MiljÃƒÂ¸plan for Sandnes 2011-2025 - Sandnes Kommune

More documents

Recommendations

Info

12 Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner og jordvern Flatjæren er preget av flatt og/eller småbølgete landskap. Arealene her er i stor grad utnyttet til dyrka mark og beitemark der det ikke er bebyggelse. Det er i dag kun rester av det ”opprinnelige landskapet”, som myr og kystlynghei. Landskapet øst for linjen mellom Sandnes by og Lonavannet er småkupert og åspreget i vestre del, med noe brattere overganger mot øst. Bebyggelsen er for det meste spredt og i store trekk knyttet til de lavereliggende arealer. Dyrka mark finnes først og fremst knyttet til bebyggelsen, men en del arealer i mer høyereliggende deler er også oppdyrket. Store arealer benyttes som beitemark for småfe og storfe. Naturlig furuskog dominerer i de østre og nordre deler, mens bjørk er dominerende ellers i kommunen. I området mellom Sviland og Sandnes by dekker kulturbarskog store arealer. Edelløvskog er først og fremst knyttet til sør- og vestvendte skråninger ved Gandsfjorden og ved Ims-Lutsivassdraget, men skogteiger finnes spredt i hele kommunen. Lynghei er bl.a. utbredt sør og sørøst i kommunen, men arealene minsker på grunn av gjengroing og oppdyrkning. Myrer finnes ennå spredt i hele kommunen, men mange er oppdyrket i løpet av de siste tiår. Ferskvann er spredt over hele kommunen, og Dybingen, Kyllesvannet, Lutsivannet, Storvatnet og Imsvannene danner et markert landskapstrekk. Denne aksen med vann har stor betydning for landbruk, fritidsfiske, friluftsliv og biologisk mangfold. Sandnes kommune grenser til saltvann mot nord (Gandsfjorden) og øst (Høgsfjorden). Strandtypen er stort sett strandberg, men grusstrender og mindre sandstrender finnes også. Sandnesvågen er preget av gruntvannsstrender, men her er store arealer utbygd. Store deler av de høyereliggende deler av kommunen er treløse og høyfjellspregete. Mangel på trær er ikke klimatisk betinget, men er et resultat av beite og skjøtsel over lang tid. Det er tegn som tyder på at skogen vil invadere store deler av de treløse arealene i kommunen dersom gjengroingen som vi i dag er vitne til ikke stoppes. Gjengroingen går gjennom flere stadier, med ulike plantearter i hvert stadium. Et generelt trekk er at einer vil dominere i tidlige stadier, før treslag som bjørk og furu etter hvert overtar. Gjengroingsprosessen er kommet lenger i de deler av kommunen som har vesentlig redusert beitepress. Berggrunn Berggrunnen i Sandnes har et markert skille langs en sørgående akse (forkastningslinje) gjennom Gandsfjorden sørover mot Ogna. På østsiden av denne aksen er det grunnfjell som hører med til det store sør-norske grunnfjellsområdet. Berggrunnen består vesentlig av gneiser, granitt og gneisgranitt. Lavlandet vest for grunnfjellsområdet har mer variert berggrunn som amfibolitt, hornblendeskifer, glimmerskifer og gneiser. Gneisene er mest dominerende. Løsavleiringer Løsavleiringene i Sandnes består vesentlig av morene, ishavsleire, breelvavsetninger og myr. Moreneavsetningene er mest dominerende, men i enkelte strøk kan breelvavsetninger prege landskapet sterkt (sand- og grushauger i Foss-Eikelands-området, Sviland-, Bråstein- og Riskaområdet). Også myrområder setter sitt preg på landskapet. Leirbakkene rundt Sandnes må også nevnes som dominerende i landskapsbildet, selv om disse er langt mindre i utstrekning. Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Vedtatt 6. september 2011 2
Naturgrunnlag, biologisk mangfold, kulturminner Brukerresultat og jordvern 13 Jordsmonn Jordsmonnet på flatlandet er lite preget av stedegne bergarter. Dette skyldes at morenemassene som er avleiret her er tilført området langveisfra. Innen grunnfjellsområdet er det også mest morenejord, men denne har sitt opphav i stedegne bergarter. En litt grov inndeling av jordbunnsforholdene kan kort sammenfattes slik: Morenejord utgjør den overveiende del av jordsmonnet. Sedimentær jord finnes særlig i leirområdene i kommunen; Sørbø - Hove - Austrått - Hana - Vatne – Auestad. Bonitet står for markas/jordas evne til å produsere skog. Produktiv og rik natur (biologisk mangfold) er ofte knyttet til områder med bra bonitet. Inngrepsfrie naturområder. Det er definert tre typer av inngrepsfrie områder; sone 1, sone 2 og sone 3, med henholdsvis mer enn 5 km, 3 km og 1 km avstand til teknisk inngrep. I Sandnes finnes noen få områder i sone 3. (jf. kart 2.1). Organisk jord. Myrjord dominerer i Sandnes. En finner myrareal spredt over hele kommunen. Soma-, Stokka-, Bærheim-myrene og Skas-Heigre-myrene strekker seg fra grensen mot Klepp og nordover til Lura. Jordbruksjord. I Sandnes er det ca 50 000 da. dyrka jord og 27 000 da. kulturbeite. Verneverdige geologiske forekomster I Rapport T-678 fra Miljøverndepartementet (Universitet i Bergen 1987) er det utarbeidet forslag til vern av kvartærgeologiske områder og forekomster i Rogaland. Rapporten omfatter 5 områder i Sandnes, der 3 har høyeste prioritet. Tabell 2.1 1. Prioritet: Sygno/Kråkeberget Bråsteinsnuten Åslandsnuten (Time/Sandnes) 2. Prioritet: Stokkaheia 3. Prioritet: Leanuten Støt- og lésidemorene " " " " Støt- og lésidemorene Støt- og lésidemorene Resultatmål og tiltak Resultatmål Verneverdige geologiske forekomster i Sandnes skal beskyttes mot inngrep som kan forringe forekomstenes geologiske kvaliteter. (Sygno, Bråsteinnuten, Åslandsnuten, Stokkaheia og Leanuten) Tiltak/forvaltning Ved iverksetting av tiltak i de 5 verneverdige områdene skal konsekvensene for vedkommende område først vurderes. Det skal ikke tillates uttak av masser eller andre inngrep som kan forringe verdien av noen av de 5 verneverdige forekomstene. Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes kommune - Vedtatt 6. september 2011 3
Page 1 and 2: MODIG ROMSLIG SUNN Sandnes - i sent
Page 3: Brukerresultat Forord 3 Forord Milj
Page 6 and 7: 6 Innledning Siden Brundtlandkommis
Page 8 and 9: 8 Innledning Barnetråkk Barnetråk
Page 10 and 11: Økonomiplandokumentene Fløyelsbj
Page 14 and 15: 14 Naturgrunnlag, biologisk mangfol
Page 46 and 47: Miljøkvalitet Opplevelse, rekreasj
Page 48 and 49: 48 Miljøkvalitet i jord, vann og l
Page 62 and 63:
62 Miljøkvalitet i jord, vann og l
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 79 and 80:
Opplevelse, rekreasjon og Brukerres
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
Page 87 and 88:
Page 89:
Page 92 and 93:
92 Virkemidler og verktøy Tiltak/f
Page 94 and 95:
94 Virkemidler og verktøy Kontroll
Page 96 and 97:
96 Virkemidler og verktøy 4.2 Fril
Page 98 and 99:
98 Virkemidler og verktøy Vurderin
Page 100 and 101:
100 Virkemidler og verktøy Stø
Page 102 and 103:
102 Stikkordsregister Stikkordsregi
Page 104 and 105:
108 Kart FORSAND Lauvik SELVIK Bynu
Page 106 and 107:
110 Kart Sandnes kommune Miljøplan
Page 108 and 109:
! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! ! !
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
122 Kart Gisketj. Lura Trones Lurav
Page 116 and 117:
Brukerresultat 103 Sandnes kommune
Page 118 and 119:
115 Sandnes kommune Miljøplan 2011
Page 120:
124 Miljøplan 2011 - 2025, Sandnes
show all

MiljÃƒÂ¸plan for Sandnes 2011-2025 - Sandnes Kommune

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?