev 1973), som truleg er same namnet. Men det er muleg det kan koma av
«i bera» i tydinga i fØ, i fostra etc. Fossekallen er «boren» (oppfostra i/ved
fossen (Ottar Osaland, brev 1973). Fossbue (fossbuin = bestemt form) fr8
Ogndalen, Steinkjer, Nord-Trandelag, viser tydeleg til at fuglen «bur i fossen))
(Åmmun B. Solberg, brev 1972).
Fosseskvetten er og eit namn som viser tilhald (ved fossen) og korleis fuglen
«skvett» inn i fossen eller ned i vatnet. Namnet er frA Steinkjer (Ammun B.
Solberg, brcv 1972). (Jfr. steinskvett (Oenanrhe oenanrhe) og buskskvett (Saxicola
ruberra), som «skvett» pii steinen eller i tre).
Fossakagge er fri Vaksdal, Hordaland. ((Kagges kan vera same ordet som i
notakagge eller laksekagge, eller berre kagge = bglyle til B fowye bhtar i. Det
kan tyda at fossekallen flyt lett som ein kagge (Fridtjov Dæmring, brev 1972).
Forma p& fuglen kan o pi speln inn, dh fossekallen virkar litt «klumpen» A sj&
til samanlikna med andre fuglar (Ottar Osaland, brev 1973).
Kvernknarr fd B0 i Telemark er «ein fuggel som hell seg i vatne», og
Reichborn Kjennerud brukar kvernknurr i (tVir gamle troldomsmed, I».
Knarrlknurr viser til lit, men kan koma av ei form for kjælenamn (Ottar
Osaland, brev 1973).
Bc~kkefugl skriv B ~mich (1764) utan A heimfeste namnet. Sfrand(d)jubb
er frii Mandalsdistriktet og Setesdal (Ross). Etter Aasen tyder i ((jubban det
same som A bukka eller i neia, og namnet viser klart til fuglens oppfgrsel.
(Namnet er ogd brukt om strandsnipa i Aust-Agder.)
Bekkjesiddno er eit vakkert namn fr8 Hauge i Dalane, Rogaland (Jostein
Omdahl, brev 1973, Jostein Omdahl til Ottar Osaland). «SjØdnon er dialekt for
stjerna, og viser til det kvite brystet som ublinkar som ei stjernen.
Ases(s) og dfort er brukt av Chr. JenssØn (1648) i ordsamlinga hans. Åses(s)
tydar at fossekallen har tilhald i elvarlier (sess = sitjeplass). Åfort trur T.
Hannis er feilskrive for hort. DA v ofte fell framfor o, kan namnet fd fyrst
av lia vore dsvort. Jfr. namnet sysvorte om ringtrosten (Turdus torquatus) og
svarttrosten (Turdus merula). Svort er ei kort-form av svorte, og tydar ((den
svarte)). Dersom sisteleddet «fort» er rett, mi det visa til at fuglen rØrer seg
raskt (fort). Ei samansetjing med eit adverb som etterledd er uvanleg, difor er
det mest truleg at Jenssgn har skrive namnet feil (Ottar Omland).
Det namnet som ber eventyr- og sagnglansen, og viser til mystikkens fugl, cr
russefuglen. Det er serleg i Hordaland ein brukar dette namnet, b1.a. i Eidfjord
og pA Hardangervidda (Lars Vivelid, brev 1972). 1 Hardanger vert og4 skrive
fyssafugl, fussafugl eller tussirfugl (bh. Ross). I Krossdalen i Jondal (ogdi
Hordaland) kallast fuglen for russekallen (Geir FlatabØ, brev 1972). Og&
Schnabel (1781) nemner tussefugl f d Hardanger. Same namnet skriv Aasen
fr& Sogn og Fjordane, og Collett (1921) heimfestar det nærnre til Lærdal.
Tussen cr eit vette (troll), og folketrua i Hardanger (og Sogn) har nok sett
fuglen i samband med dette trollet; kan henda fordi fossekallen oppfØrer seg

,
ulikt andre fuglar (Ottar Osaland). Lars Vivelid skriv (brev 1972): «Dei gamle
veidemennene trudde at det ikkje beit skot pA fossekallen. Det kan truleg koblast
saman med at namnet dei gav fuglen; at det knytte seg ei viss yvtru til han.
Men slikt er gissing f d mi side.))
Samiske og kvtpnske namn.
Lgvenskiold (1947) skriv guoikgarek som eit samisk namn pil fossekallen.
Det ordet er ogsA skrive guoikkaggarhek (Wessel 1905) og kuoikgarheek
(Leem 1767). OgsA andre skrivemitar er nytta. Fyrste leddet tydar foss eller
stryk. Siste leddet tydar «stygt, liigvakse og kroket tre (ph rot) med mange
greiner)) (Konrad Nielsen, Lappisk ordbok). Namnet er kjent i fleire lydvariasjonar
fr8 KolahalvØya i aust til Lule lappmark i sØr, og svarer til det
finske koskikara (med div. variasjonar), som tydar foss og «hard og tgrr grein
av bartren. Det samiske namnet er 18nt av det finske. Det er uvisst kva
meining det er i d samanlikna fuglen med ei tØrr grein (kvifor «stygg grein))?),
men det kan visa til mbten å stii asteilt i fossen)) p&? Eller «hardfØr som
treet))? I Pite lappmark kallast fuglen kuojhkak. som tydar «han i fossen))
eller liknande. I Sorsele, Lycksele lappmark, Rana, Nordland, skriv ein
gitoika-vogna, der siste leddet tydar ((liten krok som skjæringa ender i nedafriin,
truleg dct same som «hake» i fossen, f.eks. noko ein fiskekrok kan
henge seg opp i? (Qvigstad). I Hattfjelldal. og4 Nordland, er namnet guoikaladde,
og det tydar «foss-fugl)). Lcnger sØr vert brukt andre samiske namn,
men desse har det ikkje vore muleg h fh tak i. (Alle opplysningar fr8 professor
Knut Bergsland, brev 1973.)
Koskiharakka er kvznsk, frh Sot-Varanger, Finnmark, og tydar ((fosseskjor))
(Schaanning 1913). Jfr. elvaskjer. Det er einaste kvspnske namnet eg
har fAtt tak i. (Jfr. finsk koskikara.)
Tru og overtru.
At det frA gamal tid har knytt seg ei viss overtru til fossekallen, er naturleg
nok. Det er ikkje SA merkeleg, dh oppfØrsel og levevis mAtte fA folk til A
undrast. Namnet tussefugl (sjå ((Ymse namn))) viser klArt at folk samanlikna
fossekallen med ein tusse (troll), som dei ikkje trudde at dct bcit skot pil.
Fd DyrØydistriktet i Troms seier dei eldre sportfiskarane at fisken bit betre
der fossekallen bur i elva! (Rolf Guttormsen, brev 1972.)
I Stamnes, Hordaland, vart fossekallen skoten for h nyttast til agn i rovdyrfelier!
(Frditjov Dæmring, brev 1972). Kvifor dei gjorde det er uvisst, men
kan henda dei trudde at fuglen hadde ei viss kraft til A lokka rovdyra til
fellene?
Det har lenge vore uvisst kor lenge fossekallen kan vera under vatn utan h
trekkje luft. Det er til og med i noksh ny tid oppgjeve inntil 2 minutt! Det er lite
truleg at fuglen kan vera under meir enn omlag 15 sekund (bh. Eggebrecht
19371 Lengre tid er det ikkje prov pA til denne tid. SA gode Collett var nok

pA videvanke db han i ei lesebok fril 1896 skriv: u-
at de (ungfuglane) under
fare trykker sig til en sten paa bunden af vandet og ligger her urØrlige ligesom
vildand-unger, indtil faren er forbi.» Det kan nemnast at Coliett (ved Orjan
Olsen) i sitt verk om norske fuglar frb 1921 ikkje har dette med her.
Velkjent er at folk tidlegare trudde at svalene ovenvintra i gjØrma pA vassbotnen!
Svalene furasjerte ofte over vassflata pi insektjakt, og folk sAg vel
ikkje nok0 form for svale-trekk, slik som t.d. hjA staren (Sturnu vulgaris)
og andre. Mange meinte dei hadde sett svalene g i ned i vatnet, og det og& i
den kalde Arstida! Men omkring 1850 fekk ein professor ved Riksmuseet i
Stockholm mistanke om at dette truleg skuldast forveksling med ein heilt
annan fugl -.
Professoren lova ut 12 riksdalar til han soni kunne fiska opp ei levende svale
fri vatnet og levera henne inn til museet. Ingen gjorde krav pii dei prngane . . .
I eit foredrag p& Vitenskapsakademiet litt seinare sa han at denne overtrua
om svalene truleg kom seg fr& at folk forveksla dei med fossekallen. BAe
fuglane var «kledde i kjole og kvitt)), og fosekallen «gir under vatn» bret
rundt -. Slik gjorde den gode professoren sitt for B avsanna desse rykta om
svale-dvale. Truleg hadde han rett med omsyn til fossekallen, i alle fall i ein
viss utstrekning. (Etter Ragnar Frislid, 1966.)
Det finst sikkert meir forvitneleg om nasjonalfuglen var omkring i fjell og
dalar, som enn& ikkjc er kome fram offentleg.
Bernhoft-Osa, A. 1948: Norges Dyreliv, bd. 11, Oslo (Cappelen), 564 pp.
Collctt, R. 1896: Norsk ksebog, av A. E. Erichsen og P. A. Poulsen, s. 401-405.
Collctt, R., ved Ørjan Olsen, 1921: Norges jugle. bd. I, Oslo (Aschehoug), 596 pp.
Eggcbrecht, E. 1937: J. Orn.. s. 636-676.
Frislid. R. 1966: Magasinet for alle. Oslo.
Haftorn, S. 1971: Norges jugler. Oslo (Universitetsforlaget). 862 pp.
Holgersen, H. 1963: Slerna 5, s. 317-324.
LØvenskiold, H. 1947: Norges jugler. Oslo (Gyldendal) 887 pp.
Omland, O. M. 1969: Offisielle og lokale namn pa norske sporvefuglar. Upublisert
hovudoppghve, Bergen, med referanser til mange forfatterer.
Schaanning, H. Tho. L. 1913: Bergens museirms aarbok 5. s. 1-143.
Schaanning, H. Tho. L. 1921: Norsk ornitl~ologisk tidsskrift, bd. I, s. 91.
Skjevrhk, M. 1948: Smdjuglane vire.
Stejncger, L. 1873: Norsk ornitologisk ekskursionsfauna. Oslo. (Alb. Chmmermeyer
forlag). 112 pp.

GEOGRAFISK SANGVARIASJON HOS RØDVINGETROST,
TURDUS ILIACUS
Tore Bjerke
Studiet av fuglenes sang og andre lydytringer, og av den kommunikasjonsprosessen
disse inngbr i, gir et datatilfang av stor interesse btide for naturvitenskapelige
og samfunnsvitenskapelige fagomrader. Av spØrsmAl som har
vakt stØrst interesse blant psykologisk orienterte forskere, kan nevnes: Hvordan
utvikler fugleungene evnen til A gjenkjenne og til ti gjengi artens lyder,
sang og adferd forøvrig? Hvilke roller innehas av medfØdte og tillærte faktorer
i denne utviklingen? Hvordan foreglir kommunikasjonen mellom voksne fugler?
Et av de mest interessante omriidene i studiet av fuglenes psykologi er studiet
av geografisk variasjon i enkelte fuglearters sang. N&r det mellom to
populasjoner av den samme arten finnes en klar forskjell i den dominante
sangtype, sier vi at det er demonstrert geografisk sangvariasjon.
Ofte sies det at mange fuglearter har «dialekten> i sangen sin. Mulligan
(1966, s. 58) skriver: e. . . the them dialect means, or ought to mean, that all
or most of the members of a local population have some peculiarity in their
song which is distinctive)). Begrepet «dialekt» er imidlertid ikke vitenskapelig
tilfredsstillende for SA mange arters vedkommende. Hos en art kan nemlig to
populasjoner synge helt forskjellige sanger, mens det hos en annen art kan
være slik at to populasjoner synger samme sangmgnster, men at en eller noen
fti deler av sangen er forskjellige. Videre vil det ofte være betydelige forskjeller
mellom individer innen en populasjon. Hvis begrepet «dialekt» skal
innebære at nesten alle fugler innen populasjonen deler de sang-karakteristika
som adskiller dem fra en annen populasjon, vi1 vi ved studere dialekter utelukke
andre variasjonsformer som er like viktige for A forstil de psykologiske
prosesser som ligger til grunn for opprinnelsen til forskjellene. Uttrykket
«geografisk variasjon» er det mest dekkende i denne forbindelse. Likevel -
hos de artene der alle individene innen populasjonen synger likt, til forskjell
fra en annen populasjon, kan vi snakke om dialekter.
Studiet av fuglenes sang-adferd har vist at det finnes individuelle forskjeller
innen en lokalitet eller gruppe av samme art, at det finnes forskjeller mellom
populasjoner eller lokaliteter, og at det finnes overgangsformer mellom disse.
FØr en kan vise geografisk variasjon, mii en studere sang-variasjon innen de
enkelte lokalitetene. Hos enkelte arter kan det innen samme omdde være
individuelle forskjeller m.h.p. sangmØnster, enkeltelementer og grupper av
enkeltelementer. Bokfinken, Fringilla coelebs, har flere sangmgnster ii velge
mellom. Disse sangene er imidlertid ikke spredt tilfeldig utover i artens utbredelsesomrtide,
men en finner en kombinasjon av sanger i ett omrbde, og en
annen kombinasjon i et annet omrade. P.g.a. individuell variasjon innen ett
orndde er det likevel vanskelig ii registrere den geografiske forskjellen, en
1974. Sterna 13:65-76
65

foiskjell som mA pavises gjennom statistiske beregninger (Promptoff 1930,
Marler 1952. Poulsen 1958, Conrads 1966). I tillegg til variasjon i sangmØnster,
er det ogsl vist gcografisk variasjon i bokfinkens bruk av den avsluttende trillen
(Tliiclcke 1969) og i det sikaltc «Regenruf» (Sick 1939).
Studiene av fuglesang tyder ph at mange fuglearter kan plasseres langs en
dimensjon fra dem som utviser stor variasjon i sangmgnster og sangstruktur
innert et omrhde, til dem som mangler eller iitviser minimal variasjon innen et
omrhde. Arter pi begge disse ytterpunktene utviser geografisk variasjon i
tillegg til de forskjellige variasjonene innen omr8det.
Av arter som synes ti utvise minimal sangvariasjon innen samme omrtide.
kan nevnes kortkloet trekryper, Cer~hia brochydactyla (Thielcke 1965), og de
amerikanske artene «chingolo», Zonotrichia copensis (Nottebohm 1969) og
hvitkronespurv, ZonotNchia leucophrys (Marler & Tamura 1962). Hos disse
artene synger hvert individ ett eller to sUngmØnstre, og naboene synger de
samme mØnstrene. Hos alle tre artene er det ptivist geografisk variasjon.
Av arter som synes B vise stor sungvariasjon innen samme omdlde, vil jeg
nevne sangspurven, Melospiza melodi0 (Harris & Lemon 1972). Hver sangspurv
har et stort repertoar av sangmØnstre, men ingen av disse er felles med
andre individer innen omradet. De fleste av elementgnippene (syllabelene) er
ogsA individspesifikke. Til tross for dennc store variasjopen innen populasjonen,
er det vist geografisk variasjon hos denne arten. Lignende forhold synes
i eksistere hos andre, heslektede arter (Marler & Tsaac 1961, Konishi 1964).
UndersØkelser tyder videre ph at endel arter befinner seg mellom de to
nevnte ytterpunktene. Naturens mangfoldighet utelukker enkle klassifiseringer,
men jeg vil nevne at hos noen arter er visse sangmØnstre og -elementer felles,
mens andre er individuelle. Hos f.eks. svarttrost, Turdus merula (Hall-Craggs
1962), duetrost, Turdics viscivoru.~ (Isaac & Marler 1963), og hos trepiplerke,
Antliirs trivialis (Bjerke 1971), synes elementer og grupper av elementer stort
sett ti vrere felles for individer innen et omriide, mens mange av sangmØnstrene
(og framfor alt sekvensene av sangmØnstre) er unike for det enkelte individ.
Noc mindre variasjon innen populasjonen finner vi hos bokfinken og hos kardinalen,
Richmondena cardinalis (Lemon 1966). (Dmne grupperingen av arter
utelukker selvsagt ikke at det i tillegg til likhetene er andre forskjeller mellom
artencs vokale adferd.)
Studiet av sungvariasjon kan gi betydelige informasjoner om hvordan individene
lærer sin arts sang. selv uten

Metode.
De mest systematiske observasjonene ble gjort i mai-juni 1971, men de forskjellige
omrAdene ble ogsA besøkt i mai-juni 1972 og 1973. Som mange vil ha
merket seg, skifter rodvingens sang raskt fra sted til sted. Det var derfor ngvendig
i fØrste omgang B konsentrere seg om et relativt lite omrbde, begrenset
til de sentrale omrAdenc i Ullensaker kommune, Akershus. Som vi skal se i
neste avsnitt, var det mange dialekter innen dette omriidet, (Jeg bmker ordet
«dialekt» i det fØlgende, fordi det ikke er videre sangvariasjon innen populasjonen
hos rodvingen.)
Viiren 1971 ble det gjort endel opptak av rØdvingetrostens sanger med en
parabolskjerm 03 biindopptaker (Tandberg modell 1 I). Av disse opptakene har
Einar Gdberg vært & vennlig h lage noen lydspektrograrnmer (Kay Electric
Company Sona-Graph).
I alle tre iirene har jeg ellers giitt omkring i det anviste omradet, hØrt
sangene. og notert dem ned. Som vi skal se er dialektene svært forskjellige fra
hverandre, og en lærer raskt identifisere dem ved EL hgre godt etter. Det viste
seg ved lydspektrograferingen at variasjonene innen populasjonene var minimale,
og jeg konsentrerte meg deretter om de geografiske forskjellene.
Det gjennoms~kte omriidet er vist pa kartskissen i figur 1. Skissen er tegnet
etter kartblad 1915 I1 (Ullensaker), serie M 711, sonebelte 32 V, 100-km rute
PM, UTM-systemet. OmrAdet tilsvarer ca. 85 km2 i terrenget.
RMvingetrostens sanger i det undersØkte omriidet bestar av noen innledende
elementer, etterfulgt av en serie raskt pB hverandre fØlgende lyder. Det er de
innledende elementene som vil bli beskrevet i det fglgende. Den andre delen
av sangen (((skvaldringen))) er ikke analysert. De innledende elementene kan
enten være reine toner, ((rytenden toner, eller en blanding av di.
Resultater.
I det omriidet som er undersØkt, var det sju klare dialekter. De fleste av
disse besto av tre eller fire elementer (((skvaldringen)) utelatt) med jevnt avtakende
frekvens. I andre landsdeler har jeg imidlertid hØrt rØdvingesang bestiiende
av elementer som stadig stiger i frekvens (f-eks. Froland i Aust-Agder
og MosjOtn i Nordland).
Figur 1 viser hvordan de forskjellige variantene finnes innen omrbdet. I omriidet
er det for det meste jordbrukslandskap, med store jorder og skogholt, og
med endel smii elver og bekker, der IØvskogen dominerer. Mot nord i omrhdet
er det stØrre sammenhengende skogomrader. RØdvingetrosten er ikke jevnt
fordelt i omrhdet; den er helst samlet i stØrre eller mindre kolonier. Niir jcg
har tegnet inn dialektgrensene p-A fig. 1, har jeg brukt fullt opptrukne streker
der det er rodvingetrost pa begge sider av grensen, og avbnitte streker hvor en
gruppe stanser sin utbredelse, og hvor det ikke finnes radvingetrost videre
(som f.eks. ut mot stØrre dyrkede omrader).
Det er allerede her verdt rt merke seg at grensen mellom to dialekter kan g9
rett gjennom en skog der det er mange hekkende individer. Flere steder kan

Fig. 1: Del av kartbladet «Ullensakcrn (UTM-systemet).
De syv dialektene er angitt med romertall.

en silledes f~lgen linje i skogen, og hØre en dialekt pii den ene siden og en
annen dialekt ph den andre siden. Dette synes A være et sjeldent fenomen hos
fugler der sangen varierer geografisk (se diskusjonen).
Jeg skal kort beskrive de enkelte dialektene (angitt med nummer i fig. 1).
I fig. 2 er gjengitt lydspektrogram av dialekt nr. 1 (registreringslokalitet
PM 2160). Felles for alle individene innen dette omridet var at de hadde
elementer som avtok i frekvens, og at det siste elementet alltid varte lenger
enn det fØrste elementet. Uten lang trening er det vanskelig hØre forskjell
på individene, men lydspektrografien viste individuelle forskjeller i frekvens
og varighet for elementene. Alle individene innen omriidet sang altsa
denne sangen, men det kan vrere verdt A ta med at det ikke var uvanlig B hØre
samme individ synge tre eller fem elementer, mot vanlig fire. Felles for alle
individene er ellers at de har reine toner som elementer.
Dialekt 1 gikk relativt plutselig over i dialekt 2 sØrØst i det undersgkte omriidet,
og det var et smalt belte imellom dialektene som var ubetrostet. Dialekt
2 besto av tre «rytende» elementer.
Giir vi nordover p& kartet, passerer vi fØrst et Apent jordbruksomriide uten
rØdvingetrost, inntil vi møter dialekt 3. Denne er vist i fig. 3. Foruten et svært
kort, men hØrbart fgrsteelement p& omkring 5500 Hz, har en her to U-formede,
relativt reine toner.
Alle individene innen omriidet (se fig. 1) som er merket med tallet 3, sang
dette ene sangmØnstret. Likevel kunne et individ en sjelden gang, inniblant
mØnstret (*UU) synge (**UU) eller ('UUU) (hØrt av ett individ).
Dialekt 4 er vist i fig. 4. Denne dialekten har en klar grense mot dialekt 3,
og en mer usikker grense mot det ubetrostede omriidet mot vest (fig. 1). Dialekt
4 minner for~vrig mye om dialekt 1, men er altsa ett element kortere.
Imidlertid var det viiren 1972 ett individ (PM 219660) som som oftest hadde
fire elementer i sangen sin. Dette er det eneste registrerte stabile tilfelle av
«nonkonform» sang, bortsett fra ett sannsynligvis gjestende individ (PM
1926618) 17. mai 1973 (ukjent dialekt).
I fig. 5 vises dialekt 5. Typisk for alle individene med denne dialekten er at
de to U-formede elementene (i stØrre grad enn hos dialekt 3) inneholder tendenser
til «ryting». UndersØkelser der fuglene hekket pii grensen mellom dialektene
4 og 5 ga noen svært interessante resultater. Det viste seg nemlig at de
aller fleste grenseindividene sang utelukkende en av de to dialektene, selv om
nabofuglen sang den andre dialekten. Men fm denne regelen var det noen fti
unntak, idet det viiren 1971 var ett, og viiren 1972 var to grenseindivider som
i de fleste sangene holdt seg til en dialekt, men som likevel av og til sang den
andre dialekten.
Av dialekt 6 er det vist to sanger (fig. 6). Det vanligste i dialekt 6-omriidet
var at individene sang to reine, jevnt dalende toner, med et komplisert «mellomspill»
(fig. 6a). Men av og til kunne de synge bare en rein, jevnt dalende
tone (fig. 6b) (fig. 6a og 6b er fra samme individ, reglok. PM 265698).
Tre kilometer nord for dialekt 6-omrhdet, finner vi dialekt 7. Jeg har ikke
lydspektrogram av denne sangen, men i fig. 7 gjengis en sang fm et omrade

Fig. 2: Dialekt 1.
-.
Fig. 3: Dialekt 3.
I
l
1 2000
h -- - -
Fig. 4: Dialekt 4.

enda lenger nord, der elementene var relativt like elementene i dialekt 7. Som
vi ser, stØter vi her igjen pa det jeg har kalt «ryte»-elementer.
Som vi ser av fig. 1, stØter dialektene 6 og 5 sammen omtrent ved Algarheim
(PM 259695). Mellom dette punktet og dialekt 7 har jeg registrert sang
som tyder pii at det i dette området finnes overgangsformer mellom dialekt 5
og dialekt 7. og mellom dialekt 6 og dialekt 7. Ved lokalisering PM 256717 var
det siiledes noen få individer (viiren 1971) som sang de to U-fomede elementene
i dialekt 5, men som istedet for det mellomliggende dialekt 5-element
hadde et «ryte»-element, noe som alt& var vanlig i dialekten nordafor (dialekt
7). Ved lokalisering PM 256724 var det samme Aret noen individer som sang
de to langtrukne elementene i dialekt 6, men som foran eller imellom disse
hadde et «ryte»-element.
Viiren 1971 gjorde jeg og& opptak av 15 dialekter pii strekningen dialekt 7
(Nord-Kisa i Ullensaker) - Eidsvoll - Odal - Romedal - 0vre Åstbru pi
Hedmarksvidda. Av disse er det foretatt lydspektrografisk analyse. Her skal
jeg bare kort nevne at resultatene tyder p& at en innen dette noe stØrre omddet
finner det en kan kalle «stor-dialekter*, bestaende av elementer enten
av «ryte»-kvalitet eller av reine toner. Mange dialekter kan siiledes samlet i en
«stor-dialekt», som mer eller mindre gradvis giir over i en annen ((stor-dialekt)).
Til slutt skal jeg nevne at det i løpet av de tre hra jeg har unders~kt sangene
i omriidet som er gjengitt i fig. 1, ikke er registrert vesentlige endringer i grensene
mellom dialektene. Fordelingen av dialektene synes således % vzre stabil
fra %r til år.
Diskusjon.
Det er ikke mulig pil noen fii sider ii sette de resultatene som er nevnt foran,
inn i en total diskusjon av studiet av geografisk variasjon. Jeg skal bare kort
kommentere noen fii punkter. FØrst vil jeg understreke at niir det gjelder
varianter av sang, grenser mellom dialekter. og eventuelle endringer fra Ar til
Ar, mii det gj~res langt grundigere og mer langvarige studier for (I kunne si
noe med hundre prosent sikkerhet.
Hos rGdvingetrosten er det pfifallende at dialektomrhdene varierer mye i
størrelse, og at de overveiende er smh. Videre synes grensene mellom dialektomriidene
A være klare: En grense kan gA tvers igjennom en skog som er
relativt tett betrostet. Det er selvsagt ikke noe nytt at en har kartlagt grensene
mellom dialekter hos en art, men for de andre artene der geografisk variasjon
er studert, har grensene vanligvis vart markert ved en fysisk bamere, eller ved
et omrhde eller belte uten hekkende individer av den arten som studeres. I sin
rapport om geografisk sangvariasjon hos kortkloet trekryper, skriver Thielcke
(1969) at han har funnet ett tilfelle av «en skarp grense*. Det var et tilfelle
der to dialekter var adskilt av 7,s km med eng, jorder og smii skogholt. Fra
studier av kardinalen er det kjent at mindre barrierer, som f.eks. elver, kan
skille mellom to dialekter (Lemon 1966). Ogsii nAr det gjelder kall hos bokfinken
og sang hos gulspurven, Emberiza citrinella, er grensene phviselige, ofte
med en mellomsone der individene synger en blanding eller en overgangsform

Fig. 5: Dialekt 5.
- -
Fig. 6: Dialekt 6 (to sanger fra samme individ).

mellom de to dialektene (Sick 1939, Kaiser 1965). Utover dette er det ikke di
mye som er nedtegnet om grenser mellom dialekter, og Thielcke (1969) skriver
at en meget skarp og klar grense sannsynligvis fonitsetter en mellomsone der
arten ikke hekker. Resultatene fra rgidvingetrostea viser at denne forutsetningen
ikke hehØver A være til stede; at en klar dialektgrense kan spores selv gjennom
et omrade der rØdvingene er jevnt fordelt.
I denne undersØkelsen er det registrert noen fA grenseindivider som hovedsakelig
sang en dialekt, men som av og til sang nabodialekten. Det vil være
rimelig B anta at dette er et mer utbredt fenomen enn hva resultatene hittil
viser, men tida har dessverre ikke tillatt gnindigere studier av grense-individer.
Fenomenet er i allefall interessant og verdifullt for de hypoteser som en etter
de nevnte resultatene kan stille opp anghende rØdvingetrostens sangutvikling.
PA et eller annet vis md rØdvingehannen lære d synge sin dialekt. Hos noen
arter er det relativt godt utforsket hvordan og ndr ungene lærer sangen. Uten
d komme inn pA detaljer, kan det sies at de artene som har vart best studert,
Iærer sin sang i 1Øpet av den tida som gBr fra de klekkes og noen mineder
framover. De synger da ikke selv. men larer ved A hØre foreldrefugler og naboer
synge (eksponeringslaring). FØrsl den fØlgcnde var utkrystalliseres sangen,
ved at fuglene produserer sangen selv (se f.eks. Thorpe 1961 og Marler 1970).
Etter den utkrystalliseringen er det som oftest svrert vanskelig d forandre sangen,
n8r en ser bort fra de artene som er kjent for B imitere. Av faktorer som
er kritiske for hvordan fuglene Iærer ti synge, kan dledes nevnes individuelle
genetiske karakteristika, erfaringene i dc fØrstc manedene etter klekkingen,
og sannsynligvis i noen grad forhold ved utkrystalliseringen.
Ideelt sett hØr sangutvikling undersgkes ved gjennom eksperimenter A sammenligne
individer med forskjellig akustisk erfaring. Dette er ikke gjort med
rØdvingetrost, men de resultatene som er gjrngitt foran, tyder pil at ogdi rØdvingetrosten
Iærer sin sang (dialekt) ved il hØre sin «far» synge, og ved A hore
naboer synge. Hvis imitasjon skulle spille noen nevneverdig rolle, skulle vi
kunne registrere uklare grenser der fuglene i langt stØrre grad enn hva tilfellet
er, gjenga sangen fra to eller flere dialekter. Siden mange grense-individer
hØrer nabodialekten like mye som egen dialekt, skulle en imitasjonshypotese
tilsi at de oftere skulle synge nabodialektene. PA den annen side: Hvis en
finner en slik blandingssone mellom to dialekter, kan det ogs8 være at individene
i denne sonen har hØrt begge dialektene i sin oppvekst. En blandigssone
er derfor en nØdvendig. men ikke tilstrekkelig observasjon for stØtte til
en imitasjonsliypotese.
Vi stAr likevel tilbake med to alternative hypoteser om sangutvikling hos
rMvingetrost: a) den eller dv sangene som individene synger, er Iært i en
sensitiv laeringsperiode i individets fØrste levemheder, eller b) den sangen som
individene synger mest av, er Iært i den sensitive perioden, men imitasjon av
andre dialekter er mulig i en viss grad.
Sangutvikling har vært best studert hos Fringillidae. De fleste artene i denne
familien synes H vare mest fØlsomme for eksponeringslrering i de fØrste 6-10

-"
k-
2000 *
-. 5
-
Fig. 7: Dialektform som illustrerer «ryte»-elementer (se teksten).
ukene etter klekkingen. Hos f.eks. kardinalen er det vist at ungene lærer de
fleste sangene fØr det er g3tt 6-8 uker etter klekkingen, men at de kan lære
helt opp til de er ni miineder gamle (Dittus & Lemon 1969). Hos hvitkronespurven
er eksponering 100 dager etter klekkingen uten virkning for den
seinere utkrystallisering av sangen (Marler 1970).
Siden sangutviklingen varierer såpass mye fra art til art, mh en nærmere
analyse av Izring hos rodvingetrost kreve oppdrett og eksperimenter.
Selv om spørsmhl anghende sangutvikling hos rØdvingetrost sttir ubesvart,
mii en pi bakgrunn av de stabile dialektforhold fra &r til hr anta at individene
vender tilbake til sine oppvekstomr3der. Hvis hypotesen som er antydet under
punkt a ovenfor er korrekt, mi% individene vende tilbake til det snevert avgrensede
omrhdet der de klekket. Hadde de spredd seg mer jevnt og tilfeldig i
dialektomriidet, skulle det vrert registrert flere sangmØnstre inne i dialektomriidet.
RØdvingetrostens adferd er svart interessant. og i den internasjonale forskningen
pi dette omrbdet Ønsker en resultater fra arter der sang-konformiteten
innen en populasjon er stØrst mulig (slik som hos r~dvingetrost). Jeg skal til
slutt bare nevne et problem vedr($rende sangens funksjon: Hvordan reagerer
hann og hunn hos rØdvingetrost p& forskjellige dialekter? Hvilke dialekter
reagerer f.eks. hunnen pA, og hvilken betydning vil resultatene ha for reproduksjonsmgnstret?
Jeg har kunnet fastslti at rodvingehannen reagerer raskt ph
presentasjon av en fremmed dialekt, men jeg har ikke kvantitative mA1 pi
reaksjoner ph flere dialekter, slik som er oppnhdd for andre arter (Lemon
1967).

REFERANSER
Bjerke, T. 1971. Sangvariasjoner hos trepiplerke (A ritlius trivialis). Sterna 10: 97-116.
Conrads, K. 1966. Der Egge-Dialekt des Buchfinken (Fringilla coelebs). - Ein Beitrag
zur geographischen Geangvariation. Vogel~velt 87: 176-182.
Dittus, W. P. J. & Lemon, R. E. 1969. Effects of song tutoring and acoustic isolation
on the song repcrtoires of cardinals. Anim. Behav. 17: 523-533.
Hall-Craggs, J. 1962. The development of song in the blackbird (Turdus rnerula).
Ibis 104: 277-300.
Harris, M. A. & Lemon, R. E. 1972. Songs of song sparrows (Melospira melodio):
individual variation and dialects. Carz. J. 2001. 50: 301-309.
Isaac, D. & Marler, P. 1963. Ordering of sequcnccs of singing behavior of mistfe
thrushes in relationship to timing. Anim. Beliav. 11: 179-188.
Kaiser, W. 1965. Der Gesang der Goldammer und die Verbreitung ihrer Diatekte.
Falke 12: 40-42, 92-93, 131-135, 169-170, 188-191.
Konishi, M. 1964. Song variation in a population of Oregon juncos. Condor 66:
423-436.
Lemon, R. E. 1966. Geographic variation in the song of cardinals. Can. J. Zool. 44:
413-428.
Lemon, R. E. 1967. The rcsponse of cardinals to songs of different dialects. Anim.
Behav. IS: 538-545.
Marlcr, P. 1952. Variation in the song of the Chaffinch, Fringilla coelebs. Ibis 94:
458-472.
Marler, P. 1970. A comparativc approsch to vocal leaming: song development in
white-crowned sparrows. J. Comp. Pltysiol. Psycltol. 71: No. 2, Part 2.
Marler, P. & Isaac, D. 1961. Song variation in a population of Mexican juncos.
1Yilson Birll. 73: 193-206.
Marler, P. & Tamura, M. 1962. Song 'dialects' in three populations of whitecrowvned
sparrows. Condor 64: 368-377.
Mulligan, J. A. 1966. Singing bchavior and its dcvelopmcnt in the song sparrow,
Melospira rnelodia. Univ. Calif. Publ. Zool. 81: 1-76.
Nottebohm, F. 1969. Thc song of the chingolo, Zonotriclzia capensis. in Argentina:
description and evaluation of a system of dialects. Condor 71: 299-315.
Poulscn, H. 1958. The calls of the Chaffinch (Fririgilla coelebs) in Denmark. Dansk
Orn. Foren. Tidsskr. 52: 89-105.
Promptoff, A. 1930. Die Geographiche Variabilitiit des Buchfinkenschlages
(Fringilla coelebs L.). Biol. ZentralM. 50: 478-503.
Sick, H. 1939. Uber die Dialektbildung bcim Regenruf des Buchfinken.
J. Ornirli. 87: 568-592.
Thielcke, G. 1965. Gesanggeographische Variation des Gartenbaumliiufers (Certhia
bracliydact~~la) im Hinblick auf dns Artbildungsproblem. Z. Tierpsycliol. 22:
542-566.
'ihielcke, G. 1969. Geographic variation in bird vocalizations. I: Bird Vocdimtions,
Essays prcsented to W. H. Thorpe, side 311-339. (Red. R. A. Hindc). Cambridge
Univ. Press.
Thorpe, W. H. 1961. Bird Song. Cambridge Univ. Press.

SUMMARY: GEOGRAPHIC VARIATION M THE SONG OF THE
REDWING, TURDUS ILIACUS
In the springs of 1971-73, songs of Redwings were recorded in an 85 sq.km. area
35 km. north of Oslo, Nonvay. In the area, seven different dialects were recorded.
In this species, each individual usually sings only one song pattem, and except for
individual differences in frequency, this song paltern is held by all the mernbers of
the dialect zone. Each dialect tone is small, and usually the boundary between two
dialects is very sharp, running through an arca densely populated by Redwings.
It is belicved that the absence of intrapopulation variability and the very sharp
boundaries between dialects (without physical barriers and oflen without uninhabitable
tones) indicate that song behaviour in Redwing constitutes the clearest
example yet found of dialects in bird song. The boundaries have been constant in
the three-year study period.
Just on the boundary, hotvever, a few birds, singing one dialect most of the time,
occasionally sang the song pattem of the neighbouring dialcct. Except for two
localities, tvhcre the birds were singing a transition-song, consisting of elements
from two neighbouring dialects, no other mixcd zone with elernents from two or
more dialects was found.
In the spring of 1971, Redwing songs tvere unsystematically recorded in a 250
sq.krn. area north of thc stucly area. The results indicate that several dialects (10-12)
can be grouped into onc "super-dialcct" on the basis of the quality of the elements.
Finally, some hypotheses about song leaming in the Redwing are discussed.

RINGMERKINGSRESULTAT FOR RAUDVENGTROST,
TURDUS ILIACUS, I NORGE
Kjell Mork
Innleiing.
Oversikt over raudvengtrost-trekket i Norge er tidlegare utarbeidd av Holgersen
(1953). Etter den tid har det kome til mange nye funn, SA det synest A
vere p5 sin plass med ei ny oversikt.
Nokre utanlandske publikasjonar omhandlar ogsb norske raudvengar:
Rendahl (1960) samanlikna gjenfunna for Norge, Sverige og Finland. Goodacre
(1960) tok fØre seg gjenfunna pi Dei britiske Øyane av utanlandsmerkte
fuglar og materialet av deira eigne merkingar av trekkgjester. Eit arbeid av
Jones (1961) omhandla raudvengar funne i Mr-Frankrike. Den hittil stØrste
oversikta er av Ashmole (1962). Der blei det dbverande materialet for Europa,
aust til ca. 35" E, bearbeidd.
Nominatrasen av raudveng, Turdus iliacus iliacus L., rugar i Nord-Europa
fd Fennoskandia og Nord-Russland sØrover til Polen og Nordaust-Tyskland,
stundom i fjella til Nordaust-Frankrike; mot aust gjennom Nord-Sibir til Lena
og Kolyma
Ein annan rase, islands-raudvengen, Turdus iliacus coburni Sharpe, rugar p&
Island og Fa~rØyane.
I Norge rugar fuglen i allslags skog over heile landet. fra kyst til fjell, og4
i stØrre hagar, i parkar og p& kyrkjegardar i byane (Haftorn 1971).
1 dette arbeidet er tatt med alle gjenfunna inntil 1. september 1971 og som
er rapporterte fØr utgangen av same Aret, totalt 273. Talet pb gjenfunn er for
Statens ViltundersØkelser 69 (44, Stavanger Museum 198 (121) og andre ringmerke
6 (4). I parentes, talet pb gjenfunn i utlandet for dei respektive institusjonar.
I tillegg kjem 21 fuglar ringmerkte i andre land og funne i Norge.
Ved utgangen av 1970 var det ringmerkt 15 574 raudvengtrost i Norge. Av
desse er ein del ringmerkt som fullvaksne, men storparten som reirungar.
Gjenfumsprosenten for det totale materiale er 1,8%. Ein bØr rekne med ein
litt hggare prosent for individ ringmerkte som fullt flygedyktige, og ein litt
ligare for reirungar. 1,390 av dei ringmerkte raudvengane i Norge er gjenfunne
i utlandet. Det totale gjenfunnsmaterialet er forholdsvis lite og er ikkje
behandla statistisk.
Takk.
Ei stor takk til samtlege ringmerkarar som med sin innsats har bidratt til
materialet som dette arbeidet byggjer pi. - Til Alv Ottar Folkestad og Olav
Johansen for gjennomlesing og kritikk av manuskriptet og for god hjelp elles.
1974, Sterna 13:77-107
77

- ikkje minst takk til museumsdirektgir Holger Holgersen ved Stavanger
Museum for utlbn av kartotek-kort og for alltid straks b hjelpe til med opplysninga~
der det har vore nØdvendig - Til Statens ViltundersØkelser for opplysningar
om deira gjenfunn, og til Den franske ambassade i Oslo for hjelp til b
finne fram til jakttidene i Frankrike.
Del I:
Ringmerking av reirungar.
Levealder. dddsprosent, aiderssamanserning, d@ds&saker.
Eit materiale pb 232 gjenfunn gir som resultat at ein raudvengtrostunge ved
ringmerking i gjennomsnitt har temmeleg naer 10 mbnader igjen b leve. -
ITOS trostar har eg ikkje funne nokon litteratur med opplysningar om levealder,
men Haftorn (1971) opplyser at det er funne ei gjennomsnittleg levetid
p3 7-8 mbnader for ca. 140 tyske linerler, Motacilla alba.
Ungfugl av raudveng i live l. september har i gjennomsnitt framleis ca. 10
levembnader igjen. Dette utrekna p& gmnnlag av 167 gjenfunn, av dei 4 kontrollar.
- Lack (1943) fann hos raudstrupe, Erithocus rubecula. at ungfugl i
live 1. august i gjennomsnitt hadde 10,8 mttnader igjen b leve; dette gjeld
England.
Levealder Anta1 fugl DØdsprosent
(Age) (Number of birds) (Mortality)
0-1 171 a. 75%
1-2 38 » 17%
2-3 10 » 490
3-4 4 D 2%
4-5 2 » 1%
5-6 1 D %0/0
6-7 1 n %‘Y0
Sum (Total) 227 100'70
Tabell 1: Levealder i br og dØdsprosent for 227 norske raudvengtrost, ringmerkt
som reiningar. - Age in years and mortality for 227 Nonvegian redivings
ringed as nestlings.
Hos svartkvit flugesnappar, Ficedula hypoleuca, er det for fØrste levear
funne den same dgidsprosenten som hos raudveng (75%), mens mortaliteten for
grAsporv, Passer domesticus, er 70% i fØrste levebret (Haftom 1971). Tabell 1
viser at ca. 92% av raudvengane dØyr fØr dei har fylt 2 &r.
Den hittil eldste norskmerka raudvengen blei 6% &r. (Ringmerkt som reirunge
i Rogaland 7.6.1957, skoten i Frankrike 20.2.1964.)
At enkelte raudvengar kan bli atskiileg eldre enn denne, viser m.a. eit funn
av ein belgisk ringfugl som blei over 19 gt (Haftom 1971).

Figur 1: Mortalitet for unge (juv.) og vaksne (ad.) raudvengtrastar i 10pet av Aret.
I parentes under mAnadsnamnet antal fugl funne ddde i den manaden. - Juv.:
Fuglane er d0de fØr 1. juni i deira fØrste forpiantingssesong, til saman 161 individ.
- Ad.: Fuglane er dNe fd og med 1. juni i deira fØrste forplantingssesong.
Alderen varierer 1 4 % Ar; 52 individ. - Mortalitly for juveniles and adults during
the year. In brmkets: numbers of birds found dead each month. Juv.: birds found
dead up to 1st June in first breeding season, 161 individuais.-Ad.: the birds found
dead from 1st June in first breeding season. Ages vary Id% years, 52 individuais.

Alder
(Age)
Antal fugl
(Number of birds)
DØdsprosent
(Mortality)
ca. 67%
18%
1) 78
)) 4%
s 270
D 2%
Sum (~otal) -~ 55 1040
Tabell 2: Mortalitet hos 55 norske raudvengtrost i live 1. juni i deira 1. forplantingssesong.
- Tabellen antyder ogsi alderssamansetninga av den rugande
bestanden 1. juni: Om lag 67% av rugefuglen er I-iringar, 1890 er ZBringar
etc. - Mortality for 55 Norwegian redwings alive Iste lune in first breeding
season. - Table also indicates the age-distribirtion of the breeding population
1st June: About 67 per cent are 1 year old, about 18 per cent 2 years etc.
Det f~religgande materialet pB 57 fugl gir som resultat at 1 Ar gamle fuglar
- er rekna ut etter omtrentleg fØdselsdato - i gjennomsnitt har ca 1 Ar og 1
minad igjen h leve. Av desse er 1 kontroll ved hØg levealder medrekna. Dette
viser at l-hige fuglar i gjennomsnitt har stØrre overlevingssjanse enn reirungar.
Materialet i figur 1 er for lite til at ein kan dra sikre slutningar, spesielt gjeld
det for ad.; men begge aldersgruppene viser visse fellestrekk og forskjeller,
som eg vil omtale nærmare: - I den fgrste tida etter at dei uerfarne ung-
fuglane har forlate reiret, i juni, juli og august, d~yr ein prosentvis mye stØrre
del ungfuglar enn vaksne. Dette er og& som venta. For trekket tar til, j slutten
av september, er allereie over % av Brsproduksjonen gltt til grunne. - I september
gHr talet pB gjenfunn kraftig ned; dette gjeld bade unge og gamle
fuglar. Ein bØr likevel ikkje rekne med nokon mindre dØdsfrekvens enn elles.
Grunnen er truleg at i denne mAnaden held raudvengen seg, som dei andre
trostane, lenger borte fri busetnaden enn elles, særleg pS grunn av at rognebæra
blir moden pA desse tider. Dermed blir sjansane for gjenfunn mye mindre.
- Februar ser elles ut til A vere ein spesielt vanskeleg mdinad for begge aldersgruppene.
- I april er det nesten ikkje gjenfunn av raudvcngetrost. Grunnane
kan vere fleire: Trekket set inn med full styrke; ein stor del av raudvengane
kjem til Norge i den manaden, og her er jakttrykket lite. Men viktigaste
Srrsaka er nok at fredingstida i mellom anna heile Frankrike tar til 1 april.
Av tabell 3 gHr det tydeleg fram i kva land det blir drive rcgulrer jakt og
fangst p& trost.
I Norge er jakttrykket lite; berre eit fAtal blir skotne eller gSrr i snare,
resten blir oppgitt som ((funne dØde». Under denne klausulen skjuler det seg
utan tvil individ som er blitt drepne av menneske. Ein kan ikkje sjdi bort fd
at ein del personar kvir seg for B opplyse om at dei har drepe ein ringmerkt

Larid
(Country)
Xorge (H)
Eritiska mva: (GB+=
Tyskland (D)
Nederlend (:!L) I
Eelgia (B)
?rankrike (P)
Spania (E)
Portugal (P)
Italia (I)
Piniand (SF-)
U.S.S.R. (m)
sum (Total)
1. le-reår
(1st year of life)
to+ 64x 5v
jx
l x
l x
7+ 1x
49+ lx 107
5+ 21
1 O+ l?
5+ lx
86+ 74x 5v 131
Eldre Aigl
(Older birde)
3t 13x lv
lx 1v
l v
2+ 2r lv
21+ 3x
3t
1 t
5+
1x
l+
36+ 20% 4v
Sun
(Total)
13+ 77x 6v
6x 1v
lx lv
l x
9t 3% tv
70t4x 101
8+ 39
1 l+ l?
lot Ix
Ix
1 +
122+ 94x 9v 141
Tabell 3: Gjenfunnshaker for 239 norske raudvengtrost ringmerkt som reirungar:
+ drepen av menneske, x funnen d~d, v kontrollert, ? gjennfunnsmiite
ukjend. Tala foran angir anta1 fuglar. I totalsummen for Spania er tatt med
1 fugl med alle data ukjende. - Causes of revovery of 239 Norwegian redwings
ringed as nesllings: -t killed by man. x fotrnd dead, v controlled, i.e. released
with ring, ? monner of recovery unknown.
fugl og derfor gir opp feil dgddmk.
Ofte er dØdsarsakene for raudvengtrostar som er funne d#de ikkje spesifiserte
nærmare; i Norge er dei fii som er oppgitt desse:
Forste levem&nuder: Katt (8), bærnot (4). vindu (3), elektrisk leidning eller
streng (3) og kattugle (1).
Vaksne: 4 fuglar er tatt av katt og 3 har floge mot elektrisk leidning.
Strei!.
Raudvengtrostungane forlet reiret 11-14 dagar gamle (Haftorn 1971). Dette
foregar frt siste halvdel av mai til langt ut i juli, varierande fd landsdel til
landsdel og om det er 1. eller 2. kull, eventuelt omlagt kull 0.s.b.
Fgnte tida etter utflyginga er det som venta funn pii eller like ved reirplassen
som dominerer, maksimal avstand 2 km fr& reiret. Ein reirunge er
likevel allereic 9 dager ettter merking oppgitt som funnen dØd 8 km f d mcrkeplassen
(Bekkelaget, Oslo 30. mai - Tben, Oslo 8. juni).
I slutten av juli og i august, i samband med modning av hagebær og skogsbaer,
synes ein stØrre kontingent av fuglane ii streife lenger bort frti fØdestaden
enn tidlegare i sesongen, og i alle retningar. (Funn opptil 8 km fr8
merkestaden.)
SjØlv om majoriteten av ungfuglen synes i halde seg i fØdeomriidet ogsii i
august, kan enkelte individ i denne minaden foreta ganske lange streif:

Stat. Vilt. O pull. 15.6.1966 Geilo (60" 32' N - 8" 14' E) Hol, Buskerud.
8414 J x (garn) 16.8.1966 Toskedalen (60' W N - 5' 42' E) Bruvik,
Hordaland. 140 km W. 0-2-1.
Stockholm
YK 2660
O pull. 20.6.1955 Str6m (63O W N - 16" OS' E) Jamtland,
Sverige.
x 30.8.1955 Beiarn (ca. 66' SY N - 14" 47' E) Nordland. Norge.
340 km NtW. 0-2-10.
Siste funnet viser at vi alt i slutten av august kan fB inn tilfeldige svenske
streiffuglar.
Trekk og overvintring.
Ca. 20. september begynner hausttrekket, men ingen norsk raudvengtrost
er hittil funnen i utlandet denne manaden.
Ashmole (1926) oppgir at to norske raudvengar er funne i SØrvest-Frankrike
henholdsvis 23. og 28. september. Dette er av ein eller annan grunn ei samanblanding
med ringtrost (Turdus torquatus).
Vidare er det i Holgersens ringmerkingsoversikt for Stavanger Museum
(Sterna 8: s. 134) publisert eit gjenfunn der gjenfunnsdatoen synes A vere uvanleg
tidleg for eit d sØrleg funn:
Stavanger O pull. 23.6.1955 Dranga (58' 31' N - 6" 07' E) Helleland,
781741 Rogaland.
+ 2.9.1966 St.-Martial d'Artenset (45" 01' N - 0" 11' E) Dordogne,
Frankrike. 1550 km SSW.
Etter B ha tatt kontakt med Holgersen, undemkte han dette funnet, og han
opplyser at det sannsynlegvis er oppsthtt ein feil. Mye tyder p& at rett funndato
skal vere 2.11.1966, men det har ikkje lukkast ti fil dette heilt klarlagt. -
Dessverre er funnet allereie kome inn i faglitteraturen (m.a Haftorn 1971).
Trekket held fram med auka styrke i oktober og duttar vanlegvis av i fØrste
tredjedel/halvdel av november, stundom litt fØr.
VertilhØva avgjer nok til ein viss grad kva tid trekket er slutt her til lands.
SnØ og store temperaturfall fØrer med seg mindre tilgang av nrering, og dermed
kan hovudtrekket ogleiler avslutninga av trekket foregti tidlegare enn normalt.
H. O. Wagner (1937) har vist at raudveng som far nok næring, nesten
ikkje viser trekkuro, i motsetning til individ som fAr for lite næring.
RØv (1971) nemner at hans seinaste observasjon i 1969 av raudveng i Øvre
Pasvik, Finnmark, var 4. november.
PA Store Færder, Vestfold, der det har vore trekkfuglundersgkingar sidan
1962, er siste observasjonsdato 8. november (J. Michaelsen 1971). Stasjonsarbeidet
er imidlertid blitt avslutta på det tidspunktet, men trekk held sannsynlegvis
fram til over midten av mhaden i dei fleste &r (J. Michaelsen pers
mcdd.).
PA SunnmØre er raudvcngen vanleg il sjh pA trekk ut oktober, enkelte hr
heilt fram til midten av november (f.eks. i 1969).

NORD- VEST- RUSI-
NORGE LRNDET LRNDET
cn
9 A 0k.T
,
r-- ,/
Figur 2: Raudvengtrostar ringmerkte som reirungar og funne igjen i utlandet som
ungfuglar, dvs. i fØnte levdr. Til saman 99 individ. - Redwings ringed as nestlings
in Norway and recovered abroad ar first-year buds. Totai 99 individuais.

Siste gjenfunn om hausten av ungemerka raudveng pil eller like ved merkestaden
er fgilgjande:
Stavanger O pull. 23.5.1950 Nordre Gravlund, Oslo.
10609 x 13.10.1950 Nybroen, Oslo. 2 km SSE. 0421.
Stavanger 0 pull. 26.5.1967 Hauge, Sokndal, Rogaland.
7100712 + (snare) 13.10.1967 JØssinghamn, Sokndal. 5 km SE. 0-4-17.
Z.M.Oslo O pull. 29.5.1955 Gaustad sykehus, Oslo.
086862 x (vindu) 14.10.1955 Damkroken, Vindern, Oslo. 1 km SW. 0416.
Stavanger O pull. 25.5.1952 Sandsmark, Heskestad, Rogaland.
818008 x 19.10.1952 Sandsmark. 0-4-25.
Stavanger 0 pull. 31.5.1965 Nctland, Sokndal, Rogaland.
881946 + (snare) 15.10.1969 Evje, Sokndal. 1 km N. 4-4-15.
To av fuglane er oppgitt som funne dØde og kan ha vore dØde ei tid.
+---- A ----+

Over to veker fØr dei siste fuglane dreg fr8 heimstaden, er andre individ
fiinne utanlands. Det tidlegaste er dette:
Stavanger O pull. 15.6.1964 Grannes (58" 55' N - SD 41' E) Sola, Rogaland.
789270 x 2.10.1965 Herentals (51' 11' N - 4" 50' E) Antwerpen, Belgia
875 km StW. 1-3-17.
Omvendt er ein raudveng, svært sannsynleg fr8 Nord-Norge, ringmerkt
ulanlands same dato:
Helgoland *fg. 2.10.1936 Helgoland (54' 12' N - 7" 52' E) Tyskland.
8305752 x (katt) 27.7.1939 Breivikeidet (69" 38' N - 19" W E) Troms,
Norge. 1800 km NNE. 2-9-25.
Mens dei siste fuglane enno er i hekkeomddet, er fglgjande funn gjorde i
utlandet (rekna t.0.m. 20. oktober):
- 1 funn f d Helgoland, Tyskland (Hedmarksfugl).
- 5 funn fra Belgia; av desse er to merkte i Nord-Norge. Det tyder PA, komplettert
med Helgoland 8305752, at i alle fall ein del av den nordnorske
populasjonen er A finne pa Kontinentet like tidleg som den sørnorske.
- 5 funn fr8 Frankrike, spreidde over heiie landet, med dei sØrlegaste i
Gironde (12. oktober) og Gers (20. oktober) i SØrvest-Frankrike. Dette
viser at dei fØrste individa allereie er komne til vinterkvarteret fØr dei siste
har forlate f~deomrAdet/hekkeplassen.
- Dessutan eit meir uvanleg funn, muligens vinddrift:
Stavanger 0 pull. 7.7.1956 armarka (58" 56' N - 5" 43' E) Stavanger,
744654 Rogaland.
v 16.10.1957 Fair Isle (59" 37' N - 1' 38' W) Shetland, Skottland.
430 km WNW. 1-3-9.
Goodacre (1960) nemner at mange raudvengtrost, ogs& av rasen iliacus,
passerer over Dei britiske Øyane pl veg til vinterkvartera lenger s@r i Europa.
Sannsynlegvis dreier dette seg bade om vinddrevne fuglar og regulært trekk.
Det er ingen forskjell 8 finne mellom vaksne fugl og ungfugl, n8r det gjeld
ankomsttider til dei ulike landa p8 Kontinentet.
Tidlegaste funn fr8 Italia er 28. oktober (Rogalandsfugl). Det ser ut til at
dei forste raudvengane kjem til det landet i m8nadsskiftet oktober/november,
med 6 funn i tidsrommet 28.10-9.11.
I f~rstninga av november synest dessutan hovudtyngda 8 ha passert Belgia.
Gjenfunna er her for det meste av fugl som er fanga p8 gjennomtrekk, berre
eit fAtal later til & overvintre der (jfr. mellom anna tabell 4).
Det ser &kje ut til at raudvengtrosten n8r Spania-Portugal fØr langt ut i
november; i alle fall ligg det &kje fØre funn tidlegare p8 hausten. Berre eitt
funn av ungemerkt raudveng er hittil rapportert frA PyreneerhalvØya denne
mbnaden, fd NordSpania:
Stavanger 0 pull. 4.7.1951 Bekkelagch0gda (59' 53' N - 10' 44' E) Oslo.
812616 3- 18.11.1951 San Sebastian (43" 20' N - 2' W) Guipuzcoa,
Spania. 2000 km SWS. 0414.

Fugl ringmerkte i trekktida og dermed med ukjend heimstad, vil bli omhandla
for seg i del 11. Det kan her likevel vere pA sin plass A nemne at ogs8
av desse er berre eitt individ funne pA PyreneerhalvØya fØr nyttiirsskiftet:
Stavanger
*fg. 14.10.1962 Omdal (58' 24' N - 6' 23' E) Sokndal, Rogaland.
878337 + 18.11.1964 Vila Franca (ca. 40" 25' N - 7' 55' W) Beira Alta,
Portugal. 2270 km SSW.21-4.
Jakttrykket pii raudvengtrost og matrost, Turdus philomelos. bØr ein
kunnc gA utifrA er om lag det same. NAr ein SA ser at ein stor del norske maltrost
er funne ph PyreneerhalvØya allereie frA slutten av oktober (jfr. ringmerkingsnummer
eller Haftorn 1971), og det til trass for at det er ringmerkt
atskilleg mindre med mNtrost enn raudveng, kan dct ikkje vere tvil om at
hovudmengda av raudvengtrosten kjem til desse landa først langt ute i desember.
Om Spania og Portugal normalt er ove~intnngsomr8de for ein &i stor
del av populasjonen kvart Ar som tabell 4 C viser, eller om det meir er verforholda
som spelar inn (kuldebølgjer, sngfall), er vanskeleg A seie sikkert
cttcr som materialet er lite. Men den seinc ankomsten for storparten av raudvengane
til Spania-Portugal, kan tyde p8 at det er verforholda i Frankrike
som avgjer kva tidspunkt og kor stor del det er som drar vidare til desse landa.
Det er velkjent at raudvengtrosten er ein sAkalla ((verfugln, dvs. at han kan
trekke unna område med ugunstige verforhold (kulde og/eller snØ). Ashmole
(1962) nemner at trekk om vinteren kan forekomme ved kaldt ver; som eksempel
er nemnt observasjonar pA Fair Isle, Shetland (januar) og Helgoland,
Tyskland (desember).
Frankrike er tydelegvis det viktigaste overvintringsomr&det for raudvengen,
med over 60% av gjenfunna i vintermiinadene, desember, januar og februar.
Jfr. tabell 4. Hovudparten av fuglane held til i den sØrlege delen. SjA figur
2 og 3.
Med Spania, Portugal og Italia i tillegg, far vi over 90% av den norske
populasjonen overvintrande i desse fire landa.
Det finst 2 millionar jegerar i Frankrike, med andre ord er halvparten av
jegerane i Europa franskmenn (Brumaire 1971). Dette kan utan tvil gjere sitt
til at Frankrike kan bli overrepresentert nAr det gjeld vinterfunn. Brumaire
nemner mellom anna ein jeger i Dordogne som i 1Øpet av veka mellom jul og
nyttAr skaut 900 trost!
Jakt pA trost, som er den viktigaste grunnen til gjenfunn, blir tydelegvis
ikkje drive i nokon sserleg grad i Nord-Europa, og det er derfor mogeleg at ein
starre del enn det ein far inntrykk av i tabell 4, overvintrar pA Dei britiske
Øyune og i Nederland; kanskje forekjem ogs8 overvintring i Danmark og
Tyskland. - Feilkjelder som kan verke inn, vil bli omhandla nærmare i
slutten av artikkelen.
Borttrckk fr& Spania-Portugal synest A begynne i mars. Ein heil del vil d&
miitte passere Sg~est-Frankrike, og i denne minaden fØreligg 10 gjenfunn frA
Gironde og Charente-Maritime, ingen funn fr8 andre departement. Det kan
tyde p& at det er ekstra stor konsentrasjon av raudveng der p& den tida, og

NORD- VEST- Run-
NmE. iRNDE7: LflNDET
m O mOKT
a 8 A NOV
Q Ac=
P 8 A3a~
i AFEB
o O AiYFTRS
--
Figur 3: Raudvengirostar ringmerkte som reirungar og funne igjen i utlandet som
vaksne, dvs. eldre enn 1 Ar. Tiaman 43 individ. - Redwings ringed as nesdings
in Norway and recovered abroad ar adults. Totd 43 individuais.

sannsynlegvis blir ein del overvintrarar fril PyreneerhalvØya skotne i Mrvest-
Frankrike under vhrtrekket. Jakta i nokre av departementa tar slutt 31. desember,
i andre fØrst 31. mars (Brumaire 1971). I SØrvest-Frankrike er jakt
tillatt fram til sistnemnde dato, og dette kan spele inn pa gjenfunna av raudveng.
Funna fri Spania i mars er den 18., fr8 Granada, SØr-Spania (Hordalandsfugl),
og den 7., fri Vizcaya, Nord-Spania (Rogalandsfugl). Ein fugl fra
Portugal frfi denne milnadcn er det ikkje oppgitt funndato p& (@r-TrØndelagsfugl).
Alle desse er ungfuglar.
Ein fugl frii Sunnmdre funnen i SØr-Spania har berre oppgitt innleveringsdato
for brevet (10. april). Eg har derfor sett bort fril den som nokon indikator
pil kor lenge raudvengen kan bli pi Pyreneer-halvØya; men at nordtrekk
kan foregh pi eit seint tidspunkt, er tydeleg nok: I mai, og jamvel i juni, er
det observert trekk p& Helgoland (Dinnendahl 1954). I Danmark er den fAtalig
h sja til tidleg i mai (Salomonsen 1963). Under viirtrckket er siste observasjon
pi Store Frerder, Vestfold, 23. mai (1967); (J. Michaelsen 1971).
Dei siste gjenfunna p& varparten i utlandet er fØlgjande:
22. mars, Landes, SØrvcst-Frankrike; Rogalandsfugl, vaksen.
25. mars, Gironde, Sdrvest-Frankrike; Sunnm~rsfugl, ungfugl.
27. mars, Gironde, SØrvest-Frankrike; Tclemarksfugl, ungfugl.
26. mars, Helgoland, Tyskland; NordmØrsfugl, vaksen
Funna i det heile tyder ikkjc pii nokon forskjell i tidspunkt for nordtrekk
av vaksne fugl og ungfugl.
Tilbakevending til heimstaden.
Raudvengtrosten kjem til Oslo/Drammenstraktene i fØrste halvdelen av
april, stundom i slutten av mars; det same gjeld Vestlandet i aile fall nord til
Bergen. Ankomst til Trøndelag skjer omkring midten eller i siste del av april,
og Aust-Finnmark i fØrste halvdel av mai; stundom aller Nt i april (Haftorn
1971).
Ringmerkingsresultata hittil viser ikkje om dei fØrst ankomne raudvengane
til Norge om varen er heimehØyrande i SØr-Norge, eller om dei er fuglar
lenger nordfri. Det tidlegaste funnet av ein fugl p& heimplassen er dette:
Stavanger O pull. 31.5.1958 Grannes, Sola, Rogaland.
750992 v 10.4.1959 Ramsvik, Stavanger. 6 km NW. 0-10-10.
Frh andre kantar av landet er det til no ingen funn som kan vise nhr dei
fbrste kjem til fødestaden; men sett i forhold til trekket om hausten, der det
ikkje er nokon forskjell i finne for dei tidlegaste ankomstane til utlandet for
nordnorske og sØmorske fuglar, er det sannsynleg at dei £Ørste fuglane som
dukkar opp i eit omrhde om vkn, og& er fra ulike landsdelar, og at ein del
av desse er heimehgyrande pa staden.

Det er velkjent at raudvengtrost-songen varierer geografisk. Spesielt fØrste
delen, som besthr av 3-9 hØge og klare tonar, er dialektbetona (Haftorn 1971).
Ein dialekt i eit omdde kan vere konstant gjennom ei Arrekke. Under vhrtrekket,
ogdl i fgrstninga, vil ein kunne hØyre mange ulike dialekter pA ein
stad, bAde av fuglar som hØyrer heime der, etter songen A dØmme, og av fuglar
tydelegvis ph gjennomtrekk, med heilt framande dialekter. NAr trekktida er
over, er det derimot nesten berre dei kjende dialektene A hØyre. Dette skulle
tyde pa cin stor tendens til A vende tilbake til fgdeomdidet. Det same viser
ringmerkinga: Hittil fØreligg 20 gjenfunn av fuglar ringmerkte som ungar og
funne igjen 1-4 Ar seinare, maksimalt 8 km fra fØdeplassen (aprijaktober).
Gjennomsnittleg avstand mellom funnstad og fØdestad for desse er ca. 2 km.
- I tillegg kjem 3 fugl ringmerkte som vaksne: Den eine nngmerkt i rugetida
og kontrollert same stad Aret etter, den andre merkt like etter rugesesongen og
kontrollert same stad 2 Ar etter. Den tredje fuglen fortener nlermare kommentar:
Stavanger ad. 5.9.1969 Kaldholelva, Hareid, Møre og Romsdal.
885286 v 28.6.1970 Bjktad, Hareid. Ved reir. 0.9 km W. 0-7-23.
v 28.5.1971 Bjhfnd. Ved reir, 50 meter NW for reiret frb Aret før.
1-8-23.
Dette viser at i alle fall ein del av dei vaksne raudvengane sØkjer tilbake til
same revir som tidlegare Ar.
Utvandring.
Stavanger O pull. 24.5.1963 Brhstein (58' 48) N - 5" 47' E) Sandnes,
780063 Rogaland.
x hausten 1968 Taluskyla (64" 14' N - 24' 17' E) Alavieska,
Oulu, Finland. 1150 km ENE. 5-?-?
Stockholm O pull. 27.5.1959 Tangesbo (60' 12' N - 17' 08' E) Ostervbla,
Y P 5856 Uppland, Sverige.
x 1.8.1960 (katt) Sparbu (63" 55) N - 11' 25' E) Nord-TrØndelag,
Norge. 50 km NW. 1-2-15.
Rogalandsfuglen har truleg vandra ut til nytt rugeodde. Det same gjeld
den svenskmerka.
Stavanger O pull. 18.6.1964 Fr~yland (58" 47 N - 5" 44' E) Tie, Rogaland.
789281 + 25.2.1966 Gori (41" 58' N - 44' 07' E) Georgia, U.S.S.R. cn.
3200 km SE. 1-8-7.
Dette funnet mA seiast B vere hØgst uvanleg nilr det gjeld retning og avstand
fra merkestaden. Eg finn her to mogelege forklaringar:
a) Etter ruging i Norge (eventuelt Skandinavia), har fuglen trekt direkte til
dette overvintringsomddet.
b) Fuglen har, etter vinteropphaidet i SØrvest-Europa, utvandra til langt aust
i Russland eller til Sibir, for SA fØlgjande vinter A overvintre i det normale

vinterkvarteret for denne populasjonen. (Sji kart over overvintringa hos Salomonsen
og Rudebeck 1962.)
Rendahl (1960) nemner ein nudvengtrost ringmerkt som reirunge i Helsingfors,
SØr-Finland, og som allereie i sin fØnte vinter blei skoten @ austsida
av Svartehavet, i same omrhdet som Rogalandsfuglen over.
Ashmole (1962) nemner to funn av raudveng merkte i England om vinteren
og som ein seinare vinter blei funne henholdsvis pi Kypros og i Georgia,
U.S.S.R. Sidan dei begge er merkte utan tilknytning til heimstad, kan ein ikkje
sji bort frii at og& desse kan ha vore skandinaviske fuglar, SA vel som dei kan
ha stamma langt austfrl.
Utifril dette held eg bide a) og b) for ii kunne vere rimelege forklaringar for
raudveng nr. Stavanger 789281.
Det same kan gjelde for ein raudvengtrost, som pii grunn av uvanleg trekkretning
og avstand f d merkestaden er rimeleg ii ta med her, sjØlv om den er
ringmerkt i fgrstninga av trekktida, og dermed med ukjend heimstad:
Stavanger fg. 25.9.1965 Berg (59" 14' N - 9' 38' E) Gjerpen, Telemark.
791927 -i-(11.8.1970) Beirut (33' 54' N - 35" 30' E) Libanon, ca. 3400
km SE.
Brevet er innlevert i august, utan opplysningar om funndato. - Ogsii dette
funnet er gjort innafor det kjende overvintringsomridet for raudvengtrost.
Trekkforhold hos unge og vaksne raudvengnosrm.
Rendahl (1960) hadde eit svensk materiale pii til saman 58 utanlandsfunn av
vaksen fugl og ungfugl i byggje pl. - Ashmole (1962) viser til dette arbeidet
og peikar pil at dei svenske fuglane er funne ekstremt langt vest og aust, i
SØrvest-England (l), Bretagne (2), Portugal (2) og SØr-Italia (l), alle er vaksne
fuglar. Det materialet som Ashmole viser til, er sjØlvsagt altfor spinkelt til at
ein bØr dra sikre slutningar av det. Om tendensen har vist seg i halde fram ved
seinare gjenfunn av svenske raudvengar, veit eg ikkje. Det norske materialet,
som er nesten 3 gonger 4 stort, 141 fugl (99 unge og 42 vaksne), gir stort sett
eit motsett resultat (jfr. fig. 2 og 3):
Sprvest-England og Bretagne: Berre funn av ungfugl, men for fh funn til ii
kunne dra sikre slutningar.
Porrugd: 10 funn av unge, 1 av vaksen raudvengtrost. Her er det forholdsvis
mange funn h byggje pa. Dette materialet tyder pB at det er hovudsakleg ungfugl
som overvintrar der.
Av det totale antal gjenfunn i utlandet er det i Itdia funne prosentvis fleire
vaksne enn ungfuglar, mens i S~rausr-Frankrike er ungfuglfunna prosentvis
klart i fleirtal.
Rendahl (1960) har for svenske raudvengar biide vaksne og unge frii Italia,
med tydeleg overvekt av ungfugl. Av finske fuglar var berre ungfuglar gjenfunne
der.

nd.
I:C3iI-liOhCB :
,. ,. --- .,. .ad.
. L-,., D?:? . h'. ,m
0 juv. '0 JUV.
Aad.
\J .>L l;,:;D:r :
d :,.V.
Figur 4: Breiddegradsfordeling i utlandet av ungfugl (juv.) og vaksne (ad.) raudvengtrostar
i tidsrommet oktober-mars. - The movements of Nonvenian redwincs
across the latitudes. as evidenced by recoveries of ringed bijds. ~ord-Elorge = k-
Norway. Vestlandet = W-Nonvay. Austlandet = E-Norway.

Overvintring Iios unge og vaksne raudvengrrostar.
Sikre vinterfunn. i desember. jantror og februar, er for vaksne 19, for ungfuglar
nesten 3 gonger SA mange, 55 funn. - Spesielt for vaksen fugl er materialet
lite, sh det kan vere farleg ii dra slutningar; seinare funn kan kome til A
endre biletet.
Med unntak av dette funnet, er samtlege vinterfunn av vaksne sør for 46" N:
Stavanger O pull. 31.5.1958 Grannes (58" 55' N - 5" 41' E) Sola, Rogaland.
750983 x (4.1.1962) Thalee (52" 17' N - 9' 42' W) Kerry, Eire. 1225 km
sw. 3-7-4.
Av ungfugl er derimot 15 individ funne nord for 46" N vinterstid. To funn
av ungfuglar i England i mars har sa uklare funndata at ogsA dei kan vere
funne i vintermiinadene.
Det klart nordlegaste vinterfunnet er frA Skottland (vinddrift?):
Stavanger 0 pull. 26.5.1962 Skurve (58' 45' N - 5" 54' E) Gjesdal, Rogaland.
778617 x 14.2.1963 Grccnock (55" 56' N - 4" 49' W) Renfrew, Skottland.
720 km WSW. 04-19.
Denne fuglen er oppgitt som funnen dØd, sil ein kan ikkje sja bort fra at den
hadde vore d ~d ei tid.
Gjennomsnittleg breiddegrad for overvintring:
Vaksne fuglar - 19 individ - 44" N.
Ungfuglar - 55 individ - 44%" N.
Dette tyder ph at stort sett dreg ungfugl og vaksne like langt. Dei fleste
vinterfunna fra langt nord og langt sØr i overvintringsomrildet er imidlertid av
ungfuglar, jfr. fig. 2, 3 og 4.
Sgr for 42" N, breiddesirkelen g5r ved nordgrensa til Portugal, er det gjort
fØlgjande funn, i tidsrommet november-mars:
Vaksne fuglar: 4 individ.
Ungfuglar: 16 individ.
Aslimole (1962) nemner i sitt arbeid raudvengar merkte i England og i
Belgia om vinteren. Samtlege av desse fuglane som er funne ein seinare vinter,
er rapporterte lenger sØrfrA, f.eks. SØr-Frankrike, Pyreneer-halvflya og Italia.
Desse raudvengane er stort sett ikkje blitt aldersbestemte av ringmerkarane;
men utfra vanleg erfaring, bØr ein kunne rekne med at hovudparten av fuglane
har vore ungfuglar. - Dette stgttar teorien om at vaksne fuglar seinare vintrar
kan overvintre sgr for overvintringsplasxn dei hadde som ungfuglar; men
samstundes rna det nemnast at raudvengtrost ringmerkte f.eks. i Belgia om
vinteren, er blitt gjenfiinne der ogsil ein seinare vinter.
Av dei 20 funna sØr for 47" N, er fordelinga av ringmerkingslokalitetar i
Norge fØlgjande:
I2 individ frd Portugal: 1 ringmerkt i Troms, 1 i Nordland, 2 i %r-TrØndelag,
1 pa Sunnmore, 6 i Rogaland og 1 i Oslo.
7 individ fro Spania: 1 ringmerkt i Nordland. 2 pa SummØre, 1 i Hordaland,
1 i Akershus og 2 i Buskerud.
I individ frd Italia (Sicilia). ringmerkt i Hedmark.

Dette materialet viser ingen tendens til at den nordlegaste bestanden gjennomsnittleg
overvintrar sØrlegast, overflyging (Salomonsen 1967). Heller ikkje
at den ørl leg as te populasjonen gjennomgilande dreg lengst.
Av materialet gib det elles tydeleg fram at ein finn raudvengtrostar fr8 alle
kantar av Norge innan ein enkel overvintringslokaiitet. Likevel tyder det p8 at
det er overvekt av fuglar fril visse landsdelar i fleire av overvintnngsomrtlda.
Salomonsen (1967) omtaler raudvengtrosten som ein art med allohiemisk trekktype,
som samstundes viser tendens til 8 g8 over i synhiemi. Dettc vil seie at dei
ulike populasjonane har forskjellige oveMntringsomr8de, men likevel finn ein
tendensar til at dei forskjellige populasjonane blir blanda i overvintnngsomrildet.
Frankrike cr eit typisk blandingsomrfide, med overvintrande norske,
svenske og finske fuglar. Derimot var det inntil 1960 funne berre l finsk fugl
pi Pyreneerhalvoya, men fleire svenske og norske (Rendahl 1960).
Eg har her funne det naturleg samanlikne Vestlandet og Austlandet n8r
det gjeld allohierni og synhiemi. Ringmerkimgsmaterialet for Nord-Norge er
lite, sti det blir her halde utanfor:
Vestlandet = Rogaland-Sunnm~re. med merkestader rundt 6" E.
Austlandet-ogsd medrekna TrØndelag og Nordm~re, med merkestader aust
for 8" E.
Prosenttala er rekna ut av det totale anta1 funn fr8 landsdelen: 22% av
raudvengtrostane fr8 Austlandet er funne i Italia og Saraust-Frankrike, avgrensa
av 46" N og 4" E; mot berre 98 av fuglane fr8 Vestlandet i same
omrildet.
PA Pyreneerhalv~ya er det omvendt: 9Yo av raudvengtrostane fd Austlandet
er funne der, mot 22% frA Vestlandet.
Resultatet et som ein kunne vente, at ein austlegare populasjon har ein
storre tendens til 8 overvintre lenger aust enn ein vestleg.
Rendahl (1960) delte overvintringsomr8det for norske, svenske og finske
raudvengar opp i ein austleg og ein vestleg del. Det viste seg at i den vestlege
delen var det prosentvis mest gjenfunn av norike fuglar, rekna i forhold til
antal norske gjenfunn i utlandet, deretter svenske og til sist finske.
Raudvengtrostar fri3 eitt distrikt kan likevel overvintre i heilt forskjellige
omrilde same dret:
- To fuglar fr8 Oslo funne henholdsvis Italia (11. januar) og England (6.
februar).
- To fuglar fr8 Akershus funne henholdsvis i SØrvest-Frankrike (26. dcsernber)
og Italia (16. januar).
- To fuglar fr& Buskerud funne henholdsvis i Italia (7. november) og Nederland
(16. januar).
- To fuglar fri3 Hareid, SunnmØre, funne henholdsvis i SØ~est-Frankrike
(4. januar) og Belgia (25. januar).
- Tre fuglar fr8 Oslo funne p8 heilt ulike stader i Frankrike i fØrste halvdel
av februar (heilt nord, sØrvest og sØraust i landet).
For alle fuglane nemnde over, var det fØrste overvintringssesong.

Figur 5: Retning og avstand frll fødestaden til funnstaden av 99 norske raudvengtrostar,
ringmerkte som reirungar og funne igjen i utlandet som ungfuglar, dvs. i
fflrste leveir. Symbol: som i figiir 2 og 3. - Direction and distonce from place of
birth to place of recovery /or 99 Norwegian redwings. recovered ar first-year birds.
Symbols us in fig. 2 and 3.
I England fØreligg 4 funn, alle frA Oslo-omradet. Vintcrmerktc raudvengtrostar
i England er ikkjc funne i rugctida i Norge, men to funn kan tyde p&
hekking pA Vestlandet:
London
CX 90689
* fg. 8.1.1967 Middleton (52' 3St N - 1 O 44' W) Sutton Coldfield,
Warwickshire, England.
x 6.9.1967 Utne (60' 25' N - 6" 37'
1000 km NNE. 0-7-29.
E) Hardanger, Hordaland.

Figw 6: Retning og avstand fr8 fgidestaden til funnstaden av 43 norske raudvengtrostar,
ringmerkte som reirungar og funne igjen i utlandet som vaksne, dvs. eldre
enn 1 Ar. Symbol: som i figur 2 og 3. - Direction and disrance from place of birth
ro place of recovery for 43 Norwegian redwings, recovered ar adults. Symbois: at
in fig. 2 and 3.
London ad. 14.1.1961 Havering (51' 37' N - 0' 11' E) Esscx, England.
728126 x 27.4.1961 Aurland (60' 54' N - 7" 12' E) Sogn og Fjordane.
1120 km ENE. 0-3-13.
Fleire andre engelskmerkte raudvengar er funne i trekktida i Norge, heilt
nord til Vesteralen, jfr. oversikt over utanlandsmerkte raudvengtrostar i slutten
av arbeidet og figur 8. - Tidlegare i artikkelen er nemnt to Rogalandsfuglar

funne henholdsvis i Skottland og i Eire. Desse, saman med dei engelskmerkte,
skulle tyde pA at det er heilt tilfeldig at berre raudvengar frA Oslo-o~det er
funne i sjglve England.
Trekkretning.
Som figur 5 og 6 viser, foregar trekk og overvintring hovudsakleg mellom
S og SW, med hovudparten funnen i retning SSW fr8 merkeplassen.
Del Il:
Ringmerking av raudvengtrost, hovudsakleg utanom hekketida.
og gjenfunn av utanlandske ringfuglar i Norge.
Det norske materialet omfattar fuglar som hovudsakleg er ringmerkte i
trekktida vAr og haust, tilsaman 34 gjenfunn. Av desse er 26 funne i utlandet.
21 utanlandske ringfuglar er funne i Norge; av dei er storparten ringmerkle
i trekktida eller vinterstid, nokre fA i hekketida i landa aust for oss.
I gjennomsnitt er desse norskmerkte raudvengane funne igjen temmeleg
n~yaktig 10 manader etter merkinga. Det same gjeld for dei utanlandsmerkte.
Tabell 5: Raudvengtrostar ringmerkte i Norge, hovudsakleg i trekktidene, og
gjenfunne i utlandet. -- Redwings ringed in Nonvay. mainly as migrants, and
recovered abroad.

Trekkgjester i Norge.
Stockholm 0 pull. 8.7.1926 Storvatteshogna, Foskedalsvalien, Idre (61' 50' N
8154 - 12" 45' E) Dalarne, Sverige.
i- 2.10.1926 Heskestad (58' 28' N - 6' 22' B) Rogaland. 550 km
SW. 0-2-24.
Stockholm fg. 11.11.1961 Ottenby (56' 12'N - 16" 24'E) Oland, Sverige.
4016104 x (katt) primo 2.1962 Espcvter (59' 38 N - 5' 09' E) Hordaland.
750 km NNW.
Helsinki
A 173471
Helsinki
A 173027
Rossitt en
F 15075
ad. 19.7.1962 Jiirvensivu (61" 29' N - 23' 48' E) Tampere,
Finland.
+ 11.10.1962 Mo (59" 2Y N - 7' 51' E) Telemark. 880 km WSW.
0-2-22.
O pull. 3.6.1962 Heponiemi (61" 25' N - 24' 10' E) Kangasala,
Finland.
x (katt) 1.10.1962 Eidanger (59" 07' N - 9' 4W E) Telemark. 850
km WSW. 0-3-28.
0 pull. 0.5.1915 Tomsk (ca. 56' 20' N - 85' E) Sibir, U.S.S.R.
i- 6.10.1915 Skumsj~en (60' 46' N - 10' 33' E) Vardal, Oppland.
ca. 4100 km NNW.
Funna viser at Norge, i alle faU om hausten, allereie i dnadsskiftet septemberloktober
blir passert av fuglar austfr8; men fordeling av fugl frA Sverige,
Finland og Sovjetsamveldet er uklar. Ein bØr likevel kunne rekne med at til
lenger aust ein kjem, til mindre er sjansen til A fii trekkgjester derifr8 innover
Norge. Dette fordi raudvengtrosten hovudsakleg trekkjer i retningar mellom
S og SW. Jfr. figur 5 og 6.
Nokre av fuglane austfrii funne i Norge same Ar dei er blitt ringmerkte, har
trekkretningar som avvik litt frA den vanlege. Stockholm 4016104 og Rossitten
F 15075 har jamvel trekt i nordvestleg retning.
Tidlegare har eg nemnt Stockholm YK 2660 og Stockholm YP 5856, som
ogsa begge er gjenfunne nordvest for merkeplassen. Dette kan tolkast som
Iienholdsvis ungestreif og utvandring. Derimot er to andre funn vanskelegare
1 forklare:
Stockholm 0 pull. 3.6.1969 Tiderum (57' 56' N - 15' 29' E) Ostergotland,
4008461 Sverige.
x (hauk) 10.10.1970 Gjermshus (60' 13' N - 11 ' 59 E) Kongsvinger,
Hedmark. 325 km NW. 147.
Helsinki
A 105783
ad. 22.4.1961 Signilskar (60" 12' N - 19' 22' E) Eckero, Finland.
+ 30.7.1962 Rinnan (63" 45' N - 11' 17' E) Frol. Nord-Trfinclelag.
580 km NW. 1-3-8.
Stockholm 4008461 blei ringmerkt som unge, men gjenfunnen i trekktida
over 1 Ar seinare. Det er vanskeleg 8 seie om fuglen har vandra ut til nordlegare
hekkeomdde, eller om han har hekka i fØdeomrAdet, og lagt trekket
til Norge i nordvestleg retning.

VEST- ZUST
LRYDET LENDET
0 5EPI
a> ,A O

Helsinki A 105783 blei ringmerkt p& virtrekk, heimstaden er dermed ukjend.
Sidan fuglen er funnen over 1 ar etter merkinga, er det usikkert om den kan
ha vore norsk, pB trekk over Finland pA veg heim, eller om det dreiar seg om
utvandring. Det siste verkar mest sannsynleg, pA grunn av den uvanlege trekkretninga.
Osterlof (1969) nemner at der er ein tendens hos fleire svenske trosteartar
til stundom ;I ga mot nordvest over SØr-Norge fØr dei dreg fr8 Skandinavia.
Det gjeld forutan raudvengtrost ogd grAtrost, Turdus pilaris, og svarttrost,
Turdus merula.
Rossitten F 15075 (sjA data foran) viser at enkelte trekkgjester kan stamme
svært langt austfd, heilt frfi Sibir. Ein annan raudveng, var sannsynlegvis
russisk, merkt i Norge p& hausttrekk:
Stavanger fg. 27.10.1963 Omdal (58' 24' N - 6' 23' E) Sokndal, Rogaland.
782446 x 25.9.1965 Vyborg (60' 41' N - 28" 46 E) Leningraddistr.,
U.S.S.R. 1280 km EtN. 1-10-29.
Vest-Europa elles far ogsi eit visst tilsig av raudvengar fr8 Russland og
Sibir. Ashmole (1962) nemner mellom anna to funn som kan tyde pii det: Den
eine ringmcrkt i november i SØr-England, og funnen i rugetida (juni) i Rybinskregionen
(58' 12' N - 40" 11' E) 1% Ar etter. Den andre ringmerkt som trekkgjest
ph Helgoland, Tyskland, og i rugetida (juni) l % Ar etter merking funnen
i Sibir (64" N - 65" E). Sidan desse to fuglane er ringmerkte pl trekket og
dermed med ukjend heimstad, og vidare er funne igjen fØrst etter 1 % Ar, kan
ein likevel ikkje sjii bort fr5 utvandring av fuglar fr8 vest. Det same kan gjelde
for Stavanger 782446.
Den islandske rasen skulle ein vente I?I finne temmeleg ofte i Norge, særleg
ofte etter sterke vestlege vindar i NordsjØen og Norskehavet (Holgersen 1963).
Eitt ringmerkingsfunn av cobitrni stammar f d Norge:
London
CK 00170
juv. 12.10.1961 Fair Isle (59" 32' N - I' 37' W) Shetland,
Skottland.
+ 2.11.1961 Sokndal (58" 20' N - 6" 17' E) Rogaland. 460 km
ESE. 0021.
Elles blei 3 individ av coburni fanga pA Revtangen, Rogaland i oktober 1969
(Holgersen 1970).
Overvintring i Norge.
Raudvengtrosten overvintrar ikkje sjeldan her i landet, mrleg i kystomdda.
Nordover er den vinterstid funnen i alle fall til TromsØya, Troms
(Haftorn 1971). Det fØreligg enno ikkje eit einaste vinterfunn som kan tyde
p& at enkelte raudvengar kan vere standfuglar. Holgersen (1953) held det
som rimeleg at det er framande fuglar som overvintrar hos oss. Stockholm

Figur 8: Utanlandsmerkte raudvcngtrostar funne i Norge, til saman 21 individ. Tala
viser funnmiinadene. - Redwings ringed abroad and recovered in Norway, total 21
individrrals. Figures = montli of recovery.
4016104 (sjH data under ({Trekkgjester i Norgen) understØtter det. Det er der
temmeleg sikkert ein fugl lengeraustfril som har fors~kt H overvintre iNorge.
Raudvengtrost funne hos oss om vinteren bØr bli rasebestemte, i det ein
ikkje kan sjii bort fr& at ogsl den islandske rasen overvintrar her.
Helgoland ad. 20.5.1933 Helgoland (54" 11' N - 7" 55' E) Tyskland.
8010706 -t- 3.12.1933 Ons~y (59" 16' N - 10' SV E) Østfold. 610 km NNE.
0-6- 13.
Dette funnet kan tyde pH at raudvengcn, i alle fall til ein viss grad, kan
skifte overvintringskvarter frA iir til hr. I dette tilfellet kan det imidlertid ogd
dreie seg om forseinka borttrekk.
Tidlegare har eg nemnt at fuglar merkte i England og Belgia seinare vintrar
er funne i heilt andre område. Pii den andre side er mellom anna belgiske

iiigfuglar funne overvintrande i same landet seinare dr. Det fØreligg eit liknande
funn av ein norskmerkt vinterfugl, med ukjent heimstad:
Stavanger * ad. 7.1.1939 Flor@, Sagn og Fjordane.
70196 + 13.1.1940 Flo@. 1-0-6.
Utanlandsfunn av ractdvengtrostar ringmerkte i trekktidene i Norge.
B1.a. er dette funnet av srcrleg interesse, det einaste i Afrika:
Stavanger
fg. 7.10.1969 Sandefjord (59" 07' N - 10" 12' E) Vestfold.
7103086 + 1.3.1970 Annaba (36' 55' N - 7' 45' E) Algerie. 2500 km S.
0-4-22.
Om denne fuglen er norsk, er uvisst. Likevel er.det rimeleg at enkelte norske
raudvengtrostar overvintrar i Nord-Afrika, mellom anna fordi fuglar ringmerkte
som reirungar i Norge, er funne heilt sØr i Spania og allereie 9. november
pa Sicilia (sjA f.eks. figur 2 og 3).
Ein finsk fugl, ringmerkt som reirunge, er innrapportert fr& Algerie i januar
(Ashmole 1962).
Tidlegare har eg nemnt ein norskmerkt raudvengtrost, ringmerkt i trekktida
og gjenfunnen i Libanon fleire Ar etter, forutan ein fugl rapportert fra Russland.
Alle funn elles fell innanfor det normale trekk- og overvintringsomnidet.
Utanlandsmerkte raudvengtrostar funne i Norge og ikke nemnde tidlegare
i arbeidet.
London
CV 60629
London
CV 25082
fg. 26.2.1967 Cawsworth (53" 13' N - 2' W W) Macclesfield,
Cheshire, England.
x (2.10.1967) Frgskeland (68" 48 N - IS0 07' E) Langøy, Vester-
Alen, Nordland. 1975 km NNE. 0-7-6.
fg. 6.1.1966 Higham Grange (52' 33' N - 1" 26' \.V) Hinckley,
Leicestershirc, England.
x (bil) ca. 10.10.1967 Bjilstad (62' 22' N - 5' 59' E) Hareid, Mgre
og Romsdal. 1140 NNE. ca. 1-94
London fg. 29.10.1960 Fenwick (55' 39' N - 1" 54' W) Northumberland,
? England.
+ 5.1 1.1961 Hauge (58" 20' N - 6' 17' E) Sokndal, Rogaland. 575
km NE. 1-0-7.
London ad. 14.2.1960 Burton (53" 16' N 3" 02' \V) Cheshire, Englatrd.
-16037 X x 12.10.1961 ØyfjeU (59' 3Y N - 8" 11' E) Rauland. Telemark.
990 km NE. 1-7-28.
London
CR 78676
Bruxelles
X 60100
fg. 24.12.1968 Broughton (53" 49' N - 2" 44' W) Preston,
Lancashire, England.
+ 6.1 1.1969 Filtvet (59" 34' N - 10" 36' E) Hurum, Buskerud.
1050 km NE. 0.10-13.
fg. 19.11.1968 Ekcren (51" 17' N - 4' 25' E) Antwerpen, Belgia.
+ 23.10.1969 Sande (61' 19' N - 5" 4Y E) Gaular, Sogn og Fjordane.
1160 km NtE. 1-11-4.

Paris ad. 2.3.1958 St.-Aubin-Aubignb (48' 16' N - 1' 36' W)
GC 7184 Ille-et-Vilnine, Frankrike.
x 20.5.1958 Enli (62' 52' N - 10' 28' E) . Sdr-TrØndelna. . . - 1780 km
NNE. 0-2-18.
Paris GC 7184 kan tyde pil at det er ein trØndersk fugl som har overvintra
i Nordvest-Frankrike. Dei andre funna er meir usikre fordi dei alle er rapporterte
i trekktida; men sannsynlegvis er storparten norske fuglar.
Feilk jelder.
Gjenfunnsmatenalet for raudveng er sjgilvsagt for lite til il kunne gi fullgod
analyse av trekkforholda for arten, men utan tvil viser det ein del hovudlinjer,
sjØlv om feilkjeldene kan vere mange. Eg vil her nemne nokre som kan fØre
til eit misvisande resultat, bAde nAr det gjeld trekk, overvintring, aldersfordeling
og anna som eg har omtala i artikkelen:
a) Jakttrykket er ulikt i dei forskjellige land. Frankrike er allereie nemnt som
eit land med uhyggeleg sterkt jakttrykk.
b) Ungfugl, spesielt fØrste manadene, er eit lettare bytte enn eldre. Dette med
tanke pfi at spesielt jakt er viktigaste gjenfunnsArsaka i utlandet.
c) Ulik innrapportering fr8 land til land. Analfabetismen er stor b1.a. i Spania/
Portugal, og det verkar nok inn pA antal gjenfunn derifd.
d) Ein del feil i opplysningane fra finnaren, nAr det gjeld dato, Ar og dØdsArsak.
e) Hvis ringen ikkje er returnert til ringmerkingssentralen, kan nummeret
vere feil avlese. Det er kjent at jamvel erfarne ringmerkarar kan lese av
feil nummer.
Samandrag og konklusjon.
Ved utgangen av 1970 var det ringmerkt 15 574 raudvengtrostar her i landet,
storparten som reirungar. Inntil 1. september 1971 var det gjenmeldt 273
fuglar, av desse var 169 funne i utlandet. Dette materialet av forskjellige aldersgrupper
gir ein gjenfunnsprosent pa 1,8%, dvs. 0,5b/o i Norge og 1,370 i
utlandet.
21 utanlandske ringfuglar er funne i Norge og tatt med i dette arbeidet.
232 gjenfunn gir som resultat at reirungar i gjennomsnitt har ca. 10 mhnader
igjen A leve; det same gjeld for ungfuglar i live 1. september (167 funn). Fuglar
som er akkurat 1 Ar gamle, har i gjennomsnitt 13 levemhader igjen, utrekna
pii gmnnlag ?v 57 funn. 227 gjenmeldingar viser at ca. 75% av raudvengtrosten
&r til grunne for dei er 1 Ar gamle. FØr ein alder pA 2 Ar er ca. 928
dØde (tabell 1). Av l-Arige fuglar, i live 1. juni, er ca. H dØde 1 Ar etter.
Ytterlegare 18% er dgide etter enda eitt Ar (55 funn, tabell 2). - Det same
materialet peikar ogsA mot at hovudmengda av rugefuglane er l-Aringar, ca.

67%. Ca. 18% er ZAringar og resten er eldre fuglar. Etter ein 6Arsperiode er
bortimot heile rugebestanden utskifta. - FØr trekket tar til, er over !A av 8rsproduksjonen
gatt til grunne, og i vinterkvarteret ser februar ut til A vere ein
spesielt vanskeleg mhnad for begge aldersgruppene (fig. 1).
I SØr-Europa er jakt viktigaste gjenfunnsarsaka; i Nord-Europa spelar jakta
ei underordna rolle (tabell 3).
Enni i august held hovudparten av raudvengtrosten til i fgdeomrlldet, men
enkelte individ kan likevel streife fleire hundre km. Tilfeldige svenske streiffugiar
er funne i Norge aiiereie i slutten av denne mllnaden.
Hausttrekket tar til ca. 20. september, held fram med auka styrke i oktober,
og sluttar vanlegvis av i fØrste tredjedelen/halvdelen av november. Verforholda,
som bestemmer næringstilgangen, har stor innverknad pil kva tid trekket
er slutt i Norge.
Alle norske raudvengtrostar er tydelegvis trekkfuglar. Dei tidlegaste er allereie
komne til vinterkvarteret fØr dei siste, ca. 20. oktober, reiser frA heimstaden.
Det er ingen forskjell mellom vaksne fugl og ungfugl, nilr det gjeld
borttrekk frA Norge og ankomsttidene til dei ulike landa pa Kontinentet. Det
same gjeld for drtrekket.
Dei fØrste nord-norske fuglane kjem til Kontinentet like tidleg som raudvengar
av den sØr-norske populasjonen.
Ein del norske raudvengtrostar passerer Dei britiske Øyane p& veg til vinterkvartera
lenger sØr i Europa. Dette dreier seg sannsynlegvis bade om regulært
trekk og vinddrevne fuglar. Hovudtrekket av norske fuglar gllr over Danmark
(jfr. Salomonsen 1967). - I sjØlve England fØreligg 4 funn av fuglar, berre fra
Oslo-omddet. Rimelegvis gir ringmerkinga her eit skeivt inntrykk.
Til Italia kjem dei fØrste norske raudvengtrostane i mhnadsskiftet oktober/
november. I fØrstninga av november synest hovudmengda ha passert Belgia.
- Ikkje fØr eit stykke ut i november kjem mindre mengder av norske raudvengtrostar
til Spania og Portugal. Det synest ikkje B vere det vanlege at raudvengtrosten
trekkjer direkte til desse landa, men at det er verforholda i Frankrike
som bestemmer kva tidspunkt og kor stor del det er som drar vidare til
Pyreneerhalvgya. Hovudtyngda av fuglane synest ll kome dit vanlegvis i slutten
av desember og i januar. PA den tida er det ofte kuldebØlgjer over Frankrike.
Det er ringmerkt mye mindre mllltrost enn raudveng i Norge, men likevel er
mange norske maltrostar funne i Spania og Portugal, bade i oktober, november
og desember. Ytterst få gjenfunn av raudveng tyder imidlertid p& at den
arten ikkje er komen dit i stØrre antall p& det tidspunktet.
Norske raudvengtrostar overvintrar pA Dei britiske Øyane, i Nederland,
Belgia, Frankrike, Spania, Portugal, Italia og i sjeldnare tilfelle i Nord-Afrika.
SjØlv om store feilkjelder spelar inn, er utan tvil Frankrike det viktigaste
overvintringsomrlldet, spesielt den sØrlege delen. Over 60% av vinterfuglane
er funne der, men det er ogs8 det landet som har stgrste jakttrykket. Italia og
Pyreneerhalvgya er andre viktige ove~intringsomr&de, med ca. 3040 av vinterfunna
(tabell 4). Sannsynlegvis er m.a. Dei britiske Øyane underrepresenterte
nhr det gjeld gjenfunn, i det trostejakt ikkje blir drive der.
103

Borttrekket fr4 Pyreneerhalvøya begynner i mars, og samstundes auker talet
pfi gjenfangstar i Sgrvest-Frankrike sterkt. Det er derfor tydeleg at mange fuglar
som har overvintra lenger sØr, blir felte pa nordtrekk i Frankrike.
Raudvengtrosten viser stor tendens til A vende tilbake til FØdeomrildet. 20
individ ringmerkte som reirungar er i april-oktober 1-4 Ar seinare funne
gjennomsnittleg ca. 2 km fr8 fØdeplassen. I tillegg kjem 3 fuglar ringmerkte
som vaksne og som seinare Ar er funne igjen pA same staden. Ein av desse
ruga 50 meter unna reiret frA Aret fØr. Men det fØreligg ogsA fleire eksempel p&
utvandring, mellom anna ein Rogalandsfugl gjenfunnen i Finland. Utvandring
kan ogsi vere Arsaka til eit funn vinterstid (Stavanger 789281) i Georgia,
U.S.S.R., men den kan ogs8 ha trekt dit etter ruging i Norge.
Vaksne og ungfugl overvintrar gjennomsnittleg like langt sØr, ca. 44'--44%"
N, men av raudvengar funne vinterstid, desember, januar og februar, langt mot
nord og langt mot sØr, cr ungfuglane i klar overvekt: Nord for 46" N er I5
ungfuglar og 1 vaksen fugl funnen vinterstid. SØr for 42" N er 16 ungfugl og 4
vaksne funne (november-mars).
Vaksne fuglar kan seinare vintrar overvintre sØr for overvintringsplassen
dei hadde som ungfuglar, men vanlegvis ikkje SA ekstremt langt sØr som enkelte
ungfugl. Eit klart fleirtal av ungfugl er gjenfunne i Portugal.
Raudvengtrosten er ein art med allohiemisk trekktype, som samstundes
viser tendens til A gA over i synhiemi. - Ingen ting i materialet tyder pil at
den nordnorske populasjonen dreg lengst sØr. Derimot viser ein austlegare
populasjon ein stØrre tendens til A ha vinterkvarter lenger aust enn ein vestlegare.
Fuglar frh eit distrikt kan overvintre i vidt forskjellige land same Aret.
Individa kan dessutan skifte vinterkvarter fra Ar til Ar.
Trckkrctning cr vanlegvis mellom S og SW fril fØdeomrAdet, med hovudtyngda
funnen i retning SSW frå merkestiiden (figur 5 og 6).
PA hausttrekket blir Norge passert av trekkgjester austfra, for det meste fugl
fri Sverige og Finland, men enkelte kan stamme heilt fr8 Sibir. Og4 individ
av den islandske rasen coburni kan etter sterke vestlege vindar passere Norge.
I alle fall ein del av overvintrarane i Norge kjcm austfrll. Eit individ ringmerkt
pA Ottenby, Sverige, i november, blei i februar same vinter funne igjen i
Hordaland.
Fuglar funne om vinteren bØr elles bli rasebestemte, di det er rimeleg at
ogs8 islandske raudvengtrostar enkelte Ar kan overvintre her.
Ashrnole, M. J. 1962: The migation of European thrushes: a comparativc study
based on ringing recoveries. - Ibis 104: 314-346 & 522-559.
Brumaire, J. 1971: Le plaisir de tuer. - Touring 830: 732-734.
Dinnendahl, L. 1954: Niichtlicher Zug und Windrichtung auf Helgoland - Vogeltvarte
17: 188-194.

Gdacre, M. J. 1960: The origin of the wiater visitois to the British Isles. - Bird
Study 7: 102-1 13.
Haftorn, S. 1971: Norges fugler. Oslo. 862 pp.
Holgersen, H. 1953: Trostetrekk. Stavanger Museums Arbok 1953.
Holgersen. H. 1963: Tre tillegg til den norske fuglefauna. - Sterna 5: 225-228.
Holgersen, H. 1970: Fra Revtangen ornitologiske stasjon 1969. - Sterna 9: 61-72.
Jones, P. H. 1961: Lieux d'origine da gives de la France mediterranbenne. -
Oiseau 31: 193-213.
Lack, D. 1943: Tlie life of the robin. London.
Michaelsen, J. 1971: Fortegnelse over Fcerder0ygruppens fuglefauna 3. reviderte
oversikt. Stensil.
Rendahl, H. 1960. Die Zugverhaltnisse schwedischer Drosseln. Mit Beriicksichtigung
der Ergcbnisse von den fiinischen und norwegischen Beringungen. - Arkiv fot
zoologi 13: 1-71.
Rpv, N. 1971: Fugleobservasjoner fra Øvre Pasvik 1969. - Sterna 10: 159-170.
Salomonsen, F. 1963: Oversikt over Danmarks jugle. KØbenhavn. 156 pp.
Salomonsen, F. 1967: Fugleirdket og dets gdder. 2. utgave. KØbenhavn. 333 pp.
Salomonsen, F. og G. Rudebcck, 1962: Nordens fugler. Oslo. 885 pp. Mange medarbeidarar.
Wagner, H. 0. 1937: Der Eiifluss von Aussenfaktoren auf den Tagesrhytmus
wahrend der Zugphase. - Vogelzug 8: 47-54.
Osterlof. S. 1969: Report for 1962 of the Bird Ringing Offic~, Swediih Museum of
Natural History. - Vdr fdgelvarld 1969. Supplementum 5.
SUMMARY: RINGING RESULTS FOR REDWING TURDUS ILIACUS
IN NORWAY
Dy the end of 1970 15,574 Redwings had been ringed in Norway, mostly as nestlin@.
Up to 1st September 1971, 273 had been recovered, 169 of them abroad. The
recovery rate \vas thcreforc 1.89'0, i.e. 0.5q0 in Norway and 1.3% abroad.
By the end of 1971.21 Rcdwings ringed abroad had been recovered in Norway.
On average, 232 nestlingi had obout 10 months to live. 167 juveniles alive on 1st
September also had 10 months still to live. 57 one year old Redwings had on average
still 13 months to live.
227 recoveries show that obout 75% of the Redwings died in the first year of life.
Within 2 years, about 9290 of the Redwings were dead (table 1). Arnong the one year
old birds alive on 1st June, about +5 were dead one year later and a further 1890 died
in the following year (55 rccoveries, table 2). The same table also shows that about
67% of the breeding birds are 1 year old. about 1890 are 2 years old and the rest
are older birds. After a period of 6 years most of the breeding population has been
renetred. Before migration, more than 4/5 of the juveniles are dead. During winter
February in particular seems to be a severe month for aU age goups (fig. 1).
In S. Europe shooting and trapping are the major causes of recovery whereas in
N. Europe thesc are of no importancc (table 3).
In August most of the Redwinp are still found in the area of the nest, but some
individuals are rccovered up to 340 km from the place of ringing. Swedish Redwinp
are occasionally found in Norway by the end of this month.

Autumn migration begins in Norway about 20th September, with the main move
rncnt throughout October. The passage through Norway usually ends during the first
half of November. Cold and/or snow, however, prevent the Redwing from finding
food, and the wcather therefore greatly influences at what time migrntion iinishes
in Norway.
Apparently all Norwegian Redwings are migrants. The first birds have already
reached winter quarters before the last birds have left their home areas (about 20th
October).
On the evidence of ringing and recovery data, there are no differences between
young and adults as regards the timing of migration.
The first Redwings from N. Norway arrive on the Coniinent at the same time as
the first birds from S. Norway.
Many Norwegian Redwings pass through the British Isles on their way to wintering
grounds further south. Probably both drifted bids and birds on regular passage visit
Britain. The main movement, however, passes through Denmark. 4 Rcdwings have
been rccovered in England, all ringed as nestlings in Oslo (fig. 2). In all probability
these recoveries are not representative of the Norwegian population, because birds
ringed in England have been recovered in all parts of Norway (cf. fig. 8). and among
biids ringed as nestiings in S.W. Norway 2 have been recovered in Scotland and 1 in
Ireland (cf. figs. 2 and 3).
In Italy the first Norwegian Redwings arrive in the last days of October and the
first days of November. At the beginning of November most of the Redwings seem
to have passed through Belgium, but only a few birds seem to reach Spain and Portugal
during this month. It docs not seem to be usual for Redwings to migrate
directly to these countries; the weather conditions in Frnnce seem rather to determine
when and how many birds set out to the Iberian peninsula. The main mass of
Redwings seem to arrive there by the end of December and in January. At this time
there are often cold periods in Francc. Many more Redwings than Song Thnishes
(Turdus pltilomelos) have been ringed in Norway; nevertheless rnany Norwegian Song
Thrushes are reported from Spain and Portugal in October, November and December.
Only a few recoveries of Redwings in the same months from thesc countries indicaie
that this species rnay be scarce on the Iberian peninsula at thi time.
Norwegian Redwings winter in the British Isles, Holland, Belgium, France, Spain,
Portugal, Italy and less frequently in N. Africa. Even if thii material is deficient,
there is no doubt that France is the most important wintering area for the Norwegian
birds, especiatly S. France. More than 60% of the Redwing recoveries in winter
(December-February) have been reported from this area. Italy and the Iberian peninsula
are other wintering grounds of grcat importance, with about 30% of the winter
recoveries (table 4). The role of N. Europe as a winter quarter for Norwegian Redwings
is more difficult to evaluate, because there is much less shooting and trapping
here than in S. Europe, and the chances of recovery are correspondingly reduced.
The return in spring from the Iberian peninsula takes place in March, and at thc
same time recoveries in S.W. France increase. Many Redwings from the winter
quarters in Spain and Portugal are obviously killed while passing through Francc in
spring.
Most Redwings tend to return to the placc of birth. 20 birds ringed as nestlings
havc becn recovered on average about 2 km from the place of ringing in April to
October from l to 4 years later. In addition 3 birds ringed as adults have been found
at thc same place in later ycars. One of these was found breeding 50 metres away
from its nest of the preceding year. However, there are some examples of ernigration,

for example a Redwing ringed as a nestliing in S.W. Norway and recovered in Finland.
Emigration may aiso be the reason for a recovery in winter in Georgia, U.S.S.R.
(Stavanger 789281), bul the bird, ringed as a nestling, may aiso have migrated to
Georgia after breeding in Norway/Scandinavia.
The mean latitude of winter recoveries for both young and adult Redwings is
nbout 44' - 44%' N. However it should be pointed out here that the birds recoverecl
in the moro northerly and the more southerly areas are mostly young: north of 46'
N, 15 juveniles and 1 adult have been found (December-February); south of 42" N,
16 juveniles and 4 adults have been recovered (November-March).
Adult biids may winter south of their juvenile winter quarters, not usuaily, however,
as far south as some of the juveniles (cf. fig. 2 and 3). In Portugal the
majority of the birds recovered are young.
The Redwing is allohiemic (the different populations wintering in different areas)
bul with a tendency to synhiemy. In this material nothing suggests that the northernmost
population moves farthest south, but an eastern population seems on average to
wintcr more to the east than a western population: 22% of the birds from E. Norway
(east of 8" E) havi been recovered in Italy and S.E. France, while only 99'0 from
W. Norway have been found there. In the Iberian peninsula 229'0 of the Redwings
from W. Norway have been recovered, while only 9% from E. Norway have been
reparted from this area.
Redwings from one district often winter in different countries in the same winter.
Individuals may also change winter quarters from year to year.
Direction of migration is usually between S. and S.W.. with the main movemenl
S.S.W. from the place of ringing (fig. 5 and 6).
Migrants from the east pass through Norway in autumn, mostly from Sweden and
Finland, but a few of the visitors have their origin as far east as Siberia. After strong
westerly winds the Iceland Redwing, coburni, is sometimes drifted to S.W. Nonvay.
Some of the wintering bids in Norway originate from further enst. One ringed in
November at Ottenby, Sweden, was recovered in W. Norway 3 months later, in February.
Occasionally coburni may also winter in Nonvay.
Ashmole (1962) mentioned that 2 Norwegian Redwings were recovered in S.W.
France on 23rd and 28th September respectively, bul these were Ring Ouzels, Turdus
forquofus. In Sterna 8: p. 134 it is stated that Redwing Stavanger 781741 was shot in
S.W. Francc on 2nd September 1966. Recovery date should probably be 2nd NOvember
1966.
Author's address: 6060 Hareid.

NORSK ORNITOLOGISK FORENING
Regnskap 1 . januar-31 . desember 1973
Beholdning pr . 1 . januar 1973 .................. Kr . 30 278. 69
Inntekter:
Kontingenter .................................. u 40 346. 50
Bankrenter for 1972 ............................ u 979. 36
Bankrenter for 1973 ............................ n 808. 59
Refundert for ekstra særtrykk .................. 1734. 00
Trykningsbidrag fra Stavanger Museum .......... n 2 639. 00
Bidrag fra N.A.V.F. .......................... » 16000.00
Annonser ..................................... » 2 205.00
LØssalg av Sternii .............................. D 2 133.46
Salg av samlepermer. fuglelister m.m. ............ 4 193.00
Mottatt for lokalavdelinger ...................... » 8400
Diverse ....................................... » 11.00
Utgifter:
Frakt og porto ................................
Trykning av Sterna ............................
Kontorutgifter ................................
Arsm~tet 1971 ................................
Arsm~tet 1973 ................................
Reiscutgiflcr ..................................
Brcvmerkcr . medlemsmerker ....................
Trykning av brosjyrer m/ giroblankett ..........
Ferie og Fritid (utst. SjØlyst) ..................
Overfert til lokalavdelinger ....................
Diverse .......................................
Beholdning pr . 31.12.1973:
Kontanter ...................... Kr . 53. 10
Postgiro ........................ 2 391. 98
Deri norske Creditbank .......... 1 104.37
Postsparebanken 11349. 00
................
P 14 898.45
Stavanger. den 7 . januar 1974 .
Gerd Fossri. kasserer .
Kr . 101 412. 60 Kr . 101 412. 60

KANADISK HETTEMÅKE OBSERVERT I NORGE "
Viggo Ree
I tidsrommet fra august 1970 til oktober 1973 ble det foretatt ornitologiske
undersvikelser i Kurefjorden i Rygge, 0stfold. HØsten 1972 ble disse undewkelsene
ledet av en arbeidsgruppe innen Østfold Ornitologiske Forening. I forbindelse
med en nngmerkingsekskursjon til Rosnesbukten (59" 21' N, 10" 45'
0) blc det den 8. august 1972 oppdaget en milke som senere ble bestemt til
kanadisk hettemåke, Larus philadelphia (Ord).
Fuglen ble sett to ganger 8. august, en gang om morgenen fra kl. 0655 til
kl. 0715, og en gang pti kvelden fra kl. 1922 til 1945.
ObservatØrer om morgenen var Jon Eivind Ansrno, Asgeir Rosnes.
Halstein Rosnes og Viggo Ree og om kvelden BjØrn Richard Eriksen, Tor
Lindberg, Bjgrn Pettersen og de fire .som var tilstede om morgenen. Fuglen
ble sett igjen pil samme sted 10. august fra kl. I430 til kl. 1700 av Roy Fjelldal
og Halstein Rosnes og 11. august av Roy Fjelldal. Av observatØrene har
artikkelforfatteren fra tidligere kjennskap til seks av de smil Larus-arter i
Europa, b1.a. hettemilke, Larus ridibundus, dvergrnilke, Larus minutus. og
smalnebbmtike, Lms gene;.
Selve observasjonen.
Fuglen ble oppdaget fra Kanaholmen, en trebevokst kolle midt i Rosnesbukten
av artikkelforfatteren. Den ble fØrst sett furasjerende sammen med ca.
20 hettemilker i en liten dam innenfor flobeltet pil den vestlige siden av Rosnesbukten.
De innerste deler av Kurefjorden er omgitt av stnndenger (beitemark).
Ved hgyvann gilr vannet helt opp og i enkelte prrioder innover disse gressvollene
(marskland). Det var ved observasjonen relativt lav vannstand. Avstanden
var ca. 60 meter og det ble benyttet et 15-60x60 teleskop og en 8x40
kikkert. Det var overskyet og lett regnvær.
J.E.A., A.R. og H.R. ble etterpti hentet. Da disse kom til, lettet fuglen og
fløy over i den Østlige del av Rosnesbukten, hvor den over Taskenbekkens
utlØp ble sett flyvende i ca. 5 min. Avstanden var da ca. 200-400 meter. Ettcrpil
slo den seg ned pti mudderbanken like ved grensen mot strandengen p& Østsiden
av Kanaholmen i en avstand av ca. I50 meter fra oss. Også her ble det
god anledning til il studere fuglen sammen med ca. 50 hettemilker, og notater
og fcltskisser ble laget. Denne gangen forholdt den seg forholdsvis rolig. Etter
ca. 5 min, ble imidlertid fuglen skremt av skriket til en rovterne, Hydroprogne
tschegrava, som i flukt mot Øst passerte like ved den. Maken ble deretter
mistet av syne.
Fuglen ble sett igjen ved 1920-tidcn samme dag på samme sted hvor den
sist forsvant. Alle observatgrene laget da sin beskrivelse av fuglen (medsendt
til sjeldenhetskomitt5en). Det var pil ettermiddagen overskyet oppholdsvær. Ved
1974. Sterna 13:109-115
109

et forsgk pa A fotografere fuglen, ble den sittende til fotografen var i en avstand
av ca. 80 meter fra den. Alle hettedkene flØy opp i en avstand av ca.
120 meter fra fotografen.
Beskrivelse av den observerte mten.
Ved alle observasjonene ble fuglen sett sammen med hettemaker. Den 10.
august ble den dessuten sett sammen med tre dvergmåker (R.F., H.R.). Observatørene
hadde derfor mulighet til il sammenligne de tre arters utseende og
oppfØrsel. FØlgende notater ble gjort ved fØrste observasjon (artikkelforfatteren):
1) Fuglen var i stØrrelse tydelig mindre enn hettemake. Den virket litt stØrre
enn dvergmake, og noe slankere og mer korthalset enn hettemake. R.F. og
H.R., som sa fuglen sammen med bhde tre dvergmaker og flere hettemhker,
mente fuglen bare var ubetydelig stØrre enn dvergmake.
2) Individet viste ingen juvenile fjær i ving eller hale og var skledes trolig i
sitt tredje kalenderar eller eldre. Fuglen var i fjærdrakten svært lik en adult
hcttembke i vinterdrakt. Hodet var overveiende hvitt som hos hettemake i
vinterdrakt med en tydelig mØrk Øreflekk. Pannen var hvit. Isse og bakhode
var mØrk gra, og denne fargen strakk seg ned mot oversiden av Øyet
p& hver side, dessuten ogsii et stykke ned i nakken i V-form. Sett bakfra
gikk den mØrke fargen lenger ned i nakken enn hva var tilfelle hos de tilstedeværende
hettemilker i sommerdrakt eller med rester av denne (se fig. 1).
Vingetegningene på oversiden var lik hettemake, spesielt tydelig sfi man
dette i flukt. Undersiden virket derimot lysere.
3) Nebbet var forholdsvis kort, spinkelt og svart. Nbr fuglen sto sammen med
hettemkker, sa man forskjell i lengde og tykkelse. Dessuten la man særlig
merke til at fuglens nebb var helt svart (morkt rØdt hos voksne hettemaker).
4) Benene pb fuglen virket mØrke, og de var markert kortere enn hos hettemake.
Artikkelforfatteren la ved flere anledninger merke til at vannet
skjulte mer av benene enn tilfelle var has hettemakene. Lettest sil man
dette nar fuglen sto pa sa dypt vann at h~lleddet akkurat ble dekket, mens
det tydelig kunne sees pil de omkringstftende hettemakene (se fig. 2).
5) StØrrelsesforskjellen i forhold til hettemake var ogsh lett i se i flukt. Selve
flukten var mer elegant og lett enn hettemfikens, og mer Iik dvergmfikens
og enkelte ternearters fluktmbte. Da fuglen ble sett i flukt i ca. 5 min.,
furasjerte den ved A fly over vannet og snappe fØde fra vannflaten, omtrent
som Chlidonias-ternene. Ved et tilfelle ble den under denne furasjering
forfulgt og jaget ca. 20 meter av en hettemfike.
6) Ingen lyd ble registrert.
Artsbestemmelse.
Tilgjengelig litteratur, Bruun & Singer (1971). Peterson (1947) og Peterson
et al. (1967), ble gjennomgatt allerede etter fØrste observasjon. Alt tydet pa at
den observerte fuglen var en kanadisk hettemake. Senere ble Dwight (1925).

Fig. l. Hettemake, Larus ridibundus, i full sommerdrakt (venstre), og den kanadiske
hettemaken, Larirs pliiladelphia. fra Kurefjorden 8. august 1972, sett bakfra, viser at
hetten i sommerdrakt has kanadisk hettem8ke gHt lenger ned i nakken enn hos hettemake.
Etter feltskisser. flegning Viggo Ree.) - A rear vieiv of a Black-headed Gull
(lefr) in breeding plutnage and the Bonaparte's Gull /rom Kurefjorden, August 8111
1972, shoivs that the hood of the Bonaparte's Gull in breeding plumoge extends
/urtlier down behind than in the Black-headed Gull. After field sketches.
Fitter, Heinzel & Parslow (1972) og Witherby et al. (1947) gjennomgiitt for
grundigere underyiikelse.
De eneste milkeartene som pii oversiden av vingen har tegninger og farge
svært lik hettemilke er smalnebbmbke og kanadisk hettembke. Et lignende
vingemginster finnes hos Larus bulleri (New Zealand) og Larus saundersi
(China), men begge disse arter har armsvingfjærene med hvite spisser (Dwight
1925). Smalnebbmiike har til sammenligning med hettemiike hvit isse og nakke
brei rundt, og er eilers noe stØrre enn hettemiike. En mulig forveksling med
denne art skulle være meget liten. Den art det skulle vaere aktuelt d sammenlige
med, er &ledes kanadisk hettemake.
Ikke all den gjennomgiitte litteratur gir like gode opplysninger om forskjellen
mellom hettemiike og kanadisk hettemake. Det som imidlertid ghr igjen
hos alle forfatterne, er vingenes underside, stØrrelsesforskjellen, nebbets sierrelse
og farge, og forskjelien i flukt.
Sammenligning av litteraturen med feltnotatene ga fØlgende resultater:
a) Fitter, Heinzel & Parslow (1972) oppgir fØlgende totallengder: Hettemiike:
35-38 cm, kanadisk hettemilke: 30-35 cm, mens Peterson et al. (1967) opp
gir henholdsvis 38 og 32 cm. Sammenligner vi vinge- og halelengder, hettemae:
280-315 mm (ving), 104-124 mm (hale), kanadisk hettemhke: 246-
271 mm (ving), 99-108 mm (hale) @wight 1925) fremgAr det tydelig at
hettemiike er stØrre enn kanadisk hettemake.
b) Draktbeskrivelsen fra Rosnesbukten stemmer stort sett godt overens med
litteraturen. Dette gjelder vingens likhet med hettemilke pil oversiden, at
vingens underside er lysere (hvit) hos kanadisk hettemhke og at hodene er
overveiende like i vinterdrakt. Den beskrevne mØrke gr8 fargen som strakk
seg ned i nakken i V-form, og som skulle tyde p& at den m~rke hetten i
sommerdrakt hos kanadisk hettemhke strekker seg lenger ned i nakken enn

hos hettemake er kun nevnt av Peterson et al. (1967). Imidlertid fremgar
dette tydelig pi fargeplansjene hos Witherby et al. (1947).
C) Dwight (1925) oppgir fQlgende nebblengder: Hettemhke: 30-37 mm, kanadisk
hettemiike: 27-32 mm. Av dette fremghr det at en overlapping kan
forekomme, men nebbet hos kanadisk hettemake er hos de fleste forfattere
beskrevet som mer tynt og spinkelt. Dette stemmer sammen med fargeforskjellen
godt med feltnotatene.
c!) Forskjellen i benlengden er ikke beskrevet som feltkjennetegn i noe av den
gjennomgiitte litteratur. Tarsmiilene. hettemhke: 4247 mm og kanadisk
hettemilke: 33-37 mm (Dwight 1925) viser at det ikke engang forekommer
en overlapping. Benfargen hos voksne individer er bzskrevet som rØd eller
orange. Dette stemmer ikke overens med beskrivelsen fra Kurefjorden.
Årsaken til dette kan være at siden fuglen mesteparten av observasjonstiden
oppholdt seg i vann og mudder, var benene blitt SA tilglte at den rØde
eller orange fargen var skjult.
e) Fluktbeskrivelsen stemmer godt overens med litteraturen.
Aldersbestemmelse.
Beskrivelsen av drakten tyder pa at fuglen var et individ i sitt tredje kalenderhr
eller eldre (adult). Komplett myting (post-nuptial moult) foregar hos
hettemftke fra juli (juni) og til oktober (november) og hos kanadisk hetlemake
fra august til november (Witherby et al. 1947). Bent (1921) oppgir at
kanadisk hettemake begynner i juli eller august (andre kalendedr) eller
august (tredje kalenderar) og avslutter i oktober. Mytingen varer 2-2% maned.
Hos Larits-arter kan noen fugler starte vingemytingen fØr de starter kropps
(hode)mytingen, mens andre kan skifte alle hodefjærene fØr de starter med
vingemytingen. Hos arter som ikke trekker eller som trekker forholdsvis kort,
foreghr mytingen umiddelbart etter at hekkesyklusen er avsluttet, f.eks. dvergmake,
fiskemake og hettemtike (Stresemann 8cStresemann 1966). Hettemaker i
SØr-Norge starter silledes mytingen tidligst i juli, siden eggleggingen tidligst tar
til ca. 1. mai(Haftorn 1971). En hettemake i andre kalendedr fanget og merket
13. august i Rosnesbukten var i kraftig vinge- og halemyting, kun armsvingfjaer
nr. 1 og 2 + halefjær nr. 5 pa begge sider var gamle (juv.-fjær). Kroppsmytingen
var pa det nærmeste avsluttet. Denne hettemaken hadde trolig startet
allerede i slutten av juni, hØyst sannsynlig en ikke-ruger som vanligvis starter
mytingen litt fØr adulten. Pa den observerte miiken var det ikke mulig B se noe
aktiv myting i ving eller hale. Muligheten for at inderste armsvingfjær kan ha
vzrt felt, er tilstede, da dette er vanskelig Ei se i felt og fuglen dessuten ble
observert pii forholdsvis lang avstand nhr den flØy. Det som imidlertid er svært
lite sannsynlig er at fuglen skulle ha skiftet alle hale- og vingefjzer. Da matte
den ha startet mytingen allerede i mai. I denne forbindelse skriver Bent (1921)
om kanadisk hettemgke at vanligvis starter vingemytingen sist. Han har dessuten
som eksempel p% sen myting hos denne art sett skutte individer i full
sommerdrakt si sent som 2. desember. Av denne grunn er muligheten for at
fuglen var i sitt andre kalenderhr liten.

-.-,.l., -..:
:r.
: ...., .:., . ,,-,,
>,:,*+;,,.,
-..
'.;..d.> .$:!.?,. ..... v:. . - -. U'), ..-.>..?..__
.. . ..,.<
;
. . . I , :
; . : . : i . ;.-i.
:
fl. .....,. ...,
Fig. 2. Adult kanadisk hettemhke, Larus pltiladelpltia, @@yre), og adult hettemhkc,
Larus ridibundus, begge i sluttfasen av hodemytingen, Kurefjorden 8. august 1972.
Eiter feltskisser. (Tegning Viggo Ree.) - Adull Bonaparte's Gull (right) and adult
Black-Ileaded Gull, bot11 Iraving nearly completed tlreir head-moult, Kurefjorden,
August 8th 1972. After field sketches.
Et faktum er at fuglen den 8. august var helt eller nesten ferdig med hodemytingen.
De fleste tilstedevierende hettemaker i Rosnesbukten p& samme
tidspunkt var i aktiv hodemyting. Noen fil virket tilsynelatende helt ferdige
og noen fii hadde enn8 ikke startet.
Dwight (1925) gir fØlgende beskrivelse av adult kanadisk hettemake i vinterdrakt:
Hode helt hvitt med gritaktig Øreflekk av varierende intensitet, svart
flekk like ved Øyet, vanligvis en liten, iØynefallende grfi flekk pa issen som i
cnkelte tilfeller strekker seg ned pa sidene. Witherby et al. (1947) har fØlgende
beskrivelse av samme: Panne hvit, isse hvit med blanding av mØrkt gr8 pa
bakerste del av issen og en liten flekk foran Øyet og en stor en bak Øredekkfjærene
(Øreflekken). Begge beskriver den mørke flekken like i nærheten av Øyet.
Dette ble ikke lagt merke til av noen av observatØrene. Trolig skyldtes dette at
flekken er svært liten og lite tydelig pa lengre hold. Beskrivelsen av hodetegningenc
pii den observerte maken tyder pb at fuglen fremdeles hadde rester
igjen av sommerdrakten, ihvertfail i nakken. Dette fenomen med at kroppsfjrerene
i hodet skiftes senest ut i nakken, kunne man se pii alle mytende
hettemaker (spesielt hos tredje kalendefin og eldre fugler) i nærheten. Det
sti imidlertid ut som om mytingen hos hettembkene foreg~lck likt tvers over
hodet og ikke som hos den observerte mhken der mytingen hadde kommet
lengst pfi sidene (derav V-tegningen).

P& grunnlag av disse sammenligninger mellom feltnotater og litteratur, skulle
det være klarlagt at fuglen i Kurefjorden var en kanadisk hettemilke, Larus
philadelphia, i sitt tredje kalenderar eller eldre.
Kanadisk hettem8ke hekker i de vestlige og sentrale deler av Canada, ogsi
i vestlige og sentrale deler av Alaska. Arten overvintrer fra sydlige deler av
Britisk Columbia, sjaene Erie og Ontario, og Massachusetts syd til Mexico,
Bermuda, Cuba og Haiti. Den ruger ved vann i skogsomrader, f.eks. ved
elver og innsjger. Utenfor rugetiden finnes den pil tilsvarende biotoper som
hettemfike (Godfrey 1966 og Witherby et al. 1947).
Arten er tidligere registrert Flere ganger i Europa, f.eks. pa de Britiske Øyer,
Island, i Tyskland (Helgoland), Nederland og Frankrike (Peterson et al.
1967). Inntil 1968 var arten phiruffet 19 ganger pfi de Britiske Øyer, hyppigst
i tidsrommet oktober-november (British Ornithologists Union 1971). Arten
er ikke tidligere funnet i Skandinavia.
Det er selvsagt umulig h vite hvorledes fuglen i Kurefjorden har kommet til
Norge. En mulighet er at den kan ha fulgt skip. I forbindelse med funnet av
nordamerikansk lattermake, Larirs atricilla, i Sverige i 1963 (Albrektson &
Berndtsson 1965) formoder forfatterne at fuglen hadde blitt vinddrevet. Denne
siste antagelse er ogsA mest relevant i forbindelse med funnet av kanadisk
hettemfike. Interessant er det merke seg at i siste halvdel av juli og de fØrste
dager av august var vaeret preget av vestlige og tildels kraftige vinder over hele
Atlanterhavet. I tiden 3.-9. august var sydvestlige vinder dominerende p& Englands
vestkyst og i Kanalen. Disse dreiet mot nord i Skagerak. Samtidig dominerte
sydøstlige vinder mellom Danmark og Sverige, og disse vindene mØttes
nord for Danmark og sto rett sydfra inn Oslofjorden (medd. fra Meteorologisk
institutt, Oslo). Vilre værobservasjoner fra samme tidsrom var falgende:
5. aug. kl. 17 til 6. aug. kl. 21: SV 4-6, delvis skyet, oppholdsvær.
7. aug. kl. 8 til 8. aug. kl. 18: S 4-8, overskyet, noe regn, dis, varmt.
(P& morgenen den 8. august: S 1-2 og vindstille.)
8. aug. kl. 18 til 9. aug. kl. 21: S0 2-5, overskyet, noe regn.
9. aug. kl. 21 til 10. aug. kl. 9: S 5-8, delvis skyet, noe sol.
I Kurefjorden ble det samtidig funnet tre andre mfikefugler, som tidligere
aldri er observert inne i Rosnesbukten (tabell 1).
Tabell 1.
August 1972 5 6 7 8 9 10 11 12
DvergmAke, Larus minutus 3 3 1 1
Kanadisk hettemilke, L. philadelphia 1 1 1
Krykkje, Rissa tridactyla 1 2 1 1 1'
Rovteme, Hydroprogne tschegrava I l
Skulle den kanadiske hetlemfiken ha vaert drevet med vinder, er det ikke
umulig at den kan ha flØyet med de sydvestlige vinder opp Kanalen og forbi
vestkysten av Danmark, som siden dreiet mot nord i Skagerak.

LITTERATUR
Albrektson T. og Berndtsson R. 1965. Amerikansk skrattmbs (Larus atricilla) observerad
i Goteborgs fiskhamn. - Vdr Fdgelviirld 24: 289-293.
Bent A. C. 1921. Life histories of North American Gulls and Terns. U.S. Nut.
Museum, Bull. 113. Washington. 345 s.
British Ornithologists' Union, 1971. Tlie Status of Birds in Britain and Ireland.
London. 333 s.
Bruun B. & Singer A. 1971. Tlie Hamlyn Guide to Birds of Britain and Europe.
London. 319 s.
Dwight J. 1925. The Gulls of the World. - Bull. Am. Mus. Not. Hist. 52, Art. 3,
s. 63-401. New York.
Fitter, R. S. R., Heinzel H. & Parslow J. L. F. 1972. The Birds of Britain and
Europe with North Africa and the Middle East. London. 337 s.
Godfrey W. E. 1966. Tlie Birds of Canada. Ottawa. 428 s.
Haftorn S. 1971. Norges Fugler. Universitetsforlaget. 862 s.
Peterson R. T. 1947. A Field Guide to tlie Birds. Boston. 230 s.
Peterson R. T., Mountfort G. R. & Hollom P. A. D. 1967. Europas fugler. (Norsk
utgave ved H. Holgenen). Tiden, Oslo. 387 s.
Stresemann E. & Stresernann V. 1966. Die Mauser der Vogel. J. f. Orn. 107. Berlin.
448 s.
Witherby H. F., Jourdain F. C. R., Ticehurst N. F., & Tucker B. W. 1947. The
Handbook of British Birds. Vol. 5. Edinburgh. 381 s.
SUMMARY: FIRST RECORD OF BONAPARTE'S GULL IN NORWAY
A Bonaparte's Gull. Larus pliiladelpliia, was discovered in Kurefjorden, Rygge, Co.
Østfold, SE-Norway, on August 8th 1972. It was an adult bud that had nearly
finished its head-moult. The bird was seen together with three Little Gulls, Larus
miriutus, and several Black-headcd Gulls, Larus ridibundus. It was also seen at the
same place on August 10th and 11th. Before and at the time of the observations
there werc strong southerly winds in the Oslo fiord. Other interesting sea birds seen
at the same time in Kurefjorden were Kittiwvakes. Rissa tridactyla, and Caspian Tern,
Hydroprogne tschegrava. Bonaparte's Gull has not previously been recorded in
Scandinavia.
Forf. adresse: Bassengveien 18 A, N-1512 JelØy.

HEKKEFUNN AV DVERGDYKKER I ÅLESUND
Alv Otrar Folkestad og Kjell Hundveb~kke
SjØl om dvergdykkeren, Tachybaptus nrjicollis, tidlegare ikkje er funnen
hekkande i Norge og berre sjeldan blir observert, har det lenge vore mistanke
om at arten likevel kan lia vore hekkefugl (Haftom 1971). Dette ikkje minst
fordi dvergdykkeren er temmeleg anonym i hekketida og lett blir oversett.
Observasjonar av dvergdykker i Ratvikvatnet i Ålesund utover i mai-juni
1973 gav misianke om hekking. For ikkje a forstyrre eventuelle hekkeforsØk,
blei ikkje lokaliteten undersgkt nærare fØr 21. juni (A. O. Foikestad, K. Hundvebakke),
etter at det var gjort observasjonar som tydde pii at klekking kunne
ha skjedd. Og rett nok blei reir med eitt egg og med eggeskalrestar i reirgrop
funne i sivbeltet der ein meinte ii ha lokalisert det pi fØrehand. For A sj& om
det resterande egget eventuelt ville bli klekt, blei det ikkje gjort meir denne
dag, men den 24. juni blei reir og omgivelsar undersØkt nærare. Reiret var da
tomt og nedtrakka, men inneheldt fjgrflass og eit par småfjØr. To egg I&g i
vatnet like ved reiret. Det eine viste seg A vere ubefrukta, det andre inneheldt
ein omlag klekkeferdig unge. Dermed var hekkefunn av dvergdykker dokumentert
for Norge.
Lokalirer:
Ratvikvatnet er eit lite tjern, ca. 150X 100 m Det ligg ca. 150 m nord for
E 69, og med ein sterkt trafikkert veg like inntil vannkanten ogsa pA nordsida.
Nsraste ferskvatn ligg ca. 1,5 km lenger aust, Lerstadvatnet, og avstanden til
sjØen er ca. 700 m til Ratvika i sØrvest, ca. 400 m til NØrvesundet i nord, over
ein Sskant. I området rundt er det villabebyggelse, og ein fabrikk ligg like sØr
for tjernet. Likevel er det forholdsvis bra avskjerma, med eit sumpet bjorkeskogsholt
på vestsida og meir ope myrparti pB austsida. Tjernet er omkransa
av eit frodig takrØrbelte langst vest-, nord- og austsida, og dette skjerrnar tjernet
ytterlegare. Langs sØrsida er det minimalt med sivvegetasjon. Rundt heile
tjernet er det utafor sivkanten ei flytebladssone av nØkkerose og tjonnaks,
medan dei sentrale parti er vegetasjonsfri og tydlegvis nok0 djupare. Tjernet er
å betrakte som eutroft, med ein del kloakkinnsig frå bebyggelsen. Det ligg p&
marinleire. Midt pii nordsida er det ei treningsbane for fluekasting, der det
og& er ei flytebrygge.
Dara:
M51 av reir og egg er tatt av A. O. Folkestad, like sii vegetasjonsanalyse og
biotopbeskriving. Observasjonane er gjort vesentleg av K. Hundvebakke, Torbjorn
Nygård og Frode Slinning, men og* Christian BØrs-Lind, Kjell Ame
Doving, Geir og Jan Hundvebakke liar dcltatt i mindre utstrekning.
Eggmal: 1. 37,2X26,69 mm, inneheldt ein dØd, fullboren unge. 2. 37,15X
26,55 mm, uhefrukta eller med tidleg dØdt foster. Måla ligg nær gjennomsnittet
for dvergdykkeregg, som er oppgitt til 37,54X26,1 (tyske), 37,46X26,15

(belgiske) og 37,8X26,2 mm (engelske) (Bauer und Glutz 1966). Dette ligg
klart under minimumsmbla for så vel horndykker, Podiceps aurirus, som svarthalsdykker,
P. nigricollis. Egga er overlatt til Det Kongelige Norske Videnskabers
Selskab, Museet, i Trondheim.
Reirdimensjonar: Ytre diameter 47x45 cm, hØgd 8-6 cm, hØgst pti den sida
som vende mot ope vatn. Reirskiila hadde ein ytre diameter p& 19 cm, ein
indre diameter pA 10,5 cm. ReirskAla var flat og nedtrakka, spesielt pi innsida
mot tettare vegetasjon, og hadde tydlegvis blitt nytta som kvileplass.
Reirmateriale: Reiret var forankra i takrØrstenglar og var vesentleg bygt av
rotnande takrØrblad og enkelte bitar av takrgrstenglar. Dessutan var der
enkelte stilkar av hesterumpe, Hippuris vulgaris, og tusenblad, Myriophyllum
alrerniflorum. Nokre av desse stenglane spirte.
Reirplassering: Avstanden frti reiret ut til kanten av tettare takrØrbestand
var ca. 1 m, til ytterkant av spreidd takrØr ca. 1,4 m. Den fjorsgamle takrgrskogen
hadde ei hØgd pb godt og vel 2 m, medan ny vegetasjon pb dette tidspunkt
var ca. 0,8 m hgg (over vatnet). Reiret 1Ag innafor ei lita vik i vegetasjonsbelta
og kunne skimtast p& nært hald fr8 ope vatn om ein kjende til
plasseringa. Avstanden fd reiret inn til tØrt land blei ikkje målt, men var
anslagsvis 10-15 m. Djupte ved reiret ca. 1 m.
Vegetasjon: Rundt reiret var det hovedsakleg takrgr, Phragmires comrnunis,
med litt spreidd elvesnelle, Equiserum fluviarile, innblanda. Utafor sivkanten
var eit belte av kantnØkkerose, Npmphaea candida, tjgnnaks, Poramogeron
natans, og med undervannsvegetasjon av tusenblad og storblærerot, Urricularia
vulgaris.
Observajonor:
Dvergdykkeren blei truleg sett fgrste gong 13. mai, i det ein liten, dykkande
fugl blei notert, men utan at art blei sikkert konstatert. Den 22. mai blei fuglen
observert att, 1 individ, og no kunne artskriteria noterast. Deretter blei dvergdykkeren
observert under daglege besgk fram til 30. mai. FØrste gong meir enn
eitt individ blei notert, var l I. juni, d4 det 186 ein dvergdykker i kvar ende av
tjernet. Desse jaga kvarandre bbde denne dagen og neste. FØnte gong det blei
observert adferd som m4 ha vore henting av mat, var 12. juni. Ein av fuglane
svgmte då mot reiromrbdet med ein liten gjenstand i nebbet. Dette blei og&
notert 15. og 16. juni. Den 21. juni, dl reiret blei funne, blei det ikkje observert
fuglar, men lydar inne frb sivbeltet kunne tyde på tiggande ungar. Den
22. juni blei si ein voksen saman med 2 ungar sett for fØrste gong. Ungane
dukka og fann mat sjØlve, men den einr blei mata ein gong. 2 ungar blei observert
også 27. juni, men etter den tid var det pause i observasjonane fram til
15. august, dl det blei hØyrt ungepiping fri sivbeltet utan at fuglar blei sett.
Den 16. august var det på nytt ein dvergdykker med 2 ganske smb ungar i
tjernet, omlag av same storleik som dei to fØrste ungane ved fØrste observasjon,
tydleg nok kull nr. 2. Den 28. og 31. august vart det SA sett ein voksen og
ein unge i vatnet, og dette representerer siste observasjon for sesongen. Observasionane
bekreftar silleis vellykka hekking med 2 kull i Ratvikvatnet 1973.

Adferd:
Det blei i IØpet av sesongen notert ein del omkring adferda til dvergdykkeren.
Stikk i strid med det som er opplyst i dei fleste handb~ker, var ikkje
fuglane serleg sky og heldt i lange stunder til pi ope vatn biide under næringss~k
og under pussing av fjgrdrakta. Hovedsakleg lig dei nær land, i flytebladssona.
Kor lite notis dei eigentleg tok av folk og ferdsel, viser det faktum at dei
kunne gjennomfora vellykka hekking midt i eit sterkt beferda omr8de og dgar
midt i treningsfeltet for sportsfiskarane. Tilsvarande uredd opptreden er ogsii
pApeika av Jenssen (1971).
Ein stor del av nacringssØket gjekk tydlegvis fØre seg i flytebladssona. Hyp
pig skifta fuglane plass undcr nreringssdk, fr& eine sida av tjernet til den andre,
og forflytninga skjedde di anten heilt Apenlyst i overflatestilling, eller enkelte
gonger dykkande. Forflytning dykkande skjedde like under vannflata, slik at
ein ofte kunne sji bglgjene etter fuglen. Desse blei spesielt tydlege 1-2 m fØr
fuglen kom opp. Vaktskifte pi reiret skjedde ofte heilt Apenlyst ved at fuglen
som skulle overta, symde i overflatestilling rett mot reiret, medan den som
halde ruga, like etter kom symjande Apenlyst rett ut fr3 reiret. Fieire gonger
symde fuglane pzi denne mbten tvers over den frie vannflata i tjernet, og dette
var d& ossA Arsaka til at reiret blei lokalise::.
Ved eit par tilfelle blei dvergdykkeren merksam pi observatØren i sivkanten
og blei tydlegvis uroleg. Han symdc dii mot fredsforstyrraren i sik-sak til ein
avstand av 15-20 m, medan han utstØytte varsellit, eit kort, metallisk «pytt»,
med ca. 5 sek. mellomrom. I tillegg foretok han «sprutdykk», ein velkjent
oppfØrsel hos dykkarar som blir forstyrra ved reiret. Fuglen dukkar med eit
plask og sparkar samtidig opp vatn med beina (Bauer und Glutz 1966, FjeldsA
1973). Slikc dykk var korte, 2-3 sek., men fuglen kunne bevege seg 2-3 m til
side undcr vatnet. Fuglen reagerte ogsi pi overflygande svartbak, Larus marinus,
med varselliit. Elles kunne den vanlege dvcrgdykkertrillen hØyrast ofte.
Den jaging og aggressivitet som blei notert 1 l.-12. juni, tydde pA at det ved
dcttr tidspunkt var fleire dykkerar enn det hekkande paret i tjernet. Dette fall
omlag saman med antatt klekketidspunkt for fØrstc kull, og det er lite rimeleg
at makane i paret skulle vere pii vatnet, enn seie jage etter kvarandre. Jaginga
gjekk fØre seg biide over og under vatnet, dels flaksande.
12.-15. juni blei det hyppig observert at dvergdykkeren dukka etter mat pi
sØrsida av tjernet for si ii symja rett mot reiret med maten i nebbet n8r han
hadde fatt tak i noko. Mesteparten av turen over tjernet blei foretatt dykkand~,
i alle hØve fqirste dagen. Den 13. juni blei sagar begge dvergdykkerane
observert symjande fri reiret saman p& næringssØk.
Bauer und Glutz (1966) nemner at ungane held seg mest i og ved reiret dei
forste 4-5 daganc og sjeldan sym lenger bort enn 10 m. FØrst i ein alder av
6-8 dagar forlet familien den beskpttande vegetasjonen, men ungane blir
framleis mata delvis på reiret. Foreldra kan pii denne tid stundom hente mat
samtidig. Ut fizl dette er det rimeleg A anta klekking av fØrste kull i Ratvikvatnet
ca. 7.-10. juni, som igjen vil gjc egglegging ca. 17.-20. mai. Kullet mA
ha vore pii minimum 4 egg.

Å d~mmett-r storleik pi ungane i andre kull dA d-tte blei oppdaga fØrste
gong, mB egglegging i dette kullet ha skjcdd ca. 8 veker etter egglegging i
fØnte kull, ca. 15. jiili. Bauer und Glutz har anfØrt tidsrom mellom klekking
av fØrste kull og egglegging i andre kull til 1-42 dagar. For paret i Ratvikvatnet
mA tidsromet ha vore ca. 5 veker. eller omlag d lenge som ungane i
forste kull trong p5 ii bli sjØlstendige, 31-42 dagar (Haftorn 1971). ca. 40
dagar (Bauer und Glutz 1966).
Dvergdykkeren legg ofte to kull for Aret. Sileis hadde minst 16, truleg 19
par av totalt 52 undersØkte par i Frankrike to kull. Und-r gunstige forhold
kan det dgar forekomme tre kull (Bauer und Gliitz 1966). Egglegging i fØnte
kull skjer i England frti slutten av februar, men vanlegvis i april, i Mellom-
Europa frå mars, men hovedsaklcg i IØpet av mai, alt etter verforholda (Bauer
und Glutz 1966). For Sverige er det oppgitt frA slutten av april, men oftast i
mai (Haftorn 1971).
Diskusjon:
Funnet av hekkande dvergdykker i Ålesund kan ikkje seiast 5 vere direkte
uventa, korkjc for dette distriktet eller som «ny» hekkeart for Norge, sjØl om
avstanden til næraste kjende hekkeplass er betydleg (Skottland og Sverige).
Dei hyppige observasjonane av dvergdykker pA SunnmØre dei siste Ara har SA
avgjort peika i retning av at arten kunne lia fast tilhald ein eller annan stad i
distriktet. FrA arten f~jrste gong blei ohservert i Grimstadvatnet Il. april-l. mai
1967 (Haftorn 1971). har den jamnt blitt observert fleire stader grleg fr8 1969.
Dette Aret var det sagar mistanke om hekkefongli i Grimstadvatnet, i det to
vaksne fuglar som heldt saman, blei observert daglcg i vatnet fra siste halvdel av
sommaren til isen la seg. Imidlertid matte eit par kraftige flaumperiodar ha
gjort slutt p5 alle eventuelle hekkeforsgk.
PA fleire lokalitetar p3 Nordvestlandet Iiar eitt eller to individ av dvergdykker
overvintra fast siste Bra: Stokksund i HerØy, Grimstadvatnet pa Hareid,
Solevilg og Lillevannet i Ålesund. Dessutan er arten observert under meir tilfeldige
turar vinterstid pB Sandanc og Nordfjordeid i Nordfjord, pA Vigra og
pii SmØla (Folkestad 1971 og upublisert). Sett pA bakgrunn av at dvergdykkeren
helst overvintrar i ferskvatn og elvar og at arten ofte flytter ut av vassdraga
berre under kuldeperioder, i tillegg til at avstanden til nieraste kjende
hekkeplass er stor, kan dei hyppige vinterobservasjonane siste Ara tyde p5 ein
liten, fast stamme i distriktet allereide fleire Ar tilbake.
Her til lands er dvergdykkeren observert nieir eller mindre spreidd over heile
landet, like nord til MagerØg i Finnmark. Konsentrasjon av observasjonar er
det likevel p& Jæren og rundt Oslofjorden. Observasjonane stammar stort sett
berre frA vinterhalvAret, og Haftorn (1971) nemner berre ein observasjon fr8
den eigentlege hekketida, RiMr 1889.
1 hekketida er dvergdykkeren A finna i Frodige vegetasjonsdammar og tjern
av eutrof karakter. Dette i tillegg til at fuglen er liten og dykkar hyppig n&
han ikkje ligg heilt i ro, gjer at arten har lett for 5 stikke seg bort under
hekketida, sjØl om han ikkje eigentleg treng om A sky bebygde omrAde. Sgleis

er det velkjent at Iian kan hekke midt inne i storbyar som London og KØbenhavn
(Haftorn 1971, Jenssen 1971). Arten er i hekketida, spesielt under kurtiseperioden,
lettast & oppdage ved den lyse trillen som han ofte lar hØyre, men
det er og verdt h understreke at han langt fr5 er sa sky og held seg SA mykje
ggymt i vegetasjonen som ein fAr inntrykk av i enkelte handwker.
Kor vidt dvergdykkeren verkeleg har hatt fast fotfeste her i landet tidlegare,
er vanskeleg nok A klarlegge, men mcd den auka ornitologiske aktivitet det har
blitt her i landet dei siste Ara, er det rimeleg A vent- at hekkande dvergdykkerar
vil bli pavist fleirc andre stader, kanskje fØrst og fremst pa Jæren og
rundt Oslofjorden. Med .a vidt smii vegetasjonsdammar som dveqdykkeren
kan ta til takke med, berre dei er næringsrike nok, skulle det imidlertid vere
veleigna hekkelokalitetar over store deler av landet.
LITTERATUR
Bauer, K. bl. und U. N. Glutz von Blotzheim 1966: Handbuch der V6gel Mittelerrropas.
Band l. Frankfurt am Main. 483 pp.
Fjeldsb, J. 1973: Antagonistic and heterosexual behaviour of the Homed Grebe,
Podiceps auritrrs. Sterna 12: 161-217.
Folkestad, A. 0. 1971: Ornitologiske notatar fr8 SunnmØre. Sterna 10: 117-126.
Haftorn, S. 1971: Norges fugler. Oslo. 862 pp.
Jenssen, H. 1971: Kagsttrosen. Feltbiologiske undersØgelser 1. Fugle m.v. KØbenhavn.
152 pp.
Author's address: Boks 206, 6001 Alesund.
SUMMARY: THE FIRST BREEDING RECORD OF TACHYBAPTUS
R UFICOLLIS IN NORWAY
This concerns the first breeding record of the Little Grebe, Tachybaptur ru~icollis,
in Norway. One pair was found breeding in 1973 on a eutrophic pond at Aalesund,
Møre & Romsdal Co., Western Norway, 62" 28' N-6' 16' E.
The nesting data are describcd. all being within the typical range of the species.
The pair reared two broods during the season, the first of which had apparently been
laid about 17-20th May, the second about 15th July. The first clutch contained at
least four eggs of which two remained unhatched. The second brood was confirmed
by the observation of two small young from 16-31st August.
In spite of there being no previous breeding rccord in Norway, the species has been
regarded as probably breeding. This is because of the very concealed nesting behaviour
of the spccics, and the fact that, especially during winter, it is far from
being a rcally rare visitor in Norway. though it never occurs in any great numben.
In the distnct where thc nest was found, the Little Grebe has been seen regukly
during the last fivc to six years, especially during winter, but there are als0 scveral
summer records.

NORSK ORNITOLOGISK FORENING
Arsberetning 7. april 1973-23. mors 1974
Styret har i perioden besthtt av: Formann, Alv Ottar Folkestad, Hareid; sekretær,
Jon Suul, Trondheim; styremedlemmer Gunnar Lid, Oslo, Svein Haftom, Trondheim,
Karl Hagelund, p.1. Alta, Jostein Grastveit, VadsØ. og Holger Holgersen, Stavanger,
som og& er redaktgr for Slerno. Varamenn har vært: Andreas Cleve, Skien, og
Ingvar Byrkjedal, p.1. Bergen. Foreningens kasserer er Gerd Fossl, Stavanger.
Medlemstallet var pr. 22. mars 2322, men av disse hadde bare 1645 betalt kontingent
for 1974.
I Igpet av 1973 har foreningen fBtt en ny lokalavdeling p& Lista. NOF har dermed
14 lokalavdelinger rundt om i landet. Styret har arbeidet med oversikter over m-dlemmer/kontakter
i forbindelse med etablering av eventuelle nye lokalforeninger eller
arbeidsgrupper. Arbeidsgrupper er en ny arbeidsform pl lokalplanet, de kan opp
rettes under eksisterende lokalavdelinger, under andre naturforeninger eller med
direkte tilknytning til NOF. Det er slledes opprettet en arbeidsgruppe for Romsdal
under NOF's avdeling Nordvestlandet.
NOF's Feltutvalg har vært under omforming, og formannen, Olav Johansen, Runde,
har tatt seg av en rekke saker.
Foreningen har under arbeid en propagandabrosjyrc om NOF og arbeider med
opprettelsen av et fond. Regler for stptte til og IBn av lysbildeserier har vært dr~ftet.
NOF's styre har henvendt seg til en rekke ukeblader/tidsskrifter og aviser med
anmodning om ikke B publisere reirbilder, foreningen har oppfordret sine medlemmer
6 vise aktsomhet og ikke forstyrre fuglereir ved fotografering 0.1.
Albert W. Ovesens tiltak - utsendelse av boka «Hvis vi skal overleve» til samtlige
stortingsrepresentanter - er blitt st$ttet av NOF (ogsil Økonomisk).
Formannen i NOF har fungert som formann i Skandinavisk Ornitologisk Union
og har deltatt i et mØte i Finland. Han har o& deltatt i et mate om ny norsk jaktlov,
og det er sendt en henvendelse med synspunkter i anledning av dette arbeid.
NOF's styre har drØftet EDB-behandling av ornitologiske data; det arbeides fortsatt
med saken.
Det er sendt flere henvendelser til Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk, Trondheim:
a) Orientering/synspunkter i anledning av grnefredningen og den heis som
har blitt fart mot Ørnene vlre. b) Henvendelse i anledning av problemet med samlere
og utfØrsel av fugl - særlig aktualisert ved et par konkrete tilfeller sommeren 1973.
Foreningen ba om at bestemmelsene nBr det gjelder dispensasjoner blir skjerpet.
c) Hakkespettsaka - en henvendelse ble sendt med anmodning om at svartspett,
grennspett og grispctt md bli behandlet pB like linje med andre spetter; de nevnte
artene er ni fredlpise. d) En henvendclse/protest mot norsk snarefangst av smhfugl
ble innsendt med bakgrunn i fangsten som foregair i deler av *r-Norge; det ble
særlig pekt p& mhten fangsten foregk pi og samtidig fremhevet viktigheten av d feie
for egen dor i sammenheng med fuglcfangten pli Kontinentet.
NOF's styre har sendt en protest til den italienske ambassade i Oslo angbende fuglefangsten
i Italia, hvor en regner med at minst 250 millioner smlfugler (sacrlig trekkfugl)
drepes hvert dr ved hjelp av diverse barbariske fangstmetoder.
Styret har og8 sendt en protest til Ministry of Agriculture, Fisheries and Food i
England i anledning av masseslakting av tjeld i Wales.
Videre har NOF's styre uttalt seg om en lang rekke regulering- og konsesjonssaker,
senkingssaker 0.a. rundt om i landet; fra en del av omrhdene det gjelder,

foreligger dessverre lite eller intet nHr det gjelder ornitologisk viten. Av behandlede
saker nevnes b1.a.: Veibygging (E 6). Lbgendeltaet, Oppland; senkingsplaner i Slette
bovatnet, Eigersiind, Rogaland; utnyttelse av Ilene/Kortenomrbdet, TØnsberg og
Sem, Vestfold; utnyttelse av Imsvassdraget, Rogaland; veiutbygging, Eidsbotn, Levanger,
Nord-Trondelag; etablering av naturreservat, Rusasetvatnet, Ørland, SØr-
Trpndelag; senkingsplaner/vern om Grimsiadvatnet, Hareid. Mpre og Romsdal (felleshenvendelse
fra flere foreninger), og uttalelse om Bodo generalplan, BodØ, Nordland
(vern av fuglebiotoper).
Av andre saker foreningen har arbeidet med, nevnes bla. antenneproblemer ved
Fredrikstad Radio pb Øra, hØnsehaukfangstcn hos Treschow i Vcstfold, sprpyting av
tpmmerlunner b1.a. i Nord-Trondelag, og preparering av fredct fugl hvor en henvendelse
ble sendt Direktoratet for Vilt og ferskvannsfisk, Trondheim, i en konkret
sak pb Sunnmpre. Feltutvalget felger opp henvendelsen fra Milj@vernclepartementet
i anledning av registrering av omriider av ornitologisk verdi.
NOF har ogsb i 1973 dcltatt i messen «Feric og Fritid*, Oslo.
Det er for en del av sakene knyttet kontakt med andre foreninger.
Jon Suul. sekretær.
0 s t f o l d : Foreningen har i sitt 2. levehr hatt fplgendc styre: Formann, Birger
A. Andersen, sekretær, Hans Chr. Westgaard, kasserer, Tor S~rlie.
I Igpet av Hret har det vrert avholdt 8 medlemsmc%ter med 34 til 92 tilstedeværende.
MØtene har vcrt henlagt til Halden, Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Mysen. Klubben
har benyttet bhde egne oa immrterte krefter som foredragsholdere. Det er
arrangert 5 medlernseksk;rsjo~er, iil Øra-omrbdet, ~urefjordei, Hornborgasjtin,
Hardangervidda on Akerclya. Klubben arranacrte videre en ekskursjon til Ytre Oslo-
fjord med en rekke speiielt innbudte fra presse, kommuner, fylke, kringkasting
og naturvernforeninger. Dette ble gjort som et ledd i arbeidet med presentasjon
og informasjon om spesielt verneverdige fuglelokaliteter i fjordcn.
Klubben har ogH dette gt engasjert seg i forskjellige registreringCr, arealdisponeringer
og arbeid for verneverdige fuglelokaliteter. Det kan nevnes at det foregbr
registreringer i Heravassdraget i TrØgslad, i Kurefjorden, Øra-omrddet. Seutelvomrbdet
og forpvrig langs kystsonen i Østfold. Arealdisponeringen i Kurefjorden har
styret vært meget opptatt av og likeledes av den fremtidige arealdisponeringen ved
Scut/Skbra-omrbdet. Den planlagte opprettelse av en ornitologisk stasjon pH Øra
mtitte utsettes, da vi fikk avslag pti viir sØknad om H sette opp ct mobilt lite tilholdssted.
Arbeidet med et fugleregistreringarkiv for Ostfold er i full gang under ledelse av
Geir Hardcng.
Ungdomsutvalget. under ledelse av Helge Tendal, har arbeidet med et fuglekasse
prosjekt. I Igpet av man mbned ble det satt ut over 100 kasser i Borge kommune
(60C hekking).
Avdelingen har 246 medlemmer.
Hans Chr. IYestgaard, sekretær.
V e s t f o l d : Formann, Halvdan Mpllcr, sekretær, Gunnar Numrne. kasserer,
Odd W. Borge. - Foreningen har i beretningssret arrangert 4 mØter og ikke mindre
enn 16 ekskursjoner, fordelt med 7 om vhren og 9 om h@ten. Avdelingen arrangerte
andre sommeren pA rad en nattekskursjon rundt om i fylket, og 15 deltakere fikk
b1.a. oppleve 2 myrsangerc og 1 nattergal. En hpstckskursjon til MØlen viste seg b
bli en av de mest vellykkede gjennom tidene. og ca. 20 deltakere fikk se 102 arter

(b1.a. 67 trekkende rovfugl av 8 arter, 12 sandlØper, 10 varsler). Frammatet har mrt
gjennomgbende godt ph mØter og ekskursjoner, til tross for avdelingens fors~k pB h
spre slik virksomhet rundt om i fylket.
Vestfold fikk i 1973 sin fØnte fuglestasjon, idet Store F~rder ornitologiske stasjon
sto fullt ferdig denne sommeren. Besetningen pA Øya kan n& glede seg over en meget
funksjonell og fornuftig utrustet stasjon av internasjonal klasse, noe som uvilkhrlig
vil lette arbeidspresset nAr trekktoppene inntreffer vAr og hØst. Siste Ar ble da ogsB
det hittil aller beste, med godt over ti tusen ringmerkede fugl, og med sØrlige og
(istlige rariteter som rosenfink, Østsanger, elvesanger og gulbrynsanger.
Parallelt med arbeidet ph Store Færder har det ogsa i 1973 pightt kontinuerlige
trekkundersØkelser ph M~len i Brunlanes. De siste Brs resultater har vist at lokaliteten
har en viktig misjon for trekkfuglene h~st og vh, og pr. 31. desember 1973 var 227
arter ~Avist i omrAdet. Av sjeldenheter fra siste sesona kan b1.a. nevnes snadderand.
aftenfalk, fjellmyrl~per og boltit, samt to hekkefunn av hauksanger.
Foreninnen har i Aret som dkk. sterkt oa~fordret medlemmene til A delta aktivt
i de oppgiver som er blitt anbefait gjennom'opprop i Sterna og i avdelingens egne
rundskriv. og til feltutvalget er det valgt en representant fra fylket. Økonomien har
i de senere irene holdt seg pii et lavt. men stabilt nivh. Et loddsalg som ble arrangert
p6 vicparten, innbrakte imidlertid en fortjeneste ph over 3000 kroner.
Sist, men ikke minst, skal nevnes at Vcstfoldavdelingen stkr i nær kontakt med
Vestfold Naturvern n6r det gjelder forsak p& ii bevare fylkets naturressurser, spesielt
innen sektoren verdifulle strand-og brakkvannsomrhder,samt Økt beskyttelse av sterkt
truede fuglegrupper.
Guttnar Numme.
L is t a : Som nevnt i Stema 1973 s. 316 ble lokalavdelingen godkjent av hovedforeningen
pi ArsmØtet 7. april 1973. - Det er i 1973 arrangert 2 styremflter og 3
ordinære medlemsmØter. Dessuten har det vært et diskusjonsmØte om taksering av
sjdfugl i skjærdrden for Regionplanrhdet, og trass i visse vansker ble denne takse-
ringen utfart. I lokalavdelingens regi er det o& utført vannfugltellinger i vinterhalvfiret.
Det har videre vart arrangert 3 vanlige ekskursjoner til henholdsvis Einarsneset,
Nesheimvatnet og Østhasselstranda, samt en ringmerkingsekskursjon til Groda. En
planlagt orreleikekskursjon til KvS m6ttc fant utsettes og siden avlyses p6 grunn av
dblig var, og et fellesarrangement med Rogalandsavdelingen mbtte avlyses ph grunn
av vannfugltelling.
Deltakerantallet pii arrangementa har vært fra 4 til 18. Medlemsbladet Piplcrka
har kommet ut med to nye nummer pfi henh. 36 og 24 sider. Mcdlemstallet er ca. 25.
Lars Bergersen, formann. Ottar Magne Osaiand. sekretier.
R o g a l a n d : 1 IØpet av 1973 har det vaert arrangert 6 ekskursjoner, og 4 mØter
har vært holdt pA Stavanger Museum.
Foreningen har nh to hovedgrupper med aktive medlemmer. Gruppen i Nord-
Rogaland har hatt l I mater, de fleste p& Karmøy. I SØr-Rogaland har det viert holdt
9 mater, alle i Sandnes. Det har deltatt fra 10 til 20 medlemmer pA disse mØter, som
hovedsakelig har beskjeftiget seg med planlegking og organisering av foreningsvirksomheten.
Vannfugltellingene har vært ledet av Steinar EldØy som ogsA har bearbeidet tellingene
1971-72 og 1972-73, og for farste gang er dette arbeidet b jour. Det var 37
deltagere i tellingene 1972-73.

Inventeringen av Rogaland i 5x5 km kvadrater har fortsatt. Ca. 50 medlemmer
deltok, og totalt er det kommet inn resultater fra 86 kvadrater.
To stØrre senkingsplaner har vært forelagt avdelingen til uttalelse, nemlig for
SlettebØvatnct i Eigersund og Imsvassdrapt i Sandnes. Styret har i sine svar til
Milj#verndepartementet pAvist at meget gode fuglebiotoper vil bli sterkt fomnget
ved disse reguleringer.
1 forbindelse med sgiknad fra to bedrifter om A fA fortsette ii slippe industrielt
avlppsvann i henholdsvis Hafrsfjord og Figgen, har styret overfor Statens vann- og
avl#pskontor vist til det rike fugleliv i disse omr8der og bcdt om at eventuelle skadevirkninger
p5 faunaen m5 bli nØyc vurdert for spknadene avgjares.
En liste ovcr verneverdige fuglelokaliteter Ianp Jærstrcndene er oversendt regionplankontoret
for Jæren.
FØlgende kommunale bidrag er mottatt: Fra Stavanger kr. 1200, fra Klepp kr. 300,
fra Sandnes kr. 500.
Ved Arsskiftet hadde avdelingen 194 medlemmer.
PA Arsmotet 6. desember ble dette styret valgt for Aret 1974: Formann, Thorleif
Thorsen, Sandnes. Styremedlemmer, Arnt Kvinnesland, Haugesund; Erling K. SØmme.
Randaberg; Svein Efteland, Klepp; Arne Grllnsund, Eigersund; Finn M. Fuglestad,
Sandnes, redaktpr av Falco.
Odd Carlsson.
Os: Formann, Bjprn H. Amland. - I meldingsfiret har det vore 31 betalande
medlemer i laget. Det har vore halde 6 innadgjrsmpte der ein har vist film og hatt
tevlingar og lysbiletforedrag om fuglar. Det siste motet var eit kombinert tevlingog
kosemgte.
Ialt 16 ekskursjonar har vore gjennomiØrdc, 9 i tida mai-juni, 7 i juli-november.
Arild Lyssand, sekretzr.
B e r g e n : Formann, Peter B. Kryvi. P.g.a. studier i utlandet overtok Paal H.
Petersen formannsvervet fra september 1973.
Det er i IPpet av Aret blitt arrangert 9 ekskursjoner og 5 moter. PA mØtene har
det vært ca. 20 deltakere, mens det ph ekskursjonene har vært færre, i et par tilfeller
kun leder.
VAren 1973 deltok 10 medlemmer i inventeringer p& LindAs, like nord for Bergen.
Invcntcringene foregikk i regi av Lindhsprosjektet v/ Norges Almenvitenskapeligc
Forskningsrfid, som ogsii finansierte alt og overtok resultatet. Inventeringene ga mersmak,
og det vil trolig bli arrangert inveriteringer i foreningens rcgi andre steder
i 1974.
Alderen pA juniorene er stadig sunket, og avdelingen har gitt til det drastiske
skritt h nekte folk under 15 Ar medlemskap. Vcdtrket fikk ikke tilbakevirkende
kraft. Hvem som helst kan for gvrig abonnere p& medlemsbladet Krompen. som
re(laktpr G. Langhelle har gjort en striilende jobb med.
Medlcmstallet er 120, og dessuten abonnerer enda 20 pA Krompen.
Paal H. Petersen.
S o g n : Det har i 1973 vært holdt 3 styremØter og beklagelig nok bare ett med-
Icmsm~te. Av 2 ekskursjoner gikk den ene til Lsrdal, den andre til Runde, og
denne siste turen m6 sies A være den mest fantastiske foreningen har opplevd.
Grunnen til den beskjedne innsatsen er uten tvil det unge styret. Det batAr av
skoleelever, og utskifting skjer derfor Mrgelig ofte.

Avdelingen har ca. 50 betalende medlemmer. Den har fatt stgttc fra Ardal,
Leikanger og Sogndal kommuner, og i tillegg ogH fra Sogn og Fjordane fylke.
Aret 1973 var beskjedent bbde for styret og medlcmmeiie, men vi hiper dette skal
rette seg opp i 1974.
Magne Eirierno, formann.
T r o n d h e i m og o m l a n d : Det er i 1973 blitt arrangert 2 ekskursjoner,
8.-11. juni til Verdalsfjella, 31. augiist-2. september til Storfoscn, med henholdsvis
12 og 27 deltakere.
Videre har det vrert holdt 4 styrempler og 5 medlemsmptcr, alle disse siste i museets
foredragssal. P& drsmptet 7. mars ble Carl W. Gotaas utnevnt som lokalforeningens
forste æresmedlem. Emner for medlemsm~tenc har gjeme vært kherier med
lysbilder fra bide ut- og innland, planer for ct fuglekartotek for Trgndelag, feltunderspkelser
inkl. andetellinger, og pi 2 mgter ble den pdstbtte prneplagen pB kysten
behandlet; pi julemgitet den 18. desember orienterte kontorsjef Hjalmar Pavcl fra
Direktoratet for vilt og ferskvannsfisk om direktoratets syn p& Ørtiesaken. med etterfelgende
debatt. Fremingtet har v;ert godt, 60-90 medlemmer p& hvert milte.
Avdelingen hadde pr. 18. desember 1973 ialt 116 betalende me(llemmer.
Otto Frengen, formann. Torgeir Nygard, sekret~r.
ARSMØTE 23. MARS 1974
Norsk ornitologisk forenings Arsmgitc ble holdt Igirdag den 23. mars 1974 kl. 17 i
Stavanger Museums foredragssal.
Formannen, Alv Ottar Folkcstad, Ønsket

Som studieutvalg ble oppnevnt Jan Erik Tangen, Porsgrunn. BjØm Bj~rnsrud,
Sætre, og Gunnar Lid, Oslo.
Sommeren 1974 vil NOF holde et feltkun av 1 ukes varighet pa Smgla, med taksering
og kartlegging i et relativt enkelt terreng av stor verneverdi. En regner med
tilskudd fra studiefond, Milj@verndepartement og %r-TrØndelag fylke.
For omorganisering av feltutvalget ble oppnevnt et arbeidsutvalg av Olav Johansen,
Geir Hardeng, Bjørn Erik Paulsen og Andreas Cleve. En hhper h fb aktivisert
enda flere av lokalavdelingene, hvorav bare omkring halvparten reagerer p& henvendelsene
fra feltutvalget.
Det ble fremholdt at bytteforbiidelsen mellom de forskjellige lokaltidsskrifter ikke
er god nok. Hver avdeling Mr fB 3 eksemplarer fra hver av de andre, og ett eksemplar
av samtlige skrifter rnB scndes inn til NOF's bibliotek. - Publisering i lokaltidsskriftene
av sjeldenheter mb ikke forekomme f0r observasjonene er godkjent av
den sentrale sjeldenhetskomit6. Det ble etterlyst retningslinjer for arbeidet i denne,
men av slike finnes ikke andre enn selve mandatet, & fastsette norske navn p& arter
og raser som finnes nye for landet, samt B vurdere observasjoner av sjeldne arter og
avgjøre om de kan og b0r publiseres i Sterna. Det ble fremhevet at Sterna fortsatt
skal være et vitenskapelig tidsskrift, mens mer populært stoff og stoff av bare lokal
interesse henvises til lokaltidsskriftene.
Etter en spise- og pratepause holds programsekretser Arne Aasgaard et kberi
med lysbilder og lydopptak fra forskjellige deler av Afrika og hetet stor applaus
for dette.
Tor Bollingrno redegjorde for «Aksjon Trekkfugln, en protest mot den omfattende
og tildels barbariske fangst i Italia av smtifugl som i Europa viser stor tilbakegang
i antall.
Formannen avsluttet sb rnptet ca. kl. 21.30 med B takke Rogalandsavdelingen for
at den hadde pbtatt seg 5 arrangcre ArsmØtet. Etterpb var dct servering og mer
uformelt samvier for dem soni hadde tid til & bli igjen.
Steinar Eld#y.
Sgndag 24. mars hadde lokalavdelingen tillyst ekskursjon med privatbiler i omrbdet
Revtangen-Orrevatnet--Grude mm., hvor ogsa mange av de tilreisende medlemmer
deltok.

1. Mellom-europeisk blfstrupe i dl.' - Av 35 blhstruper ringmerket under vhrtrekket
11.-30. mai 1967 var det opli en som tilharte rasen cyanecula. I dagboken
for 12. mai 1967 sth det: *Fanget en bktnipe 8 med vakker, hvit flekk i det bl6
strupepartiet.)) - Lars Oluf Odden.
Se o& Haftorn 1971 s. 685. Red.
2. Rosenstare pd J

men voksenfuglenes atferd tydet p& at det var flere, idet de forsvant med mat i
nebbet i andre retninger og ble sett like etter med tomt nebb. Hele tiden mens vi
oppholdt oss i omriidet, hØrte vi de voksnes varseflbt: Et fløyt med en ofte pAfØlgende
snerring. Men likc fgr mating opphgrte varsellbten, og voksenfuglen dukket
ned i undervegetasjonen, hvor ungene for det meste oppholdt seg. Ved enkelte anledninger
ble ungene o@ sett hgyere oppe i lgvverket, men n6r noen nærmet seg og
de ante fare, slapp dc seg ned i undervegetasjonen.
Voksenfiiglene lot seg betrakte p& nsrt hold, men de holdt seg for det meste godt
skjult i krattvegetasjonen. Vi kunne tydelig merke oss det noc flekkete brystet og en
noe svak pyestripe. I denne og den p&fØlgcnde tid hgrte vi ikke nattergalen synge,
med unntak av at (Icn et par ganger slo en kort strofc midt p6 dagen.
Omr6det hvor ungene ble sett, var en kraftlinjegate med boy undervcgetasjon
dominert av nesle og bringebar og med en mengde nedgrodde, gamle kvisthauger.
PA den ene siden av kraftlinjegaten st6r en tett, mprk skog av or og hegg med en
lavere undervegetasjon. Pi den andre siden grenser gaten til en typisk strandeng
skilt med et smalt orekratt.
Ungene hadde tydeligvis nylig forlatt redet, fordi dc enn$ hadde store, lyse dun
over Øynene, halen var kort og de flpy dktig. I fØlge Haftorn 1971 er rugetiden 13
dogn og ungenes redetid 12 dØgn. Rc~ner vi da bakover fra 5. juli, finner vi at
hannen trolig slut let ii synge alt under eggleggingen. Videre i fplge Haftorn begynner
hannen ii synge igjen etter at ungene har forlatt reiret, men noen slik sang kunne
ikke vi konstatere. (Et lydbhndopptak med sang og varsellht er sendt inn til sjeldenhetsutvalget.)
- Ja11 Ove Gjershaug, Arne Inge Holen.
5. Avuserl ved Øyerelt.* - Den 15. mai 1973 ble en avosett iakttatt pli Arncstangen
i nordre ende av Øycren av Anders Wold og Tore Halvorsen som rapporterte
observasjonen og sendte med2 fargedias tatt av Wold. Uavhengig av disse meldte o&
Franz Kutschera fra om samme fuglen.
6. Vierspurv i Verran.' - En vierspurv 6 ble sett pQ Verrastranda i Verran
konimune. Nord-TNndelag, den 20. mai 1972. Fuglen ble iakttatt i anslagsvis 3-4
minutter, mens den satt urolig i en nypebusk p& 3-4 m avstand. (En feltskisse tegnet
ph stedet ble med beskrivelse sendt inn til sjeldenhetsutvalget.) - Kjell Arne Furunes.
SUMMARIES
1. Observation of a male Luscinia l. cyu~iecula in Hallingdal in Mny 1967 (third of
four Norwegian records).
2. Adult Slrtrnrrs roseics on Jaren, SW-Norway, in Octobcr-November 1973.
3. Nest of L. lirscinia found NE of Arendal in Co. Aust-Agder in June 1972. First
certain nest record in Nonvay.
4. Two L. luscinia secn feeding fledglings at Sutindals~ra in Co. MØrc & Romsdal in
July 1972.
5. Recurvirosrra orosetra secn in May 1973 at the lake Øyeren, Co. Akershus,
E-Norwiiy.
6. Observation of a male Emberira ruslica in Verran, Co. Nord-Tr~ndelag, in May
1972.

X.O.F. HAR FOR SALG:
Surttlt~pcrrri ril Srerria i blii plilsl. Hver perm gir plass til 8-9 hefter, 2 iirgangcr.
Pris kr. 12.00 pr. stk.
Frigle1is:cr ril /el!briik. 75 $%re pr. sik. Ved postbestilling er minste antall 10 stk.
(kr. 7.50).
Brevkort metl fiiglcmoiiver. 6 i farger, 3 i svart-hvitt. 9 kort for tilsammcn kr. 4.00
porlofrill tilsentli.
Breviitcrker med fossekallmoiiv. pris pr. ark h 12 stk. kr. 1.00. Minstebcsiilling pr.
post er 4 ark.
Eldre argartger ai7 St~~rrtu selges til nye nic

OPPROP
Ph grunn av nattergalens, Luscinia Iitsciriia. stadige ckspansjon i Norge. vil det
være av interesse A fA kartlagt artens ckspansjonsm6nstcr. 1 f6rste rckkc tar en sikte
pB h fglge dens gcografiskc ckspansjon, mcn ogsh (hingen inncnfor hvert omriide
er av interesse.
Undersgkclscn vil i fprstc rckkc strckkc scg ovcr 5 Ar fra og med 1974, og om
nfldvcndig forlcngct yttcrligcre nocn hr. Matcrialct vil bli bearbeidet av rcpre- r en tanter
fra Vestfoldavdclingcii.
Fglgendc opplysninger finskes:
a. Obscrvasjoncr av syngcnclc h~nncr fra ticlligcre Ar
b. Individer pii trekk (ikkc syngende)
c. Ringmerkte individer (kj*nn/aldcr)
d. Reirfunn med data
For hver observasjon oppgis doto, lokalitct m/kommunc og fylke, observatgrens
navn og adrcsse.
I kommende hr bør en sii vare spcsielt oppmerksom ph arten, og i sa stor utstrckning
som mulig underwke (le samme lokalitetcr. Opplysninger om unders0kte lokaliteter
hvor arten ikke ble piitruffct er ogsi av interesse. Alle opplysninger sendes til:
NOF. Fcltutvalgct
V/ Olav Johansen
6096 Runde