MÃ¸teinnkalling - offentlig

Møteinnkalling - offentlig 

Utvalg: 

Møtested: 

Formannskapet 

Dato: 23.11.2009 

Tidspunkt: 10:00 

Rådhuset, Formannskapssalen 

Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat v/Vibeke Nikolaisen, telefon 

75 55 50 12, e-post: vibeke.nikolaisen@bodo.kommune.no så tidlig at vararepresentant kan 

innkalles med rimelig varsel. 

Vararepresentanter møter kun etter særskilt innkalling. 

Dagsorden 

Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra 19.10.2009. 

Side 1

Saksnr 

Innhold 

PS 09/137 Team Bodø KF. Budsjett 2010 

PS 09/138 Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett 2010 

PS 09/139 Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett 2010 

PS 09/140 Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2010 

PS 09/141 

PS 09/142 

PS 09/143 

PS 09/144 

PS 09/145 

PS 09/146 

PS 09/147 

PS 09/148 

PS 09/149 

PS 09/150 

PS 09/151 

PS 09/152 

Økonomiplan 2010-2013. Rådmannens forslag til prioriterinegr for kommunens drift 

og investeringer. 

Skjenkebevilling i Sinus 

Salgsbevilling i Joker Snippen 

Postbanken Bodø Cup - anke på avslag om økonomisk støtte 

Søknad om økonomisk støtte - Bodø Håndballklubb 

EM fotball 2016 - Invitasjon til å delta som vertsby for Base Camp 

Nye adressenavn 

Forespørsel om avhending av Svømmehallen- ANS Andersson 

Presteboliger - avtale om drift og vedlikehold 

Høringsuttalelse - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre 

læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. 

Einar Welle, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag 

Børge Heggedal,søknad om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i 

utmark og på islagte vassdrag 

PS 09/153 Møteplan 2010 

PS 09/154 

Referatsaker 

RS 09/14 Internasjonalt Senter - Partnerskapsavtale 

PS 09/155 

PS 09/156 

PS 09/157 

PS 09/158 

PS 09/159 

PS 09/160 

PS 09/161 

PS 09/162 

Inndragning av skjenkebevilling. Saken er unntatt offentlighet. 

NAV Bodø - samarbeidsavtale og driftsavtale 

Skjenkebevilling i Hjerterommet Bodø AS 

Skjenkebevilling i Minibaren Bodø 

Skjenkebevilling i Bodø Bardrift AS 

Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og kommunal garanti 

Anke til Hålogaland lagmannsrett 

Jan Olaf Mørkved, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag 

Side 2

Økonomikontoret 

Saksframlegg 

Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 

03.11.2009 61577/2009 2009/6297 145 

Saksnummer Utvalg 

Møtedato 

09/137 Formannskapet 23.11.2009 

Bystyret 10.12.2009 

Team Bodø KF. Budsjett 2010 

Sammendrag 

Vedlagt følger budsjett 2010 for Team Bodø KF etter behandling i styremøte 0.09.09. Etter 

kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Styret i foretaket 

har forutsatt tilskudd fra Bodø kommune på kr 5,367 mill kr. Styrets budsjett 2010 innebærer et 

merforbruk på nærmere kr 80 000 som styret foreslår å dekke ved å bruke overskudd fra tidligere år. 

Saksopplysninger 

I rådmannens forslag er tilskuddene til alle foretakene beregnet slik: Tilskudd 2009 er korrigert for 

endret pensjonspremie i BKP fra 17,75 % i 2009 til 13,94 % i 2010. Det er forutsatt at fordelingen 

mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Til slutt er det hele justert med deflator 3,1% 

Konklusjon og anbefaling 

Rådmannen anbefaler formannskapet følgende 

Forslag til innstilling 

1. Bystyret godkjenner at foretaket bruker tidligere overskudd til budsjettert merforbruk 

2. Bodø kommunes tilsludd 2010 til Team Bodø KF fastsettes til kr 5 310 600 

3. Team Bodø KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling 

forbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.) 

Saksbehandler: Edel Stemland 

Svein Blix 

rådmann 

Karin Bjune Sveen 

økonomisjef 

Trykte vedlegg: 

1 Team Bodø KF. Budsjett 2010 

2 Team Bodø KF. Budsjett 2010 

Utrykte vedlegg: 

Ingen 

Side 3

Fil: \\bkntm17\c$\ephorte\pdfconvertertemp\STOLIND\622344.DOC 

Budsjett Team Bodø 2010 

Innledning 

Team Bodøs budsjett for 2010 omfatter både foretakets ordinære virksomhet og større 

prosjekter/satsinger som ”Bodø i Vinden” og ”Luftfart i Bodø”. De sistnevnte er fellesprosjekter/- 

satsinger med et bredt eierskap i bodøsamfunnet, som har en egen økonomi, egen finansiering og egne 

styringsgrupper. Av praktiske årsaker benyttes Team Bodø som et redskap for gjennomføring, 

organisering og regnskap. For å holde fellesprosjektene/-satsingene atskilt fra den øvrige (ordinære) 

virksomheten, er disse skilt ut som egne avdelinger. 

Foretakets budsjett er derfor sammensatt av tre avdelinger: 

- Avd 10: Team Bodøs ordinære virksomhet 

- Avd 60: Bodø i Vinden 

- Avd 70: Luftfart i Bodø 

Både avd. 60 og 70 har en 100% ekstern finansiering og forutsettes derfor å ikke påvirke foretakets 

resultat. 

Det er fortsatt en usikkerhet knyttet til hvorvidt Melodi Grand Prix skal arrangeres i Bodø i 2010. I så 

tilfelle vil det bli gjenopprettet en avd. 50 til dette formål. Et Melodi Grand Prix vil likevel ikke ha 

innvirkning på finansieringsrammen eller resultatet til foretaket, men være et prosjekt med egne 

kostnader og finansiering. 

Budsjettmodell for avd. 10 

Det har helt siden oppstart av foretaket vært benyttet en modell for både budsjett og 

regnskapsrapportering hvor kostnads- og inntektselementene er oppaggregert i grupper som følger: 

På inntektssiden skilles det mellom 

- ”Tilskudd Bodø kommune”, 

- ”Eksterne prosjektinntekter” og 

- ”Andre inntekter”. 

På kostnadssiden skilles det mellom 

- ”Personalkostnader”, 

- ”Andre driftskostnader” og 

- ”Prosjektkostnader”. 

Dette gjøres for lettere å få fram sammenhengen mellom prosjektkostnader og –inntekter. Det 

kommunale tilskuddet går i all hovedsak til å dekke lønnskostnader for fast ansatte samt en del av 

driftskostnader knyttet til kontorhold (husleie, strøm, telefon, inventar og andre direkte kostnader som 

ikke er knyttet til konkrete prosjekter). Prosjektkostnader og prosjektinntekter søkes balansert i størst 

mulig grad, dvs. at de prosjekter som administreres av Team Bodø og som medfører direkte kostnader 

utover lønn, i hovedsak har en ekstern finansiering. MVA-kompensasjon tilfaller foretaket fordi denne 

på forhånd er beregnet og trukket fra det kommunale tilskuddet. Denne framkommer som en del av 

”Andre inntekter” i budsjettsammenheng. 

Side 4


Budsjettforutsetninger for avd. 10: 

Forventet lønns- og prisstigning som legges inn i statsbudjsettet er ikke kjent på 

budsjetteringstidspunktet. SSB legger til grunn 2% inflasjon i 2009. Dette tilsvarer også foreløpig 

resultat fra lønnsoppgjøret i kommunen. I budsjetteringen benyttes derfor 2% som generell deflator. 

Det kommunale tilskuddet forutsettes på nivå med dagens, korrigert for generell prisstigning. Dvs. 

5.261.600 x 1,02 = 5.366.832 ≈ 5,367 mill kr. 

Eksterne prosjektinntekter anslås basert på erfaring, men justeres noe ned fordi en stor del av 

prosjektaktiviteten skjer i avd. 60 og 70 (hhv. Bodø i Vinden og Strategisk Utviklingsprogram 

Luftfart). Regnskap for 2008 viste 3,8 mill kr, budsjett for 2009 er 3,4 mill kr, mens resultat pr 

30.06.2009 antyder en noe lavere prosjektinntekt. Prosjektinntekter settes derfor til 3,000 mill kr. 

Andre inntekter viser seg i 2009 å være betydelig høyere enn budsjettert. Regnskap for 2008 viser 

1,177 mill kr og regnskap så langt i 2009 viser samme tendens. Posten settes derfor til 1,200 mill kr. 

Personalkostnader baseres på at foretaket ved starten av 2010 vil ha 10 ansatte, hvorav: 

- 1 er i engasjementsstilling som lønnes gjennom SUL (avd. 70) 

- 1 er i engasjementsstilling som lønnes gjennom BIV (avd. 60) 

- 1 er i fast stilling som lønnes gjennom BIV (avd. 60) 

- 1 er i engasjementstilling uten tilhørende ekstern finansiering. Engasjementet opphører 

februar/mars 2010, og det må tas stilling til fast ansettelse. I budsjettarbeidet er det lagt opp til 

videreføring av arbeidsforholdet. 

Det legges til grunn en 2% lønnsøkning i løpet av 2009 for å beregne en startlønn for 2010. Videre er 

det budsjettert med en 3% lønnsøkning som gjøres gjeldende fra og med mai 2010. 

Basert på disse forutsetningene, budsjetteres personalkostnader til 4,435 mill kr 

Andre driftskostnader økes i forhold til tidligere budsjett, basert på erfaringstall så langt i 2009. Settes 

derfor til 2,000 mill kr 

Prosjektkostnader må sees i sammenheng med eksterne prosjektinntekter. Med de økonomiske 

forutsetninger foretaket har, vil praksis være at det utvises stor forsiktighet med å pådra foretaket 

prosjektkostnader, med mindre det foreligger en tilsvarende prosjektinntekt/-finansiering. Likevel må 

foretaket erfaringsmessig ha noe slakk til å kunne bruke prosjektmidler også på områder hvor det ikke 

foreligger ekstern finansiering. Denne posten budsjetteres derfor til 3,300 mill kr, dvs. 300.000 over 

budsjetterte prosjektinntekter. 

Side 5


Budsjett for avd. 10 – Team Bodøs ordinære drift: 

Basert på ovenstående forutsetninger, foreslås følgende budsjett for avd. 10 (Team Bodøs ordinære 

virksomhet): 

Alle tall i 1000 kr Budsjett 2009 Budsjett 2010 

Tilskudd Bodø kommune -5 262 -5 367 

Eksterne prosjektinntekter -3 400 -3 000 

Andre inntekter -820 -1 200 

Sum inntekter -9 482 -9 567 

Personalkostnader 4 160 4 347 

Andre driftskostnader 1 700 2 000 

Prosjektkostnader 4 006 3 300 

Sum kostnader 9 866 9 647 

Mindre(-)/merforbruk(+) 384 80 

Det framgår av oversikten, at det for 2010 budsjetteres med et underskudd (merforbruk) på ca 80.000 

kr. Dette dekkes inn gjennom fond (dvs. ved bruk av tidligere genererte overskudd i foretaket). 

De øvrige avdelingene: 

Inntekter i avd. 60 og 70 betraktes i sin helhet som prosjektinntekter, mens kostnader er delt mellom 

personalkostnader og andre kostnader. 

Team Bodø administrerer også Ruteutviklingsfond for Bodø (RUF Bodø), som har en ramme (over tre 

år) på 12 mill kr, hvorav en del kan gå til administrasjon. Administrasjonen av dette skjer gjennom 

Strategisk Utviklingsprogram (SUL – avd. 70). Her er det imidlertid kun lagt inn ressurser til 

administrasjon, mens selve fondet ikke er budsjettert inn. Dette fordi det antas at selve utbetalingen til 

eventuelle flyselskaper kan skje direkte fra DA Bodø. 

Dette gir følgende budsjettoppstilling for Team Bodø som helhet: 

(Alle tall i 1000 kr) Budsjett Budsjett Budsjett 2009 fordelt på 

2009 2010 Avd.10 Avd 60 Avd. 70 

TB BIV SUL 

Tilskudd Bodø kommune -5 262 -5 367 -5 367 0 0 

Eksterne prosjektinntekter -11 900 -8 500 -3 000 -4 000 -1 500 

Andre inntekter -820 -1200 -1200 0 0 

Sum inntekter -17 982 -15 067 -9 567 -4 000 -1 500 

Personalkostnader 5 335 5 745 4 347 750 648 

Andre driftskostnader 1 700 2 000 2 000 0 0 

Prosjektkostnader 11332 7 402 3 300 3 250 852 

Sum kostnader 18 367 15 147 9 647 4 000 1 500 

Resultat 385 80 80 0 0 

03.09.2009 – Per-Gaute Pettersen, daglig leder Team Bodø KF 

Side 6

p TeamBodøKF 

2 0 UK 1 7909 

Notat til orientering 

Edel Steinland Økonomikontoret 

Dato : .................................................... 19.10.2009 

saksbehandler: .......................... Bodil M Kvarsnes 

Telefon direkte: .................................. 75 55 51 00 

Deres ref.: .............................................................. 

Løpenr.: ..............................................58070/2009 

Saksar./vår ref.: ......................................2009/635 

Arkivkode: ............................................................. 

Melding om vedtak - Budsjett 2010 

Styret i Team Bodø KF fattet i møte den 9. september 2009 under sak 

35/09- Budsjett 2010. Innspill til Bodø kommune følgende 

vedtak: 

Styret vedtar budsjettforslag for Team Bodø for 2010 med en ramme på 15,147 mill kr for foretaket 

totalt og 9,647 mill kr for avd 10, hvorav 5,367 mill forventes som tilskudd fra Bodø kommune. 

Forslaget oversendes Bodø kommune for behandling i bystyret. 

Bo il M^varsnes 

1.sekretær 

Side 7


Saksframlegg 


06.10.2009 55559/2009 2009/6297 145 


Møtedato 



Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett 2010 

Sammendrag 

Vedlagt følger: 

1) Budsjett 2010 for Bodø kulturhus KF etter behandling i styremøte 28.sept.09 

2) Orientering fra foretaket vedrørende planene i det nye kulturkvartalet 

Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. Styret i 

foretaket har forutsatt driftstilskudd fra Bodø kommune på kr 5 671 400. Beløpet gjelder drift av 

kulturhuset, Bodø Rhytm Group og kr 500 000 som økning til sceneteknisk personell. Foretaket har 

tatt ut Bodø Sinfonietta fra sitt budsjett, men tidligere års bevilgning reserveres i denne saken som 

overføring til Nord Norsk Opera - og symfoniorkester (NOSO) med kr 4 667 900 i 2010. I denne 

saken er ikke søknaden om økt tilskudd på 0,5 mill kr til rekruttering av personale til nye 

kulturhuset imøtekommet. Driftstilskudd til Sinus ivaretas av kulturkontorets budsjett. 



endret pensjonspremie fra 17,75 % i 2009 til 13,94 % i 2010. Ved beregningen er forutsatt at 

forholdet mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Til slutt er det hele justert med deflator. 

Denne beregningsmetoden gir totalt kr 9 737 900 som driftstilskudd til Bodø kulturhus før endring 

vedrørende Sinus og Bodø Sinfonietta. Med utgangspunkt i korrigert tilskuddsbeløp og fordeling 

mellom virksomhetene etter saksopplysninger gitt av kulturhuset blir resultatet: Drift kulturhuset 

kr 4 098 800, BRG kr 928 600 og Sinfonietta/NOSO kr 4 710 500. 




1. Kommunens tilskudd til kulturhusdrift og Bodø Rhytm Group fastsettes til kr 5 027 400. 

2. Kulturhusets drift av Sinfonietta Bodø videreføres som tilskudd til Nord Norsk 

Symfoniorkester med kr 4 710 500. 

3. Bodø Kulturhus KF rapporterer til formannskap/bystyre om den økonomiske utvikling 

forbindelse med tertialrapportering (pr.30.4. og 31.8.) 

Side 8


Svein Blix 

rådmann 


økonomisjef 


1 Bodø kulturhus KF. Styrets budsjettvedtak 

2 Bodø kulturhus KF. Årsbudsjett 2010 

3 Planer nye kulturkvartalet 


Ingen 

Side 9

Side 10

Bodø Kommune 

att.: Ordfører 

8001 Bodø 

Deres ref: Vår ref. 0001 / -09 / FM/- Bodø, den 22.09.09 

Vedlagt følger budsjettet for Bodø Kulturhus KF 2010. 

Forutsetninger i budsjettet: 

Deflator er satt til 3,1 %. Antar tilsvarende regulering av tilskudd. 

Økning tilskudd til avdeling Kulturhus drift øker med kr 500 000,- 

Avdeling Bodø Sinfonietta er overført til Nordnorsk opera- og symfoniorkester AS 

Behov som ønskes realisert: 

Bodø Kulturhus ber om at tilskudd kulturhus øker med 500 000 kr til dekning av ny 

Tekniker/scenograf stilling til avdeling Kulturhus drift. I strategiplanen for Bodø nye 

kulturhus 2014 er rekruttering og opplæring av kvalifisert personell til kulturkvartalet 

sentralt. Sceneteknisk personale er et strategisk kritisk punkt. Stillingen som 

tekniker/scenograf stilling er første trinn i en opptrappingsplan som tar sikte på en 

tilfredsstilende bemanning og kompetanseplattform for Kulturkvartalet. 

Med hilsen 

Frode Mikaelsen 

Bodø Kulturhus KF 

Vedlegg: Budsjett 2010 og budsjett 2009 

Bodø Kulturhus KF Postboks 774, N-8001-Bodø Tel.: 75 54 90 00 Fax.: 75 54 90 11 Bank: 6428.05.15661 

e-post: bodo@kulturhus.no Org. nr.: NO 987 181 338 

Side 11

Bodø Kulturhus KF 

Budsjett 

Budsjett 

Driftsinntekter: 2010 2009 

Inntekter 9 281 166 9 582 104 

Leieinntekter Aspåsen skole 1 226 124 1 121 600 

Tilskudd stat/fylke/kommune 7 407 682 13 186 330 

Avskrininger motkonto 950 000 900 000 

Kompensasjon mva 1 060 000 914 000 

Sum driftsinntekter 19 924 973 25 704 034 

Driftskostnader: 

Kostnader egne arrangementer 5 362 417 7 146 947 

Lønn- og personalkostnader 7 386 011 11 729 656 

Strøm 1 200 000 1 080 000 

Renhold 470 000 360 000 

Vedlikehold/drift 451 000 572 000 

Kommunale avgifter, eiendomsavgift 96 000 96 000 

Avdrag 534 000 360 000 

Andre driftskostnader 2 204 711 1 757 400 

Avskrininger 950 000 900 000 

Kompensasjon mva 1 060 000 914 000 

Sum driftskostnader 19 714 139 24 916 003 

Driftsresultat 210 834 788 031 

Finansinntekter/-kostnader: 

Renteinntekter 1 200 48 000 

Andre finanskostnader 192 000 636 000 

Sum finansinntekter/-kostnader 190 800 588 000 

Resultat 20 034 200 031 

Side 12

Fra: Frode Mikaelsen [mailto:frode@kulturhus.no] 

Sendt: 2. november 2009 17:13 

Til: 'Edel Stemland' 

Emne: Ny stilling 

Behov ny stilling Bodø Kulturhus KF 

I planene til det nye kulturkvartalet legges det opp til en økning av sceneteknisk personell fra dagens 

nivå. I dag er det fem årsverk knyttet til sceneteknisk drift av store - og lillesal i Kulturhuset. I 

kulturkvartalet vil man ha store og lille sal, Rytmisk scene og bibliotekets blackbox i tillegg til en 

kammersal/øvesal. Dette vil bety at man må gå fra dagens enskiftsordning til en toskiftsordning lik 

den man finner i kulturhusene i Harstad og Tromsø. I romplanen for Kulturkvartalet legges det opp til 

10 stillinger som fordeler seg på hhv tre lyd, tre lys og fire scene. 

Faggruppene lysmester, lydmester og scenemester utgjør den produksjonsmessige 

kjernekompetansen i et konserthus. Dette er spesialkompetanse hvor man må forvente å bruke tid 

og krefter på å finne de rette personene. I tillegg må kompetansen finnes lokalt i oppbyningsfasen av 

Kulturkvartalet. 

Fram til Kulturkvartalet åpner skal sceneteknisk personell ha hatt tid til å utvikle kompetansen lokalt 

og til å lært huset å kjenne. I dette ligger valg og utprøving av teknisk utstyr, 

samhandlingskompetanse, produksjonserfaring fra ulike typer produksjoner, utvikling av nettverk 

lokalt og nasjonalt, utvikle kompetanse med å jobbe med andre profesjonelle aktører som teater, 

festivaler, Nordnorsk Opera og Symfoniorkester osv. Dette gjør man gjennom egenproduksjon med 

høy kvalitet. 

Dette krever tid, og det vil ikke holde å ansette alle disse i 2013. Kulturhuset legger opp til å ansette 

personell innen sceneteknisk slik at huset er riktig bemannet innen 2014. Det betyr at man må 

begynne allerede nå på lys/scene i 2010, en ny sceneteknisk i 2011, en i 2012 og de to siste i løpet av 

2013. Dette vil gjøre oss i stand til å levere et åpnings år med topp kvalitet, og ikke ha et ”prøve og 

feile” år. Det har ikke denne satsningen råd til.. 

Med hilsen 

Frode Mikaelsen 

konst. leder 

Bodø Kulturhus 

75549001/90735747 

Side 13


Saksframlegg 


06.10.2009 55548/2009 2009/6297 145 


Møtedato 



Bodø Spektrum KF. Årsbudsjett 2010 

Sammendrag 

Vedlagt følger budsjett 2010 for Bodø Spektrum KF etter behandling i styret. Styret i foretaket har 

forutsatt: 

1) ordinært driftstilskudd fra Bodø kommune på kr 4 257 000 pluss deflator 

2) tilskudd til skolesvømming kr 1 018 000 pluss deflator 

3) subsidier for treningstimer for barn og unge kr 2 022 000 

4) husleie til kommunen kr 0 

Styret viser til at kommunens utredning om subsidieordning og bruk av idrettsanleggene i Bodø 

kommune er forsinket. 

Etter kommunelovens kapittel 11 skal bystyret vedta budsjett for kommunale foretak. 

Denne saken gjelder det ordinære driftstilskuddet og kommunens krav om husleiebetaling. 

Rådmannens forslag til dette driftstilskudd er kr 4 296 600. Beregningen av det ordinære 

driftstilskudd 2010 er gjort på samme måte for alle kommunale foretak. Det nevnes at kommunens 

budsjettforslag til refusjon for skolesvømming er i samsvar med foretakets forutsetninger. Derimot, 

subsidiebeløpet som foretaket har forutsatt er ca det dobbelte av det som er foreslått i kommunens 

kulturbudsjett. Kommunen har forutsatt inntekt fra husleie på 2,4 mill kr fra foretaket. 



endret pensjonspremie fra 17,75 % i 2009 til 13,94 % i 2010. Ved beregningen er forutsatt at 

forholdet mellom lønn og andre driftsutgifter er 65/35. Til slutt er det hele justert med deflator. 

Denne beregningsmetoden gir kr 4 296 600 som ordinært driftstilskudd. 

Tilskuddet kommunen har foreslått til skolesvømming 2010 til Bodø Spektrum er budsjettert til kr 

1049 000. Dette er samme beløp som foretaket har forutsatt, mens kulturkontorets forslag til 

subsidier til treningstimer for barn og unge er halvparten av det foretaket har budsjettert med. 

Kommunens forslag til subsidiering i samtlige idrettsanlegg i 2010 er i underkant av 3,2 mill kr. 

Styrets budsjettforslag anslår et overskudd på ca 1,6 mill kr forutsatt at inntekter fra kommunens 

subsidieordning for treningstimer barn/unge er 2 mill kr og at kommunen krever kr 0 i husleie. 

Styrets forslag innebærer: Ved å motta ca 1 mill kr i subsidier til treningstimer slik som forutsatt av 

kulturkontoret og å betale 0,6 mill kr i husleie til kommunen vil foretakets budsjett balansere. 

Foretaket opplyser at faktisk timeantall utleie er på ca 8200 timer pr år til subsidierte 

treningsformål. 

Side 14

Av prislisten i kommunens budsjettforslag fremgår en fast brukerbetaling for barn og unge på kr 

79,- pr treningstime i idrettsanlegg. En tilsvarende fast subsidie pr treningstime på kr 130,- vil gi 

Spektrum en subsidieinntekt på ca 1 mill kr. Beregningen er basert på faktisk timetall for denne 

type treningsformål. 

Vurderinger 

Foretaket har forutsatt subsidier til treningstimer for barn og unge som er høyere enn det rammene 

for kulturbudsjettet tillater å fordele til ett enkelt idrettsanlegg. I påvente av kommunens utredning 

om bruken av idrettsanleggene, foreslår rådmannen å holde subsidieordningen for barn og unge 

utenfor driftsproblematikken i Bodø Spektrum KF og å avvente regnskapsresultat 2009 før kravet 

om husleiebetaling endres. Det bemerkes at det formelt sett ikke finnes vedtak om at husleiekravet 

skal gjelde etter 2009. Rådmannens forslag innebærer at foretaket mangler 1,8 mill kr for å få sitt 

budsjett i balanse. 




1. Bodø bystyre vedtar ordinært driftstilskudd 2010 til Bodø Spektrum KF kr 4 296 600 

2. Bodø kommune opprettholder kravet om husleie fra foretaket på kr 2 400 000 

3. Bodø bystyre ber styret utarbeide årsbudsjett ihht punkt 1 og 2 i dette vedtaket 


Svein Blix 

rådmann 


økonomisjef 


1 Oversendelsesbrev 

2 Årsbudsjett 2010 


Ingen 

Side 15

odø spektrum T! 

- skapt for opplevelser 

: 

: 

Adresse Postboks 1 , 8088 Bodø 

Besøksadr .: Plassmyrveien, Bodø 

Telefon : 75 59 15 00 

Telefaks 75 59 15 01 

Epost firmapost@bodospektrum.no 

Bodø kommune 

Økonomikontoret v/Edel Stemland 

Postboks 319 

8001 Bodø 

Deres ref.: Edel Stemland Vår ref.: I. Håkestad Dato: 02.10.2008 

Budsjett 2010 - Bodø Spektrum KF 

Det vises til budsjettrundskriv datert 18.08.2009. Styret i Bodø Spektrum KF har gjort følgende 

vedtak: 

Styret godkjenner det foreslåtte budsjettet for Bodø Spektrum KF og presiserer følgende forhold: 

1)Foretaket budsjetterer med et driftstilskudd på kr. 4 257 000,- (2009-nivå) pluss deflator. 

2)Foretaket budsjetterer med tilskudd til skolesvømming på kr. 1 018 000 (2009-nivå) pluss deflator. 

3)Foretaket budsjetterer med subsidier for utleie til barn og unge på til sammen kr. 2 022 000,- Dette 

er subsidiebelopet som framkommer ut fra budsjettert pris- og aktivitetsnivå i idrettshallene. Det 

forutsettes at Spektrum subsidieres på lik linje med andre anlegg i kommunen. 

4)Det er uklarhet rundt husleia KF'et skal betale til kommunen for leie av kommunens bygg. Det 

forutsettes at en leieavtale med et realistisk husleienivå kommer på plass for 2010. Det er ikke 

budsjettert med husleie til Bodø kommune for 2010. 

5)Det sokes om investeringsmidler på til sammen 1,2 mill. kr. inkl. mva fra Bodø kommune til ENØKtiltak 

i Nordlandsbadet. Investeringen er en nødvendig_forutsetning.for utgiftssiden i driftsbudsjettet. 

6)Dersom staten innforer 8 % merverdiavgift på badelandbilletter fra og med 2010 , vil det budsjetterte 

resultatet reduseres med om lag 0, 7 mill . kr., for 2010. Et eventuelt overskudd i Bodø Spektrum KF 

disponeres av Bodø kommune , og kan for eksempel benyttes til å betale investeringskostnader på 

kommmunes bygg i Bodo Spektrum. 

Vedlagt følger budsjett 2010 for Bodø Spektrum KF. 

Med vennlig hilsen 

117 

^teinar Bang Hansen 

Daglig leder 

www.bodospektrum.no 

^^^^%=\ .tilllll. 

ilandsbad,,^ nordlandshallen 

#Miwoh 

boda 

Side 16

BUDSJETT 2010 - BODØ SPEKTRUM KF 

Forslaget til budsjett for 2010 er satt opp med inntekter kr.26 220 000,- og utgifter kr. 24 579 000,- Det 

budsjetteres med et årsresultat på kr. 1 641 000-. Dersom det tas hensyn til eventuell innføring av 

merverdiavgift (8 %) på badelandbilletter fra 2010, vil overskuddet bli redusert til vel 0,9 mill. kr. Et eventuelt 

overskudd i Bodø Spektrum KF disponeres av Bodø kommune, og kan for eksempel benyttes til å betale 

investeringskostnader på kommunens bygg i Bodø Spektrum. 

Utgifter 

Lønnsbudsjettet er lagt inn i lønnsnivå pr. 01.01.2010. Med tanke på lønnsoppgjøret i 2010 er det satt av en 

lønnsavsetning på 0,35 mill. kr. som tilsvarer ca. 5 % lønnsøkning for 2/3 av året. *) 

Utgiftene til lys og varme er den største utgiftsposten etter lønnsutgiftene. 12007 ble det regnskapsført vel 2,6 

mill. kr. til elektrisk strøm og fjernvarme, mens tilsvarende tall for 2008 var 3,3 mill. kr. For 2009 ble det 

budsjettert med til sammen 3,4 mill. kr. KF'et planlegger ENØK-tiltak for å redusere disse utgiftene, jfr. eget 

avsnitt om investeringer. For 2010 foreslås budsjettet til lys og varme redusert med 0,3 mill. kr i forhold til 

budsjett 2009. Dette forutsetter at ENØK-tiltaket kan settes i verk rundt årsskiftet. I øvrige utgiftsposter er det 

bare gjort mindre justeringer i forhold til 2009. Det er ikke lagt inn rom for prisøkning i 2010. 

Husleia KF'et skal betale til Bodø kommune i 2009 er 2,4 mill.kr. og i tråd med bystyresak 07/31. Husleia har økt 

med til sammen 1,2 mill. kr. fra nivået i 2007. Dette har medført at økonomien i foretaket er anstrengt og 

likviditeten dårlig. Utgiftene budsjetteres stramt og inntektene er til dels budsjettert svært optimistisk, jfr. 

billettinntektene i Nordlandsbadet. Fastsettelsen av husleia er begrenset til 2009. For 2010 er det ikke vedtatt 

husleie til Bodø kommune, jfr. sak 07/31. Det foreligger ingen leieavtale mellom Bodø kommune og Bodø 

Spektrum KF som regulerer forholdet. Det er budsjettert 0 kr. i husleie i budsjett 2010. 

Inntekter 

Leieprisene i Nordlandshallen og Bodøhallen ble økt relativt mye fra og med 2009, og kom dermed opp på 

tilnærmet samme prisnivå som i kommunens egne idrettshaller. Brutto timepris er i 2009 340 kr. pr. time for 

trening for seniorer og for barn og unge. Det foreslås ingen prisendringer i idrettshallene fra og med januar 

2010, verken for trening eller for idrettsarrangementer. Prisøkning kan bli vurdert fra og med høstsesongen 

2010. Åpningen av utendørs kunstgressbaner kan få konsekvenser i forhold til etterspørselen på treningstimer i 

sommermånedene. 

Kommunen subsidierer treningstimene for barn og unge. Det forventes at Bodø kommune i 2010 vil subsidiere 

treningstimene for barn og ungdom i Spektrums haller på lik linje med andre anlegg. Således budsjetteres det 

med samme subsidiebeløp for barn og unge i 2010 som i 2009. Kommunens utredning om subsidieordningen 

som ble vedtatt igangsatt i fjor, foreligger ikke pr. dato. 

Prisene på kultur- og idrettsarrangementer i idrettshallene videreføres uendret fra 2009. Det innføres 

forskuddsbetaling av leie i forbindelse med konsert- kultur- og næringslivsarrangementer. Årsaken er et ønske 

om å redusere risikoen for Bodø Spektrum ved slike arrangementer. 

Billettinntektene i Nordlandsbadet har både i 2008 og 2009 vært budsjettert med svært optimistiske besøkstall 

og relativt høye priser sammenlignet med andre anlegg. For 2008 ble det en inntektssvikt på 0,8 mill.kr. Det 

ligger an til minst samme svikt i 2009. Fra og med 2009 ble prisene økt med 5 %. Det er sammenheng mellom 

prisnivå og besøkstall. Det synes uforsvarlig å foreslå ytterligere prisøkning fra 2010. For 2010 bør billettinntektene 

budsjetteres på et realistisk nivå, og er dermed redusert med 0,8 mill. kr. i forhold til budsjett 2009. 

Pr. dato er det ikke avklart fra statens side om det innføres 8 % mva på billettinntektene i badeland fra og med 

2010, jfr. NOU 2008 7. Det vil i så fall bety at KF'et må betale om lag 0,7 mill. kr. pr. år i mva til staten, uten at 

dette gir noen kompensasjon på utgiftssiden. Merverdiavgiften på 8 % kan dermed sees på som en ren 

utgiftsøkning/mindreinntekt for Bodø Spektrum KF. 

Side 17

OK-avdelingen i kommunen betaler 1018 000 kr. i 2009 for skolenes bruk av badeland til skolesvømming. Det 

er budsjettert med 1018 000 kr. pluss deflator (stipulert 4 %) for 2010. •) 

Driftstilskuddet fra kommunen ble i 2009 redusert med om lag 0,2 mill.kr. For 2009 er tilskuddet 4 257 000 kr. 

For 2010 budsjetteres det med 4 257 000 kr. pluss deflator (stipulert 4 %).•) 

il 

Siden vi pr. dato ikke vet størrelsen på deflator eller finansdepartementets beregning av forventet lønnsvekst neste år, har vi stipulert noen 

prosentsatser. Størrelsen på driftstilskudd og lønnsavsetning for 2010 kan justeres mot hverandre når statsbudsjettet er kjent 

Investeringer - ENØK-tiltak i Nordlandsbadet 

I samarbeid med organisasjonen Badelandene.no har Bodø Spektrum KF søkt Enova om støtte til et 

energiøkonomiseringsprosjekt i Nordlandsbadet. Totale kostnader til prosjektet er stipulert til 1,5 mill. kr. Det 

er søkt om 0,3 mill. kr. fra Enova og 1,2 mill. kr. søkes dekket av investeringsmidler fra Bodø kommune. 

Beløpene er inklusive mva. I prosjektet er det stipulert et reduksjonsmål / besparelse på 740 000 kWt pr. år. 

Det er først og fremst bruken av elektrisk strøm som kan reduseres. En tilleggseffekt vil være at 

kjemikaliebruken reduseres, og at bruken av fjernvarme også kan reduseres noe. Investeringen bør skje så nært 

årsskiftet 2009/2010 som mulig, slik at en kan oppnå tilnærmet full effekt i 2010. 

Å beregne besparelsen i kr. er vanskelig fordi prisen på elektrisk kraft og fjernvarme varierer relativt mye. F. 

eks. har prisen på elektrisk kraft variert fra 0,27 kr. til 0,59 kr. pr. kWT fra august 2008 til august i år. Prisen på 

fjernvarme har variert fra 0,30 kr til 0,69 kr. pr. kWt i samme tidsrom. Dersom vi velger en pris på 0,40 kr. pr. 

kWt, vil besparelsen tilsvare om lag 0,3 mill. kr. pr. år. I så fall vil hele investeringen være inntjent i løpet av 5 

år. Dersom prisene blir høyere, vil besparelsen bli større. Det kjøpes inn kjemikalier for nærmere 0,2 mill.kr. pr. 

år. Også her vil det bli en besparelse som ikke er tallfestet. 

Det søkes om investeringsmidler på 1,2 mill. kr. fra Bodø kommune for 2010 til ENØK-tiltak i Nordlandsbadet. 

Budsjett 2010 - Bodø Spektrum KF (tall i 1000 kr) 

Regnskap Budsjett Budsjett 

2008 *) 2009 2010 

Inntekter 

Billettinntekter Nordlandsbadet 6 917 8 225 7 425 

Utleieinntekter idrett 3 178 3 297 3 297 

Arrangement idrett 1 218 1 127 1 127 

Arrangement andre 1 210 1 304 1 304 

Refusjonsinntekter 3 622 3 781 4 710 

Subsidier for barn og unge 1 096 2 022 2 022 

Øvrige salgsinntekter 2 534 2 326 1 908 

Driftstilskudd 4 288 4 257 4 427 

Sum inntekter 24 063 26 339 26 220 

Utgifter 

Lønnskostnader 9 708 10 440 10 790 

Øvrige driftskostnader Badeland 7 823 9 096 6 942 

Øvrige driftskostnader Bodøhallen 2 395 2 395 1 689 

Øvrige driftskostnader Nordlandshallen 4 321 4 372 5 158 

Sum utgifter 24 247 26 303 24 579 

Driftsresultat -184 36 1641 - 

*) eksklusive "Sommer i Spektrum" 

Styrets vedtak 

Styret godkjenner det foreslåtte budsjettet for Bodø Spektrum KF og presiserer følgende forhold: 

1)Foretaket budsjetterer med et driftstilskudd på kr. 4 257 000,- (2009-nivå) pluss deflator. 

Side 18

2)Foretaket budsjetterer med tilskudd til skolesvømming på kr . 1 018 000 (2009- nivå) pluss deflator. 

3)Foretaket budsjetterer med subsidier for utleie til barn og unge på til sammen kr. 2 022 000,- Dette er 

subsidiebelØpet som framkommer ut fra budsjettert pris- og aktivitetsnivå i idrettshallene . Det forutsettes at 

Spektrum subsidieres på lik linje med andre anlegg i kommunen. 

4)Det er uklarhet rundt husleia KF'et skal betale til kommunen for leie av kommunens bygg. Det forutsettes at 

en leieavtale med et realistisk husleienivå kommer på plass for 2010. Det er ikke budsjettert med husleie til 

Bodø kommune for 2010. 

5)Det søkes om investeringsmidler på til sammen 1,2 mill.kr. inkl. mva fra Bodø kommune til ENØK- tiltak i 

Nordlandsbadet . Investeringen er en nødvendig forutsetning for utgiftssiden i driftsbudsjettet. 

6)Dersom staten innfører 8 % merverdiavgift på badelandbilletter fra og med 2010 , vil det budsjetterte 

resultatet reduseres med om lag 0, 7 mill. kr . for 2010 . Et eventuelt overskudd i Bodø Spektrum KF disponeres 

av Bodø kommune, og kan for eksempel benyttes til å betale investeringskostnader på kommunens bygg i 

Bodø Spektrum. 

Side 19


Saksframlegg 


20.10.2009 58628/2009 2009/6297 145 


Møtedato 



Bodø kirkelige fellesråd. Budsjett 2010 

Sammendrag 

Vedlagt følger budsjett 2010 og investeringsplan 2010-2013 Bodø kirkelige fellesråd. Fellesrådet 

søker om driftstilskudd kr 23 016 100. Beløpet er tilskudd-09 prisjustert 3 % pluss søknad om 

tillegg kr 1 252 000. Rådmannens forslag er kr 21 327 100. Tilleggssøknaden er avslått. 


BKPs pensjonssats 2010 er satt ned til 13,94 %. Rådmannens beregning er gjort slik: Tilskudd 2009 

fordeles på lønn og andre kostnader i forholdet 65/35, lønn justeres for pensjonsendringene og 

deretter økes det hele med deflator 3,1 %. 

Fellesrådet søker om økt driftstilskudd på kr 1 252 000 som følge av nye tiltak. Økningen er: 

-styrking av kirkelig virksomhet som følge av befolkningsvekst kr 420 000 

-styrking av kirkegårdsdrift som følge av økt tjenesteomfang/areal kr 280 000 

- tiltak for økt arbeid for flyktninger kr 100 000 

-kompensasjon for manglende dekning lønnsvekst 2008 kr 452 000 

Fellesrådets investeringer 2010-2013 er tatt inn i rådmannens forslag. Fellesrådet ønsker i tillegg å 

orientere bystyret om utredning angående kulturfløy i Bodø domkirke. 




Bodø bystyre vedtar driftstilskudd 2010 til Bodø kirkelige fellesråd på kr 21 327 100 


Svein Blix 

rådmann 


økonomisjef 


1 Forslag til budsjett 


Ingen 

Side 20

Side 21

Side 22

Side 23

Side 24

Side 25

Side 26


Saksframlegg 


29.10.2009 60777/2009 2009/3270 151 


Møtedato 



Økonomiplan 2010-2013. Rådmannens forslag til 

prioriteringer for kommunens drift og investeringer. 

Sammendrag 

Trykt dokument, Rådmannens forslag til økonomiplan 2010-2013 viser prioriteringene for de ulike 

driftsområdene og for investeringene. 

Hovedprioriteringene framgår av kapittel 4, hvor også kommunens handlefrihet i perioden er 

vurdert. Avdelingsvise kapitler er i overensstemmelse med hovedføringene som er presentert i 

kapittel 4. Det fremgår her særskilt hvilke omprioriteringer og salderinger som er foretatt i 

avdelingens bidrag samt vesentlige inntektsendringer samt en framskrivning av kommunens 

handlefrihet i perioden. 

Bystyrets vedtak fra perspektivmeldingen i juni 2009 er fulgt opp. De planrammer som der ble lagt 

medførte et betydelig effektiviseringskrav for avdelingene som er innarbeidet i budsjettforslaget. 

Alle tall er basert på faktisk pris- og lønnsnivå pr 1.1.2010 samt innarbeidet med endringer som 

følger av statsbudsjettet. 

Budsjettet for helse- og sosialavdelingen er gjennomgått mht fordeling til de enkelte enhetene ut fra 

produksjonskrav. For hjemmetjenestene betyr dette at budsjettet er fordelt etter antatt vedtaksnivå 

pr 1.1.2010, og for institusjonene er fordelingen gjort etter vurdering av nødvendig bemanning for å 

sikre vedtatte kapasitet, dvs antall plasser, og med hensyn til de enkelte enhetenes fysiske utforming 

i form av antall plasser pr avdeling og bosone. Til sammen foreslår rådmannen å øke netto budsjett 

for avdelingen med 6,7 mill kr som i hovedsak skyldes vedtaksvekst, buffer for å møte spesielle 

brukersituasjoner og økning i grunnbemanning. Det er samtidig stilt strengere krav til praksis ved 

innleie ved fravær som følge av at grunnbemanning er økt. 

Perspektivmeldingens ramme for framtidige låneopptak har ikke vært mulig å oppnå uten 

betydelige inngrep i allerede vedtatte investeringsplan. Rådmannen har derfor foreslått noen 

endringer som i hovedsak omfatter oppdaterte kostnader for igangsatte prosjekter og noen 

forskyvninger i tidsplaner. Dersom ytterligere prosjekter skal legges inn, bør andre prosjekter som 

ennå ikke er igangsatt tas ut. 


Perspektivmeldingen viste en mulig underbalanse i framtidige budsjett dersom ikke 

utgiftsreduksjoner ble foretatt. Samtidig ble forventete befolkningstall beregnet i forhold til 

endringer i utgiftsbehov. Dette medførte en liten vekst i budsjettrammen for målgruppen under 6 år, 

en reduksjon i budsjettrammen for 6-15 år, og en betydelig vekst i rammen for tjenester til de over 

80 år. Avdelingens planrammer ble tilsvarende korrigert for dette. 

Side 27

Statsbudsjettet har i all hovedsak gitt et samlet skatt og rammetilskudd som forventet i 

perspektivmeldingen. Noen økte forventninger til tjenester for blant annet skole har gitt ytterligere 

press på kommunens handlefrihet. For øvrig ga ikke statsbudsjettet ny handlefrihet for kommunen. 

Investeringsplanen for 2010-2013 er ambisiøs, og utover den planrammen som ble gitt i 

perspektivmeldingen. De er likevel i hovedsak oppdateringer av tidligere vedtatte prosjekter som er 

foretatt. I tillegg er ny informasjon og oppdaterte kostnadsrammer for kulturkvartalet lagt inn. Dette 

prosjektet blir en klar hovedprioritering i perioden. Konsekvenser i form av drift, både 

bygningsmessig og personellmessig, er ikke kjent og derfor ikke lagt inn. Det vil derfor være en 

utfordring å få kommende driftsrammer tilpasset i perioden etter denne økonomiplanen, dvs 2014- 

2015. 

Rådmannens forslag til økonomiplan for 2010-2013 har et optimistisk inntektsanslag som på flere 

punkter kan vise seg å være overvurdert. I tillegg legges det ikke opp til reserver eller avsetninger til 

å kunne håndtere ekstraordinære forhold som kan oppstå i løpet av året. Målsettingen om positivt 

netto driftsresultat i prosent av samlede inntekter er ikke oppnådd i 2010. Budsjettet legges likevel 

fram på en slik måte at balansekravet i kommuneloven er oppfylt, det vil si at utgifts og 

inntektsramme balanserer. 


Rådmannen anbefaler bystyret å vedta forslag til økonomiplan 2010-2013 slik det framkommer av 

trykt dokument. 


1. Rådmannens forslag til driftsog investeringsbudsjett for 2010-2013 vedtas. 

2. Betalingssatser for kommunale tjenester endres slik det framgår av trykt dokument, vedlegg 

1. 

Svein Blix 

rådmann 

Saksbehandler: Karin Bjune Sveen og Jon Erik Anti 


økonomisjef 


Rådmannens forslag til økonomiplan 2010-2013 med vedlegg. 

Side 28

Rådmannens forslag 

Økonomiplan 2010-2013 

Årsbudsjett 2010 

0 

Side 29


1 Innledning ........................................................................................................................................2 

2 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk.......................................................................3 

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken.............................................................................3 

2.2 Utfordringer for Bodø kommune ...............................................................................................4 

2.3 Statsbudsjettet for 2010..............................................................................................................5 

2.4 Befolkningsutvikling..................................................................................................................7 

3 Inntekts- og utgiftsberegninger......................................................................................................9 

3.1 Skatt og rammetilskudd..............................................................................................................9 

3.2 Øvrige driftsinntekter ...............................................................................................................10 

3.3 Finansforvaltning .....................................................................................................................11 

3.4 Felleskostnader og avtaler........................................................................................................12 

3.5 Lønns- og prisforutsetninger ....................................................................................................15 

4 Hovedprioriteringer drift .............................................................................................................17 

4.1 Overordnede mål og føringer for økonomiplanen....................................................................17 

4.2 Prioriteringer og salderinger i budsjett 2010............................................................................17 

4.2. Handlefrihet i økonomiplanperioden ......................................................................................18 

5 Administrasjon og fellestjenester.................................................................................................21 

5.1 Mål og utfordringer i perioden 2010-2013...............................................................................21 

5.2 Budsjettramme 2010 ................................................................................................................22 

5.3 Tiltak og prioriteringer i 2010..................................................................................................23 

6 Oppvekst- og kulturtjenester .......................................................................................................24 


6.2. Budsjettramme 2010 ...............................................................................................................25 

6.3 Tiltak/prioriteringer i 2010.......................................................................................................26 

7 Helse- og sosialtjenester................................................................................................................32 



7.3 Tiltak og prioriteringer 2010....................................................................................................34 

8 Tekniske tjenester .........................................................................................................................39 




9 Eiendom..........................................................................................................................................44 

9.1Mål og utfordringer i perioden 2010-2013................................................................................44 



10 Interne bedrifter..........................................................................................................................48 

10.1 Bodø Bydrift...........................................................................................................................48 

10.2 Bodø Byggservice ..................................................................................................................49 

11 Investeringer................................................................................................................................51 

11.1 Investeringsmessige utfordringer og prioriteringer................................................................51 

11.2 Rådmannens forslag ...............................................................................................................52 

Vedlegg: 1. Prisliste..........................................................................................................................59 

Vedlegg: 2. Forklaring til prioriterte investeringsprosjekter A-D ..............................................64 

Vedlegg: 3. Uprioriterte investeringer ...........................................................................................70 

Vedlegg: 4. Driftsproblemer som ikke er innarbeidet ..................................................................72 

Vedlegg: 5. Økonomiske oversikter................................................................................................74 

Vedlegg: 6. Fondsoversikt................................................................................................................78 

Vedlegg: 7. Avtaler/tilskudd............................................................................................................79 

1 

Side 30


1 Innledning 

Kommunen står overfor betydelige utfordringer de neste årene med å tilpasse drift og investeringer 

til forventede og påregnelige inntekter. En av grunnene er at kommunen har vært gjennom en 

periode med sterk vekst både i budsjettenes inntekts- og utgiftsider. En annen grunn er at den 

økonomiske veksten etter finanskrisen ser ut til å bli lavere enn hva den har vært. Selv om 

kostnadene økte som følge av tendenser til oppheting av økonomien, viste kommunens regnskaper 

overskudd. I perioden 2002-2007 hadde kommunen et samlet regnskapsmessig overskudd på til 

sammen ca 265 mill kr. Men store deler av overskuddet skyldes såkalte positive premieavvik med 

tilsvarende økning i kommunens pensjonsgjeld. Store deler av overskuddene er således ikke reelle 

overskudd. 

Tendensene til overoppheting av norsk økonomi i løpet av 2006-2007 førte til at regjeringen 

strammet til finanspolitikken betydelig i det økonomiske opplegget for 2008. Også kommunene fikk 

merke innstramningen. Utviklinga av finanskrisen i andre halvår forverret økonomien for 

kommunene ytterligere. Det rammet også Bodø kommune i form av svikt i skatteinntektene, økte 

renter, fall i verdiene på fastrentepapirer og nedgang i aksjekursene. Regnskapet for 2008 viste et 

underskudd på 9,2 mill kr. Underskuddet ville ha vært betydelig større hvis ikke kommunen hadde 

brukt engangspenger (premiefond og disposisjonsfond) på 44 mill kr, og uten et positivt 

premieavvik på 48 mill kr. 

Mangel på balanse mellom inntekter og utgifter i 2008 preget også i stor grad budsjettopplegget for 

2009. Statens bevilgninger til kommunene tok bare i begrenset grad hensyn til problemene 

kommunene hadde i 2008, som også førte med seg et ”overheng” av økte kostnader inn i 2009. 

Regjeringen endret finanspolitikken i en mer ekspansiv retning som følge av finanskrisen etter 

nyttår. Kommunene fikk økte tilskudd til ekstraordinært vedlikehold, og økte bevilgninger til å 

dekke opp for forventet svikt i skatteinntektene. Regnskapet for andre tertial 2009 peker mot et 

underskudd på ca 20 mill kr for Bodø kommune. Det er ikke inntektene som svikter, men 

utgiftsnivået som er for høyt. 

I bystyresak 09/91 ”Perspektivmelding 2010-2019. Prognoser og rammebetingelser for 

økonomiplanen for 2010-2013” ble det vedtatt rammer som skal sikre kommunens selvstendighet 

og handlefrihet i et langsiktig perspektiv. Et viktig del av opplegget består i å tilpasse 

utgiftsrammene til endringer i befolkningens alderssammensetning og statens tilskudd slik det er 

bygd i rammefinansieringen. En annen del av tilpasningen består i å styre investeringene slik at 

veksten i kommunens gjeld blir bærekraftig i et langsiktig perspektiv. Veksten i skatter og 

rammetilskudd skal både kunne finansiere økte utgifter som følge av befolkningsvekst, endringer i 

befolkingens aldersammensetning, samt økte renter og avdrag. 

For perioden 2010-2013 ble det vedtatt nye lån på til sammen 679 mill kr fordelt med 229 mill kr i 

2010 og 150 mill kr for hvert av de øvrige årene i perioden. I forslaget til økonomiplan er det 

foreslått investeringer med unntak av VA-sektoren og startlån som til sammen forutsetter 769 mill 

kr i nye lån. Det økte lånebehovet er hovedsakelig en følge av økte kostnadsanslag. Økning i lånene 

vil bidra til å øke presset på driften ytterligere de kommende årene. 

Rådmannens forslag til budsjett for 2010 følger i all hovedsak de vedtatte driftsrammene. Rammen 

til helse- og sosialformål foreslås økt med ca 7 mill kr på grunn av de utfordringer kommunen står 

overfor på dette området. Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2010 gir ikke grunnlag for å øke 

aktiviteten utover de rammene som ble trukket opp i bystyresak 09/91, selv om regjeringen for 

neste år legger opp til fortsatt ekspansiv finanspolitikk med en reell vekst i kommunesektorens 

samlede inntekter på 8 mrd kr som er 2 mrd mer enn i kommuneproposisjonen. Bare vel halvparten 

av veksten er i form av frie inntekter, resten er i form av bundne midler til allerede vedtatte 

reformer. 

2 

Side 31


Hovedutfordringen for kommunen de neste årene blir å forsvare driftsnivået kommunen allerede har 

i dag, tilpasse tjenestetilbudet til endringer i befolkningens aldersammensetning, og gjennomføre 

allerede vedtatte investeringsplaner. For at kommunen skal kunne gi et fortsatt godt tjenestetilbud, 

utvikle og gjennomføre planer som bidrar til god stedsutvikling, må kommunen også evne å utvikle 

kommunen til en attraktiv arbeidsplass for medarbeidere med god kompetanse. Det vil også være 

viktig å redusere sykefravær og unngå uførhet. Utsiktene for norsk økonomi de neste årene ser ikke 

ut til å peke i retning av sterk vekst i bevilgningene til kommunal sektor. 

2 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk 

2.1 Hovedtrekkene i den økonomiske politikken 

I økonomiplanen for 2009-2012 pekte vi på at norsk økonomi trolig var i ferd med å bli utsatt for et 

”økonomisk sjokk” som følge av finanskrisen, og at virkningene så ut til å bli kraftigere enn hva 

regjeringen la til grunn for sitt økonomiske opplegg for 2009. Derfor ville det være rom for en noe 

mer ekspansiv finanspolitikk for 2009. 

I perioden januar/februar ble det økonomiske opplegget endret. Økonomien skulle stimuleres 

gjennom en betydelig mer ekspansiv finanspolitikk. Bevilgningene til statlige virksomheter og til 

kommunene ble økt kraftig. Bodø kommune fikk ca 31 mill kr i ekstraordinære tilskudd til 

vedlikehold mv, og 8,5 mill kr i økte rammetilskudd. Dessuten mottok kommunen 8,9 mill kr til 

kompensasjon for bortfall av skatteinntekter fordi det var forventet at finanskrisen ville føre til fall i 

samlet verdiskapning. 

For å motvirke at økte renter i pengemarkedet, som følge av uroen i finansmarkedene, skulle føre til 

en generell renteoppgang, økte Norges Bank bankenes rammer for lån i sentralbanken. Dessuten ble 

utlånsrenten til bankene redusert fra 5,75 % i september 2008 til 1,25 % i mai 2009. Bankene fikk 

også muligheten til å styrke egenkapitalen gjennom lån fra staten. Kommunalbankens egenkapital 

ble styrket for å opprettholde et høyt investeringsnivå i kommunesektoren. Bedriftene fikk adgang 

til å tilbakeføre underskudd i 2008 og 2009 mot tidligere års overskudd. Det ble videre foretatt 

lempinger i avskrivningsreglene for maskiner og utstyr for å dempe overskuddskatten. Samlet ble 

det iverksatt betydelige motkonjunkturtiltak for å holde produksjon og verdiskapning oppe og 

dermed hindre økt arbeidsledighet. 

Norsk økonomi preges fortsatt av det internasjonale konjunkturtilbakeslaget. Men flere tegn tyder 

på en bedre økonomiske utvikling i 2009 enn hva prognosene ved inngangen til året tilsa. 

Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig, og er i ferd med å normaliseres. 

Nedgangen i den økonomiske aktiviteten hos viktige handelspartnere ser ut til å bli snudd til 

oppgang tidligere enn antatt. I norsk økonomi er det særlig husholdningens etterspørsel og 

oljesektorens investeringer som har utviklet seg sterkere enn tidligere antatt. Veksten i 

fastlandsøkonomien anslås nå til vel 2 % for 2010. Det er en oppjustering på 1,25 % i forhold til 

anslaget i Revidert Nasjonalbudsjett for 2009. Også arbeidsmarkedet har utviklet seg klart bedre i år 

enn tidligere antatt. Arbeidsledigheten anslås nå til ca 3,25 % i år og 3,75 % i 2010. Til 

sammenlikning er ledigheten i OECD området på 8-10 % i de aller fleste av landene. 

Utsiktene for norsk økonomi for 2010 er både bedre enn tidligere anslått, og bedre enn for mange av 

våre viktige handelspartnere. Noen av eksportnæringene står imidlertid fortsatt overfor svak og 

sviktende etterspørsel. Det er en av grunnene til at arbeidsledigheten er forventet å øke i 2010. 

Derfor har regjeringen også lagt opp til en fortsatt ekspansiv finanspolitikk i 2010. Regjeringen har 

ytterligere trappet opp bruken av oljeinntektene slik at det oljekorrigerte budsjettunderskuddet er på 

vel 154 mrd kr. Det er vel 44 mrd kr høyere enn hva handlingsregelen skulle tilsi. Etter hvert som 

veksten i økonomien tiltar, vil finanspolitikken strammes til for å unngå en særnorsk prisstigning. 

En særnorsk pristigning med økte renter og høy kronekurs vil forverre konkurransesituasjonen for 

3 

Side 32


eksport- og importkonkurrerende næringer og bidra til å øke arbeidsledigheten på kort sikt, og 

redusere samlet verdiskapning på lengre sikt. 

Over tid bestemmes handlingsrommet i budsjettpolitikken i hovedsak av utviklingen av 

skattegrunnlagene, bindinger i statsbudsjettets utgifts- og inntektsside fra tidligere vedtak, og av 

avkastning på kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Bruken av oljeinntekter er nå brakt opp på et 

nivå som ligger over hva som er forsvarlig i et langsiktig perspektiv. Utgiftene innfor en rekke 

etablerte velferdsordninger er styrt av regelverk som bl.a. innebærer at demografiske endringer slår 

direkte ut på statsbudsjettets utgiftside. Det betyr at utgiftene til alderspensjonister og uføre vil 

fortsette å øke kraftig de neste årene slik lover og regelverk nå er utformet. Dersom det ikke er vilje 

eller flertall til å øke personskattene, avgifter og brukerbetaliner utover dagens nivå, vil veksten i 

øvrige utgifter på statsbudsjettets utgiftside måtte reduseres for å unngå for sterk økning i renter og 

kronekurs de neste årene. Dette er ingen enkel oppgave. Det vil heller ikke være lett å foreta 

reduksjoner i pensjoner og sosiale ytelser. Derfor vil eventuelle innstramninger i statsbudsjettets 

utgiftside trolig også ramme kommunesektoren siden kommunesektoren utgjør en betydelig del av 

offentlig sektor. 

2.2 Utfordringer for Bodø kommune 

Utviklinga av finanskrisen i andre halvår i 2008 førte til økte lånerenter for kommunene og fall i 

aksjekurser og verdiene på fastrentepapirer. Sammen med svak skatteinngang de siste månedene 

bidro det til underskudd i regnskapet for 2008. Det var ventet at fall i samlet verdiskapning og økt 

arbeidsledighet utover i 2009 også ville redusere veksten i kommunens skatteinntekter vesentlig i 

2009 sammenliknet med vedtatt budsjett. 

Regjeringens tiltak har imidlertid bidratt til at Bodø samfunnet bare i begrenset grad har blitt 

påvirket negativt av finanskrisen og konjunkturtilbakegangen som følge av finanskrisen. Offentlig 

sektor står for en relativt stor del av sysselsettinga i Bodø. Store deler av næringslivet er dessuten 

avhengig av husholdningenes kjøpekraft og av etterspørselen etter varer og tjenester fra statlige 

etater, fylkeskommunen og kommunen. Trolig er det relativt få som har redusert forbruket av frykt 

for å bli arbeidsledig. Aktivitetsnivået har generelt lagt relativt høyt. Trolig var det bare de første 

månedene at bygg og anlegg merket fall i ordretilgangen. 

Når to måneder av året gjenstår, ser det ut til at kommunens skatteinntekter vil bli ca 12-15 mill kr 

lavere enn skatteanslaget i budsjett 2009. I januar ble skatteinntektene med bakgrunn i regjeringens 

tiltakspakke overfor kommunene anslått til å svikte med 50 mill kr. Et eventuelt regnskapsmessig 

underskudd i 2009 vil primært være forårsaket av overskridelser på driftsbudsjettene og ikke av 

sviktende inntekter. Det er således kostnadsvekst og utgiftspress som er den største utfordringen for 

kommunen. 

Kommunens budsjetter for de neste årene preges av et høyt aktivitetsnivå. Alle kjente inntekter er 

tatt i bruk til å finansiere løpende drift, og til å dekke renter og avdrag på gjeld. Kommunen har 

ingen reserver til å møte uforutsette hendelser utover de fondsavsetninger som er foretatt med 

bakgrunn i tidligere års overskudd. Investeringsaktiviteten er høy og vil, hvis den videreføres, 

medføre at lånegjelden fortsetter å øke. Utgiftene til både drift og investeringer er allerede, et år 

etter at finanskrisen rammet Norge, på nytt under press som følge av et høyt aktivitetsnivå lokalt. 

Skatt og rammetilskuddene vil de neste årene kunne øke som følge av forventet befolkningsvekst 

og nye skatteytere. Det er imidlertid få tegn som tyder på at det nå er ledig kapasitet i 

arbeidsmarkedet lokalt, og at sysselsettingen i Bodø dermed vil øke mer en den generelle veksten 

etter hvert som konjunkturene tar seg opp. For 2010 vil lave renter i 2009 og 2010 gi et positivt 

bidrag til økte skatter, slik som antydet i Nasjonalbudsjettet. Etter hvert som konjunkturene tar seg 

opp og rentene øker til et mer normalt nivå på 5-6 %, vil også renteøkningen bidra til å dempe 

veksten i kommunens skattegrunnlag. Økt opplåning fra husholdningene i 2009 og 2010, som en 

4 

Side 33


følge av lav rente og forventninger om fortsatt god reallønnsvekst, vil også føre til at 

fradragspostene øker og dermed dempe veksten i kommunens skattefundament på sikt. 

De varslede innstramninger i offentlige budsjetter vil for det første kunne føre til lavere direkte 

vekst i skatter og rammetilskudd, for eksempel ved at det kommunale skatteøret reduseres. Fordi 

offentlig sektor utgjør en relativt stor del av det samlede arbeidslivet i Bodø, vil innstramming i 

offentlige budsjetter påvirke kommunens inntekter i negativ retning både direkte og indirekte. 

Utsiktene for de nærmeste årene tilsier derfor at både veksten i driftsutgifter og investeringer bør 

reduseres for at kommunen skal kunne holde kontroll over egen økonomi. 

Ved inngangen til 2009 var det ventet at finanskrisen ville gjøre det lettere for kommunen å 

rekruttere medarbeidere til fagområder der kommunen konkurrerer med privat sektor. Det ser ikke 

ut til å være tilfelle. Mangel på tilgang på ny ingeniørkompetanse er merkbar, og kan også føre til at 

kommunens investeringsaktivitet må dempes i forhold til de planer som foreligger. Finanskrisen ser 

derfor ikke ut til å redusere de utfordringer kommunens står overfor i arbeidsmarkedet, verken på 

kort eller lang sikt. Kommunen vil fortsatt stå overfor betydelige utfordringer med å rekruttere nye 

kompetente medarbeidere de kommende årene i takt med endrede brukerbehov og endringene i 

aldersammensettingen blant ansatte. 

2.3 Statsbudsjettet for 2010 

I det følgende gir vi en kort oppsummering av de viktigste forhold i regjeringens forslag til 

statsbudsjett som har konsekvens for kommunen. Regjeringen legger opp til reell vekst i 

kommunesektorens samlede inntekter på om lag 8,0 mrd kr i 2010, eller 2,60 %. Veksten er regnet 

fra anslått inntektsnivå i revidert nasjonalbudsjett 2009. Av denne veksten kommer 4,2 mrd kr i frie 

inntekter, jfr tabell under. 

Frie inntekter 4,20 

Øremerkede overføringer 2,80 

Forsterket opplæring m.m. 0,70 

Gebyrinntekter 0,20 

Samlede inntekter 8,00 

Veksten i de frie inntektene skal i hovedsak gå til: 

- Merutgifter knyttet til den demografiske utviklingen for kommunesektoren anslått til 1,5 mrd kr. 

- Flere årsverk innenfor pleie og omsorg og nytt mål om 12 000 nye årsverk fra 2008 til 2015. 

- Økning av undervisningstimetallet med en uketime og åtte timer gratis leksehjelp i SFO på 1. – 4. trinnet. 235,8 

mill kr er lagt inn i 2010. 

- På barnetrinnet i grunnskolen er det fra skoleåret 2009/2010 innført to timer fysisk aktivitet, dette blir kompensert 

med 68,9 mill kr i 2010. 

- I 2009 ble det frigjort 430 mill kr til å finansiere tidlig innsats i norsk/samisk og matematikk på 1-4 trinnet fra 

høsten 2009. I 2010 kompenseres kommunene med 620,6 mill kr. 

- Det skal fremdeles være midler til frukt og grønt i skolene. 

- Styrking av samhandlingsreformen med 230 mill kr. 

- Legge til rette for en styrking av barnevernet med 400 årsverk. 

De øremerkede overføringene øker med 2,8 mrd kr, der det meste går til barnehagesektoren i form 

av økt tilskudd og til volumvekst for ressurskrevende tjenester. 

Regjeringen foreslår at den kommunale skattøren for personlige skattytere holdes uendret fra 2009 

på 12,80 % i 2010. Selv med uendret skattøre anslås det relativt god vekst i skatt på inntekt og 

formue på 5,7 % for kommuneforvaltningen fra 2009 til 2010, fordelt med 5,9 % vekst for 

kommunene og 4,7 % vekst for fylkeskommunene. Den sterkere veksten for kommunene enn for 

fylkeskommunene skyldes at deler av økningen i de kommunale skattørene i opplegget for 2009 og 

avvikling av kommunal selskapsskatt, først virker inn på skatteinntektene i 2010. Videre anslås den 

5 

Side 34


sterke rentenedgangen i 2009 å trekke opp veksten i kommunesektorens skatteinntekter med et 

etterslep i 2010. 

Barnehage 

Fra 2009 er det innført en lovfestet rett til barnehageplass. Regjeringen vil at alle skal få et 

barnehagetilbud med høy kvalitet til lav pris. Regjeringen vil videreføre maksimalgrensen for 

foreldrebetalingen nominelt inntil prisen er redusert til kr 1 750 (2005-kr) per måned. 

Maksimalprisen blir derfor i 2010 som i 2009, kr 2 330 per måned og kr 25 630 på årsbasis for en 

heltidsplass. Kunnskapsdepartementet foreslår å bevilge om lag 203,5 mill kr til dette formålet i 

2010. I statsbudsjettet for 2010 er det lagt til rette for etablering av totalt om lag 7 200 nye 

barnehageplasser i lokaler som kan være permanent eller midlertidig. Dette måltallet svarer til 

forventet økning i etterspørselen ved å føre videre maksimalprisen på foreldrebetalingen på samme 

nominelle nivå som i 2009 (1 500 plasser) og økning i barnehageutbyggingen som følge av 

befolkningsøkning (5 700 plasser). En regner med at disse plassene skal gi rom til 5 500 flere 

barn. Totalt foreslår regjeringen 463,5 mill kr til utbygging og drift av nye barnehageplasser. 

Grunnskole 

I statsbudsjettet for 2010 foreslår regjeringen å utvide undervisningstimetallet for 1. til 7. trinn 

med én uketime fra høsten 2010. Utvidelsen av antall undervisningstimer vil være et tiltak for å 

sikre elevene bedre læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter. For å bidra til bedre læring 

gjennom tidlig innsats, vil regjeringen også innføre et tilbud om åtte timer gratis leksehjelp fordelt 

på 1. til 4. trinn. Dette vil være et målrettet tiltak for elever og foreldre som ønsker ekstra støtte i 

opplæringen. Regjeringen foreslår å bevilge 241 mill kr til å utvide undervisningstimetallet og til 

gratis leksehjelp. Av dette blir 235,8 mill kr lagt inn i rammetilskuddet til kommunene. 

På barnetrinnet i grunnskolen er det fra skoleåret 2009/2010 innført to timer fysisk aktivitet. I 

budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 

på om lag 68,9 mill kr. I 2009 ble det frigjort 430 mill kr til tidlig innsats i norsk/samisk og 

matematikk på 1. til 4. trinn fra høsten 2009. I budsjettet for 2010 kompenseres kommunene for 

merutgiftene ved økning i rammetilskuddet i 2010 på om lag 620,6 mill kr. 

Bolig 

1. juli 2009 ble det innført et nytt regelverk for den statlige bostøtten. Den nye bostøtten medfører 

innsparinger på kommunenes sosialhjelpsbudsjetter og kommunale bostøtteordninger på 

om lag 30 % av kostnaden. Som i statsbudsjettet for 2009, vil det også i budsjettet for 2010 foretas 

uttrekk fra rammetilskuddet til kommunen. Av en samlet kostnadsøkning på 500 mill kr dekkes 150 

mill kr ved uttrekk fra rammetilskuddet. 

Fysioterapi 

Stortinget har ved behandlingen av St.prp. nr. 1 (2008–2009) for Helse- og omsorgsdepartementet, 

jfr Innst. S. nr. 11 (2008–2009), sluttet seg til at kommunenes finansieringsansvar for den 

avtalebaserte fysioterapitjenesten skal økes. Denne endringen vil gi et større samsvar mellom 

oppgaveansvar og finansieringsansvar for den avtalebaserte fysioterapitjenesten. 

De kommunale driftstilskuddenes andel av fysioterapeutenes inntekt og omsetning, skal samlet sett 

økes på bekostning av refusjonstakstene fra trygden. Omleggingen skal være provenynøytral for 

staten og kommunene samlet, og det skal overføres midler fra folketrygden til kommunene. 

Kommunene vil i 2010 og 2011 få overført midler som dekker merutgifter ved at driftstilskudd økes 

på grunn av denne omleggingen. Ved takstforhandlingene mellom staten, KS og Norsk 

Fysioterapeutforbund våren 2009, ble det fastsatt at 25 % av omleggingen skulle foretas avtaleåret 

2009/2010. Dette utgjør 110,7 mill kr for hele 2010. Disse midlene vil bli fordelt etter antall årsverk 

for avtalefysioterapeuter i kommunene, hentet fra KOSTRA- rapporteringen publisert juni 2009. 

Fra og med 2012 fordeles midlene etter helsenøkkelen i kommunenes rammetilskudd. Fra avtaleåret 

2010/2011 skal omleggingen videreføres, og det vil bli overført ytterligere midler fra folketrygden 

til kommunene for annet halvår 2010. Dette vil regjeringen komme tilbake til. 

6 

Side 35


Omsorg 

Regjeringen foreslår en styrking av midler til oppfølging av samhandlingsreformen på 273 

mill kr i 2010, herunder 240 mill kr til forebyggende helsetjenester og 33 mill kr til forskning. I 

tillegg foreslås det å videreføre 96 mill kr til samhandlingstiltak fra 2009. Samlet foreslås det 

bevilget 369 mill kr til samhandlingstiltak i 2010. Den foreslåtte styrkingen av forebyggende 

helsetjenester inneholder 230 mill kr i styrking av de frie inntektene til kommunene på Kommunalog 

regionaldepartementets budsjett. Målsetningen er å benytte og videreutvikle dokumenterte tiltak, 

som bidrar til å forebygge risiko for funksjonstap og som påvirker individets egenmestring og 

reduserer risikoen for sykdomsutvikling. Midlene skal også nyttes til oppbygging av systemer i 

kommunene som gir oversikt over helsetilstanden samt faktorer som påvirker helsen. Det forutsettes 

at kommunene forankrer forebyggingsinnsatsen i kommunale planer. 

Rentekompensasjon for skoleanlegg 

Ordningen ble i statsbudsjettet for 2009 utvidet med sikte på en investeringsramme på 15 mrd kr 

fordelt over åtte år. 3 mrd kr av rammen ble faset inn i 2009. Regjeringen foreslår at ytterligere 2 

mrd kr av rammen fases inn i 2010, jf. forslag til romertallsvedtak VI. Provenyeffekten av dette er 

på 28 mill kr. Det foreslås en samlet bevilgning for posten på 485,3 mill kr i 2010. Bevilgningen går 

til å dekke renteutgifter knyttet til investeringsrammen på 15 mrd kr som ble gitt i perioden 2002– 

2007, samt renteutgifter knyttet til de nye investeringsrammene for 2009 og 2010. 

Ressurskrevende tjenester 

Med bakgrunn i den sterke veksten i toppfinansieringstilskuddet de siste årene, økes vekstanslagene 

for antallet mottakere, og for utgifter per mottaker. I tillegg foreslår regjeringen å øke 

innslagspunktet noe utover prisstigningen og redusere kompensasjonsgradene fra 85 % til 80 %. 

Dette gir samlet sett et anslag på vekst i utgiftene på 8,8 % nominelt eller 5,4 % reelt i forhold til 

faktisk utbetaling i 2009. Det budsjetteres med 4 350 mill kr i 2010, som er en økning på 1 065 mill 

kr i forhold til saldert budsjett 2009. I 2010 foreslås det at kommunene får kompensert 80 % av 

egne netto lønnsutgifter utover innslagspunktet på kr 865 000. Tilskuddsordningen gjelder for 

personer under 67 år. Fylkesmennene er i retningslinjene for fordeling av skjønnstilskuddet for 

2010, bedt om å ta hensyn til kommuner som har spesielt høye kostnader knyttet til særlig 

ressurskrevende tjenester som ikke fanges tilstrekkelig opp gjennom inntektssystemet og 

toppfinansieringsordningen. 

2.4 Befolkningsutvikling 

Det er viktig for kommunene å ha en god oversikt over hvordan befolkningsmengden utvikler seg 

over tid, samt hvordan befolkningen er sammensatt aldersmessig. Kommunens 

inntekter/utjevninger er basert på folketall. Blant annet påvirkes kommunens skatteinntekter ved 

endring i befolkningen fra et år til et annet. Flere innbyggere gir som oftest mer skatteinntekter. 

Kommunens befolkningssammensetning påvirker utgiftsutjevningen, mens inntektsutjevningen 

påvirkes av antall innbyggere ved årsskifte. Videre gir befolkningsdataene grunnlag for å prioritere 

hvor ressursene skal settes inn i kommunen. 

Ved årsskiftet 2008/2009 var det 46 495 innbyggere i Bodø kommune. Dette tilsvarer en 

befolkningsvekst på 446 fra året før. Kvartalstallene fra Statistisk sentralbyrå viser at folketallet i 

Bodø har økt til 46 853 pr 1 juli 2009. Dette er en økning på 358 innbyggere første halvår, hvorav 

fødselsoverskuddet er på cirka 200 personer, mens netto tilflytting er på cirka 158 personer. 

Utviklingen i 1 halvår 2009 er noe av det høyeste kommunen har opplevd de siste årene. Kun 

rekordåret 2004 hadde et høyere halvårstall. Grunnen til de gode tallene for Bodø skyldes: 

• Fødselsoverskuddet er det høyeste som er registrert de siste 10 årene. Sammenligner vi med 2008, som ble et 

rekordår når det gjaldt antall fødsler (672), ligger 2009 an til å bryte grensen på 700 fødsler. 

• Dødeligheten er noe lavere 1. halvår 2009, sammenlignet med 2007 og 2008. 

• Kommunen har igjen netto tilflytting. Det er spesielt innvandringen fra utlandet som opprettholder 

tilflyttingen. 

7 

Side 36


I befolkningsprognosen ble oppdatert våren 2009, er det lagt til grunn fortsatt høye fødselstall, 

økende levealder og en netto tilflytting på 175 personer pr år. 

Bodø F 2009 F 01.07.09 P 2010 P 2011 P 2012 P 2013 Endring 09-13 

Alder 0-5 3 633 3 693 3 660 3 702 3 698 3 757 124 

Alder 6-15 6 202 6 179 6 172 6 105 6 086 6 043 -159 

Alder 16-66 31 645 31 871 31 933 32 269 32 552 32 806 1 161 

Alder 67-79 3 475 3 547 3 622 3 733 3 906 4 050 575 

Alder 80-89 1 334 1 347 1 353 1 401 1 424 1 465 131 

Alder 90 + 206 216 228 230 246 268 62 

Sum 46 495 46 853 46 966 47 440 47 913 48 389 1 894 

F = Faktisk P = Prognose pr april 2009. Tallene er pr 01.01. det aktuelle året, unntatt kolonnen for 

01.07.09. Det er lagt opp til en forventet befolkningsøkning på ca 474 innbyggere pr år i perioden 

2009-2013. 

Tabellen over viser prognosen fram til 2013, og forventet alderssammensetning. Prognosen er mest 

usikker for gruppen 0-5 år, da fødselstallene kan varier mye fra år til år, noe som er vanskelig å ta 

høyde for i en prognose. For eksempel ble det født 565 barn i 2004 og 672 barn i 2008. Vi ser av 

tabellen over at pr 01.07.09 var folketallet i kommunen på 46 853, mens prognosen for 01.01.10 er 

på 46 966, noe som gir en vekst på 113 innbyggere i 2. halvår 2009. Snittveksten for 2. halvår de 

siste 9 årene er på 216, mens den i 2007 var på 234 og 2008 var på 332. Med en forventet økning på 

216 innbyggere i 2. halvår, kan årsveksten for 2009 komme opp i hele 574 nye innbyggere, noe som 

gir en samlet befolkning på 47 069. 

En annen interessant sammenligning er hvordan Bodø kommunes befolkningssammensetning er i 

forhold til landsgjennomsnittet. Dette er forsøkt vist i tabellen under: 

Alder 01.01.05 01.01.09 01.01.13 

Alder 0-5 1,0546 1,0491 1,0387 

Alder 6-15 1,0643 1,0364 1,0117 

Alder 16-66 1,0227 1,0184 1,0147 

Alder 67-79 0,8591 0,9035 0,9324 

Alder 80-89 0,6694 0,7444 0,8505 

Alder 90 + 0,5932 0,6135 0,6673 

Sum 0,96 % 0,97 % 0,97 % 

I denne tabellen er SSB sin siste prognose (MMMM) for landet benyttet (2013), mens for Bodø 

kommune er egen prognose benyttet. Landsgjennomsnitt = 1, verdier over 1 betyr at Bodø 

kommune ligger over, for eksempel 1,0546 betyr at Bodø kommune har 5,46 % flere 0-5 åringer 

enn landsgjennomsnittet. Motsatt betyr 0,8591 at Bodø kommune har 14,09 % færre 67-79 åringer 

enn landsgjennomsnittet. 

Det som er interessant her er at selv om Bodø kommune har vekst i aldersgruppen 0-5 år, går 

kommunes andel i retning landsgjennomsnittet ned. Dette betyr at selv om rådmannen i prognosen 

har lagt inn en forventing om fortsatt høye fødselstall, er antall fødsler høyere på landsbasis. Videre 

ser man at kommunen har hatt og forventer fortsatt en solid vekst i antall eldre, spesielt i alderen 

80-89 år. I 2005 hadde Bodø kommune 33,06 % færre 80-89 åringer enn landsgjennomsnittet, i 

2013 forventer kommunen å ha 14,95 % færre 80-89 åringer. 

8 

Side 37


3 Inntekts- og utgiftsberegninger 

Kommunens samlede driftsinntekter utgjør for 2010 hele 2,6 mrd kr jfr den økonomiske oversikten 

i vedlegg 5. 

Driftsinntekter 2,636 mrd 

22,6 % 

39,0 % 

16,1 % 

2,6 % 

19,7 % 

Skatteinntekter 

Eiendomsskatt 

Refusjoner, tilskudd og andre overføringer 

Rammetilskudd 

Brukerbetalinger, salg- og leieinntekter 

3.1 Skatt og rammetilskudd 

De samlede frie inntektene er for 2010 anslått til 226,2 mrd kr på landsbasis For Bodø kommune 

betyr dette 1 535 mill kr. Oppgavekorrigerte tall fra departementet viser at dette er en nominell 

endring på 71,1 mill kr fra 2009. Korrigerer vi for prisstigningen på 3,1 %, tilsvarer det en 

realøkning på ca 29 mill kr. I Statsbudsjettet for 2010 er rammetilskuddet økt med 1,0 %, og skatt 

på inntekt og formue med 5,9 % sett i forhold på anslag på regnskap 2009. 

Beregningen av skatt og rammetilskudd er komplisert, og har blitt endret i 2009 ihht innstillingen 

fra Sørheimsutvalget. Dette betyr at rammetilskuddet skal beregnes med befolkningsdata pr 

01.07.09. Hensikten med dette var at inntektene til kommunene skulle være mer forutsigbare. Når 

det gjelder skatt og inntektsutjevningen skal den beregnes basert på befolkningstall pr 01.01.10. En 

annen faktor som også slår ut på skatteanslaget for den enkelte kommune er det gjennomsnittlige 

skattenivå i % av landsnivået. For Bodø kommune var dette tallet på 92,7 % i 2007, 88,6 % i 2008 

og pr september 2009 ligger det på 91,5 %. 

Lagt inn en forventning på 4,5 % vekst i nasjonale skatter, og 4 % vekst lokalt i perioden 2010-2013. 

9 

Side 38


Egen skatteprognose er beregnet med følgende forutsetninger gitt i statsbudsjettet: 

- Årslønnsveksten forventes å bli på 3,5 % i 2010. 

- De korte rentene forventes å øke med 0,5- 0,75 prosentpoeng innen utgangen av 2010. 

- Nedre grense for å betale trygdeavgift blir på kr 39 600. 

- Klassefradraget settes til kr 42 210 for klasse 1 og kr 84 420 for klasse 2. 

- Minstefradragets øvre grense (lønnsinntekt) kr 72 800 som er en økning på 3,5 % fra 2009. 

- Minstefradragets øvre grense (pensjonsinntekt) kr 60 950 som er en økning på 3,5 % fra 2009. 

- Fradrag for innbetalt fagforeningskontingent økes til kr 3 660. 

- Innslagspunktet for formueskatt til stat og kommune øker fra kr 470 000 til kr 700 000 i 2010. 

- Foreldrefradrag forblir uendret (kr 25 000/15 000). 

- Innslagspunktet for toppskatt øker med 3,5 %. 

- Det kommunale skatteøret settes til 12,80 % som i fjor. 

- Det er forutsatt at formuesveksten fortsetter med samme styrke inn i 2010. 

Rådmannens forslag er justert noe i forhold til tabell hentet fra statsbudsjettet (grønt hefte). Årsaken 

er at grunnlagsdata er oppdatert fra sentralt hold i ettertid med befolkningsdata pr 01.07.09, og at vi 

har utarbeidet egen skatteprognose, der bla kommunen forventer å havne på et gjennomsnittlig 

skattenivå på 91,7% av landsnivået i 2010. 

Momskompensasjon for investeringer 

For budsjett- og regnskapsåret 2010 skal minimum 20 % av merverdiavgiftskompensasjonen fra 

investeringer overføres til investeringsregnskapet. For 2011 skal minimum 40 % overføres, for 

2012 minimum 60 % og for 2013 minimum 80 %. Fra og med budsjettåret 2014 skal 

merverdiavgiftskompensasjonen fra investeringer i sin helhet regnes som inntekter knyttet til 

investeringsprosjekter og føres i investeringsregnskapet. Bodø kommune skal i kommende 

økonomiplanperiode investere stort i Kulturkvartalet. Rådmannen vil derfor isolere prosjektet for 

seg selv, og legge opp til at all merverdiavgift som føres på prosjektet blir ført i 

investeringsregnskapet allerede fra 2011. For 2010 benyttes 20 %. Dette for at ikke utbyggingen 

skal komme inn i driftregnskapet som et forstyrrende element. Alle de resterende 

investeringsprosjektene i investeringsplanen for 2010-2013 følger vanlig opptrappingsplan når det 

gjelder overgangsreglene for merverdiavgiftskompensasjon. 

3.2 Øvrige driftsinntekter 

Eiendomsskatt 

I 2010 budsjetteres det med en samlet eiendomsskatt på 68,5 mill kr. Dette er en økning på 1 mill kr 

sammenlignet med 2009. Økningen begrunnes med generell vekst i antall boliger. 

Brukerbetalinger, salgs- og leieinntekter 

I de 3 påfølgende tabellene er 2009 oppgitt i reelle priser dvs prisjustert opp til 2010 priser. 

10 

Side 39


Rådmannen legger opp til en reell økning i brukerbetalingene på 9 mill kr fra 2009 til 2010. Det er 

lagt opp til en økning i pasientbetalinger på 5,6 mill kr som er hovedforklaringen på denne 

økningen. 

Refusjoner, tilskudd og andre overføringer 

Rådmannen legger opp til en reell økning i refusjoner med mer på 30,5 mill kr fra 2009 til 2010. 

Det er i hovedsak refusjoner fra staten som står for denne økningen. 

Tabellen over viser at nesten 85 % av alle refusjoner, tilskudd og andre overføringer kommunen 

mottar i 2010 kommer fra staten. 

Kompensasjonstilskudd. Kompensasjonstilskudd vedrørende grunnskolereformen er budsjettert med 

3,4 mill kr etter oppgave fra utdanningsdirektoratet. Rentekompensasjon for eksisterende skolebygg 

er satt til kr 2 484 800. Kompensasjonstilskudd til HS-bygg, omsorgsboliger og kirkebygg er på kr 

10 390 500. Grunnlaget er godkjente bygg pr høst 2009 og er i tråd med Husbankens beregninger 

høsten 2009. Det er ikke lagt inn økning som følge av at nye prosjekt kan bli godkjent. 

Refusjoner fra staten. Denne posten består bla av momskompensasjon. Da ordningen ble innført i 

2004, ble kommunen trukket ca 70 mill kr i rammetilskuddet. Momskompensasjonen i forbindelse 

med driften er økt med 5,2 mill og investeringer er økt med 11,5 mill kr fra opprinnelig budsjett 

2009 til 2010 som følge av økt investeringsnivå. 

3.3 Finansforvaltning 

Finansforvaltning utøves ihht det vedtatte finansreglementet til Bodø kommune og forskrift om 

kommuners og fylkeskommuners finansforvaltning. Uroligheter i finansmarkedet avtar, men det er 

fortsatt usikkert hvordan renten vil utvikle seg i tiden fremover. Kommunen bruker informasjon fra 

Pengepolitisk rapport som utgis av Norges bank for å finne rentesatser til budsjettet. Siste 

Pengepolitisk rapport, utgitt oktober 09, viser følgende rentebane for kommende fire år: 

2010: 3,5 %, 2011:4,5 %, 2012:5,25 % og 2013: 5,25 %. 

Disse satsene er også lagt inn i grunnlag for beregning av alle finansinntekter og lånekostnader. På 

fastrenteavtalene er det brukt faktisk rentenivå. 

11 

Side 40


Langsiktig gjeld og rentefølsomhet 

Langsiktig gjeld har økt fra 2,5 mrd ved utgangen av 2008 til 2,6 mrd ved utgangen av 2009. 

Restgjeld Restgjeld Restgjeld Restgjeld Netto økning 

31.12.2007 31.12.2008 31.12.2009 31.12.2010 i perioden 2007-2010 

2430,8 2541,9 2614,5 2808,6 377,8 

Tabellen over viser at langsiktig gjeld vil være ca 194 mill kr høyere ved utgangen av 2010 enn ved 

utgangen av 2009. Dette fordi årlig nedbetaling av gjeld er lavere enn årlig låneopptak. Ved 

utgangen av 2010 vil samlet gjeld være på 2,8 mrd. Av dette er 153 mill kr startlån, 850 mill kr 

vann- og avløp og 1,75 mrd øvrige investeringer. Rentekostnader for 2010 er noe lavere i forhold til 

2009 pga lavere rentenivå. I underkant halvparten av låneporteføljen er på faste rentevilkår, noe 

som gir mer forutsigbarhet i rentekostnaden. Likevel anses rentefølsomhet å være moderat da 

porteføljen er av betydelig størrelser. En økning i renten på en halv prosent vil bety økte 

rentekostnader på ca 8,5 mill kr. Rådmannen foretar fortløpende vurdering av rentevilkår og utsikter 

i rentemarkedet med tanke på å binde renten. 

For 2010 er det planlagt låneopptak på til sammen 370,6 mill kr. Av dette er startlån 30 mill kr, 

vann- og avløp 86,5 mill kr og øvrige investeringer 254,1 mill kr. For vann og avløp er det beregnet 

en avdragstid på 35 år, mens for startlån og øvrige investeringer er avdragstiden satt til 20 år. Totale 

avdragsforpliktelser er beregnet til 196,4 mill kr, mens rentekostnad er beregnet til 124,7 mill kr. 

Renteinntekter, plassering og avkastning 

Renteinntekter er beregnet til 31,8 mill kr. Dette er 26,5 mill kr lavere enn i 2009. Reduksjon 

skyldes lavere rentesatser og lavere likviditet. Avkastning på plasseringer er budsjettert til 18,8 mill 

kr. Rente fra innfordringssystemet EKKO vil trolig være på samme nivå som i fjor og er budsjettert 

med 1 mill kr. Aksjeutbytte er budsjettert med 40,5 mill kr. Dette fordeler seg med SKS aksjer 29 

mill kr, Bodø Energi 10 mill kr, Nordlandsbuss 1 mill kr og grunnfondsbevis Sparebank 1 Nord- 

Norge 0,5 mill kr. Inntekter fra salg av kvotekraft holdes uendret i forhold til 2009 og er budsjettert 

med 47,7 mill kr. 

3.4 Felleskostnader og avtaler 

Felleskostnader omfatter det meste av eksterne avtaler, tilskudd til kommunale foretak, Bodø 

kirkelige fellesråd og andre selskaper, personalforsikringer, reserver og avsetninger mv. I budsjett 

2010 er tre nye avtaler kommet til på fellesområdet. Dette er tilskudd til tros- og livssynssamfunn, 

husleie vedrørende HMS-tilsyn Salten og tidligere byveterinæren. I statsbudsjett for 2010 er 

deflator beregnet til 3,1 %, hvorav lønnsvekst utgjør 3,5 % og prisstigning varer 2,4 %. Deflator er 

forventet å inkludere lønns - og pensjonsøkninger i sin helhet i foretakene og andre selskaper. 

Ytterligere kompensasjon for lønnsøkninger vil ikke bli gitt. Det er ikke beregnet justering av 

tilskudd 2010 som følge av momskompensasjonsordningen. Det er tidligere vedtatt av bystyret at 

momskompensasjonsinntekten skal inntektsføres i foretakenes regnskap, men at eventuelle 

merinntekter kan medføre redusert kommunalt tilskudd eller tilbakeføres til kommunen i 

forbindelse med årsregnskapet og disponering av overskudd. 

Tilskuddene til de kommunale foretakene og Bodø kirkelige fellesråd er justert slik: Beregningen er 

basert på tilskudd 2009, fordeling mellom lønn og andre kostnader er gjort i forholdet 65/35, 

korrigering for redusert pensjonspremie til BKP fra 17,75 % til 13,94 og deretter prisjustering med 

deflator 3,1 %. 

På bakgrunn av disse data fremkommer tabellen nedenfor: 

12 

Side 41


Selskap Tilskudd 2009 Tilskudd 2010 korr for 

Pensjon og deflator 3,1 % 

Foreslått 

tilskudd 2010 

Team Bodø KF 5 261 600 5 310 600 5 310 600 

Bodø Havn KF 277 800 kun deflator 286 400 

Bodø Spektrum KF 4 255 900 4 296 600 4 296 600 

Bodø kulturhus KF 9 648 000 9 735 900 9 737 900 

Bodø kirk. fellesråd 21 130 200 21 327 100 21 327 100 

Salten regionråd, netto 947 900 1 076 800 1 076 800 

Salten friluftsråd 262 600 289 000 289 000 

Torghallen DA 200 000 ingen prisjustering 200 000 

Nasjonal tjen.katalog 100 000 112 000 

Salten kontr.utv.serv 345 000 egen beregning 359 000 

Salten k. revisjon IKS 1 968 000 egen beregning 2 026 000 

Salten Brann IKS 30 568 300 egen beregning 37 813 000 

Skjerstad ASVO 784 800 808 600 

Skjerstad bygn.stiftelse 140 400 140 400 

Tros-og livssyn tilskudd 1 141 300 egen beregning 1 349 300 

HMS-tilsyn Salten (tidl byveterinæren) 1 900 000 

HMS- tilsyn Salten husleie 270 000 

Bodø Spektrum KF. Kommunen yter driftstilskudd til bad og hall. Tilskudd 2010 foreslås til kr 

4 296 600 og er beregnet etter malen som er beskrevet ovenfor. Kommunen og foretaket har samme 

beløp for skolesvømming i budsjett 2009 på kr 1018 000. Rådmannen er kjent med at 

driftssituasjonen i foretaket er under press, men viderefører likevel kommunens krav om årlig 

husleie på 2,4 mill kr slik bystyret vedtok i sak 07/31. Etter ny organisering sommeren 2006 drifter 

Bodø Spektrum KF Bodøhallen, Nordlandshallen og Nordlandsbadet. Alle billettinntekter fra bad 

og haller går til Bodø Spektrum KF. Det samme gjør alle tilskudd fra kommunen. KF’et skal betale 

leie til Bodø Spektrum AS for fotballhall og kontorlokaler. Denne leien skal sørge for forsvarlig 

økonomi i fotballhallen. Det legges ikke opp til overskudd av betydning i Bodø Spektrum AS. 

Team Bodø KF. Foreslått driftstilskudd kr 5 310 600 fremkommer etter mal som er beskrevet 

tidligere. 

Bodø kulturhus KF. Tilskudd 2010 er foreslått til kr 9 737 900. I driftstilskuddet er Sinfoniettas 

gamle tilskudd inkludert med 4 667 900. Foretakets søknad om ny stilling i 2010 ihht strategiplan 

for Bodø nye kulturhus er ikke imøtekommet. 

Bodø havn KF. Foreslått driftstilskudd 2010 på kr 286 400 gjelder kaivedlikehold i Værran. 

Salten regionråd. Driftstilskudd 2010 er foreslått til brutto kr 1 642 300 inkludert kr 40 000 til 

revisjon. Dekning av revisjonsutgifter er ihht avtale inngått i 1992, men har ikke vært budsjettert 

tidligere. Forslag til driftstilskudd er i tråd med regionrådets budsjett. Tilskuddet fra tidligere år 

budsjetteres brutto, fordi kommunen fakturerer ut momskompensasjon vedrørende Salten regionråd 

på kr 525 500 etter regionrådets ønske. I tillegg overføres kr 112 000 til Nasjonal tjenestekatalog og 

Salten friluftsråd med kr 289 000. 

Bredbåndsavtale for Salten-kommunene v/ Salten regionråd. Gjeldende bredbåndsavtale for Saltenkommunene 

gjelder til 10.06.2010. IKT arbeider med nytt anbudsgrunnlag for å skaffe materiale til 

bruk i vurderingen om ordningen skal fortsette. Rådmannen foreslår derfor helårsvirkning av 

gjeldende avtale kr 300 000 som utgift i budsjett 2010. 

Salten kontrollutvalgsservice. Tilskuddet som er foreslått er i tråd med vedtak gjort i møte 

kontrollutvalget 30.09.2009 og er på kr 359 000, da inklusive kr 35 000 til opplæring og 

driftsutgifter. 

13 

Side 42


Salten kommunerevisjon. Bodø kommunes driftspost er foreslått i samsvar med budsjettvedtak fra 

Salten kontrollutvalgsservice 30.09.2009 til kr 2 026 000. Dette er en økning på 2,9 % 

sammenlignet med 2009. 

Salten Brann IKS. Bodø kommunes tilskudd er foreslått til kr 37 813 000 i tråd med 

representantskapets vedtak. Det bemerkes at Salten brann IKS oppgir å ha brukt pensjonssats 18,85 

% og at selskapet har økt sin ramme med 4,22 % fra 2008 til 2009 (2,2 mill kr). Det er lagt 1 mill kr 

til dekning av husleie brannstasjon, samt kontingent til Salten IUA på kr 150 000. Inntekten fra 

feieavgift er budsjettert med 4,1 mill kr. 

Bodø kirkelige fellesråd. Tilskudd 2010 foreslås til kr 21 327 100. Rådmannen har ikke innvilget 

fellesrådets søknad om dekning av økte driftsmidler. Det presiseres at kirkevergen overfører samlet 

momskompensasjon fra investeringer tilbake til kommunen i forbindelse med årsoppgjøret. Det vil 

utgjøre ca 0,5-1 mill kr. 

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn er budsjettert med kr 1 349 400. Beløpet tilsvarer reell 

utbetaling til formålet i 2009. 

Driftstilskudd til HM- tilsyn Salten settes til 1,9 mill kr. 

Driftstilskudd Torghallen AS er budsjettert til 0,2 mill kr som er en videreføring fra 2009. 

Forsikringer. Kommunens forsikringsavtale er utlyst til ny konkurranse høsten 2009. Resultat vil 

foreligge i løpet av desember 2009. Forsikringsselskapene har varslet om økte premier. 

Personalforsikringen er derfor budsjettert til 5,0 mill kr. For 2009 vil netto utgift på 

personalforsikringer dvs total premie minus refusjon fra arbeidstakerne, vise en besparelse på ca 2 

mill i 2009. 

Skjerstad ASVO og Skjerstad Bygningsstiftelse. Bodø kommunes overføring til Skjerstad ASVO AS 

er foreslått til kr 808 600. Dette er beregnet etter 50 % av statlig sats pr 2.halvår 2009 på kr 

124 363, 13 brukere og en forventet prisstigning på 3 %. Å bruke 50 % av statlig sats er fastsatt i 

vedtak i PS 06/127 som omhandler økning av kommunal sats for medfinansiering. 

Tilskudd til Skjerstad bygningsstiftelse er foreslått til samme beløp som 2009 kr 140 400. Stiftelsen 

har ikke fremmet forslag til endringer. 

Bodø overformynderi økes ihht avtale som ble reforhandlet høst 2007 med virkning fra 01.01.2008. 

Dette betyr at honorar til fast formann justeres etter statsbudsjettets lønnssats 3,5 %, mens 

utgiftsdekningen økes etter statsbudsjettets deflator 3,1 %. Stillingsstørrelsen til fast formann er 

fastsatt til 35,34 % og forsetter i samme omfang som i 2009. Satsene for timepris honorarer 

hjelpeverger er økt fra 01.01.2009 til kr 150,- pr time. Det samme gjelder formuesbeløp og 

inntektsgrense for når kommunen skal dekke honorar til hjelpeverger. Formuesgrensen ble endret 

fra kr 50 000 til kr 100 000. Utgifter til kjøp av tjenester er derfor økt med kr 250 000. Inntekter fra 

forvaltningsavgift er økt med kr 40 000. 

Bodø kommunale boligstiftelse. Det budsjetteres kr 4 996 000 for 2010 til dekning av differanse 

mellom driftsinntekter og driftsutgifter i stiftelsen i tråd med leieavtale og budsjett 2010, vedtatt av 

styret i BKBS den 15.06.09. Rentekostnader i Kommunalbanken er beregnet etter rentesats 3,0 %. 

Norsk pasientskadeerstatning. Tilskuddet foreslås til kr 620 000. Tilskuddet er basert på 

erfaringstall og økt innbyggertall i kommunen. 

14 

Side 43


Avtalefestet pensjon er budsjettert med 13 mill kr i 2010 som er en økning på nesten 2,5 mill kr fra 

opprinnelig budsjett 2009. Beløpet er stipulert ut fra betalt AFP-premie september 09 og justert for 

forventet økning. 

Overføring til Bodø kommunale pensjonskasse til dekning av aktuarberegning, sikringsordning, 

pensjonskontoret mv er foreslått til kr 602 000. 

Kontingent til KS. Budsjett tall er oppgitt av KS. For 2010 budsjetteres en årlig utgift for 

arbeidsgiver som er tredelt: KS med kr 1 150 000, FoU med kr 212 340 og arbeidsgivers andel av 

OU kr 1 411 000. Arbeidsgivers andel er beregnet ut fra kr 409 pr ansatt og antall ansatte 3 450. 

Serviceavtaler for Tono, Gramo, Kopinor og Visma Unique økonomisystemer er foreslått til ca 1,6 

mill kr. Grunnlag for beregning av de tre førstnevnte er basert på fakturering i 2009, mens Visma 

økonomi er basert på reelle priser pr september 2009 og deretter prisjustering med 3,1 %. 

Pensjonsforeningen. Kontingent etter HTA er foreslått til kr 72 000. 

Lønnsavsetning. Budsjettet for 2010 er lagt med korrekt lønn pr 01.01.2010. Det betyr at overheng 

fra 2009 fullt ut er budsjettert. Lønnsavsetningen sentralt settes til 40 mill kr og skal dekke 

virkningen av sentrale og lokale lønnsoppgjør i 2010, samt konsekvens av økte 

rekrutteringskostnader. 

3.5 Lønns- og prisforutsetninger 

Avdelingene har budsjettert med rett lønn og pensjon, i stedet for å bli kompensert i etterkant. 

Dermed skal budsjettet være feil for manglende lønnskompensasjon. På denne måten skal også 

variabellønn være utarbeidet etter rett grunnlag. Budsjettet er basert på lønnsnivå pr 01.01.10, dvs 

rett lønnivå etter sentral og lokale forhandlinger gjennomført i 2009. 

Pensjon er budsjettert med følgende satser: 

BKP 13,94 % (17,75 % i 2009) 

STP 12,41 % (11,20 % i 2009) 

KLP 16,00 % (18,30 % i 2009) 

Deflatoren som ble offentlig gjort i høstens statsbudsjett er beregnet slik: 

2010 Vekt 

Lønnsvekst 3,5 0,65 

Varer/tjenester 2,4 0,35 

Deflator 3,1 1,00 

Basert på opplysningene i Statsbudsjettet, har vi utarbeidet pristabell for ansvar 1000 til 6899 dvs 

tjenesteavdelingene med unntak av boligkontoret og VA. Simulering etter nye lønns- og 

prisforutsetninger skal ikke påføre kommunen et salderingsproblem, det betyr at det forutsettes at 

vekst i utgifter skal kompenseres av inntektsvekst. 

Art Navn Sats 

10202/10222 Sykefravær over 16 dager 3,5 % 

10504:10506 Fosterhjem, støttekontakt og avlastning 3,5 % 

11000:12699 Varer og tjenester 2,4 % 

12700:14900 Kjøp av varer og tjenester som erstatter kommunal tjenesteproduksjon, samt overføringer. 3,1 % 

16000:17099 Salgsinntekter, brukerbetalinger 3,1 % 

17100:17110 Sykepengerefusjoner 3,5 % 

17300:18900 Refusjoner og overføringer 3,1 % 

Unntak: 

11205 Kjøp av tjeneste i produksjon 3,1 % 

11900 Husleie 3,1 % 

15 

Side 44


11951 Kommunale avgifter 3,9 % 

12309 Vedlikehold av uteareal 3,1 % 

12600 Renhold 0,0 % 

12620 Vaktmestertjenester 0,0 % 

12900:12999 

17900:17999 

Interne overføringer 0,0 % 

16 

Side 45


4 Hovedprioriteringer drift 

4.1 Overordnede mål og føringer for økonomiplanen 

Følgende overordnede mål legges til grunn for kommunens tjenesteyting: 

Bodø kommune skal tilby tjenester av riktig kvalitet 

Dette innebærer at vi skal ha: 

- fokus på brukermedvirkning og service i hele organisasjonen 

- fokus på kultur og omdømmebygging i hele organisasjonen og i forhold til samfunnet 

- omstillingsevne og kompetanse slik at vi kan møte endringer i samfunnet 

- en effektiv ressursbruk der mest mulig brukes til direkte tjenesteyting 

- tjenester som utøves med omsorg og respekt 

Bodø kommune skal være en lærende organisasjon med: 

- riktig kompetanse og bemanning i forhold til de tjenester som tilbys 

- kontinuerlig kompetanseutvikling som sikrer kvalitet i tjenestene 

- kontinuerlig evaluering og forbedring av tjenestetilbudet 

- myndiggjorte ledere og medarbeidere i forhold til egen arbeidssituasjon og prestasjon 

Bodø kommune skal være en langtidsfrisk og helsefremmende organisasjon gjennom: 

- tydelige mål og et kreativt arbeidsmiljø 

- lederskap og medarbeiderskap med gode relasjoner 

4.2 Prioriteringer og salderinger i budsjett 2010 

Perspektivmeldingen som bystyret behandlet i juni 2009 viser en negativ utvikling i kommunens 

økonomiske handlefrihet. I hovedsak skyldes dette underskudd og driftsoverheng fra 2008 ved at 

det i 2008 ble anvendt fondsmidler til å saldere driftsbudsjettet. Opplegget for økonomiplanen og 

avdelingens planrammer ble derfor redusert slik at budsjettbalansen kunne gjenopprettes i form av 

et positivt netto driftsresultat. Samlet salderingskrav var på 15 mill kr for 2010, økende til 40 mill kr 

i 2011, 75 mill kr i 2012 og 130 mill kr i 2013 målt i forhold til 2009 (basis). 

Alderssammensetningen endrer kommunens utgiftsbehov. Dette medførte en rammeøkning på 10 

mill kr for eldre over 80 år (helse- og sosial), reduksjon på 1,7 for 6-15 år (skole) og en økning på 

0,5 mill kr for 0-6 år (helsesøstertjenesten) som er innarbeidet i avdelingenes budsjettforslag. 

Vedlikehold av bygninger er økt med 2,8 mill kr for tjenestebygg og 2,5 mill kr for boliger. 

Sistnevnte skal tilsvare husleieøkning. 

Tabellen neste side viser prioriteringer og endringer i forslag til driftsbudsjett for 2010. 

Som det her framgår, er det i hovedsak gjennomført en budsjettprosess hvor tidligere vedtak fra 

økonomiplan 2009-2012, perspektivmelding samt tertialrapportene i 2009 er fulgt opp. Utover dette 

er det foretatt interne flyttinger av budsjettmidler og brutto korrigeringer, dvs tilsvarende utgifts- og 

inntektsendringer. Statsbudsjettets økninger for skolesektoren er lagt inn slik at målsetting om blant 

annet økte timer i småtrinnet kan gjennomføres. 

Reelle endringer er kun foretatt for helse- og sosialavdelingen, hvor nettorammen er økt med 6,7 

mill kr. Dette er etter at avdelingens egne inntekter er gjennomgått og delvis oppjustert på grunn av 

fakta og delvis ved at satser foreslås økt. Statsbudsjettet øker rammen til fysioterapi, 

samhandlingsreform samt at fylkesmannen har tildelt skjønnsmidler til sosialtjenesten/NAV. For 

øvrig er rammeøkningen utelukkende et resultat av avdelingens budsjettarbeid, hvor 

fordelingsmodell for hjemmetjeneste og institusjoner er gjennomført med blant annet økt 

grunnbemanning og økte avsetninger til å møte forventet vekst i ordinære og ekstra ressurskrevende 

brukere i hjemmetjeneste eller institusjon. Forslaget til budsjett er utarbeidet i tett dialog med 

17 

Side 46


virksomhetsledere og tildelingskontor. Rådmannen mener nå at driftsbudsjettet i større grad enn 

tidligere harmonerer med de konkrete aktivitetsnivå som er forventet innen pleie- og 

omsorgstjenesten. 

På utgiftssiden har det ikke blitt prisjustert for renhold/vaktmestertjenester. Dette utgjør ca 0,75 mill 

kr, som bidrag til saldering. Det er gjennomført en ny beregning av avgiftsgrunnlag for VA 

sektoren. Dette har medført 1,25 mill kr i økt inntekt for kommunen. 

4.2. Handlefrihet i økonomiplanperioden 

I perspektivmeldingen lagt fram for bystyret i juni 2009 (PS 09/91) ble det vedtatt å øke 

kommunens handlefrihet i perioden ved at netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter ble 

satt til 1 % i 2010, 1,5 % i 2011, 2,25 % i 2012 og 3 % i 2013. Det ble derfor vedtatt et 

effektiviseringskrav på 15 mill kr i 2010, 40 mill kr i 2011, 75 mill kr i 2012 og 130 mill kr i 

2013. 

Budsjettforslaget for 2010 er i underkant av perspektivmeldingens målsetning. Netto driftsresultat i 

% av brutto driftsinntekter ligger på 0 %, sammenliknet med rådmannens mål på 1 %. 

18 

Side 47


Økonomiske oversikter Budsjett ØP ØP ØP 

2010 2011 2012 2013 

Driftsinntekter 

Brukerbetalinger 101 697 105 256 108 940 112 753 

Andre salgs- og leieinntekter 323 848 335 183 346 914 359 056 

Overføringer med krav til motytelse 365 997 378 807 392 065 405 788 

Rammetilskudd 519 100 549 046 564 149 587 248 

Andre statlige overføringer 224 296 232 146 240 271 248 680 

Fjerne investeringsmomsen 0 -18 699 -35 498 -43 802 

Økning driftsmoms 0 2 000 4 000 6 000 

Andre overføringer 4 149 4 149 4 149 4 149 

Skatt på inntekt og formue 1 028 000 1 063 980 1 101 219 1 139 752 

Eiendomsskatt 68 500 69 500 70 500 71 500 

Andre direkte og indirekte skatter 0 0 0 0 

Sum driftsinntekter 2 635 587 2 721 368 2 796 711 2 891 124 

Driftsutgifter 

Lønnsutgifter 1 369 842 1 424 635 1 481 621 1 540 886 

Sosiale utgifter 280 296 291 508 303 168 315 295 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 470 735 482 504 494 566 506 930 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 131 943 135 241 138 623 142 088 

Overføringer 314 010 325 000 336 375 348 149 

Avskrivninger 3 287 3 287 3 287 3 287 

Fordelte utgifter -140 064 -144 966 -150 040 -155 291 

Effektiviseringskrav -15 000 -40 000 -75 000 -130 000 

Sum driftsutgifter 2 430 049 2 477 210 2 532 600 2 571 343 

Brutto driftsresultat 205 538 244 159 264 110 319 781 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 81 291 82 917 84 575 86 267 

Endring rentebane/innestående 0 10 419 10 056 3 653 

Mottatte avdrag på utlån 270 270 270 270 

Sum eksterne finansinntekter 81 561 93 606 94 901 90 190 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 124 681 124 681 124 681 124 681 

Avdragsutgifter 165 602 165 602 165 602 165 602 

Endring rentebane/låneopptak 0 20 263 44 603 61 435 

Utlån 532 532 532 532 

Sum eksterne finansutgifter 290 814 311 077 335 417 352 249 

Resultat eksterne finanstransaksjoner -209 253 -217 471 -240 516 -262 060 

Motpost avskrivninger 3 287 3 287 3 287 3 287 

Netto driftsresultat -428 29 974 26 881 61 009 

Mål 26 356 40 821 62 926 86 734 

Endring 26 784 10 846 36 045 25 725 

Tabellen over viser økonomisk hovedoversikt, basert på perspektivmeldingen fra juni 2009 og 

oppdatert med forslag til økonomiplan 2010-2013. Vi ser at målsettingen fra perspektivmeldingen 

blir vanskelig å nå. Målet om 3 % netto driftsresultat tilsvarer 86,7 mill kr i 2013. Vi ser at 

beregningene over at netto driftsresultat i 2013 er 25,7 mill kr lavere enn ønsket. Dette skyldes økt 

rentebane/økt låneopptak kombinert med redusert likviditet/renteinntekter. For øvrig er 

momskompensasjon oppdatert, og nytt lønnsgrunnlag er lagt inn i 2010. 

19 

Side 48


Usikkerhet knyttet til framtidig lønnsoppgjør og eventuell høyere rentebane er ikke lagt inn i 

analysen over. Det forutsettes at vekst i rammetilskudd kompenserer for økte utgifter som følge av 

befolkningsendringer og -vekst. Videre forutsettes at statsbudsjettets deflator er tilstrekkelig til å 

dekke ordinær lønns- og prisutvikling. Disse forutsetningene kan vise seg å være feilaktige dersom 

eksempelvis utgifts- eller inntektsutjevningene i skatte og rammetilskuddet endres. Tilsvarende vil 

vekst i øremerkede tilskudd som skjer på bekostning av vekst i de frie inntektene forverre 

handlefriheten. Perspektivmeldingens vedtak om et effektiviseringsnivå på 130 mill i 2013 

sammenlignet med 2009 er en meget ambisiøs målsetning som kanskje må justeres utfra hva som er 

mulig å få til uten at tjenestenivået reduseres av betydning. 

Basert på de 2 foregående tabellene gir dette følgende planrammer for avdelingene i 

økonomiplanperioden 2010-2013 (2010 priser). 

Planrammer budsjett 2010 inklusive endringer. Tall i 1000 kr. 

Rammeområde 1 2010 2011 2012 2013 

Sentraladministrasjonen 140 260,4 139 760,4 136 650,4 134 350,4 

-7 952,2 -7 952,2 -7 952,2 -7 952,2 

132 308,2 131 808,2 128 698,2 126 398,2 

Rammeområde 2 

Oppvekst- og kulturavdelingen 1 098 261,4 1 084 061,4 1 067 061,4 1 038 741,4 

-437 267,7 -437 267,7 -437 267,7 -437 267,7 

660 993,7 646 793,7 629 793,7 601 473,7 


Helse- og sosialavdelingen 790 588,9 792 288,9 831 948,9 823 328,9 

-146 060,9 -146 060,9 -152 060,9 -152 060,9 

644 528,0 646 228,0 679 888,0 671 268,0 


Eiendom 103 089,9 102 239,9 100 939,9 98 739,9 

-74 260,5 -74 260,5 -74 260,5 -74 260,5 

28 829,4 27 979,4 26 679,4 24 479,4 


Teknisk avdeling 223 444,1 224 591,1 226 392,1 227 305,1 

-172 671,9 -176 368,9 -181 719,9 -188 192,9 

50 772,2 48 222,2 44 672,2 39 112,2 

20 

Side 49


5 Administrasjon og fellestjenester 

Utvikling driftsrammer: 

(i 1000 kr) 

B 2009 ØP 2010 ØP 2011 ØP 2012 ØP 2013 Endr. 09-13 i kr. Endr. 09-13 i % 

Utgifter 138 120 140 260 139 760 136 650 134 350 -3 770 -2,73 

Inntekter 8 917 7 952 7 952 7 952 7 952 -965 -10,82 

Netto 129 203 132 308 131 808 128 698 126 398 -2 805 -2,17 

5.1 Mål og utfordringer i perioden 2010-2013 

Tjenestemål i perioden 2010-2013 

Administrasjon og fellestjenester vil i perioden ha følgende hovedfokus: 

• Sammen med ledere sørge for tilstrekkelig arbeidskraft og kompetanse til fremtidens 

tjenesteyting 

• Fortsette utviklingen med en langtidsfrisk og helsefremmende organisasjon 

• Sikre et effektivt administrativt støtteapparat som 

a. gir optimal støtte og veiledning til den tjenesteytende del av organisasjonen slik at 

tilbudet til brukere og publikum blir best mulig 

b. videreføre et godt samarbeid med politiske organer gjennom saksbehandling som 

sikrer et objektivt og profesjonelt grunnlag til politiske beslutninger 

c. effektuerer politiske beslutninger og bestillinger 

Utfordringer i perioden 2010-2013 

Den største utfordringen kommunen står overfor er knapphet på arbeidskraft og kompetanse. 

Dette gjelder for alle sektorer i kommunen og vil være spesielt utfordrende når det gjelder 

samhandlingsreformen og framtidens eldreomsorg. Bodø kommune må være attraktiv for å kunne 

rekruttere godt. Det skal fokuseres på tilflytting og unge voksnes preferanser, spesielt unge kvinner. 

Det skal samarbeides med Bodø i vinden. Dette medfører økt fokus på rekruttering, på 

kompetansebygging og på å beholde personell i arbeid. Dette skal skje gjennom: 

- Gjennomføring av rekrutteringsplan, strategier og tiltak 

- Prosjekt redusere uønsket deltid i Bodø kommune 

- Lærlingekontorets arbeid med lærlinger 

- Gjennomføring av plan for Langtidsfrisk og helsefremmende Bodø kommune 

- Gjennomføring av kompetanseplan 

- Gjennomføre vedtatt seniorpolitikk 

- Utarbeide livsfasepolitikk 

- Gjennomføre lønnspolitisk plan 

- Identitetsutvikling, etikk og omdømmebygging 

- Utarbeide plan for mangfold, likestilling og integrering 

Kommunen ønsker å fortsette utviklingen av en langtidsfrisk og helsefremmende organisasjon ved å 

fokusere på: 

- Å utvikle en bevisst organisasjon med tydelige mål og omforent verdigrunnlag. Dette skal 

gjøres gjennom budsjettarbeid, arbeid med lederavtaler og medarbeidersamtaler 

- Utvikle gode arbeidsmiljøer som preges av nærvær, takhøyde, tillit, omsorg og respekt 

- Utvikling av gode faglige og psykososiale arbeidsmiljøer 

- Fremmende ledelse og ledernettverk 

- Fremmende og myndiggjorte medarbeidere 

- Kvalitetskommuneprogrammet og kvalitet 

- Finne friskfaktorene i organisasjonen og forsterke disse 

- Redusere sykefravær og uførhet 

- Økt intern mobilitet 

- Forebygge og håndtere konflikter 

21 

Side 50


Det er en målsetting at medarbeiderne skal være stolt over å jobbe i Bodø kommune. Arbeidsglede, 

anerkjennelse og positiv kulturutvikling skal vektlegges. Kvalitet, omsorg og respekt skal 

kjennetegne vår kontakt med brukere, samarbeidspartnere og det interne liv i Bodø kommune. 

For å sikre at publikum og den tjenesteytende virksomheten i Bodø kommune får nødvendig støtte 

fra et effektivt støtteapparat skal følgene ha fokus: 

- Systemer som gir total personell- og ressursoversikt for ressursstyring på tvers i kommunen 

- Team på personal som har organisasjonsjobbing som hovedfokus 

- Det administrative støtteapparat ses under ett slik at det kan innføres organisasjonsutviklingstiltak 

kombinert med effektiv bruk av IKT som gir effektiviseringsgevinst 

- Det skal tilbys kvalitetsmessig bedre og mer effektive tjenester ut mot publikum og 

næringsliv ved å ta i bruk elektroniske ”24/7-løsninger” på kommunens portal 

(www.bodo.kommune.no) parallelt, skal kommunen internt justere sine arbeidsprosesser i 

fagmiljøene slik at kommunen internt kan oppnå økonomiske og kvalitative gevinster 

- Nytt kvalitetssystem Kvalitetslosen implementeres i 2010. Kvalitetslosen skal sikre bedre 

internkontroll, bedre kvalitet og HMS 

5.2 Budsjettramme 2010 

Bevilgning i 2010 foreslås økt med 2,9 mill kr. Av dette er 2,2 mill kr anvendt til dekning av 

lisenskostnader til Microsoft (jfr PS 09/92 og PS 09/131) og 0,7 mill kr foreslås brukt til å dekke 

økt godtgjøring til folkevalgte. Fire administrative stillinger er trukket inn fra hhv servicekontor, 

IKT, personalkontoret og kemner. Totale driftskostnader er endret fra 138,1 mill kr til 140 mill kr, 

mens driftsinntektene er redusert fra 8,9 mill kr til 7,7 mill kr for sentraladministrasjon totalt sett. 

Tabellen under viser hvordan bevilgningen er fordelt på kontorer og endring i forhold til tidligere 

år. Endring under rådmann skyldes intern overføring mellom to ansvarsområder. Lønn og regnskap 

har avgitt en stilling til økonomikontoret. Kemner har redusert antall stillinger. Endring under 

område politikk skyldes i at 0,7 mill kr fra formannskapets disposisjonskonto er samlet med 

opplæring og kultur jfr PS 09/112. I tillegg er valgbudsjett tatt ut (1 mill kr). Personalkontoret øker 

budsjett pga bevilgningen til prosjekt Freskt Bodø og flytting av annonsebudsjett fra Helse- og 

sosialavdelingen. Arkivet øker budsjett pga økt bevilgning til kontingent til Arkivet i Nordland og 

delfinansiering av en stilling. 

Brutto driftsutgifter Regnskap Budsjett Budsjett 2010 Nom. endr. Nom. endr. 

(tall i 1.000,-) 2008 2009 i 2010 priser i kr 09-10 i % 09-10 

Fagkontor/tjeneste 

Rådmannen 1 109 5 594 5 028 -566 -10,1 

Økonomikontoret 7 983 4 971 5 390 419 8,4 

Lønn og regnskapsenheten 16 504 16 300 15 733 -567 -3,5 

Innkjøp 2 616 2 514 2 508 -6 -0,2 

Kemnerkontoret 13 052 13 703 12 940 -763 -5,6 

Politikk 15 092 17 152 16 177 -975 -5,7 

Landbruk 5 861 0 0 0 0,0 

Personalkontoret 21 229 23 958 25 573 1 615 6,7 

Bedriftshelsetjenesten 3 530 4 103 4 002 -101 -2,5 

IKT 24 463 25 010 28 053 3 043 12,2 

Arkiv 7 609 6 011 6 357 346 5,8 

Servicekontoret 18 721 18 803 18 499 -304 -1,6 

Sum utgift 137 769 138 119 140 260 2 141 1,6 

Sum inntekt 13 836 8 917 7 952 -965 -10,8 

Netto utgift 123 933 129 202 132 308 3 106 

Budsjett 2010 er inkludert nye pensjonssatser og prisjustert. 

2,4 

22 

Side 51


5.3 Tiltak og prioriteringer i 2010 

Innsparingskrav for sentraladministrasjon er beregnet til 0,9 mill kr i 2010. Dette er løst ved at hvert 

kontor er trukket med et beløp på 6000 kr per ansatt. Tabellen under viser hvordan kravet er fordelt 

på kontor: 

Kontor 

Beløp 

Kemner 133 500 

Personalkontoret 133 500 

Bedriftshelsetjeneste 30 300 

IKT, Beredskap 72 800 

Arkivet 60 700 

Økonomi, kom advokat, miljøvern mfl 84 900 

Lønn- og regnskap 175 900 

Innkjøp 24 300 

Politikk (adm), lokale utvalg, eldreråd 72 800 

Servicekontoret 121 300 

Sum 910 000 

Kommunen viderefører satsinger for å redusere sykefravær og utvikle en langtidsfrisk og 

helsefremmende organisasjon. Det er lagt inn 0,2 mill kr til arbeid med prosjektet Freskt Bodø. 

Hittil er det investert ca 2,5 mill kr i arbeid med sykefraværsproblematikken. Videre vil det 

prioriteres fortsatt arbeid med rekruttering og kompetansebygging, samt tiltak for å beholde 

personell i arbeid. Lederutviklingsprogrammet og kvalitetskommuneprogrammet fortsetter som før 

og fremmende ledelse og ledernettverk utvikles ytterligere. Budsjettet til disse formål holdes 

uendret i forhold til 2009. Det er prioritert flere tiltak i år. Medlemsavgift Arkiv i Nordland er lagt 

inn (0,4 mill kr). Det er foretatt en vurdering om hvorvidt kommunen kan si opp avtalen, men 

konklusjon er at det ikke vil være lønnsomt. Videre er det lagt inn finansiering av en ½ stilling ved 

informasjonsenhet (0,3 mill kr) pga omplassering og delfinansiering av en stilling ved 

arkivtjenesten (0,15 mill kr). Husleie for Bankbygget er budsjettert opp med 0,6 mill kr til riktig 

nivå. Dette fordi to nye avtaler som var inngått i 2008 ikke var lagt inn i budsjettgrunnlag 2009. 

Kemner vil miste ca 0,35 mill kr inntekter i 2010 pga regelendring og manglende oppdrag. 

23 

Side 52

6 Oppvekst- og kulturtjenester 



(i 1000 kr) 


Utgifter 1 048 896 1 098 261 1 084 061 1 067 061 1 038 741 -10 155 -0,97 

Inntekter 405 061 437 268 437 268 437 268 437 268 32 206 7,95 

Netto 643 835 660 994 646 794 629 794 601 474 -42 361 -6,58 



• Tilby tjenester av høy kvalitet med fokus på resultatoppnåelse, brukertilfredshet, 

tilgjengelighet og samhandling. 

• Tilpasse kapasiteten av lovpålagte tilbud, herunder full barnehagedekning, tilstrekkelig 

skolekapasitet, tilbud innenfor barnevern, PPT og helsestasjon/skolehelsetjeneste, bibliotek 

og introduksjonsprogram for nyankomne innvandrere 

• Ha fokus på vesentlige utviklingsfaktorer for barn og unge, som inkluderende og tilpasset 

opplæring for alle, overgang mellom familiesenter/helsestasjon/barnehage/grunnskole/ 

videregående skole og voksenliv, sosiale forhold, økt medvirkning i utvikling av Bodøsamfunnet 

og vektlegging av oppveksttilbud i form av uterom i skoler/barnehager, 

lekeplasser og andre fritidsanlegg. 

• Medvirke til gjennomføring av større oppgaver som etablering av familiesenter i alle fem 

områdene, nødvendige endringer i skolestruktur, møteplasser for barn og unge i de ulike 

bydeler, kulturstrategiplanen og plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser, Bodø som 

internasjonal by og innhold og realisering av Kulturkvartalet. 


Perspektivmeldingens målsetting om et forbedret driftsresultat for kommunen medfører at 

driftsutgiftene gradvis strammes inn, eventuelt at inntektene øker. Det medfører store utfordringer å 

samtidig opprettholde et godt tjenestetilbud. 

I det forebyggende oppvekstarbeidet legges erfaringene fra oppvekstplanperioden til grunn. Det er 

fortsatt høy fokus på å systematisere og bygge opp tilbud og tiltak som bygger på hovedprinsippene 

om tidlig og samordnet innsats, lett tilgjengelig hjelp (lavterskeltilbud) og brukermedvirkning. På 

denne bakgrunn ønsker man å realisere familiesenter i alle fem områdene i byen. Vi ser en tendens 

til at mange barn har kompliserte diagnoser som krever særlig tilrettelegging og at flere barn og 

unge plasseres i fosterhjem og institusjoner. Økning av meldinger til barnevernet og økning i tyngre 

saker er ellers en stor utfordring i oppvekstarbeidet. 

Grunnskolen forventer en svak nedgang i elevtall i perioden og driftsrammene er derfor noe 

redusert. Kommunens utfordring er til en hver tid å ha skolekapasitet og rasjonell struktur som er 

tilpasset boligbygging og omsetning av boliger i alle bydeler. Samarbeidet med fylkeskommunen 

for å redusere frafall i videregående skole vil få stor fokus. Det er en utfordring å skape et godt 

læringsmiljø i alle skolene ut fra de gitte forutsetninger. Mangelfull drenering er et problem i 

uteområdene til både skoler og barnehager, og det bør derfor gjennomføres en kartlegging av 

omfang og kostnader knyttet til utbedring av disse. 

I skolestruktursaken RS 09/12 til formannskapet er det beskrevet hvordan det de senere år har vært 

gjennomført reduksjoner i skolebudsjettet uten at det er foretatt strukturelle endringer av betydning. 

I perioden vil det særlig bli arbeidet med Tverlandet, Hunstad/Mørkved og Sentrum/Saltvern/ 

Rønvik. I tillegg har formannskapet bedt om utredning av en ”øyskole” og vurdering av 

administrativ sammenslåing av skoler der dette er mulig. Beslutninger om dette må tas i 2010, hvis 

de skal få effekt i 2011. Selv om alle forslagene i struktursaken ble gjennomført, ville det ikke være 

24 

Side 53


nok til oppnå den reduksjon som perspektivmeldingen pålegger. Derfor må det i tillegg arbeides 

med tiltak som berører bemanningen i skolesektoren fra 2011. 

Den individuelle retten til barnehageplass er et minimumskrav, og det må arbeides for at foreldre får 

barnehageplass etter behov og i nærmiljøet. Høyere fødselstall vil medføre økt etterspørsel etter 

plasser de nærmeste årene. Fra 1. januar 2011 vil øremerket tilskudd til barnehager inngå i 

rammeoverføringen og kommunene skal da utarbeide egne forskrifter for overføringer til ikkekommunale 

barnehager. Det må derfor arbeides med å utarbeide gode modeller for å sikre 

likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. 

For kultursektoren blir årene fremover preget medvirkning i planleggingen av Kulturkvartalet, 

herunder organisering- og driftsplanlegging. Arbeidet med Bodøs historie og Gårds- og 

slektshistorien for Skjerstad må sikres økonomisk, slik at ferdigstillelse kan skje etter planen. 

Kommunen har innenfor gjeldende avtale en stor utfordring i å tilby boliger for flyktninger som 

skal førstegangsbosettes. Bystyret har vedtatt bosetting av 70 flyktninger pluss familiegjenforente 

pr år i en fireårsperiode (90 i 2009 og 2010). Dette innebærer behov for ca 60 boliger pr år. 

Situasjonen krever også økonomiske og personellmessige ressurser til innleie i det private 

markedet. Etablering av asylmottak i kommunen fører til økende etterspørsel etter kommunale 

tjenester. Som vertskommune har vi ansvar for lovpålagte oppgaver, og staten gir 

vertskommunetilskudd som i 2010 ventes å bli ca 2,0 mill kr. Dette brukes til å bygge opp kapasitet 

gjennom styrking av helsesøstertjenesten, legeressurs, tolketjeneste og bibliotek. 

6.2. Budsjettramme 2010 

Brutto driftsutgifter 

Regnskap 

2008 

Budsjett 

2009 

Budsjett 

2010 

Nom. endr. 

i kr 09-10 

Nom. endr. 

i % 09-10 

(tall i 1.000,-) 


Fellesadministrasjon 14 800 8 059 7 530 -529 -6,6 % 

Barnehage 305 467 309 054 322 476 13 422 4,3 % 

Grunnskole 554 803 548 324 569 150 20 826 3,8 % 

Barnevern 52 462 44 032 46 625 2 593 5,9 % 

Helsesøstertj. og Utekontakt 25 010 23 279 24 424 1 145 4,9 % 

Familiesentrene 0 1 621 1 642 21 1,3 % 

Flyktningkontor 39 224 47 923 57 864 9 941 20,7 % 

Kultur 58 203 56 994 58 843 1 849 3,2 % 

Bibliotek 10 308 9 610 9 707 97 1,0 % 

Sum utgift 1 060 277 1 048 896 1 098 261 49 365 4,7 % 

Sum inntekt 417 656 405 061 437 268 32 207 8,0 % 

Netto utgift 642 621 643 835 660 993 17 158 2,7 % 

Budsjett 2010 er justert for nye pensjonssatser og prisjustert. 

Det er forutsatt styrking av skolebudsjettet med 0,8 mill kr som følge av økte driftskostnader ved 

nye Bodøsjøen skole. Vedtatte planrammer i henhold til perspektivmeldingen medfører forøvrig en 

innsparing på 7,5 mill kr for avdelingen samlet. Innsparingen er løst ved at enhetene bidrar med 

reduksjon forholdsmessig i forhold til bruttobudsjett. I tillegg er det forutsatt at grunnskolene 

reduserer rammene med 1,7 mill kr på grunn av nedgang i elevtall. Den økonomiske situasjonen 

tilsier at det i begrenset grad kan settes i gang nye tiltak. Som følge av positiv vekst i fødselstallene 

får Helsesøstertjenesten økte rammer, noe som gir rom for styrking av jordmortilbudet med inntil 

0,6 årsverk. Videre planlegges det å realisere familiesentre i alle bydeler i løpet av 2011. Tiltaket 

gjennomføres for Rønvik og Tverlandet i 2010 og Alstad og Sentrum i 2011 ved å omgjøre 

planlagte investeringsmidler til drift. 

Avdelingens salderingsprosess er gjennomført etter den strategi som bystyret vedtok i 

perspektivmeldingen. Tabellen viser tiltak som gjennomføres for oppvekst og kultur. 

25 

Side 54


Tiltak 

Sum 2010 (i tusen kr) 

Grunnskolene, omfordeling fra mellom-/ungdomstrinnet til småskoletrinnet 5 595 

Endret bemanningsnorm i barnehagene 2 195 

Kultursektoren: barne- og ungdomsseksjon, tilskudd musikk, friluftsområder, Bratten. 405 

Økning med inntil 60 % jordmorstilling -334 

Reduserte kontorutgifter bibliotek, PPT, familiesentrene, administrasjon 137 

Flyktningkontoret: økte inntekter, red. tilskudd og kjøp av tjenester/overføringer BVO 340 

Barneverntjenesten: strengere bruk av frikjøp og friplasser for barneverntiltak 313 

SUM 8 651 

Grunnskolenes rammer er redusert med 5,6 mill kr. I statsbudsjettet for 2010 legges det inn midler 

til såkalt tidlig innsats for småskoletrinnet med 5,3 mill kr og 0,6 mill kr til fysisk aktivitet på 

mellomtrinnet. Denne tildelingen inngår i effektiviseringen for skoleverket i 2010. Redusert ramme 

på 1,7 mill kr skyldes nedgang i elevtallet, mens 3,9 mill kr er grunnskolens andel av OKavdelingens 

effektiviseringskrav. Når ressursene skal fordeles på skolene, må det som konsekvens 

av dette foretas en omfordeling fra mellom- og ungdomstrinnet til fordel for småskoletrinnet. Dette 

for å få til en relativ styrking av småtrinnet i tråd med retningslinjene fra staten. 

Barnehagene har i dag en bemanningsnorm på 6,4. I følge vedtektene skal bemanningsnormen være 

6 barn over 3 år og 3 barn under 3 år, samtidig som det gis åpning for fleksibilitet. Derfor varierer 

bemanningen noe i de ulike barnehagene vurdert ut i fra gruppenes sammensetning, lokaler og 

størrelse og personalets kompetanse. Det er derfor et potensial for økte inntekter ved å ta inn flere 

barn i noen barnehager. Videre forventes det ei økning i skjønnsmidler mot det som er budsjettert 

tidligere år. Disse tiltakene gir samlet en effektiviseringsgevinst på 2,2 mill kr. 

De øvrige kontorene bidrar med 1,2 mill kr som andel av driftstilpasningen. Det blir strammere drift 

på barne- og ungdomsseksjonen samt drift og sikring av friluftsområder, uten at dette innebærer 

reduksjon i tiltak. Videre spares det noe på tilskuddsposter på musikkområdet. For Bratten ventes 

det lavere vedlikeholdskostnader som følge av innkjøp av ny buss. Bibliotekene får i hovedsak de 

samme rammene som 2009 ettersom de styrkes med andel av vertskommunetilskuddet og 

effektiviserer driften ved å håndtere økt publikumsbesøk med de samme rammene som i dag. PPT, 

fellesadministrasjon og familiesentrene reduserer ytterligere på kontorutgifter og annonsering 

utover reduksjonen som ligger inne i årets budsjett. Flyktningkontoret reduserer på overføringene til 

leksehjelp Internasjonalt senter, kjøp av tjenester og overføringer mot Bodø voksenopplæring og 

tilskudd til innvandrerstyrte aktiviteter. Barnevernet må innføre strengere bruk av frikjøp 

fritidstilbud og barnehager/SFO for barn i tiltak. 

6.3 Tiltak/prioriteringer i 2010 

Grunnskole 

Statsbudsjettet: Grunnskolen tilføres over 5,3 mill kr gjennom økning i rammetilskuddet til 

våreffekten av tidlig innsats gjennom økt læreroppfølging i matte og norsktimene på trinn 1-4, og 

590 000 kr til våreffekten av økt fysisk aktivitet på trinn 5-7. Disse gjelder dermed fra skolåret 

2009/10. Fra Skoleåret 2010/11 tilføres litt over 2 mill kr til høsteffekten av 1 undervisningstime 

mer på trinn 1-7 og 8 timer gratis leksehjelp i SFO for trinn 1-4. Vi vet også at det gjennom 

Kulturløftet II skal gis stimuleringstilskudd til Kulturskolen for å gi et kulturtilbud til flere elever, 

men det er ennå noe usikkert hvilken effekt det gir for Bodø kommune. Basert på KOSTRA-tall har 

vi fått tilført ca. 250 000 kr mer til skolefrukt og minoritetsspråklige elever. 

Ressursfordeling: Bystyresak 09/55 om tilstand og ressursbruk i skolene 2009/10 legger føringer 

for hvordan ressursene i skolen skal brukes vårhalvåret 2010. Alle skoler får tildelt ressurser etter 

samme ressurstildelingsmodell og etter møter med virksomhetslederne. Det registreres et økende 

26 

Side 55


behov for spesialpedagogiske tiltak. I Bystyresak 09/108 konstateres det at omfanget av 

spesialundervisning i Bodø er for stort. 

Utviklingstendenser 2009 – 2014: 

Skoleår/elever 2009/10 2010/11 2011/12 2012/13 2013/14 

Småtrinn 2384 2371 2362 2404 2400 

Mellomtrinn 1884 1844 1797 1805 1799 

Ungdomstrinn 1946 1949 1942 1882 1847 

Totalt elevtall 6214 6164 6101 6091 6046 

Årlig endring -50 -63 -10 -45 

Årlig endring i % -0,8 % -1,0 % -0,2 % -0,7 % 

Akk. Endring -50 -113 -123 -168 

Akk. Endring i % -0,8 % -1,8 % -2,0 % -2,8 % 

Oversikten baserer seg på SSB's prognose for de årskull som ikke er inne i skolen pr 19.08.09. De årskull som allerede 

er inne er framskrevet uten at det er lagt til/trukket fra for eventuell tilflytting/fraflytting fra eller til andre kommuner. 

Elevtallene fra St. Eystein er også inkludert med hhv 68, 76, 76, 76 og 76 elever disse skoleårene, hvor økningen er 

først og fremst til 10 årstrinn . Det forutsettes at det vil begynne ca. like mange på 1. trinn hvert år i perioden som i 

2009/10 dvs ca 580. Unntaket er i 2012 hvor det vil begynne ca 620 elever. Fra 2014 vil antallet skolestartere gradvis 

øke og ligge på godt over 600 elever i årene som kommer. 

Variasjonene i årskull på de enkelte skolene vil være store. Det er først og fremst på mellomtrinnet 

at vi får reduksjoner i elevtallet. I slutten av perioden forventes også redusert elevtall på 

ungdomstrinnet, mens elevtallet øker noe på småtrinnet. Dette understreker viktigheten av at det 

satses på 1-10 skoler og at skolene får mulighet til å tilpasse lokalene. Bodø kommune trekkes i 

statsbudsjettet for 3,2 mill kr for elever som er registrert på St. Eysteins skole 2008/09, uten at vi er 

i stand til å ta ut en tilsvarende nedskjæring i Bodøs skoler. 

Spes.ped.: Organiseringa av PP-tjenesten i Bodø i en nettverksbasert desentralisert modell 

videreføres. Utvikling av kompetanse i tjenesten sikres gjennom strategisk kompetanseutvikling og 

oppbygging av likeverdig tilbud i alle nettverkene. Det utvises stor grad av fleksibilitet mht. å bruke 

kompetanse på tvers av nettverk og skoler. I tillegg ytes også tjenester til Værøy og Røst etter 

avtale. Ventetiden i PP-tjenesten skal være et minimum, den faglige hjelpa skal være lett 

tilgjengelig og komme innen rimelig tid. Henvisninger til PP-tjenesten holder seg stabilt. Bystyret 

vedtok i sak 08/130 å opprette et innsatsteam for grunnskolen. Teamet var på plass januar 2009 og 

arbeider på alle kommunens grunnskoler. Teamet har tre årsverk, og har i perioden februar til 

oktober 2009 arbeidet på ulikt nivå i til sammen 35 saker. 

Den kulturelle skolesekken (DKS): Alle trinn får ett eller flere tilbud fra DKS. Bevilgningen fra 

Nordland fylkeskommune ligger på 0,98 mill kr for skoleåret 2009/10. Det er grunn til å tro at 

bevilgningen for skoleåret 2010/11 vil ligge på samme nivå. Gjennom omdisponering av midler i 

samsvar med bystyresak 09/58 er nå fast koordinatorstilling økt fra 50 % til 100 %. Kulturskolen vil 

i 2010 se på muligheten for å legge inn en 20 % fast produsentstilling innenfor den rammen DKS 

rår over. 

Skolebygg: Bodøsjøen skole, byggetrinn 2, påbegynnes og ferdigstilles slik at oppbygging av 

ungdomstrinnet kan starte høsten 2010. Utviklingen av Saltvern skole skjer innenfor bevilgninger 

gitt i budsjett og økonomiplan. Tilpasning av byggmassen skjer gjennom en helhetlig plan hvor to 

av fløyene tas først, og hvor man deretter jobber videre med å få funksjoner tilpasset to skoler til å 

bli enhetlig. Etter at Saltvern er utbygget og modernisert ihh til tidligere vedtak og bevilgninger, vil 

den ha nådd sitt maksimum i 2010. Det er derfor nødvendig allerede fra høsten 2010 å se på tiltak 

27 

Side 56


som kan avlaste denne skolen. Modernisering og ombygging av Østbyen er et slikt grep, som 

samtidig vil gi de tilsatte et atskillig bedre arbeidsmiljø. Vedlikeholdsplan for skolene gjennomføres 

i tråd med prioriteringer gitt av formannskapet. 

Voksenopplæring: Det gis nå norskopplæring 2 x 3 t/u til asylsøkere fra byens to mottak. I 2010 

skal det satses videre på å effektivisere opplæringen gjennom bevisstgjøring av elevansvar, foreta 

sakkyndige pedagogiske vurderinger av norskspråklige og fremmedspråklige voksne, tilby introkurs 

for flyktningkontoret, etablere helårsdrift og utnytte mulighetene for dette ihht ny arbeidstidsavtale 

for lærere. I løpet av 2010 vil driften være tilpasset den nye tilskuddsordningen med pr. 

capita-tilskudd. 

Skolefritidsordning: Skoleåret 2009/10 går 1 408 barn (1387 i 2008/09) i 19 kommunale SFO. Fra 

dette skoleåret er det opprettet SFO for 3 elever på Landego skole. I tillegg er det fortsatt private 

SFOer på St. Eystein skole og i Bjørneborgen barnehage. Totalantallet er relativt stabilt for hvert år, 

men antall barn på hver SFO varierer. Sen påmelding i forkant av skolestart og oppsigelse av 

plasser på våren gir oss store utfordringer mht å få et kompetent og stabilt personale. Ordinær SFO 

er basert på foreldrebetaling og kommunal bevilgning, mens styrket SFO er basert på kommunal 

bevilgning. 

Kulturskole: Pr 10.08.09 har Kulturskolen ca 1 100 elevplasser inkl elevplasser i samarbeid med 

grunnskolene. I tillegg selger Kulturskolen tjenester til lag og foreninger tilsvarende 1,5 stillinger. 

Kulturskolen har et aktivitetsnivå som ikke er tilpasset inntektssiden. Prisene foreslås økt med 5 %. 

Utfordringen blir å få til økt produksjon av elevtimer innenfor tilgjengelige personalressurser. 

Kulturskolens prisnivå er fortsatt noe lavt i forhold til sammenlignbare kommuner. 

Barnehage 

I Bodø fikk alle barn innfridd retten til barnehageplass fra høsten 2008. Utfordringa er foreldrenes 

forventning om barnehageplass så snart svangerskapspermisjon er over. Pr 20.09.09. har 100 barn 

som har fylt ett år etter 1. september fått plass. Imidlertid har antall fødsler økt kraftig i 2008 

sammenlignet med tidligere år, og det ligger an til minst like stor økning i 2009 slik nedenstående 

tabell viser. Økningen i fødselstallet merkes ved lengre ventelister , hovedsaklig for barn født sent i 

2008 og 2009. 

2009 2008 2007 2006 2005 2004 

Antall barn 700 670 610 569 623 576 

Barn med plass 482 570 566 608 575 

Uten plass 188 40 3 15 1 

72 % 93,5 % 99,5 % 97,5 % 100% 

Tallene for 2009 er estimert. Gjennomsnittlig er det født 60 barn pr. måned fra 1. januar til 

31.september. Basert på denne utviklingen og prognoser fra helsestasjonene vil det ligge an til 730 

barnefødsler i 2009. Det blir derfor viktig å videreføre eksisterende barnehageplasser. Av nye tiltak 

kan nevnes Miljøbarnehagen AS som erstatning for Rønvik sanitetsforenings barnehage og som 

utvides med ca. 9 plasser under 3 år. Studentbarnehagen bygger ny barnehage som ferdigstilles 

høsten 09. Kommunen tilbys å kjøpe Osphaugen barnehage. Samtidig bør det vurderes å søke om 

permanent godkjenning og fortsatt drift i Innstranden klubbhus og Børsingveien, samt vurdere på 

nytt kapasitetsutnyttelsen i eksisterende barnehager. 

Regjeringa tar sikte på å oppnå en likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale 

barnehager gjennom en opptrappingsplan på 5 år med oppstart 1. august 2010. Minimumskravet til 

kommunale tilskudd økes fra 85 % til 88 % av det kommunale barnehager får i offentlige tilskudd. 

Økningen innebærer 3,3 mill kr i økte utbetalinger med dagens nivå og ventes kompensert med økte 

28 

Side 57


skjønnsmidler fra staten. Maksimalgrensa på foreldrebetalingen vil bli videreført på samme 

nominelle nivå som i 2009. Dette blir kompensert gjennom øremerket statstilskudd. 

Fellesadministrasjon 

Oppvekstprosjektet er avsluttet, men oppvekstarbeidet videreføres. OK-avdelingen har fortsatt 

mange delprosjekter med ekstern finansiering, og nye er under planlegging. Sentralt i dette er 

fortsatt utvikling av organisasjonen med barn og familier i fokus. Det har ført til et tettere samarbeid 

med HS-avdelingen. Den forebyggende psykologstillingen er flyttet over til fellesadministrasjonen 

og jobber tverrfaglig. Feiringen av samisk nasjonaldag blir styrket i 2010. 

Bystyret har vedtatt oppretting av familiesenter (helsestasjon med åpen barnehage og tilgrensende 

tilbud) i fem bydeler. Mørkvedmarka er ferdig etablert, Sentrum og Rønvik er under etablering og 

Tverlandet og Alstad er i planleggingsfasen. Det er i opprinnelig økonomiplan planlagt å investere 

til sammen 13 mill kr i 2011 til familiesenteretablering. Gjennom å utvide eksisterende 

helsestasjoner i Moloveien og Alstad, leie nye lokaler på Tverlandet og ferdigstille i Rønvik, kan 

man redusere investeringene og frigjøre midlene til drift. Dette grepet vil samlet sett redusere låne- 

/investeringsbehovet med 9 mill kr, frigjøre ca. 0,9 mill kr årlig til drift og ha ferdig etablert alle 

fem familiesentrene innen 2011 ihht bystyrets intensjoner. 

Helsesøstertjeneste og Utekontakt 

Jordmødrenes kompetanse gir oss mulighet til å gå tidlig inn ved bekymringer og etablere gode 

samarbeidsrelasjoner fra før fødselen. Tjenesten anvender metoder og kompetanse som retter seg 

mot tidlig intervensjon. Dette er et av fokusområdene framover. Nye retningslinjer for veiing og 

måling fra 2010 vil medføre økt ressursbruk på dette området. Alle barn skal veies etter 7-10 dager, 

samt følges tettere med målinger og oppfølging av vektproblemer ut grunnskolen. Utfordringen 

ligger i å opprettholde lovpålagt drift ved økende fødselstall. Budsjettet er styrket som følge av økte 

fødselstall og vi kommer til å øke jordmortjenestetilbudet med inntil 0,6 årsverk. 

Det er også stor aktivitet med utviklingsprosjekter for å utvikle bedre tiltak og kompetanse på en 

rekke områder, som amming, overvekt hos barn, kvinnelig omskjæring, bedre rutiner i overgangen 

fra ungdomsskole til videregående skole for å forebygge frafall videregående skole og bidra til 

bedre ungdomshelse. Helsesøstre i grunnskolen har stor arbeidsmengde og har fått pålagt nye 

oppgaver fra sentralt hold. Driften i videregående skole må justeres ut fra lav bemanning som ikke 

kan håndtere pågang og oppgaver. Helsestasjon for ungdom drives godt med høye besøkstall. 

Flyktninghelsetjenesten og asylmottakene har ressurskrevende brukere, noe som også vises i den 

øvrige tjenesten når brukerne kommer over til helsestasjoner og skolehelsetjenesten. 

Utekontakten bruker 40 % arbeidstid til feltarbeid, hovedsakelig i sentrum. Det legges opp til at 

Utekontakten kan bistå barnevernet med undersøkelse og tiltak for ungdom. Bankgata skole får 

skoleåret 2009/10 ”skolepakken” som innebærer forebyggende tiltak rettet både mot elever, foreldre 

og samarbeid med skolen. Øvrige bydeler får ingen målrettede tiltak. 

Barneverntjenesten 

Barnevernet har hvert av de siste åra hatt om lag 10 % økning i bekymringsmeldinger. Økningen vil 

mest sannsynlig fortsette også i 2010. Utfordringer for 2010 vil være å unngå nye ventelister i 

forhold til undersøkelser eller iverksetting av tiltak, prioritere de mest alvorlige sakene og å holde 

høy standard i oppfølging av barn/unge i hjelpetiltak og av fosterbarn og fosterheimer. Barnevernet 

vil måtte legge inn økonomisk vurdering av tiltaksbruk og bare i kortest mulig tid bruke kostbare 

tiltak som beredskapshjem og institusjoner. Det vil være en betydelig utfordring å bringe driften i 

økonomisk balanse i 2010, særlig med bakgrunn i løpende behov for institusjonsplasseringer. 

Posten styrkes med 1,5 mill kr i 2010 for å møte denne veksten. Tjenesten vil i 2010 få 

effektivitetsgevinst fra omorganisering, nytt saksbehandlersystem og bedre IT-teknologi. Vår nye 

organisasjon vil gjøre at barn og familier slipper å forholde seg til skiftende saksbehandlere, og gi 

bedre utnyttelse av personalet. 

29 

Side 58


Flyktningkontor 

Oppkjøp av ledige forsvarsboliger i 2009 har i noen grad bedret en boligsituasjon som har vært 

problematisk i mange år. Flyktningkontorets prosjektarbeid med innleie i privatmarkedet har også 

virket i samme retning. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig for å løse framtidige behov, så også i 

2010 er det tatt høyde for investering i øremerkede kommunale boliger. Det vil fortsatt være aktuelt 

med innleie i privatmarkedet, men når prosjektmidlene fra IMDi tar slutt, vil omfanget bli avhengig 

av at det frigjøres personellressurs til oppfølging av leieforholdene. Det er fortsatt behov for stor 

grad av individuell tilrettelegging i Introduksjonsprogrammet, men som følge av nødvendige 

driftstilpasninger er ledige midler til dette formålet redusert. Ut fra økt oppdragsmengde og 

erfaringstall har det vært nødvendig med ytterligere styrking av tolketjenesten. Flyktningkontoret 

har de siste 8 årene hatt midlertidige kontorlokaler i en provisorisk brakke fra 70-tallet. Huset er nå i 

en slik forfatning at det haster med andre kontorløsninger. Innleie kan være et alternativ, og det er 

derfor satt av 350 000 kr innenfor budsjettet til eventuell husleieøkning. 

Kultur 

Barne- og ungdomsseksjonens hovedmålsetning for 2010 er å styrke eksisterende tilbud, innenfor 

fritidssentrene, ungdomsrådet, kulturkortet og www.ungdomma.no. Dette innebærer at vi må styrke 

programvaren for videreutvikling av www.ungdomma.no, videreføre planarbeidet med 

allaktivitetshus på Tverlandet, vurdere tilbudet på Grønnåsen/Alstad og se på organiseringen av 

ungdomsrådet. Innkjøp av ny Børre Buss i 2009 har løst noen av utfordringene knyttet til sikker 

busstransport. Imidlertid må også Amanda Buss skiftes ut snarest mulig for å ivareta sikkerheten for 

passasjerene. Forskuttering av 1,2 mill kr har gjort det mulig å ferdigstille påbegynte delanlegg i 

Bratten, dette arbeidet vil bli fullført i 2010. Videre er det under etablering et samarbeid med NAV 

om opprettelse av tilrettelagte ungdomsarbeidsplasser. Dette tiltaket skal ha base i Bratten og regnes 

å være operativt i løpet av 1 halvår 2010. 

Verken Rytmisk senter i Bodø eller Regionalt senter for kirkemusikk i Bodø kom inn på 

Statsbudsjettet for 2009, men KKD har avsatt henholdsvis 3 og 5 mill kr i søknadsmidler til slike 

tiltak. Begge sentrene har fått tildelt større beløp fra disse for 2009. Det blir også arbeidet med å få 

det profesjonelle danseensemblet Moving Art inn på statsbudsjettet, noe som vil være avhengig av 

fast tilskudd fra kommunen. Bodø kommune har i samarbeid med andre sentrale aktører startet et 

arbeid med å få Bodøkomponisten Fridhtjov Anderssen frem fra glemselen. Bodø kommunes andel 

vil bli finansiert over Kulturkontorets budsjett. Det vil bli satt i gang et arbeid sammen med Bodø 

kulturskole for å kunne tilby gratis hoveddirigent i 20 % stilling til alle skolekorpsene og Bodø 

Unge Strykere. Dersom dette er ønskelig fra korpsene og orkesteret sin side, vil det erstatte 

tilskuddet de i dag mottar. 

Idrettseksjonen har store anleggsmessige utfordringer. Det gjelder blant annet ferdigstillelse av 

”Kompaktarena for landsskytterstevnet 2011” og skiløypetrasé og skistadion på Bestemorenga, 

samt videreføre STImuli-prosjektet. Det er også nødvendig å få avklart kommunens medvirkning i 

Vestvatn skianlegg. En sentral oppgave er å få på plass nye retningslinjer og en ny 

subsidieringsordning for barn og unge i idrettsanleggene. Det er inngått driftsavtale med 3 klubber i 

forbindelse med de nye kunstgressbanene, og driften vil bli fulgt nøye i 2010. Aktiv Hverdags rolle 

i folkehelsearbeidet må avklares i løpet av 2010. 

Bodø kunstforening har fortsatt en anstrengt økonomi, selv om styret i løpet av 2009 har gjort flere 

grep for å tilpasse budsjettet. For å kunne fortsette driften er det meldt behov for en økning i 

kommunalt tilskudd på 500 000 kr. Arbeidet med bind 2 av Bodøs historie er i gang, og for bind 3 

vil arbeidet starte opp våren 2010. Dette bindet finansieres av Høgskolen i Bodø. På grunn av at 

økonomien i prosjektet ikke er på plass, må oppstarten av bind 4 vente til bind 2 er ferdig. Det 

innebærer at ferdigstillelsen av hele prosjektet forskyves med et år – til 2014. Økonomien er heller 

ikke på plass for Gårds- og slektshistorien for Skjerstad. Løsningen for neste år blir å holde 160 % 

stillingsressurs vakant halve året. Dette sikrer framdriften i bokprosjektene i 2010 men innebærer 

30 

Side 59


redusert saksbehandlerkapasitet, spesielt i forhold til kunstformidling, men også på stilling som har 

vært lokalisert på Skjerstad. Fra 2010 legges det opp til endring i behandlingen av økonomiske 

tilskudd til kulturarbeid. Alle tilskuddsposter samles i 2010 og skal omfatte både driftstilskudd, 

arrangementsstøtte og støtte til sosiale formål. 

Bibliotek 

Biblioteket har fokus på at relevante media for alle brukerne er tilgjengelig raskt etter utgivelse. 

En stor utfordring er å bidra til at flyktningene som kommer til Bodø finner biblioteket attraktivt. 

Antall flyktninger øker, og de har ønske om språkkurs, kjøreopplæringskurs, skjønnlitteratur på eget 

språk og filmer. Dette er dyre media, og takket være tilskudd fra Flyktningkontoret kan vi ha et 

rimelig godt tilbud. Antall besøkende til Biblioteket stiger hver måned som igjen gir økt merarbeid 

på medarbeiderne. Utfordringene fremover blir å beholde eksisterende bemanning for å ikke miste 

verdifull kompetanse. 

31 

Side 60

7 Helse- og sosialtjenester 



(i 1000 kr) 


Utgifter 746 181 790 589 812 989 831 949 823 329 77 148 10,34 

Inntekter 126 950 146 061 149 061 152 061 152 061 25 111 19,78 

Netto 619 231 644 528 663 928 679 888 671 268 52 037 8,40 



• Sikre innbyggerne nødvendig helse- og sosialhjelp 

• Levere tjenester av høy kvalitet 

• Ansvarsbeviste og myndiggjorte medarbeidere 

• Fleksibilitet på alle nivåer 

• Bidra til økt deltakelse i samfunnet for brukerne 


Helse- og sosialavdelingen skal sikre at alle innbyggerne i Bodø skal få den helse- og sosialhjelpen 

de har krav på. Befolkningsframskrivninger viser økende antall eldre i de kommende årene. 

Aldersgruppen 80 år + er økende og vil først og fremst etterspørre sykehjemsplasser. For 

hjemmebaserte tjenester forventes den største etterspørselen å komme i aldersgruppen 67-79 år. 

Kortere liggetid og nedprioritering av rehabilitering i sykehusene medfører et økende press på 

kommunen. Pasientgruppen med kroniske, psykiske lidelser og dobbeldiagnoser er økende. Nye 

brukergrupper kommer til og det er vekst av yngre brukere med nedsatt funksjonsevne og med et 

større spekter av helsemessige og sosiale problemer. Pleie-, rehabiliterings- og omsorgstjenesten i 

kommunen står overfor betydelige utfordringer når det gjelder: 

• Rekruttering av personell 

• Tilstrekkelig behandlingskapasitet 

• Mulighetene til å gi et kvalitativt godt tjenestetilbud 

Hovedgrepene for å møte utfordringene innenfor budsjettrammen er: 

• Styrking av bemanningen i institusjonene 

• Buffer for å håndtere ekstraordinære brukersituasjoner i institusjonene 

• Buffer for en nøktern forventet vedtaksvekst og ekstraordinære brukersituasjoner i 

hjemmetjenesten 

• Etablere nytt legesenter på Mørkved 

• Øke brukerbetalingen 

• Omprioritere midler fra tilskudd til organisasjoner til fullfinansiering av igangsatte tiltak 

• Omdisponere ressurser fra ikke lovpålagte oppgaver til nye nødvendige tiltak 

Kapasiteten i institusjoner og botilbud med heldøgns tjenester er en utfordring i forhold til flere 

brukergrupper. Omgjøring av sykehjemsplasser til bokollektivplasser vurderes og sees i 

sammenheng med ferdigstillelse av det nye sykehjemmet på Hovdejordet B4 i 2012. Fremtidig bruk 

av Vollen sykehjem og bygningsmessige tilpassinger i Vollsletta sykehjem utredes. Planlegging av 

botilbud på ”nye Vollsletta” gjennomføres i samarbeid med Eiendomskontoret. 

St.meld.nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen vil prege utviklingen av tjenestetilbudet i 

fremtiden. Bodø kommune har allerede i dag flere aktiviteter som er i tråd med intensjonen i 

reformen, og det forventes at Stortingets behandling av meldingen vil gi tydeligere føringer for 

senere prioriteringer av tjenestetilbud. 

32 

Side 61


KOSTRA tall for 2008 viser at kommunens lønnsutgifter pr institusjonsplass var 760 951 kr mot 

668 422 kr i gruppe 13, dvs at Bodø kommune har et bemanningsnivå som er ca 14 % høyere enn 

gjennomsnittet for sammenlignbare kommuner. For hjemmetjenester er lønnsutgifter pr mottaker på 

145 184 kr i Bodø mot 167 406 kr i gruppe 13. Sammenlikningen viser at vi i Bodø har dyrere 

institusjoner, men lavere forbruk innen hjemmetjenesten. 


Utgangspunkt for beregning av budsjettramme 2010 er opprinnelig vedtatt budsjett i 2009 med en 

brutto utgift på 746,2 mill kr og en inntekt på 127,0 mill kr. Rammen er økt ihht 

perspektivmeldingen med 10 mill kr til å dekke tjenester til et økende antall eldre, samtidig som 

rammen er redusert med 4,94 mill kr på grunn av effektiviseringskrav. Tertialrapporter i år har 

medført en økning på til sammen 2,6 mill kr til nye stillinger og 0,6 mill kr til driftsavtaler for 

fysioterapeuter. Statsbudsjettet har bevilget 2 mill kr til samhandlingsreformen, 1 mill kr til 

fysioterapi og redusert utgiftsbehovet for bostøtte med 1 mill kr. Sistnevnte er imidlertid benyttet til 

interne økninger i avdelingen. I tillegg er tildelte skjønnsmidler på 5,154 mill kr fordelt til 

sosialtjenesten for å finansiere NAV-reformen. Rådmannens forslag innebærer dessuten en økt 

ramme på 4 mill kr til tunge brukere og 2,7 mill kr til økt grunnbemanning. For øvrig er 

avdelingens ramme noe omdisponert slik at det er gitt rom for en del utfordringer. 


(tall i 1.000,-) 2008 2009 i 2010-priser i kr 09-10 i % 09-10 


Fellesadministrasjon 85 706 79 557 69 393 -10 164 -12,8 

Hjemmetjenesten 234 625 240 394 266 047 25 653 10,7 

Sykehjem 281 240 238 378 257 597 19 219 8,1 

Sosialtjenesten 60 183 48 589 51 050 2 461 5,1 

Rehabilitering 9 061 14 949 16 886 1 937 13,0 

Helsekontoret 57 070 56 291 57 347 1 056 1,9 

Kjøkkendrift/vaktmesterdrift 27 651 25 163 28 194 3 031 12,0 

Dagsenter 11 681 11 504 12 504 1 000 8,7 

Avlastning/dagtilbud 29 744 31 357 31 571 214 0,7 

Sum utgift 796 961 746 182 790 589 44 407 6,0 

Sum inntekt 181 296 126 950 146 061 19 111 15,1 

Netto utgift 615 665 619 232 644 528 25 296 4,1 

Budsjett 2010 er justert for nye pensjonssatser og prisjustert. 

I budsjettprosessen er det utarbeidet fordelingsmodeller for institusjoner og hjemmetjeneste, og det 

er gjennomført oppdatering og forslag til inntektsøkninger. Økte inntekter er benyttet til å finansiere 

løpende og nye tiltak. Pasientbetalingen fra brukere i institusjon er gjenomgått og utgjør en 

merinntekt på 3,42 mill kr. Kommunens satser for egenbetalinger er gjennomgått og vurderinger er 

gjort knyttet til de gjennomsnittlige egenbetalinger for sammenlignbare kommuner. I 2008 var 

gjennomsnittlig brukerbetaling for praktisk bistand i prosent av korrigerte driftsutgifter på 1,2% i 

landet, mot 0,4 % i Bodø kommune. De foreslåtte økte satsene for egenbetaling gir avdelingen en 

samlet inntektsøkning på 3,75 mill kr, og omfatter hjemmetjenester (2,7 mill kr), trygghetsalarmer 

(0,5 mill kr) og korttidsopphold (0,4 mill kr). Alle endringer i satser i nærmere spesifisert i vedlegg 

1 Prisliste. Refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester var i 2009 budsjettert med en inntekt 

på 39,76 mill kr. I statsbudsjettet for 2010 er innslagspunktet økt fra 835 000 til 865 000 kr. 

Økningen i innslagspunktet er høyere enn den generelle lønnsøkningen i 2009. 

Kompensasjonsgraden er redusert fra 85 % av lønnsutgiftene i 2009 til 80 % i 2010. På grunn av 

endringene i refusjonsordningen for ressurskrevende tjenester forventer avdelingen at inntektene i 

2010 vil bli på 36,5 mill kr, det vil si en reduksjon på 3,26 mill kr. Til sammen utgjør disse tre 

forhold: pasientbetaling, egenbetalinger og tilskudd for ressurskrevende brukere, en netto økning på 

3,91 mill kr som er benyttet til fullfinansiering av økt grunnbemanning. 

33 

Side 62


7.3 Tiltak og prioriteringer 2010 

Med utgangspunkt i den økonomiske rammen som bystyret har stilt til disposisjon til helse- og 

sosialformål, bør det gjøres omprioriteringer innenfor helse- og sosialavdelingens budsjett. Med 

utgangspunkt i følgende forslag til omprioriteringer foreslås det at helse- og sosialkomiteen i møte 

19. november utarbeider en innstilling til bystyret. Det presiseres at ovennevnte tilskudd/avtaler kan 

erstattes av andre. Det vises til oversikt over alle tilskudd og avtaler i vedlegg 7. 

Nr Forslag til mulige innsparingstiltak 

Beløp 

1 Kirkens Bymisjon – tilskudd til organisasjonen 136 000 

2 Kirkens Bymisjon – tilskudd til stilling i Bymisjonens Kafe 307 000 

3 Kirkens Bymisjon – Ny Giv - tilskudd 470 000 

4 Kirkens Bymisjon – Jobb 1 – tilskudd 200 000 

5 Frivillighetssentralen – tilskudd 184 000 

6 Wandasenteret - tilskudd 85 000 

7 Bodø Industri AS – Trappehuset - avtale 696 000 

8 Grønn omsorg - 3 mnd oppsigelsestid – avtale (400 000) 405 000 

9 Dagsentervirksomheten - Prosjekt ”aktivitet til beboere i sykehjem” 800 000 

10 Dagsentervirksomheten – opphør som egen virksomhet (leder) 600 000 

10 Ledsager på feriereiser/ ikke lovpålagt tiltak 200 000 

11 Sommer sammen / ikke lovpålagt tiltak 362 000 

Sum totalt 4 445 000 

Nr Forslag til disponering 

1 Transportordningen for brukere, økt merkantil ressurs og merforbruk 2 195 000 

2 Økning legetjeneste i sykehjem 1 600 000 

3 Kreftsykepleier 250 000 

4 Helsekontoret - Mørkved legesenter – engangsmidler 2010 400 000 

Sum 4 445 000 

Av foreslåtte disponeringer i tabellen over gjelder ca 2,2 mill kr transportordningen for brukere til 

dagtilbud og dagsentertilbud. Området har de siste årene hatt et betydelig merforbruk, og det 

foreslås en merkantil ressurs på 50 % for å bedre bestillings- og kontrollrutiner. Det er behov for å 

øke legetjenesten i sykehjemmene, og området foreslås økt med 1,6 mill kr. Kreftsykepleierressurs 

foreslås videreført fra prosjekt til drift og finansieres her med 0,25 mill kr. Arbeidet med etablering 

av Mørkved legesenter er iverksatt, og foreslås her finansiert med 0,4 mill kr. 

Vedtatt tiltaksplan for 2009 vil bli videreført i 2010, og det vil fortsatt være et sterkt fokus på 

økonomistyring og tett oppfølging. HS stab, Økonomikontoret og Personal- og 

organisasjonskontoret bidrar til at virksomhetslederne fortløpende får styringsdata og støtte til 

korrigerende tiltak. Styrking av grunnbemanning forventes å bidra til et redusert forbruk av vikarer 

og overtid. Av andre tiltak fremheves: 

• Vurdere utvidelse av vikartjenesten for å sikre stabilitet, kvalitet og fleksibilitet. Bruk av 

vikartjenesten inn i spesielle brukersituasjoner forventes å gi stabilitet og redusert bruk av 

kortere engasjementer og eksternt innleie. Det fremlegges egen politisk sak. 

• Fortløpende fraværsoppfølging med bistand fra Personal- og organisasjonskontoret 

• Utvikle helhetlig plan for psykiatrimidler 

• Gjennomgang av transportordningen for brukere er igangsatt. 

• Det innføres ny ordning vedr søknader om tilskudd for kommunen samlet sett fra 2010. 

• Prosjekt ”avskaffelse av uønsket deltid” med 2 piloter fra HS og 1 fra OK er igangsatt 

• Vurdering av eksterne driftsavtaler 

• Modell for ressurstildeling i bofelleskap/bokollektiv skal utvikles 

• Alle virksomheter skal ha etablert lederteam med fokus på teamarbeid og oppgaveløsning 

34 

Side 63


• Organisasjonsutvikling og tiltak for å bedre ledelse og styring. Herunder vurdering av alle 

sonegrensene i hjemmetjenesten. 

• Utrede og foreslå endringer i intern ansvarsfordeling tilknyttet HS bygg. 

• Fremtidens eldreomsorg/kvalitetskommuneprogrammet. 

Av videre arbeid knyttet til driftsbudsjettet i 2010 fremheves at drift av botiltakene som i dag skjer i 

samarbeid med Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen skal ut på anbud. I forbindelse med dette 

utredes parallelt kommunal drift. Rusmiddelpolitisk handlingsplan rulleres i 2010. Driften i 

nyetablerte NAV Bodø vil fortløpende bli fulgt opp. Fremtidig organisering og planlegging for flere 

tilrettelagte dagarbeidsplasser utredes. Budsjettmodellene for institusjoner og hjemmetjeneste samt 

utvikling av ny modell for bokollektivene videreutvikles. 

Investeringsutfordringer 

Planlegging av det nye sykehjemmet på Hovdejordet B4 som skal stå ferdig i 2012. Bygget vil 

inneholde 74 sykehjemsplasser, 6 plasser for barn/unge og dagplasstilbud for 30 personer. Det er 

avsatt planmidler for å utrede nye bokollektivplasser for eldre og bofelleskap for voksne med 

psykiske lidelser på ”nye Vollsletta”. Eiendomskontoret har avsatt midler til et bokollektiv for unge 

med lettere psykiske lidelser. I Årnesveien 4 planlegges i tillegg til sonebase for 

Oppfølgingstjenesten psykisk helse og rus et forsterket botilbud for målgruppen rus/psykiatri og 

eldre rusmiddelmisbrukere. Det er avsatt 2,5 mill kr for tilrettelegging/utbedring av HS bygg basert 

på behov i HMS handlingsplaner og avdelingens ansvar etter byggbruksavtalen som er inngått med 

Eiendomskontoret. Rønvik legesenter skal utredes og vurderes flyttet til tidligere Kirkhaugen skole 

(Rønvik bydelssenter). 

Felles 

Helse- og sosialavdelingens overordnede strategi og langsiktige mål har et sterkt fokus på 

forebyggende og rehabiliterende tiltak slik at flest mulig brukere gjenvinner, bevarer eller utvikler 

sin funksjonsevne. For å starte arbeidet med Samhandlingsreformen tas det sikte på å gjennomføre 

et bredt anlagt seminar i januar 2010 som et utgangspunkt for videre arbeid. Det må gjennomføres 

et betydelig analyse- og planleggingsarbeid i forkant av innfasing av samhandlingsreformen. I 

Statsbudsjettet er Bodø kommune tilført 2 mill kr relatert til reformen. Bodø kommune har allerede 

i dag flere aktiviteter som er i tråd med intensjonen i reformen. 

Transportordning for brukere foreslås økt med ca 2,2 mill kr. Beløpet omfatter økt merkantil ressurs 

på 0,5 årsverk, samt at det forutsettes bedre styring etter at nytt anbud er gjennomført. 

Kompetanseutvikling i Helse- og sosialavdelingens virksomheter vil i 2010 ha fokus på 

Samhandlingsreformens intensjon om endrede kompetansekrav til kommunene. 

Fagutviklingsprosjektet Our life as elderly (OLE 2) vil i 2010 jobbe med implementering av 

resultat. En virksomhet i hjemmetjenesten er pilot på ulike kompetanseutvikling og 

rekrutteringstiltak. Kvalitetskommuneprogrammet avsluttes i sin nåværende form i 2009. 

Resultatene fra pilotvirksomhetene tas i bruk i andre virksomheter i 2010. 

Institusjonsdriften 

Institusjonsdriften skal gi heldøgns omsorgstjenester til kommunens aller tyngste brukere. I 

tidligere budsjettår har avdelingen benyttet bemanning pr plass i institusjonene som grunnlag for 

budsjettering av institusjonsdriften. Det er i løpet av 2009 utarbeidet ny budsjettmodell for 

ressursstyring i institusjonsdriften, hvor bemanningen i større grad målrettes i forhold til byggform 

og målgruppe. Arbeidet med modellen har vært forankret i sykehjemsnettverket. Modellen vil bli 

fortløpende evaluert og korrigert gjennom møter i styringsgruppe og arbeidsgrupper. Modellen har 

følgende struktur: 

• Grunnbemanning uavhengig av type institusjon. 

35 

Side 64


• Individuell bemanning tilpasset den enkelte institusjon ut fra bygningsmessig struktur, 

spesifikk målgruppe og spesialfunksjoner i institusjonen. Bygningsmessig struktur er antall 

etasjer, utforming av bogruppene og antall brukere i den enkelte bogruppe. 

• Bemanning for ekstraordinære brukersituasjoner. Dette er ressurser som avsettes som buffer 

og som fordeles i henhold til faktisk behov. 

I modellen fordeles ressurser til kjøkken, renhold, vaskeri, fagkoordinator og tilsynslege pr plass. I 

budsjettet for 2010 er det lagt inn en økning av grunnbemanningen på 7 årsverk til en kostnad på 

4,2 mill kr. I budsjettet er det også innarbeidet buffer for ekstraordinære brukersituasjoner på 8,5 

mill kr som tilsvarer 14,7 årsverk. Økningen i grunnbemanning og avsatt buffer for ekstraordinære 

brukersituasjoner medfører at institusjonene i 2010 har en økning i budsjettet på 12,7 mill kr 

tilsvarende 21,7 årsverk. Budsjett for innleie er økt fra 14,9 % til 16,4 % av fast lønn. Budsjettert 

ferievikarer er uforandret i forhold til budsjettet for 2009. I budsjettet er det lagt til grunn et samlet 

sykefravær for kort og langtidsfravær på 8,5 % av fast lønn. Når det legges til rette med økning i 

grunnbemanning samt økt bemanning for buffer forventes det at behovet for å leie inn personell ved 

fravær og ekstraordinære brukersituasjoner reduseres. 

Den foreslåtte modellen kan illustreres i følgende figur: 

Kjøkken/renhold/vaskeri 

3,3 % 

Ekstraordinære 

brukersituasjoner 

3,8 % 

Ledelse/administrasjon 

8,0 % 

Individuell bemanning ift 

målgruppe/struktur/spe 

sialfunksjoner 

14,5 % 

Generell bemanning 

dag/kveld 

55,3 % 

Generell bemanning 

natt 

15,0 % 

Ledelse og administrasjon er ressurser til leder, tilsynslege, fagkoordinator og merkantil i institusjonene 

Kommunen har ved utgangen av 2009 totalt 307 sykehjemsplasser og 53 bokollektivplasser for 

eldre. Behovet for nye institusjonsplasser og bokollektivplasser må til enhver tid vurderes opp mot 

ventelister og befolkningsprognoser. 

Sykehjem og bokollektivplasser i Bodø kommune 2010 2011 2012 2013 

1 Vollen sykehjem 24 24 0 0 

2 Vollsletta sykehjem 28 28 28 28 

3 Stadiontunet sykehjem 56 56 56 56 

4 Mørkved sykehjem 50 50 50 50 

5 Løding sykehjem 8 8 8 8 

6 Hovdejordet sykehjem 24 24 24 24 

7 Sentrum sykehjem 60 60 60 60 

8 Korttidsavdelingen 19 19 19 19 

9 Rehabiliteringsavdelingen 16 16 16 16 

10 Furumoen 22 22 22 22 

11 Hovdejordet B4, nytt sykehjem *) 0 0 74 74 

Antall institusjonsplasser 307 307 357 357 

Antall bokollektivplasser for eldre 53 53 53 53 

*) 74 sykehjemsplasser og 6 plasser for barn og ungdom 

36 

Side 65


Planlagt kapasitet i 2013 vil gi en dekningsgrad på 23,7 % målt som andel 

institusjonsplasser/bokollektivplasser for innbyggere over 80 år. Statens anbefaling er på 25 %. 

Hjemmetjenester 

Kommunens hjemmetjenester deles inn i ordinære hjemmetjenester til brukere i eget hjem, og øvrig 

hjemmetjeneste som er drift av boliger med heldøgns bemanning. For 2010 er netto utgiftsramme 

for hjemmetjenesten foreslått til 238 mill kr, der ordinære hjemmetjenester utgjør 56 %. 

For ordinære hjemmetjenester benyttes en budsjettmodell som skal sikre en mest mulig rettferdig 

ressursfordeling. Til grunn for modellen ligger vedtak på hjemmetjenester, spesifisert med det antall 

timer i uka en bruker er tildelt, noe som sikrer et faglig vurdert mål på brukertyngden. Modellen 

forutsetter at 92 % av det planlagte timevedtaket ytes til brukerne. Videre gis det et timepåslag for 

indirekte tid som dekker rapportering, dokumentasjon, reisetid og fraværskostnader. I sum er 

indirekte tid satt til 30 %, men varierer mellom virksomhetene avhengig av geografi og andre 

forutsetninger for driften. I tillegg settes det av en buffer som skal kompensere for budsjettårets 

antatte vedtaksvekst. 

Fraværskostnader 

Rapportering/ 

dokumentasjon 

Reisetid 

30 % 

70 % 

Vedtak på 

hjemmetjenester 

Når det forventede antall vedtakstimer for budsjettåret ligget til grunn, blir den totale 

lønnskostnaden knyttet til ordinær hjemmetjeneste beregnet gjennom en fast timepris. Timeprisen 

er bestemt ut i fra gjennomsnittlønninger for sykepleiere og hjelpepleiere innenfor avdelingen, der 

det legges til grunn en antatt kompetansefordeling på henholdsvis 35 % og 65 %. Modellen skiller 

mellom ordinære og tunge brukersituasjonen, der sistnevnte trekkes ut av beregningen og kostnaden 

beregnes ut fra bemanningsbehovet i hvert enkelt tilfelle. Driftskostnader er ikke inkludert i 

modellen. En mulig forbedring av modellen er også å gjøre driftskostnader til en funksjon av 

vedtaksnivået. Modellen er økonomisk stram og krever en effektiv forvaltning av de ressurser som 

tildeles. Likevel gir den et godt grunnlag for en rettferdig fordeling mellom de ulike virksomhetene 

i hjemmetjenesten. 

For 2010 er det forventet ca 5 000 vedtakstimer per uke. Satsen for indirekte tid er økt fra 28 til 30 

% i 2010, der 1/3 av dette skal dekke rapportering/dokumentasjon og reisetid. Det er satt av buffer 

tilsvarende en ordinær vedtaksvekst på 3,9 %. Dette tilsvarer 194 vedtakstimer per uke og har en 

årskostnad på 3,9 mill kr. I tillegg er det lagt inn 100 vedtakstimer per uke som skal fange opp vekst 

i ekstraordinære brukere. Totalt gir dette en buffer på 5,9 mill kr. Det er knyttet en viss usikkerhet 

til bufferen på grunn av stor etterspørsel etter sykehjemsplasser, noe som kan bety at 

hjemmetjenesten må ta seg av flere ekstraordinære brukere. I tillegg er det et økende antall brukere 

som krever tett oppfølging på grunn av dobbeltdiagnoser, samt at det er stadig flere yngre personer 

med psykiske lidelser. 

ReHabilitering 

I forhold til den nye fysioterapiordningen har Bodø kommune over statsbudsjettet mottatt 1 mill kr. 

Bystyret har i PS 09/148 vedtatt en opptrapping av private avtalehjemler til en kostnad av 2,5 mill 

kr. Det foreslås at opptrappingen finner sted innenfor den rammen som Bodø kommune har mottatt 

over statsbudsjettet. Plan for ergoterapi- og fysioterapitjenesten 2010- 2013 ble vedtatt av bystyret i 

oktober 2009. I budsjett for 2010 er det ikke funnet midler til nye stillinger i tråd med ønsket 

opptrapping av aktivitet. 

37 

Side 66


Helsekontoret 

Helsekontoret skal sikre at det er et godt allmennmedisinsk kurativt legetilbud i kommunen i 

samsvar med fastlegeordningen. Kontoret arbeider etter følgende strategier: 

- Forsvarlig dimensjonering av allmennlegetjenesten og angivelse av rekrutteringsbehov 

- Å forbedre helsetilbudet slik at Bodø kommune blir en konkurransedyktig og velfungerende 

fremtidig universitetsby. 

- Økt kvalitet på offentlige allmennlege- og samfunnsmedisinske tjenester. 

- Helhetstenking innen legetjenesten i kommunen. 

Bystyret vedtok plan for legetjenesten 2008-2016 i PS 08/57 og videre prioritering av 9 tiltak i PS 

08/128. Det har de siste årene vært store endringer i helsesituasjonen til brukere som får tilbud i 

sykehjemmene og ved rehabiliteringsavdelingen. Mange av pasientene som tidligere fikk sine 

behov for observasjon, behandling og omsorg dekket i sykehuset blir nå mottatt i sykehjemmene. 

Rådmannens budsjettforslag inkluderer 0,4 mill kr til etablering av nytt legesenter på Mørkved og 

1,6 mill kr til økt legedekning i sykehjem. 

Kjøkkendriften/vaktmestertjenesten 

Kjøkkendriftens ansvarsområde er å levere middag og andre husholdningsprodukter til alle 

institusjoner i Bodø kommune. Bodø kommune har en avtale med Bodø Industri AS om drift av 

lager for korttidsutleie og reparasjon av tekniske hjelpemidler samt transport og levering av 

hjelpemidler fra NAV hjelpemiddelsentral Nordland. Dagens samarbeid med Bodø Industri kan 

videreutvikles idet Bodø Industri kan tilby Bodø kommune nye lokaliteter til aktiviteten. Dette er 

ikke innarbeidet i budsjettet. 

Dagsenterdriften 

Dagsentrene skal gjøre det mulig for mennesker å klare seg lengst mulig i eget hjem. Hovedmål for 

virksomheten er at menneskene gjennom trening, sosiale og kulturelle tiltak, aktiviteter og en 

møteplass, skal oppleve økt helse og trivsel. I budsjettet foreslås det å avvikle 

Dagsentervirksomheten som egen virksomhet, og avvikling av prosjektet aktivitet i sykehjem. 

Vedtaksbetinget aktivitet opprettholdes og underlegges den nærmeste stedlige virksomhet. 

Sosialtjenesten/NAV Bodø 

NAV Bodø etableres i november 2009. Bystyret vedtok i PS 08/36 at NAV Bodø skulle etableres 

med en kommunal minimumsløsning (PS 08/36). Bodø kommune har mottatt skjønnsmidler for 

2010 på 5,15 mill kr. Sosialhjelpsbudsjettet er justert og driftskostnadene tilknyttet kommunens 

andel av drift i det nye kontoret er innarbeidet i budsjettet for 2010. Leder av NAV Bodø skal i det 

videre rapportere og motta styringssignaler fra rådmannen. Kvalifiseringsprogrammet som etableres 

ved oppstart av NAV Bodø skal i utgangspunktet finansiere kjøp av tjenester for å gi et tilrettelagt 

tilbud til brukere (PS 09/150). Videreføringen av HusetX og Opplæringssenteret i samarbeid med 

Bodø Industri forutsettes finansiert videre innenfor rammen av kvalifiseringsprogrammet. 

Rusenheten overføres til Tildelingskontoret ihht bystyrets vedtak i PS 08/36. Det utarbeides en egen 

politisk sak som omhandler lokalisering. Krisesenteret har i sitt budsjettforslag bedt om en økning 

av det kommunale tilskuddet på 100 000 kr. Budsjettet for Krisesenteret ble økt i 2009 og det er 

ikke funnet midler til en ytterligere økning i budsjettet for 2010. 

Avlastning/dagtilbud 

Symra dagsenter tilbyr et arbeids- og aktivitetstilbud til 26 voksne brukere med 

funksjonsnedsettelser. I tillegg gis det et dagtilbud til elever ved videregående skole ved 

planleggingsdager og ferier. Det er behov for større arealer til aktiviteten, og midler til nye brukere 

som kommer i 2010. Fremtidig organisering utredes og vil bli fremlagt til politisk behandling. 

38 

Side 67


8 Tekniske tjenester 


(i 1000 kr) 


Utgifter 95 371 96 334 93 783 90 233 84 673 -10 698 -11,2 

Inntekter 42 316 45 561 45 561 45 561 45 561 3 245 7,7 

Netto 53 055 50 773 48 222 44 672 39 112 - 13 943 -26,3 

Utvikling driftsrammer VAR: 

(i 1000 kr) 


Utgifter 133 137 127 111 130 808 136 159 142 632 9 495 7,1 

Inntekter 133 137 127 111 130 808 136 159 142 632 9 495 7,1 

Netto 0 0 0 0 0 0 0 


Teknisk avdeling består av fagkontorene byggesak, byplan, geodata, kommunalteknikk og 

landbruk, samt resultatenhetene Bodø Bydrift og parkering. Avdelingens hovedfokus er 

planlegging, drift og forvaltning av byens fysiske miljø. 

Av hovedutfordringer nevnes: 

• Helhetlig utvikling av sentrum gjennom revisjon av kommunedelplanen 

• Ligge i forkant med planer slik at byen får en helhetlig og styrt utvikling 

• Ha tilfredsstillende driftsnivå og nå målene for tekniske tjenester med særlig vekt på 

kommunale veier og vann- og avløpsnett 

• Yte best mulig service overfor næringsliv, offentlig virksomhet, organisasjoner og publikum 

innen gitte rammer 

• Tilrettelegge for boligbygging og næringsutvikling 

• Samordnet areal- og transportplanlegging 

• Bærekraftig utvikling med fokus på trafikkutvikling, økt sykkelbruk og kollektivtrafikk 



(tall i 1.000,-) 2008 2009 i 2010-priser i kr 09-10 i % 09-10 


6100 Fellesadministrasjon 7 789 6 305 6 164 -141 -2,2 

6200 Sivilforsvaret 392 394 791 397 100,8 

6300 Torg/Parkering 5 156 5 461 5 331 -130 -2,4 

6500 Byggesak 7 002 7 413 7 333 -80 -1,1 

6510 Byplan 11 061 8 828 8 498 -330 -3,7 

6520 Geodata 11 980 10 792 10 892 100 0,9 

6540 Landbruk 4 783 4 757 -26 -0,5 

6560 Komm. Teknisk kontor 7 896 9 407 9 610 203 2,2 

6000 Park 5 309 5 656 5 809 153 2,7 

6800 Kommunale veier 29 371 30 393 31 091 698 2,3 

6801 Gatelys 5 815 5 939 6 058 119 2,0 

6900 Vann, avløp og renovasjon 128 294 133 137 127 111 -6 026 -4,5 

Sum utgift 220 065 228 508 223 445 -5 063 -2,2 

Sum inntekt 172 077 175 453 172 672 -2 781 -1,6 

Netto utgift 47 988 53 055 50 773 -2 282 -4,3 

Kommentar til tabellen: Større endringer fra 2009 og til 2010 er i hovedsak reduksjon innenfor drift av de kommunale veier med 0,7 mill kr. Innenfor 

Geodata er det innarbeid nødvendig kjøp av utstyr. Innenfor VAR området er kapitalkostnaden satt ned som følge av lavere kalkylerente. Budsjett 

2010 er justert for nye pensjonssatser og prisjustert. 

Kommunen har lenge vært inne i en sterk ekspansiv utbyggingsperiode med mange tunge 

byutviklingsprosjekter. Det er all grunn til å anta at den sterke veksten vil fortsette. Det stiller 

sektoren overfor store utfordringer med å opprettholde tilfredsstillende kvalitet på driftsoppgavene 

39 

Side 68


og legger press på flere tjenester innen avdelingens tjenesteområde gjennom spesielt planarbeid, 

byggesaksbehandling og utvikling av infrastruktur med videre. 

Mens etterspørselen etter tjenester øker på grunn av byveksten og kommunens sentrale regionale 

rolle, er ikke avdelingen dimensjonert for så store oppgaver og arbeidsmengde som følger av 

utviklingen som byen er inne i. Avdelingen har dessuten i lengre tid merket at arbeidsmarkedet for 

visse faggrupper er stramt. Vi må i stadig større grad konkurrere med både privat og offentlig sektor 

om ingeniører med kommunalteknisk kompetanse, men også planleggere og annet personell med 

teknisk fagbakgrunn. Spesielt innen det kommunaltekniske området har dette gitt seg utslag i 

betydelige vakanser de siste årene, noe som har hemmet fremdriften av viktige planoppgaver. 

Bysentrum skal være både en service- og arbeidsplass for befolkningen, men også en foretrukken 

forretningsadresse og sentral arena for kultur og opplevelser. Det krever fokus på kvalitet, estetikk 

og identitet i gjennomføringen av sentrumsplanen og rehabilitering og utbygging av parker og 

byrom. Det vil bli fremlagt egen sak om prioritering av tiltak i parker og byrom, herunder plan for 

finansiering av Rådhusparken/Solparken. 

Innenfor de investeringsrammene som disponeres for vegtiltak har vi prioritert 

trafikksikkerhetstiltak, spesielt med tanke på barns skoleveg. Det er likevel et betydelig gap mellom 

behovene som er registrert og de tiltakene som lar seg realisere. 

Vegnettet i kommunen hadde et beregnet vedlikeholdsetterslep på ca 70 mill kr i 2007 og viser 

tydelige tegn på å ha vært forsømt i mange år. Heller ikke i dette budsjettet er det funnet plass til 

fornyelse av asfaltdekker. Manglende midler til vegvedlikehold fører til forringelse og reduksjon av 

vegkapitalen. 

Fra 2010 omklassifiseres gamle riksvei 17 fra Løding til Skålbunes. Overtakelse av veien med 

fortau, gang- og sykkelvei samt ny tilførselsvei fra Godøynes medfører en antatt økt driftskostnad 

for kommunen på 0,75 mill kr pr. år som ikke er innarbeidet i budsjettet. Det vil kunne gjøre det 

ytterligere vanskelig å gjennomføre vinterdriften innenfor budsjettrammene. 

Næringslivet og kommunen har målsetninger om å utvikle samarbeidet om driftsoppgaver i 

sentrum. Det har lenge vært behov for å øke innsatsen og standarden i driften og vedlikeholdet av 

de sentrale områdene i byen i samarbeid med ulike aktører. Det lar seg ikke gjøre av 

budsjettmessige grunner. 

Planutvalget har vedtatt å starte opp arbeidet med ny kommunedelplan for Saltstraumen. Til å 

gjennomføre dette og andre prioriterte planoppgaver er det behov for en rammeøkning på 1 mill kr. 

Det ikke er funnet rom for slik rammeøkning. Konsekvensene for nedlagt midlertidig bygge- og 

deleforbud for deler av området må vurderes nærmere. 

Endringer i plan- og bygningsloven og ikraftsetting av lov om eiendomsregistrering, gjør det 

nødvendig å vedta nytt gebyrregulativ for deler av den saksbehandling som utføres etter det aktuelle 

lovverket. Revidert gebyrregulativ vil bli fremlagt snarest mulig som egen sak. 

Sektoren vann og avløp er selvfinansierende gjennom gebyrer, og har ingen direkte påvirkning på 

kommunens øvrige driftsbudsjett. Det er et mål å holde gebyrnivået nede. Behovet for fornyelse og 

rehabilitering av ledningsnettet og installasjoner er stort og vil fortsatt gis prioritet. 

Det vil bli fremlagt en egen sak om gjennomføring av bystyrets vedtak om ny parkeringsordning for 

sentrum. 

40 

Side 69



Byggesakskontoret 

Kontoret behandler byggesaker og klager, utfører tilsyn og følger opp ulovlige tiltak i henhold til 

plan- og bygningsloven. Et av hovedformålene med bygningsdelen av plan- og bygningsloven er å 

øke kvaliteten på byggearbeidene. Tilsyn vil derfor bli en prioritert oppgave i 2010 og skal bidra til 

å få ned antall byggefeil. I tilsynet vil fokus bli rettet mot energi, tilgjengelighet, prosjektering og 

utførelse samt ulovligheter. Arbeidet mot en døgnåpen forvaltning vil fortsette. Overgangen til 

fullelektronisk byggesaksbehandling er etablert. Gjennom målrettet og systematisk arbeid skal 

kontoret: 

• Overholde lovpålagte frister for saksbehandling 

• Gi god kundebehandling gjennom forutsigbar, rask og riktig saksbehandling 

• Videreutvikle tilsynsordningen 

• Følge opp alle ulovlige byggetiltak 

Ny plan- og bygningslov forventes å tre i kraft tidlig i 2010. Det pågår arbeid med utvikling av 

forskrifter og veiledninger fra sentrale myndigheter. Med ny lov kreves både oppdatering og 

opplæring av egne medarbeidere, og utvikling og oppdatering av rutiner. Det vil også kreve 

informasjon til bransje og publikum. 

Byplankontoret 

Kontoret tilrettelegger for utbygging og vern i kommunen i samsvar med lokale og sentrale mål 

gjennom behandling og utarbeiding av arealplaner, samt utvikling av et miljøvennlig, effektivt og 

trafikksikkert transportsystem. Utfordringer i perioden vil være: 

• Sikre at sentrale kvaliteter blir ivaretatt i behandlingen av regulerings- og bebyggelsesplaner 

• Fokus på næringsvirksomhet, gjennom å prioritere kommunedelplaner og reguleringsplaner 

for havne- og næringsområder. 

• Følge opp kommuneplanens arealdel 

For 2010 vil næringsspørsmål og alle aspekter av miljø i prioritering av planoppgaver og valg av 

løsninger i planer vektlegges. Av planoppgaver i egenregi i 2010 kan nevnes: 

• Kommunedelplanarbeid for Saltstraumen og Ytre havn 

• Reguleringsplanarbeid på terminalområdet, Kvalvikodden, Mørkved sør og Bertnes. 

• Vegpakke Salten - utarbeidelse og behandling av reguleringsplaner 

I tillegg skal Byplankontoret yte service og behandle private planforslag innenfor de tidsfrister som 

er satt for slik behandling. 

Geodatakontoret 

Kontoret har ansvar for digitalt kartverk, kart- og delingsforretninger, oppmåling, ulike databaser, 

tildeling og endring av adresser, eiendomsskatt samt publisere og formidle data og 

eiendomsinformasjon. 

I juni 2007 ble endringslov for matrikkelloven vedtatt og dette innebærer at oppmålingstjenester 

fremdeles skal være et kommunalt ansvar. Loven trer i kraft 01.01.2010. Ny Geodatalov trer også i 

kraft 01.01.2010. Ny plan- og bygningslov om kart, stedfestet informasjon, kommunalt planregister 

og arealformål kom i 2009. Utfordringer i perioden vil være: 

• Tilpassing til Matrikkelloven med nye rutiner 

• Tilpassing til Geodataloven , nye rutiner og opplæring samt oppgradering av programvare 

• Nykonstruksjon etter flyfotografering, ajourføring og nytt ortofoto og terrengmodeller 

• Fortsette arbeidet med å etablere og videreutvikle kvalitetssikringssystem med beskrevne 

rutiner for alle arbeidsoppgaver ved kontoret. 

41 

Side 70


• Tilby geodatatjenester regionalt og være en viktig aktør i et eventuelt interkommunalt 

samarbeid. 

• Bidra til at nytteverdien av kart og registerdata tas ut i Bodø kommune. 

Landbruk 

Kontoret driver forvaltning, miljøarbeid og næringsutvikling i forhold til jord- og skogbruk. 

Utfordringer i perioden vil være: 

• Et godt tjenestetilbud innen landbruksområdet for Bodø kommune. Landbrukskontoret vil i 

løpet av 2010 fremme landbruksplan/næringsplan med tiltaksdel. 

• I tilknytning til denne planen vil det også bli utarbeidet en strategiplan for SMIL-midlene 

(spesielle miljøtiltak i landbruket) og til nærings og miljøtiltak i skogbruket for de neste 4 

årene 2010-2014. 

• Viktige arbeidsområder er også bygde- og næringsutvikling med vekt på etablering av 

småskalavirksomhet knyttet til jordbruk. 

Samarbeidsavtalene innenfor landbruksområdet med kommunene Værøy og Røst er sagt opp fra 

2010, men det er gitt åpning for reforhandling av disse avtalene. Forurensningsproblematikk i 

forhold til forskrift om husdyrgjødsel vil bli tatt tak i med aktive registreringer og kontroll i 2010. 

Kommunalteknisk kontor 

Tjenesten omfatter drift og investeringstiltak innenfor områdene parker og grøntanlegg, veg- og 

trafikkanlegg, drikkevannsforsyning og avløpshåndtering, samt forvaltningsoppgaver. 

Vegetasjonen langs veiene mange steder er til hinder for allmenn ferdsel, brøyting og gatelys. Av 

hensyn til helse og sikkerhet bør det derfor bevilges beløp med det formål å få beskjært vegetasjon 

som kan skape uheldige situasjoner for byens innbyggere. 

Bevilgningene til veier er så knappe at viktige driftsog vedlikeholdstiltak enten må reduseres eller 

helt utelates. I all hovedsak må midlene benyttes til drift. Av kontrakten med Bodø Bydrift på ca 20 

mill kr, utgjør vedlikeholdet bare 2,5 %. Det medfører at følgende vedlikeholdstiltak må utgå: 

• Drens- og avløpsanlegg, utskifting av sandfang, kummer, sluker, stikkrenner 

• Reparasjon av skadet kantstein 

• Fartshumper og opphøyde gangfelt 

• Skader på rekkverk 

I 2009 ble det ikke bevilget midler til reasfaltering. Når vegnettet ikke blir forsvarlig vedlikeholdt 

reduseres standarden og skadeomfanget øker. Vi har ca 250 km asfaltert vei i kommunen, og det er 

grunn til å bekymre seg for at tidligere investert kapital kan forringes eller gå tapt. Kontorets 

budsjettforslag for 2010 er et minimumsnivå for å holde dagens kvalitet på vegene og tilhørende 

installasjoner. Reasfaltering er ikke tatt med, da det må innpasses i investeringsbudsjettet. 

Vann og avløp 

Kravet i forurensningsforskriften om økt kompetanse og skjerpede krav til prøvetaking på 

avløpsrenseanlegg fører med stor sannsynlighet til at de to nyeste renseanleggene, Kvalvikodden og 

Skanseodden, må bygges om. Videre vil ferdigstillelsen av Hammervika RA i løpet av sommeren 

føre til økte driftsutgifter. 

Beregning av avgiftsgrunnlag vann (1.000 kr.): 

Beskrivelse 2009 2010 2011 2012 2013 

Driftsutgifter 20 254 22 612 23 290 23 989 24 708 

Kapitalkostnader 57 084 47 966 49 488 51 410 53 751 

Avgiftsgrunnlag 77 338 70 578 72 778 75 399 78 460 

Inntekter vann (69 603) (71 941) (74 349) (76 829) (79 384) 

42 

Side 71


Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter (7 735) 1 363 1 570 1 430 924 

Avsetning/bruk av fond (7 735) 1 363 1 570 1 430 924 

Akkumulert fond 7 307 8 670 10 241 11 671 12 595 

Avgiftsøkning i perioden 7 % 3 % 3 % 3 % 3 % 

Beregning av avgiftsgrunnlag avløp (1.000 kr.): 

Beskrivelse 2009 2010 2011 2012 2013 

Driftsutgifter 18 532 20 404 21 016 21 646 22 296 

Kapitalkostnader 34 668 32 165 35 443 37 683 40 952 

Avgiftsgrunnlag 53 200 52 569 56 459 59 330 63 248 

Inntekter vann (48 344) 51 011 53 811 56 752 59 839 

Diff. avgiftsgrunnlag vs inntekter (4 856) (1 558 ) (2 648 ) (2 578 ) (3 409 ) 

Avsetning/bruk av fond (4 856) (1 558 ) (2 648 ) (2 578 ) (3 409 ) 

Akkumulert fond 11 657 10 098 7 450 4 872 1 463 


Sektoren har de siste år gått med overskudd, som er satt av på bundet driftsfond. Fondet vil med de 

forutsetninger som ligger til grunn, gå mot 0 i slutten av perioden. Kalkylerenten for beregning av 

avgiftsgrunnlaget er ihht retningslinjene, og satt lik effektiv rente på norske statsobligasjoner pr. 

september 2009 med 3 års gjenstående løpetid, med et tillegg på 1 %. For 2009 er renten satt til 4,5 

%. Usikkerheten fremover vil være utviklingen i rentemarkedet. Generelt kan det nevnes at en 

økning i renten på 1 %, vil gi seg et utslag i avgiftene på ca 6 %. Det foreslås en avgiftsøkning i 

2010 på 3 % for vann og 5 % for avløp. 

Beregning av avgiftsgrunnlag renovasjon (1.000 kr.) 

Beskrivelse 2009 2010 2011 2012 2013 

Driftsutgifter 1.296 1.375 1.382 1.389 1.396 

Kapitalkostnader 254 225 218 211 204 

Sum avgiftsgrunnlag 1.600 1.600 1.600 1.600 1.600 

Inntekter kommunalt påslag renovasjon 1.600 1.600 1.600 1.600 1.600 

Diff. Avgiftsgrunnlag vs inntekter 0 0 0 0 0 

Avsetning/bruk av fond 0 0 0 0 0 

Akkumulert fond 3.126 3.126 3.126 3.126 3.126 


Beregningen viser inntekter fra det kommunale påslag på renovasjonsgebyret. Driftsutgiftene 

benyttes til miljøpatruljer etc. samt betjening av kapitalkostnaden i forbindelse med avslutning av 

Bratten avfallsplass. 

43 

Side 72

9 Eiendom 



(i 1000 kr) 


Utgifter 98 645 103 090 102 240 100 940 98 740 95 0,10 

Inntekter 72 271 74 261 74 261 74 261 5 -72 266 -99,99 

Netto 26 374 28 829 27 979 26 679 98 735 72 361 274,36 

Eiendomskontoret er kommunens sentrale aktør i bygge- og eiendomssaker, som byggherre, 

eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Kontoret yter bistand til kommunens tjenestesteder når de 

har behov for lokaler og eiendomstjenester. Kontoret forvalter og leier ut kommunens boligmasse 

og har også ansvar for kommunens tilbud av næringstomter. Kommunen eier og forvalter til 

sammen ca 232.000 m 2 bygningsmasse. Tallet inkluderer ca 47.000 m 2 boligareal. I boligareal 

inngår også boliger eid av Bodø kommunale boligstiftelse. Bygninger eid eller forvaltet av 

kommunale foretak og aksjeselskap inngår ikke i grunnlaget. Å sikre riktig vedlikehold av alle 

kommunale bygg og boliger er en stor utfordring for kommunen. Bygningsmassen representerer 

verdier for over 3 mrd kr. Målet er å tilby brukere bygninger og lokaler med en akseptabel standard. 

Det skal ikke medføre helserisiko å oppholde seg i kommunens bygninger. God bygg og 

eiendomsforvaltning er å gi brukerne gode og effektive bygg med tilhørende tjenester til lavest 

mulig kostnader. 

9.1Mål og utfordringer i perioden 2010-2013 


• Årlig revisjon av vedlikeholdsplan for bygningsmassen 

• Økt fokus på kostnadseffektiv drift og forvaltning av bygningsmassen 

• Bedre brannsikkerhet i kommunale bygg 

• Forskriftsmessige bygg 

• Etablere et godt prosjektstyringsverktøy 

• Utnytte kommunens boligmasse i tråd med boligsosial handlingsplan 

• Øke leieinntekter fra boliger og gjennom bruk av kostnadsdekkende husleie 

• Anskaffe et bolig- og administrasjonsverktøy 

• Tilby næringsarealer 

• Gjennomføre kommunens investeringsprogram 

• Rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere 


Innenfor tjenesteområdet vil det i løpet av perioden være tre særlige utfordringer: 

Vedlikehold av bygningsmassen, heri å etablere et verdibevarende vedlikeholdsnivå og håndtere 

akkumulert etterslep, beholde og rekruttere medarbeidere, samt kunne tilby kommunale 

utleieboliger til prioriterte brukere. 

Byggvedlikehold 

Vedlikeholdsinnsatsen i tjenestebygg er de siste fem år økt betydelig og vil for 2010 være hevet til et 

faglig anbefalt verdibevarende nivå på 100 kr/m 2 . For lav innsats over mange år har medført et 

akkumulert etterslep. Kommunen deltok i 2008 i et kartleggingsprosjekt i regi av KS, for å 

dokumentere teknisk tilstand i den kommunale bygningsmassen og for å estimere 

oppgraderingskostnader. Kostnadene er beregnet til ca 86 mill kr over de neste 5 år og 339 mill kr 

de neste 6-10 år, samlet 425 mill kr. Eiendomskontoret vil i løpet av 2010 gjennomføre en mer 

detaljert tilstandsregistrering som legges inn i fagkontoret sitt datasystem for eiendomsforvaltning, 

for å få en mer nøyaktig oversikt over vedlikeholds- og oppgraderingsbehovet. Denne tilstandsregistreringen 

vil bli lagt til grunn for vedlikeholdsplanleggingen, og planlegges å danne grunnlag 

for budsjettprosessen for vedlikeholdet på de kommunale bygg. 

44 

Side 73


Planrammen for tjenesteområdet skal i planperioden reduseres med 4,4 mill kr. Frie midler er i all 

hovedsak knyttet opp mot vedlikehold av bygningsmassen. Tilpasning av planrammen vil medføre 

redusert vedlikeholdsinnsats. Konsekvenser på kort sikt er driftsforstyrrelser for virksomhetene på 

lengre sikt verdiforringelse av realkapital. 

120 

Vedlikeholdsinnsats i tjenestebygg over år 

kr/m2 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 

Serie2 69 61 38 48 61 57 60 85 100 95 88 76 

Tabellen viser vedlikeholdsinnsats pr m 2 over år og fremskrevet til 2013. For 2010-2013 er vedtatte planrammer 

benyttet. Faglig anbefalt nivå er 100 kr pr m 2 . 

Med de store utfordringene kommunal sektor står ovenfor i kommende år, med en kombinasjon av 

store endringsbehov og omfattende oppgraderingsbehov, blir det svært viktig å rasjonalisere med 

investerings- og driftsmidler for å sørge for størst mulig nytteverdi. Dette vil bla innebære satsing 

på videre utvikling, oppgradering og vedlikehold av de riktige og mest egnede bygningene, samt 

erstatte de mindre egnede med nye lokaler. Det blir derfor svært viktig å håndtere vedlikeholdsplanlegging 

som en integrert del av kommunens utviklingsplanlegging. 

Rekruttering 

Tjenesteområdet står ovenfor et generasjonsskifte av medarbeidere. I løpet av perioden vil mer enn 

1/3 av medarbeiderne enten oppnå eller ha oppnådd grense for AFP-pensjon. I samme tidsrom har 

kommunen store og krevende utviklings- og investeringsprosjekter. I denne sammenheng er det 

viktig at kommunen evner både å beholde og å rekruttere nye medarbeidere i et vanskelig 

jobbmarked. 

Utleieboliger 

Etterspørselen etter kommunal utleieboliger er større enn tilgangen. Det er igangsatt en rekke tiltak 

som skal bidra til økt tilfang av boliger og forbedret samhandling mellom ulike fagkontor. I løpet av 

2010 vil en nytt ”boligkontor” være etablert. Det forventes at etablering av et slikt kontor skal bidra 

til bedre oppfølgning av den enkeltes brukers behov og bedre utnyttelse av kommunens boliger. 

Økonomiske virkemidler som Husbankens bostøtte og startlån bør være en del av et slikt fagkontor. 

Det vil bli utarbeidet en egen sak om behov for boliger. Formålet er å etablere nye 

gjennomgangsleiligheter. Mulighet for husbankfinansiering og akseptabelt nivå på husleier vil være 

en del av denne utredningen, og vil ha betydning for kommunens medfinansieringsbehov. 

45 

Side 74



Brutto driftsutgifter Regnskap Budsjett Budsjett 2010 Reell endr. Reell endr. 

(tall i 1.000,-) 2008 2009 i 2010 priser i kr 09-10 i % 09-10 


Energi Tverlandet Bo og service 0 - 0 0,0 

Drift av Eiendomskontoret 14 007 15 954 15 752 -203 -1,3 

Bioanlegg 2 170 2 521 2 600 79 3,1 

Festetomter/Leieavtaler 3 061 3 164 3 135 -29 -0,9 

Torvgata 27 utleie 318 319 312 -7 -2,2 

Vedlikeholdsbudsjett 11 586 16 219 18 944 2 725 16,8 

Forsikringer 4 591 4 269 3 650 -619 -14,5 

Drift av Herredshuset 2 467 1 952 1 934 -18 -0,9 

Boligdrift 51 545 54 247 56 763 2 516 4,6 

Sum utgift 89 745 98 645 103 090 4 445 4,5 

Sum inntekt 70 247 72 271 74 261 1 990 2,8 

Netto utgift 19 498 26 374 28 829 2 455 9,3 

Nettoutgiften økes med 2,471 mill kr. Tilnærmet hele rammeøkningen er rettet mot økt vedlikeholdsinnsats 

med 2,281 mill kr. Budsjett 2010 er justert for nye pensjonssatser og prisjustert. 


Vedlikehold tjenestebygg 

Tjenestebygg omfatter alle kommunale bygg foruten boliger. Midler i vedlikeholdsprogrammet skal 

bidra til å opprettholde opprinnelig standard i bygningsmassen. Tiltak som følger av nye 

forskriftskrav søkes finansiert over investeringsbudsjettet. For 2010 økes vedlikeholdsinnsatsen 

med 2,3 mill kr – til 100 kr pr m 2 . Gjennom økningen har kommunen oppnådd et faglig anbefalt 

nivå for vedlikehold av tjenestebygg. 

Byggnavn Byggtype 2010 

Herredshuset Admin.bygg 280 000 

Alstad helsebygg Helsebygg 150 000 

Bodø dagsenter Helsebygg 319 000 

Junkervn 49 Helsebygg 200 000 

Rønvik legesenter Helsebygg 115 000 

Tverlandet B&S senter Helsebygg 2 541 000 

Alstad ungdomsskole Skole 1 149 000 

Bankgt.ungdomsskole Skole 1 709 000 

Bodø kulturhus Skole 300 000 

Hunstad kultursenter Skole 350 000 

Kirkhaugen OK-avd bygg 380 000 

Løding b.skole Skole 231 000 

Løpsmark skole. Skole 100 000 

Mørkvedmarka skole Skole 470 000 

Saltvern skole Skole 931 000 

Støver skole Skole 1 000 000 

Tverlandet skole Skole 330 000 

Geitvågen camping Andre bygg 1 300 000 

Gimle fritidsiokale Andre bygg 226 000 

Stordalshallen Andre bygg 513 000 

Oppgaver under 100' (pr bygg) Div. bygg 300 000 

Diverse utredninger 506 000 

Totalt 13 400 000 

Faste avtaler 1 700 000 

Drift FDV program 500 000 

HMS tiltak mot virksomhetene 200000 

Akutt vedlikehold/reserve 2 000 000 

Risikoanalyse spes. sykehjem 500 000 

Vedlikehold utomhusanlegg 200 000 

Sum inkl reserve 18 500 000 

Tabellen viser planlagt disposisjon av vedlikeholdsmidler innenfor tjenestebygg for 2010. 

46 

Side 75


Vedlikeholdsinnsats utleieboliger: 

Forvaltning, drift og vedlikehold av kommunale utleieboliger finansieres med husleieinntekter. 

Leieinntektene blir justert med konsumprisindeks i henhold til Husleieloven. Det har vært tendens 

til hard bruk av boligene, bla som følge av hærverk og mangelfull boveiledning. For 2010 økes 

vedlikeholdsinnsatsen med ca 0,7 mill kr. Etterspørselen på kommunale utleieboliger er høy og det 

er iverksatt tiltak for å øke gjennomstrømming i boligene. Det forventes derfor at antall 

leietakerskifte vil øke i årene som kommer. Ved leietakerskifte der beboer har bodd over lang tid er 

det ofte behov for tiltak som medfører høye kostnader. Dersom det blir mange omfattende skader 

etter hærverk eller feil bruk av boligene vurderes det å avstå fra videre utleie. Administrasjonen 

anbefaler å prioritere tiltak som gjør boligen utleibar samt diverse utvendig vedlikehold. 

Vedlikeholdsprogram utleieboliger 

Beløp Kr. 

Løpende vedlikehold: istandsetting av leiligheter ved leiertakeskifte 4 542 000 

Skifte handikapramper i 4 boliger 320 000 

Ragnar Schj.vei: Riving/fjerning utebod 70 000 

Bjørndalslia 135/ Bjørndalsslynga 21-27: Skrap/male røstvegger 20 000 

Høglia 84-86: Utvendig maling 100 000 

Kongensgt 16: Skifte avløpsledning samt utvendig maling 120 000 

A.G.Johnsonsvei 12: Skifte bordkledning og 1 strøk utvendig maling 220 000 

Lillevollen 24-28: Utvendig maling 60 000 

Lurtindveien 6: Utvendig maling 100 000 

Løpsmarka 37-47: Skrape/male vinduer 330 000 

Olaveien 24-26: Skifte vinduer 120 000 

Ramnflogveien 1-3: Sjekke og evt. male/skifte vinduer 100 000 



Kongensgt.60: Utvendig maling 100 000 

Djupmyra8-14/Smålia 1-7: Utvendig maling og rep. el. bytte vinduer 250 000 

Bjørndalslia 123-129/-slynga 12-18: Mosefjerning på tak 30 000 

Høgliflata 22: Utvendig maling 100 000 

Faste avtaler: Utvendig maling BBL-leiligheter 200 000 

Akutt vedlikehold/reserve 250 000 

Vollveien 26: utvendig maling 60 000 

Rønvikveien 11 A: skrap/male vinduer og verandaer 70 000 

Sum 7 362 000 

Tabellen viser disposisjon av vedlikeholdsmidler utleieboliger for 2010 

Bolig – og næringsarealer 

Det legges opp til små investeringer for tilrettelegging av nye bolig- og næringsarealer. Tilgjengelig 

kommunalt eid næringsareal er begrenset. På Rønvikleira og Burøya er alle arealer enten håndgitt 

eller øremerket til spesielle formål som fiskeri, havn eller adkomst til terminalområdet. Bodø’s 

vekstutsikter tilsier at tilgangen må økes på kort og lang sikt. Utvikling av Kvalvikodden vil bidra i 

dette. Etterspørselen av areal for boligtomter er lav. For 2010 planlegges det solgt et lite område på 

Oddan/Sjysletta. Området kan være attraktiv med hensyn til Reitan. Salg av felt i Bodøsjøen 

avventes inntil 2011. 

47 

Side 76


10 Interne bedrifter 

10.1 Bodø Bydrift 

Brutto driftsbudsjett 

(tall i 1.000,-) 

Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 i 

2010 priser 

60 Administrasjon 8 114 8 794 8 759 

61 Verksted 3 295 3 427 3 332 

62 Bil/maskin 9 917 10 550 10 793 

63 Produksjon 89 962 81 168 92 934 

64 Gartneri 1 064 797 591 

65 Lager 3 383 3 630 3 629 

Sum utgift 115 735 108 365 120 039 

Sum inntekt 118 862 108 365 120 039 

Netto utgift -3 127 0 0 

60: Ledelse, administrasjon og fellesutgifter, 61: Verksted, 90 % vedlikehold egne biler, 62: kostnader til drift og 

vedlikehold av bil og maskinparken, 63: Direkte produksjonsrelaterte utgifter, 64: utgifter til drift av gartneri, 65: 

kostnader forbundet med lagertjenester. 

Bodø bydrift har utførerrollen i en bestiller-/utførermodell. Bodø bydrift skal levere 

kommunaltekniske og grønnfaglige tjenester. Bestilleren er forvaltningsenheter i kommunen, andre 

institusjoner og private. Evaluering av omorganiseringen pågår. Denne vil neppe være ferdig før 

2010. Det budsjetteres dermed med at driften videreføres som tidligere. 

Tjenesteproduksjon og bemanning 

Det budsjetteres med større omsetning i 2010 enn i 2009. Erfaringen fra tidligere år tilsier at man 

har budsjettert for forsiktig. Budsjettposten for kjøp av varer/tjenester for videresalg er derfor justert 

opp. Budsjettet forøvrig er justert for forventet lønns- og prisvekst i 2010. Kapitalkostnader, 

husleie, samt regnskaps- og IT tjenester er tatt med i budsjettet. Prisene til kundene vil bli justert i 

tråd med forventet prisstigning for 2010. Bodø bydrift har overtatt en stilling fra kommunalteknisk 

avdeling, samtidig avgitt en annen stilling, slik at det er ingen nettoendring for avdelingen. Antall 

årsverk er dermed 107,68 for 2010 også. I tillegg kommer sesonghjemler. 

Forventet oppdragsmengde i 2010-2013 

(tall i 1000 kr) 2010 2011 2012 2013 

Anleggsoppgaver VA 41 240 41 240 41 240 41 240 

VA-oppdrag 22 270 22 270 22 270 22 270 

Vei- oppdrag 30 620 30 620 30 620 30 620 

Park- oppgaver 11 960 11 960 11 960 11 960 

Idretts-oppdrag 3 709 3 709 3 709 3 709 

Arbeid for private 6 958 6 958 6 958 6 958 

Interne overf. BB 3 282 3 282 3 282 3 282 

SUM 120 039 120 039 120 039 120 039 

Tabellen ovenfor viser hvordan oppdragene for Bodø bydrift fordeler seg på ulike typer oppdrag. 

Bestillinger som finansieres over kommunens investeringsregnskap utgjør i overkant av 41 mill kr 

for VA oppgaver. I tillegg kommer noen veiprosjekter. Rundt 49 mill er faste driftskontrakter, 

resten er oppdrag som bestilles fortløpende. Av den totale oppdragsmengden utgjør arbeid for 

eksterne kunder rundt 7 mill kr. Arbeid for kommunale avdelinger, inkludert kommunale 

investeringer utgjør 94 % av omsetningen til Bodø bydrift. En gjennomgang av den foreslåtte 

investeringsplanen til kommunalteknisk avdeling for perioden 2010-2013 viser at 

oppdragsmengden for Bodø bydrift vil ligge noenlunde stabil på rundt 41 mill kr. Det understrekes 

at det er viktig at bestillingene kommer i god tid slik at kapasiteten kan utnyttes på en optimal måte. 

Usikkerheten på dette området er den største risikofaktoren for Bodø bydrift. 

48 

Side 77


Investeringer 

Forslag til investeringsbudsjettet er vist i tabellen nedenfor. 

2010 2011 2012 2013 

Biler og maskiner kr 7 000 000 kr 7 000 000 kr 7 000 000 kr 7 000 000 

Bygg kr 2 600 000 

Lånebehov kr 9 600 000 kr 7 000 000 kr 7 000 000 kr 7 000 000 

Investeringstakten på utstyrssiden holdes på samme nivå som i 2009. Eksisterende maskinpark 

krever unødvendig høye vedlikeholdskostnader og risikoen for driftsavbrudd er høy. Det meste av 

det som vil bli byttet ut er mellom 15 og 20 år gammelt. Bodø Bydrift utnytter markedet ved å leie 

inn rimelige private lastebiler og maskiner til anleggsvirksomheten, men det er nødvendig å kjøpe 

og eie spesialmaskiner, beredskapsutstyr og lagbiler. Etter pålegg fra arbeidstilsynet må det bygges 

nye garderober til avløpsgruppen. Det ble i budsjettet for 2009 satt av 2 mill kr til dette formålet. 

Det ble i løpet av 2009 klart at en løsning i eksisterende bygningsmasse ikke ble godtatt av 

arbeidstilsynet. Det må dermed bygges ett nytt bygg, som er kostnadsberegnet til 4,6 mill kr. 

Arbeidstilsynet har fattet vedtak om dagbøter dersom dette ikke blir utbedret. Det foreslås derfor 

satt av 2,6 mill til dette formålet. 

10.2 Bodø Byggservice 

Brutto driftsbudsjett 

(tall i 1.000,-) 

Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 i 

2010 priser 

10 Entreprenør 8 775 9 222 8 464 

30 Renhold 23 764 27 807 26 017 

31 Administrasjon 2 964 2 116 2 798 

Sum utgift 35 503 39 145 37 279 

Sum inntekt 36 502 39 145 37 279 

Netto utgift -999 0 0 

Reduksjon fra 2009 under 10 entreprenør skyldes at tjenestens fagleder er flyttet til ansvar 31 

administrasjon. Ansvar 31 har tilsvarende økning. Ansvar 30 renhold er redusert med 3 årsverk fra 

2009 ved gjennomføring av ulike effektiviseringstiltak. 

Bodø Byggservice leverer vaktmester-, håndverker- og renholdstjenester i ”bestiller – utfører” 

modellen internt hvor kommunen eier eller leier lokaler. Bodø Byggservice yter i tillegg 

konsulentbistand på forespørsel fra virksomheter som har renhold i egen regi. 

Utfordringer i 2010-2013 

I perioden vil Bodø Byggservice fortsette arbeidet med å tilpasse aktivitet i forhold til volum på 

oppdragene fra bestillerne. Målet er behovsprøvet renhold. Dette innebærer et renhold som er 

tilpasset ytre faktorer som bruksfrekvens, årstid og værforhold. 

Det positive samarbeidet som allerede er etablert mellom byggbruker /oppdragsgiver og Bodø 

Byggservice skal opprettholdes. Sykefraværet utgjør en vesentlig faktor på kostnadssiden og det 

jobbes kontinuerlig med å holde dette på et akseptabelt nivå. 

Bodø Byggservice prioriterer å fortsette arbeidet med å få ned sykefraværet ved å: 

• Anskaffe nytt og tidsmessig utstyr 

• Gi kunnskapsløft for renholdere gjennom interne / eksterne kurs 

• Fortsette arbeidet med å øke stillingsstørrelsene mot tilnærmet heltid 

• Følge opp og tilrettelegge arbeidsoppgaver innenfor rammene som er til rådighet 

• La mobile enheter fange opp korttids sykefravær 

• Utarbeide renholdsplaner i samarbeid ”bestiller – utfører” 

• Involvere renholder i gjennomføringen 

49 

Side 78


Renholdstjenesten 

Tjenestetilbudet innenfor renhold omfatter renhold i 97 bygg/kontrakter fordelt på 23 barnehager, 9 

skoler og 65 øvrige bygg/kontrakter, inklusive leide bygg. Budsjett 2010 for renholdstjenesten er 

basert på ca. 53 årsverk. Dette er en reduksjon på 3 årsverk sammenlignet med 2009. 

12 årsverk utføres av mobile enheter. Budsjett for 2010 legger til grunn at det ikke blir noen 

prisøkning i forhold til 2009. Dette innebærer at timeprisen for renhold, 238 kr videreføres fra 2009 

til 2010. Seniortiltak på 405 000 kr for 2010 er inkludert. Samlet effektivisering på ca 0,75 mill kr 

bidrar til kommunens saldering. 

Entreprenørbedriften. 

Tjenestetilbudet fra entreprenørbedriften omfatter: 

• Vaktmestertjenester i administrasjonsbygg og barnehager 

• Håndverkertjenester for alle byggbrukere samt eiendomskontoret 

I budsjettforslaget for 2010 ligger en økning av timepris på 2,5 % fra 413 kr til 423 kr. En timepris 

på 423 kr er 16 kr lavere enn prisjustering i tråd med deflator 3,1 %. Denne lavere prisøkningen 

medfører en effektivisering på ca 1 mill kr. Effektiviseringen gjennomføres ved at tidforbruk i 

inngåtte kontrakter justeres ned. Entreprenørbedriften utgjør 10 årsverk inkludert arbeidsleder. 

Oppdragsmengden varierer gjennom året, men er ikke optimalt og ligger på et nivå som sysselsetter 

avdelingen opp mot 80 %. Her ligger et vekstpotensiale som det jobbes med å fylle opp. 

Entreprenørtjenesten utfører alt av vaktmestertjenester, vedlikehold av bygg, mindre byggeoppdrag, 

og andre tjenester som ligger innenfor fagområdet. Tjenesten er også behjelpelig med innhenting av 

anbudspriser fra underleverandører i forbindelse med større oppdrag. 

50 

Side 79


11 Investeringer 

2010 2011 2012 2013 

Sum låneopptak investeringsplan 2010-2013 254 115 192 243 75 626 246 981 

Anbefalt låneopptak perspektivmeldingen 2010-2019 228 795 150 000 150 000 150 000 

Over/under anbefalt grense -25 320 -42 243 74 374 -96 981 

Bystyret vedtok i juni 2009 planrammer for investeringer i form av grense for låneopptak i 

kommende periode. Rådmannens forslag til økonomiplan 2010-2013 ligger over anbefalt nivå. 

Tabellen over viser at for 2010 blir låneopptaket 25,3 mill kr over anbefalt nivå, og i 2013 nesten 97 

mill kr over anbefalt nivå. I 2013 ligger kulturkvartalet inne med et kommunalt låneopptak på 223,3 

mill kr og det er da lagt inn kun 23,7 mill kr til øvrige prosjekter. Øvrige prosjekter er 

erfaringsmessig lite oppdaterte fire år fram i tid, og det kan forventes betydelige utfordringer også 

for skole, omsorg eller rehabilitering/utbedring av bygg og veier. Gjennomføring av 

investeringsplanen som nå foreligger gir økt lånebelastning for kommunen, og svært begrensede 

muligheter for å kunne ta inn nye utfordringer i perioden. Ideelt sett bør samtlige prosjekter i 

kategori D (tidligere politisk vedtatte prosjekter) gjennomgås og i noen grad revurderes dersom de 

ikke er igangsatt slik at investeringsplanen framover ikke blir helt rigid. 

11.1 Investeringsmessige utfordringer og prioriteringer 

En av flere viktige forutsetninger for at kommunen skal kunne ha en kontrollert økonomisk 

utvikling, er at investeringstakten tilpasses og holdes innenfor rammer som er forenlige med 

forventet inntektsvekst, endringer i rentenivå og utviklingen i utgifter til løpende drift. 

I kapittel 2 Langsiktige rammebetingelser og utviklingstrekk er det redegjort for at finanspolitikken 

vil måtte strammes til etter hvert som konjunkturene bedrer seg. Det kan bety svakere og avtakende 

inntektsvekst for Bodø kommune de kommende årene. Rentene forventes også å stige til et mer 

normalt nivå sett i et langsiktig perspektiv. Samlet bør dette trekke i retning av lavere investeringer 

de neste årene for å dempe utgiftene til renter og avdrag. Planlegging og gjennomføring av 

investeringer tar imidlertid tid, og strekker seg over flere år. Derfor kan det være vanskelig å foreta 

raske endringer hvis man ikke er villig til å stoppe investeringer som er under planlegging og som 

ikke er igangsatt. Kommunen har over flere år hatt et høyt investeringsnivå. Hovedtyngden av 

investeringene som er gjennomført de siste årene, eller som skal igangsettes i 2010 er knyttet til 

kommunens primæroppgaver, nødvendig vedlikehold eller som følge av statlige vedtak og pålegg. 

De største prosjektene som krever lånefinansiering i 2010-2011 er Bodøsjøen skole med 

gymnastikksal, Hovdejordet sykehjem og boliger til personer innenfor området rus/psykiatri og 

boliger til flyktninger. Kostnadsrammen for disse prosjektene er til sammen 489,5 mill kr. Til 

lovpålagte oppgaver i form av brannsikring av bygg, utbedringer av el-anlegg mv er det budsjettert 

med investeringer på 15 mill kr i 2009 og 12,5-11,5 mill kr hvert år i resten av perioden. Til 

nødvendig rehabilitering foreslås det 21,5 mill kr i 2010. De årlige bevilgningene til dette formålet 

foreslås redusert til mellom 6,7 og 5 mill kr i de øvrige årene. 

Kommunens største enkeltprosjekt, og det mest krevende, er utbygging av Kulturkvartalet. Etter at 

bystyret vedtok å utvide arealene med ca 1000 m2 er nå kostnadsrammen på 987-998 mill kr målt i 

2009 priser inklusiv et parkeringsanlegg med en kostnadsramme på 180-212 mill kr. I budsjettet er 

tallene omregnet til løpende priser med en anslått kostnadsramme på 1181 mill kr. 

Finansieringsplanen forutsetter at investeringene de første årene dekkes ved bruk av egne midler, 

statlige tilskudd og momsrefusjon. Opptak av lån planlegges først i 2013. 

Et annet stort prosjekt innen kulturområdet er ny kirke på Hunstad. Et revidert forprosjekt fra 2006 

har en prosjektkostnad på ca 40 mill kr. Forprosjektet viser nå at kirken trolig vil koste vel 55-60 

mill kr målt i 2010 priser. Tidligere er det bevilget vel 19 mill kr til prosjektet. I budsjettet er det 

51 

Side 80


foreslått 23,3 mill kr i 2012. Hvis arbeidene skal starte som planlagt i 2010, må bevilgningen til 

kirken økes ytterligere med 15 mill kr. 

Det pågår for tiden et betydelig planarbeid knyttet til utviklingsprosjektet ”Byen og Havna”. 

Planarbeidet og gjennomføring av planene er svært viktig for sikring og utvikling av næringer og 

arbeidsplasser som Bodø er avhengige av i dag, og som kan få enda større betydning de kommende 

årene for å sikre at kommunen skal ha et variert arbeids- og næringsliv og ikke blir for ensidig 

avhengig av utviklingen i offentlig sektor, jfr analysene i kapittel 2. I budsjettet og økonomiplanen 

for 2010-2013 er det bare funnet plass for investeringer til ny vei til Kvalvikodden, omlegging av 

Gamle riksvei i området Hålogalandsgata-Rensåsen, Gamle riksvei ved City Nord, samt 

investeringer i offentlige rom og gater som enten er en følge av utbyggingen av Kulturkvartalet eller 

omlegging av kollektivtilbudene. Hvordan de øvrige prosjektene skal prioritere i tid og finansieres, 

vil en måtte ta endelig standpunkt til når utredingsarbeidene er avsluttet, og forslag til 

gjennomføring blir lagt fram for bystyret. 

For 2010 er det antatt at kommunens lånerenter i gjennomsnitt vil være på 3,5 pst og deretter øke til 

5,25 pst i 2013. Frie inntekter vil derimot trolig få en avtakende vekst etter hvert som konjunkturene 

bedres, og finanspolitikken strammes til. Lån til finansiering av investeringer med unntak av VA 

sektoren er i forslaget til økonomiplan for 2010-2013 på henholdsvis 258 mill kr, 184 mill kr 66 

mill kr og 247 mill kr. Kommunen vil stå overfor betydelige utfordringer når knappe 

investeringsmidler og lånerammer skal prioriteres mellom primæroppgaver, nødvendig 

verdibevarende vedlikehold, kulturformål og utvikling av infrastruktur og tilrettelegging for 

næringsutvikling. 

11.2 Rådmannens forslag 

Tabellen under viser rådmannens forslag til investeringsplan for perioden. Det er brukt samme 

sortering som tidligere etter prioritering: 

A Fullføre igangsatte prosjekter 

B Lovpålagte oppgaver, pålegg mv 

C Nødvendig rehabilitering av bygg og veier 

D Politiske vedtak/vedtatte planer. 

Kategori D er dermed ikke satt i gang, og kan justeres ved at prosjekter tas inn eller ut. Det påpekes 

at samlet låneopptak er høyt, og nye prosjekter bør kun legges inn dersom andre tas ut. 

Tall i 1000 kr 

Kostnadsoverslag 

Tidligere 

bevilget 2010 2011 2012 2013 

Fullføre i gangsatte prosjekter 237 520 138 658 56 100 17 000 10 000 10 000 

Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon/PCB 91 250 40 750 15 000 12 500 11 500 11 500 

Nødvendig rehabilitering av bygninger, veier 59 900 20 000 21 500 6 700 6 700 5 000 

Politiske vedtak/vedtatte planer 877 050 253 900 230 900 235 200 66 200 24 950 

Finansdisposisjoner 52 829 89 761 53 911 67 661 

Vann 351 100 128 400 36 500 46 500 46 400 45 000 

Avløp 324 100 103 300 50 000 39 000 55 300 57 500 

Kulturkvartalet 1 180 900 33 000 46 400 90 100 424 100 499 200 

Sum Investeringer 509 229 536 761 674 111 720 811 

Finansiering, bruk av fond etc. 92 214 138 918 42 685 65 448 

Finansiering kulturkvartalet 46 400 90 100 424 100 275 882 

Nye investeringslån øvrige prosjekt 254 115 192 243 75 626 23 663 

Nye Investeringslån VA 86 500 85 500 101 700 102 500 

Startlån 30 000 30 000 30 000 30 000 

Kulturkvartalet - eget lån 0 0 0 223 318 

Sum låneopptak 370 615 307 743 207 326 379 481 

52 

Side 81


Sektoroversikt er vist i neste tabell. Denne viser at det i hovedsak er tjenesteområdet 

kultur/idrett/kirke som prioriteres i perioden. Dette omfatter bla kulturkvartalet og Hunstad kirke. 

De to prosjektene har i tillegg tidligere bevilgning på 19,2 mill kr (kirke) og ny bevilgning i 2014 på 

88 mill kr (kulturkvartalet). Omsorg har til sammenlikning 307,2 mill kr, her inngår bla realisering 

av nytt sykehjem. 

Sektor/tall i 1000 kr 2010 2011 2012 2013 Sum 

Skole/Barnehage 53 600 14 200 2 200 500 70 500 

Kultur/idrett/kirke 74 000 121 900 430 600 501 200 1 127 700 

Sykehjem/omsorg 96 000 166 200 42 500 2 500 307 200 

Vei/trafikksikkerhet 34 200 25 500 21 500 14 750 95 950 

Vann/avløp 86 500 85 500 101 700 102 500 376 200 

Feltutbygging 23 700 2 700 700 10 700 37 800 

IKT 6 500 5 000 5 000 5 000 21 500 

Øvrige 85 900 22 000 16 000 16 000 139 900 

Finansdisposisjoner 52 829 89 761 53 911 67 661 264 162 

Sum 513 229 532 761 674 111 720 811 2 440 912 

A: Fullføre igangsatte prosjekter 

Kost.overs Bev.Tid 2010 2011 2012 2013 

9204 Bankgt skole Utskifting fordeling varmeanlegg 9 000 8 000 1 000 0 0 0 

9242 Bodøsjøen skole byggetrinn II inkl gymsal 82 500 47 000 28 500 7 000 0 0 

9399 Vollsletta - utredning/utbedring eldreboliger 12 500 11 000 1500 0 0 0 

9515 Kompaktanlegg Bestemorenga (landsskytterstev 15 900 6 908 3 200 0 0 0 

9681 Opprusting sentrumsgater 54 620 34 650 5 000 5 000 5 000 5 000 

9582 Bodin Kirkegård 18 800 8 400 10 400 0 0 0 

9962 Supplerende IKT 44 200 22 700 6 500 5 000 5 000 5 000 

Sum A Fullføre i gangsatte prosjekter 237 520 138 658 56 100 17 000 10 000 10 000 

B: Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon/PCB 


9236 Brannsikring av bygg 56 000 28 000 7 000 7 000 7 000 7 000 

9238 Oppgradering av el-anlegg 16 500 6 500 3 000 3 000 2 000 2 000 

9373/79 HMS tiltak/ bygg 15 500 5 500 2 500 2 500 2 500 2 500 

9583 Brannsikring kirker 1 750 750 1 000 0 0 0 

Dr. gt 15, ny heis 1 500 0 1 500 0 0 0 

Sum B Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon/PCB 91 250 40 750 15 000 12 500 11 500 11 500 

Sum A+ B 328 770 179 408 71 100 29 500 21 500 21 500 

C: Nødvendig rehabilitering av bygninger, veier m.m. 


9668 Asfaltspleis 12 000 6 000 1 500 1 500 1 500 1 500 

9801 Vei og gatelys kommunal bev. 14 500 10 500 1 000 1 000 1 000 1 000 

NY Kirkhaugen tidl. Skole 6 000 0 6 000 0 0 0 

NY Saltstraumen skole 500 0 0 0 0 500 

9580 Nødvendig oppgraderinger, kirker 10 000 2000 2 000 2 000 2 000 2 000 

9243 Rehab av sanitæranlegg, skoler 11 000 1000 5 600 2 200 2 200 0 

NY Høglia, oppbygging etter brann 4 400 0 4 400 0 0 0 

9487 Prosjekt adm bygg 1 500 500 1 000 0 0 

Sum C Nødvendig vedlikehold av bygninger, veier m.m 59 900 20 000 21 500 6 700 6 700 5 000 

Sum A+B+C 388 670 199 408 92 600 36 200 28 200 26 500 

53 

Side 82

D: Politiske vedtak og vedtatte planer 



96 Bodø bydrift 55 300 25 300 9 000 7 000 7 000 7 000 

NY ENØK-tiltak i Nordlandsbadet 1 200 0 1 200 0 0 0 

NY Utvikling av nye Vollsletta 2 000 0 1 000 1 000 0 0 

9027 Saltvern skole - ombygging 60 000 25 000 5 000 5 000 0 0 

NY Planleggingsmidler skolestruktur 1 000 0 1 000 0 0 0 

NY Osphaugen, oppgradering, kjøp 2 500 0 2 500 0 0 0 

9040 Tilgjengelighet fritidsområder 5 000 3 000 0 2 000 0 0 

9549 Kunstgresspakke (Løpsmark, Stordalen, Limyra) 52 000 11 100 0 0 0 0 

Familiesenter Rønvik/Sentrum 4 000 0 4 000 0 0 0 

9522 STImuli 12 800 2 500 1 300 4 500 4 500 0 

9390 Hovdejordet sykehjem (B4) med barneinst. 355 000 90 000 75 000 150 000 40 000 0 

9380 Årnesveien 4 30 000 1 300 16 000 12 700 0 0 

9447 Kvalvikodden 71 000 51 000 18 000 2000 0 0 

9475 Mørkvedbukta feltutbygging 9 000 4 000 5 000 0 0 0 

9410 Feltutbygging omkostninger 2 800 0 700 700 700 700 

9461 Bodøsjøen B6 10 000 0 0 0 0 10 000 

NY Flyktningeboliger 22 000 0 22 000 0 0 0 

9575 Kirke Hunstad 42 500 19 200 0 23 300 0 0 

9576 Orgelplan 15 000 6 500 8 500 0 0 0 

9929 Terminalkai - Nord 55 000 12 000 38 000 5 000 0 0 

NY Kollektivtermial Dr.gt 12500 0 12 500 0 0 0 

9694 Moloveien - Storgt v/SAS 7 000 3 000 0 4 000 0 0 

9696 Hålogalandsgt. Str. Sjøgt - Prinsensgt. 8 000 0 0 3 000 5 000 0 

9698 Kryssløsning Sjøgt - Hålogalandsgt. 12 000 0 0 2 000 5 000 5 000 

NY Gml. RV. Håloga.gt - Rensåsen 10 000 0 3 000 5 000 2 000 0 

NY Gml. RV. V/City Nord 5 000 0 5 000 0 0 0 

9675 Aksjon skolevei; Fortau Ripnesbakken inkl. snup 4000 0 4 000 0 0 0 

Aksjon skolevei; Fortau Kleivaveien, str. Jernba 2 000 0 0 0 2 000 0 

Aksjon skolevei; Fortau Bodinveien 4 000 0 0 4 000 0 0 

NY Aksjon skolevei; Fortau Gjerdåsveien 2 250 0 0 0 0 2 250 

NY Hunstadringen str Unnlivei - Hunstad B. skole 2200 0 2 200 0 0 0 

Sum D Politiske vedtak/vedtatte planer 877 050 253 900 234 900 231 200 66 200 24 950 

Sum A+B+C+D 1 265 720 453 308 327 500 267 400 94 400 51 450 

54 

Side 83

Vann og avløp 



9602 Bestemorenga vannforsyning 12 500 8 000 4 500 0 0 0 

9604 Sanering sentr.vann 147 250 103 250 11 000 11 000 11 000 11 000 

9608 Hovedvannverket - Nordsia 98 400 5 400 3 000 12 000 12 000 20 000 

9610 Vannledning Hunstadring (Bodin VG - Sørstrup 31 500 0 3 500 14 000 14 000 0 

9629 Valnes vannverk 11 000 7 000 4 000 0 0 0 

9630 Nerbyen, Moloveien 3 700 1 200 0 1 000 700 0 

Nerbyen, Hålogalandsgt./Prinsensgt 3 500 0 0 1 000 2 500 0 

NY Vestvatn/Brekke vannverk klausulering 500 0 500 0 0 0 

Landegode 1 500 0 1 500 0 0 0 

Bodøelv etp 2 1 500 0 0 0 1 500 0 

9618 Helligvær vannbehandl. Anl. Oppgradering 9 500 1 000 5 000 2 500 0 0 

9631 Fordelingsnett Fjell 4 250 250 2 500 1 500 0 0 

Prærien vest 1 000 0 0 1 000 0 0 

9617 Burøya/Valen - Nyholmen 8 000 2 300 1 000 2 500 1 700 0 

Bodøelv etp 3 og 4 3 000 0 0 0 0 3 000 

Festvåg vannbehandlingsanlegg 3 000 0 0 0 3 000 0 

Vannledning Godøynes 3 500 0 0 0 0 3 500 

Vannledning Straum 500 0 0 0 0 500 

Vannledning Godøynes - Skålbones 7 000 0 0 0 0 7 000 

Sum Vann 351 100 128 400 36 500 46 500 46 400 45 000 


9637 Hammervika renseanlegg 38 000 25 500 12 500 0 0 0 

9641 Bestemorenga avløpsledn. 12 000 7 500 4 500 0 0 0 

9643 Sanering sentrum 99 000 55 000 11 000 11 000 11 000 11 000 

9651 Bodøsjøen 2 14 000 10 000 500 3 500 0 0 

9656 Prærien Vest 2 000 0 0 2 000 0 0 

9652 Nerbyen, Moloveien 5 300 1 300 0 4 000 0 0 

Nerbyen, Hålogalandsgt./Prinsens gt. 3 500 0 0 1 000 2 500 0 

9660 Opprydding avløp Fjell 1 250 250 1 000 0 0 0 

9638 Opprustning RA - Misvær 1 250 250 1 000 0 0 0 

9645 Opprydding avløp Valnes 6 500 0 6 500 0 0 0 

NY Tiltak renseanlegg, krav om akk. Prøvetaking 2 000 0 2 000 0 0 0 

Landegode 4 000 0 4 000 0 0 0 

Løpsmark slamavskiller 2 000 0 0 0 2 000 0 

9647 Kjerringøy, slamavskiller og ledningsnett 6 500 1 500 5 000 0 0 0 

Stokkvika- Hunstadmoen renseanlegg 36 000 0 1 000 3 000 16 000 16 000 

Bodøelv etp 2 23 000 0 0 1 000 8 000 14 000 

Misvær, Oppegård - Øyran 4 000 0 500 3 500 0 0 

Mørkved renseanl. Utvides 16 000 0 0 8 000 8 000 0 

Godøynes avløpsopprydding 16 000 0 0 0 0 6 000 

Bodøelv, etp.3 og 4 18 000 0 0 0 4 000 5 000 

Straum, avløpsopprydding 2 500 0 0 0 0 2 500 

Naurstad, avløpsopprydding 3 000 0 0 0 0 3 000 

9662 Burøya/Valen - Nyholmen 8 300 2 000 500 2 000 3 800 0 

Sum Avløp 324 100 103 300 50 000 39 000 55300 57 500 

Sum Vann/Avløp 675 200 231 700 86 500 85 500 101 700 102 500 

55 

Side 84


Finansdisponeringer 

Finansdisposisjoner (F) 

9750 Utlån til BKBS 4 718 0 0 0 

9400-9490 Avsetning til tomteutbyggingsfond 3 400 44 300 7 700 20 700 

9751 Videreutlån Startlån 30 000 30 000 30 000 30 000 

9751 Avdrag videreutlån 14 711 15 461 16 211 16 961 

Sum Finansdisposisjoner (F) 52 829 89 761 53 911 67 661 

Finansiering 

Finansiering (FI) 

9751 Mottatte avdrag på videreutlån 14 711 15 461 16 211 16 961 

9929 Terminalkai - Nord, DA- midler 53 mill 38 000 5 000 0 0 

9929 Terminalkai - Nord, egne fond 2 mill 0 0 0 0 

9400-9490 Tomtesalgsinntekter 3 400 44 300 7 700 20 700 

9410-9480 Bruk av tomteutbyggingsfond 5 700 700 700 10 700 

9675 Aksjon skolevei 1 000 1 000 1 000 1 000 

Bruk av bundet inv. fond - forsikringsoppgjør Høglia 3 070 0 0 0 

Tilskudd fra Statens Veivesen Gml. RV. Hålogalandsgt - Rensåsen 0 5 000 2 000 0 

Tillskudd Kollektivtermial Dr.gt 2 000 0 0 0 

9380 Tilskudd fra staten, psykiatri (500?' 6 plasser) 9 200 0 0 0 

Flyktningeboliger. Tilskudd fra Husbanken. 4 400 0 0 0 

9390 Investeringstilskudd Hovdejordet B4 (600'*74 plasser) 0 48 400 0 0 

Moms som føres i investeringsregnskapet 2010-2013 10 733 19 057 15 074 16 087 

9751 Videreutlån 30 000 30 000 30 000 30 000 

Sum Finansiering (FI) 122 214 168 918 72 685 95 448 

Sum Nye investeringslån øvrige prosjekt (A+B+C+D+F-FI) 258 115 188 243 75 626 23 663 

Sum Låneopptak Kulturkvartalet 0 0 0 223 318 

Sum Nye Investeringslån VA 86 500 85 500 101 700 102 500 

Sum Nye investeringslån eksl. Startlån 344 615 273 743 177 326 349 481 

Sum Startlån 30 000 30 000 30 000 30 000 

Kulturkvartalet 

Kulturkvartalet har høsten 2009 fått et kostnadsoverslag på nærmere 1,2 mrd kr. Det er da tatt med 

88,1 mill kr som er beregnet for 2014. Finansieringen består av tilskudd, refusjoner, egnekapital og 

lån. Rådmannen legger opp til at egenkapitalen benyttes først, slik at låneopptaket kommer sist i 

perioden. Videre legges det opp til at 20 % av merverdiavgiftskompensasjonen føres i 

investeringsprosjektet i 2010, fra om med 2011 føres all merverdiavgift tilbake til investeringsprosjektet. 

Dette for å unngå å blåse opp driftsbudsjettet til kommunen unødvendig. I denne 

beregningen er det ikke tatt hensyn til organisering av parkeringskjelleren. En utfasing av 

parkeringskjelleren som eget selskap, vil kunne få konsekvenser for merverdiavgiftrefusjonen. Det 

er foreløpig usikkert hva som blir driftskonsekvenser når bygget skal tas i bruk. 

56 

Side 85


9927 Kulturkvartalet Kostn.o. Tidligere 2 010 2 011 2 012 2 013 2 014 

Bibliotek 248 000 12 000 13 000 20 000 60 000 131 000 12 000 

Konsert/teaterhus 536 000 16 000 20 000 10 000 200 000 240 000 50 000 

Parkering 180 500 5 000 8 000 50 000 100 000 17 500 0 

Utenomhus, herav: 34 000 0 1 500 0 0 22 500 10 000 

Prisstigning 182 400 0 3 900 10 100 64 100 88 200 16 100 

Sum Kulturkvartalet 1 180 900 33 000 46 400 90 100 424 100 499 200 88 100 

Finansiering 

DA midler 200 000 0 26 000 34 080 98 000 26 000 15 920 

Statsstøtte 161 000 0 10 000 38 000 38 000 38 000 37 000 

SKS penger 348 000 0 0 0 210 998 137 002 0 

Kapitalfond 60 000 33 000 9 008 4 505 13 487 0 0 

NY Momsrefusjon (20 % fra 2010, 100 % fom 201 166 617 0 1 392 13 515 63 615 74 880 13 215 

Låneopptak 245 283 0 0 0 0 223 318 21 965 

Sum Finansiering 1 180 900 33 000 46 400 90 100 424 100 499 200 88 100 

57 

Side 86


Vedlegg 

58 

Side 87


Vedlegg: 1. Prisliste 

Oppvekst og kulturtjenester 

Skolefritidsordning 

Prisene øker med generell prisstigning 3,1 %. 

5 dagers tilbud 1 885 (1 825) 



2 dagers tilbud 975 (945) 

1 dags tilbud 655 (635) 

På Kjerringøy er prisene 2/3-del av dette, siden tilbudet har et omfang som er tilsvarende kortere 

pga av skyssordning. 

Opphold på 1 time pr gang 160 (155) 

Opphold pr enkelt dag 190 (185) 

Sommer-SFO sats pr uke 555 (540) 

Sommer-SFO sats pr dag 111 (110) 

Skole 

Skolemelk pr år (pga prisstigning fra Tine) 665 (565) 

Leie av skolelokaler til overnatting: 

Landego og Helligvær skoler 60 (57) 

Andre skoler, pr person pr natt 33 (31) 

Kulturskole 

Prisene foreslås økt med 5 % 

• Pris for instrumentalopplæring, sang, Musikk-klubb, visuelle kunstfag, drama, nysirkus, 

musikkteater: 2 350 kr (2 235) pr år for de under 20 år, 2 350 kr (2 235) pr år for de over 20 

år. 

• Pris for kulturlek, skriveverksted, irsk ensemble, jazzgruppe: 1 720 kr pr. (1 635) år. 

• Salg av tjenester til lag og foreninger med medlemmer under 18 år. Pr time 210 kr (200) 

• Salg av tjenester til lag og foreninger med medlemmer over 18 år. Pr time 315 kr (300) 

• Ved salg av tjenester i grunnskolen; tolærersystem, kr. 250,- pr. time. 

• Ved salg av lærerressurs til grunnskolen med ordinær undervisning, kreves full refusjon av 

lønnsutgiftene. 

Bodø voksenopplæring 

Prisene øker med 4,5 %. 

Barnehage 

Regjeringen holder maksimalprisene nominelt uendret på 2008-nivå med kr 2330 pr måned/ 25 630 

pr år. Dette betyr følgende priser fom 01.01.2010 (sats pr 01.01.2009 i parentes): 

Foreldrebetaling 

Pris 

0-8 timer 465 (465) 

9-16 timer 930 (930) 

17-24 timer 1 165 (1 165) 

25-32 timer 1 395 (1 395) 

33-40 timer 1 865 (1 865) 

Mer enn 40 timer 2 330 (2 330) 

Sats pr ukedag 155 (155) 

59 

Side 88


I samtlige kommunale barnehager gis det 30 % moderasjon for første søsken og 50 % moderasjon 

for søsken utover det. Satsene betales for 11 måneder pr barnehageår, jfr forskrift. 

Kostpenger 

Prisene øker med 3,1 %. 

Idrettsanlegg 

Priser for trening og kamper i kommunale haller, gymsaler, treningsfelt og svømmebasseng øker i 

takt med generell prisstigning 3,1 %. 

Subsidierte treningstimer for barn og ungdom lå i 2009 på kr 76,- pr./t og øker i 2009 til 79,- pr/t. 

Ordningen skal revideres i løpet av året. Endelig pris avhenger av treningstimeforbruk knyttet til 

barn/ungdom og ev prisendringer i øvrige anlegg og prisen vil derfor kunne bli justert i løpet av 

året. Subsidiering av treningstimer i alle anlegg begrenses til tiden utenom sommer-, jule- og 

påskeferien. Sommerferien beregnes til å følge skoleferien. Vinteråpne baner med undervarme 

subsidieres fra 1. februar til 1. april og fra 15. oktober til 15. november. 

Bratten aktivitetspark 

Priser for trafikalt grunnkurs og mopedføreropplæring for skoleelever. Økningen i 2009 var høyere 

enn generell prisstigning for å ligge nærmere markedspris. Priser første halvår holdes uendret 

nominelt gjennom den kontrakten som er skrevet inneværende skoleår, men kan vurderes fom neste 

skoleår. 

Trafikalt grunnkurs 2 700 (2 700) 

Mopedføreropplæring 3 500 (3 500) 

Bibliotek 

Gebyrer for lånekort, varsel om forfall og erstatning for tapt materiell. Bibliotekets priser er 

vesentlig høyere enn landsgjennomsnittet og holdes derfor uendret. 

Gebyr lånekort: 

Glemt lånekort 10 (10) 

Tapt lånekort 30 (30) 

Varselgebyr: Voksne Barn 

1. varsel 3 uker etter forfall 60 (60) 30 (30) 

2. varsel 5 uker etter forfall 115 (115) 55 (55) 

3. varsel 7 uker etter forfall Erstatningskrav/regning 

Erstatningskrav for tapt materiell: I skranke Komm.faktura 

Fagbøker voksen og barn 415 (415) 530 (530) 

Skjønnlitteratur voksen 350 (350) 465 (465) 

Skjønnlitteratur barn 220 (220) 330 (330) 

Tegneserier/tidsskrifter 100 (100) 155 (155) 

Tegneseriebøker 200 (200) 280 (280) 

Video/CD 240 (240) 340 (340) 

Lydbøker inntil 8 enheter 285 (285) 395 (395) 

mer enn 8 enheter 505 (505) 620 (620) 

Mikrofilm 395 (395) 505 (505) 

AV-media, stoff fra lokalsamling og særlig verdifullt materiale prises i samråd med leder. 

Erstatning i skranke før krav er utstedt gir redusert pris. Erstatningskrav medfører tapt lånerett til 

kravet er innfridd. Barn regnes som voksne fra den måned de fyller 15 år. 

60 

Side 89


Helse- og sosialtjenester 

Praktisk hjelp i hjemmet 

I forskrift om vederlag for sosiale tjenester, hjemmesykepleie og for opphold i institusjon mv. § 8-1 

gis kommunene adgang til å kreve egenbetaling. I følge forskriften er det ikke anledning for 

kommunene å kreve vederlag for hjemmesykepleie og opplæring til stell og egenomsorg. Det er 

heller ingen egenbetaling for psykiatrisk sykepleietjeneste, fysioterapitjeneste og ergoterapitjeneste. 

Praktisk hjelp i hjemmet defineres som rengjøring, klesvask, matlaging og annet praktisk arbeid i 

forbindelse med husholdningen. Det omfatter også annen praktisk hjelp som nødvendige innkjøp, 

ærend i bank, postkontor, eller andre offentlige kontorer og liknende daglige gjøremål. I følge 

forskriften beregnes maksimalt vederlaget for praktisk bistand på grunnlag av husstandens samlede 

skattbare nettoinntekt før særfradrag. Egenandelen kan ikke overstige kommunens egne utgifter til 

den aktuelle tjenesten (selvkost). Selvkost beregnes til en gjennomsnittlig timelønn for den tjeneste 

som produseres, tillagt sosiale utgifter samt administrasjonsutgifter som skal utgjøre 10 % av 

timelønn og sosiale avgifter. Tjenestene betales i henhold til tidsbruk. 

Pris 

Inntekt i kr 

Beregningsperiode 

Maks.pris 

01.01.-31.08.10 1) 01.09.-31.12.10 2) pr.time pr.mnd 

0-1G: 0 – 69.108 0 – 72.006 291 160 

1-2G: 69.109 – 138.216 72.007 – 144.012 291 160 

2-3G: 138.217 – 207.324 144.013 – 216.018 291 740 

3-4G: 207.325 – 276.432 216.019 – 288.024 291 1.170 

4-5G: 276.433 – 345.540 288.025 – 360.030 291 1.563 

5-6G: 345.541 – 414.648 360.031 – 432.036 291 2.578 

6-7G: 414.649 – 483.756 432.037 – 504.042 291 3.700 

> 7G: 483.757 ≤ 504.043 ≤ 291 

1) 

Fra 01.01.2010-31.08.2010 benyttes gjennomsnittlig grunnbeløp 2008 (69.108,-) og brukers nettoinntekt før 

særfradrag i henhold til ligning 2008. 

2) 

Fra 01.09.2010-31.12.2010 benyttes gjennomsnittlig grunnbeløp 2009 (72.006,-) og brukers nettoinntekt før 

særfradrag i henhold til ligning 2009. 

Prisen pr time praktisk bistand økes med 31 kr til selvkost 291 kr. For husstander med inntekt 0-2G 

innføres det krav til egenbetaling, der maksimalt vederlag pr måned settes til 160 kr i henhold til 

statens satser. For husstander med inntekt 2-3G innføres det krav til egenbetaling, der maksimalt 

vederlag pr måned settes til 740 kr. Videre er maksimalt vederlag pr måned for husstander med 

inntekt 3-4G økt med 35 kr til 1170 kr, for husstander med inntekt 4-5G er det en økning på 48 kr 

til 1563 kr og for husstander med inntekt 5-6G økes det maksimale vederlaget pr måned med 78 kr 

til 2578 kr. For husstander med inntekt 6-7G innføres det et maksimalt vederlag på 3.700 kr. 

Trygghetsalarm 

For husstander med inntekt 0-3G innføres det krav til egenbetaling, der månedsleien settes til 103 

kr. For husstander med inntekt høyere enn 3G, økes månedsleien med 6 kr til 206 kr pr måned. 

Gebyret for installering eller flytting av trygghetsalarm økes fra 200 kr til sjølkost (for tiden koster 

installering 856 kr). 

Matombringing 

Bruker betaler for antall leverte middag/frokost/kvelds. Avbestilling og oppsigelsesfrist er 14 dager. 

Pris for middag økes med 2 kroner til 66 kr. Pris for frokost økes med 1 krone til 21 kr pr. stykk. 

Pris for kvelds økes med 1 krone til 21 kr pr. stykk. 

Vaktmestertjenester 

Bruk av vaktmestertjenester økes med 31 kr til 291 kr pr. time. 

61 

Side 90


Transport 

Avdelingens brukere som benytter seg av kommunal transportordning må betale sats på nivå med 

honnørpris. 

Korttidsopphold i institusjon 

Kommunens mulighet til å kreve egenbetaling av brukere som innvilges korttidsopphold er fastsatt i 

Rundskriv I-47/98 § 4. Betaling kan ikke overstige det beløp som blir fastsatt av Kongen. I forslag 

til endring i St.prp. nr.1 foreslås det at kommunene kan ta betaling med inntil 125 kr pr døgn og 

med inntil 63 kr for det enkelte dag- eller nattopphold. 

Korttidsopphold i institusjon – dag-/nattopphold 

Bruker betaler for tildelt tjeneste. Bruker kan gis betalings-fritak ved sykdom. Oppsigelsesfrist er 14 

dager. Bruker må betale for tjenesten i oppsigelsesperioden. Egenbetaling økes med 2 kr til 63 kr 

dag/natt. 

Korttidsopphold i institusjon – døgnopphold 

Bruker betaler for antall tildelte døgn. Takker bruker nei til tilbud kan kommunen kreve betaling for 

ubenyttede døgn fram til plassen kan tas i bruk. Betaling for bruk av døgnplass settes til 125 kr. 

Dette innebærer en økning på 63 kr for brukere med nettoinntekt lavere enn 2G. Brukere med 

nettoinntekt 2G og oppover får en økning på 4 kr. Har bruker hatt flere korttidsopphold i institusjon 

krever kommunen vederlag etter § 3 i forskriften (langtidsopphold) når vedkommende har vært på 

institusjon i minst 60 døgn pr. kalenderår. 

Bevillingsgebyr 

I henhold til alkoholloven innkreves behandlingsgebyr for ambulerende skjenkebevilling med 300 

kr per bevilling. 

Tekniske tjenester 

Vanngebyr 

Vanngebyret ekskl mva økes med 3 % fra 16,87 kr til 17,38 kr pr m3 målt eller stipulert forbruk. 

Avløpsgebyr 

Avløpsgebyret ekskl mva økes med 5 % fra 13,39 kr til 14,06 kr pr m3 målt eller stipulert forbruk. 

Kommunalt påslag avfallsgebyr 

Det kommunale påslag vedrørende avfallsgebyret beholdes uendret med 75 kr eks mva. 

Byggelånsrente på investeringer innenfor vann- og avløpssektoren 

Prinsippet om bruk av byggelånsrente på investeringer innenfor vann og avløpssektoren videreføres 

i 2010 i henhold til forskrifter, og settes til 4,5 % p.a. 

Bygge-, plan-, fradeling- og oppmålingssaker 

Gebyrene for bygge-, fradeling- og oppmålingssaker indeksreguleres ihht statens kartverks 

prisindeks pr. 1/1-10 i tråd med bestemmelsen i betalingsregulativet. 

Parkeringsavgift 

Parkeringsavgiften i grønn sone økes fra 15 kr til 16 kr. Parkeringsavgiften i rød sone opprettholdes 

på 20 kr. 

Feiing 

Feieavgiftene for 2010 beholdes uendret i tråd med representantskapets vedtak. 

62 

Side 91


Satser pr pipeløp (alle beløp ekskl mva) 2010 2009 

Bolig 1 og 2 etasjer kr 295,- kr 295,- 

Boliger 3 etasjer og over kr 406,- kr 406,- 

Forretninger med større fyringsanlegg kr 930,- kr 930,- 

Industripiper pr. m kr 96,- kr 96,- 

Ekstrafeiing utenom rute kr 618,- kr 618,- 

Bodø kirkelige fellesråd 

Spesifikasjon Sats 2010 Sats 2009 

1. Avgift for feste av grav 

a) Feste av kistegrav ved siden av fri grav (0-20 år) kr. 118,-/ grav/år kr. l15,-/grav/år 

b) Feste av kistegrav (20-40 år) kr. l78,-/grav/år kr. l73,-/grav/år 

c) Feste av kistegrav 40-60 år) kr. 237,-/grav/år kr. 230,-/grav/år 

d) Feste av kistegrav (60-80 år) kr. 257,-/grav/år kr. 250,-/grav/år 

e) Feste av urnegrav (20-40 år) kr. 89,-/grav/år kr. 86,-/grav/år 

f) Feste av urnegrav (40-60 år) kr. l18,-/grav/år kr. l15,-/grav/år 

g) Feste av urnegrav (60-80 år) kr. l18,-/grav/år kr. l15,-/grav/år 

2. Avgift for gravlegging av personer fra andre kommuner 

a) Nedsetting av urne 

1. på tidligere festet grav kr. 1 210,- kr. l 150,- 

2. på ny grav kr. 3 625,- kr. 3 450,- 

b) Nedsetting av kiste 

1. på tidligere festet grav kr. 2 415,- kr. 2 300,- 

2. på ny grav kr. 7 245,- kr. 6 900,- 

3. Avgift for kremasjon 

a) egne innbyggere kr 0 kr 0 

b) personer hjemmehørende i andre kommuner kr. 4 620,- kr. 4 620,- 

63 

Side 92


Vedlegg: 2. Forklaring til prioriterte investeringsprosjekter A-D 

A: Fullføre igangsatte prosjekter 

9204 – Bankgata skole 

Sluttføre arbeid med utskifting av varmeanlegg. Prosjektet må tilføres 1,0 mill kr i 2010. 

9242 - Bodøsjøen skole byggetrinn 2 m/ Bodøsjøen gymsal 

Ferdigstillelse er planlagt til skolestart 2010. Byggetrinn 2 øker kapasiteten opp mot 480 elever på 1 – 10 klassetrinn. 

Skolen vil da ivareta elevtallsvekst og avlaste Alstad ungdomsskole. Bodøsjøen skole btr. 2 med 70,0 mill kr og 

Bodøsjøen gymsal 12,5 mill kr er samme prosjekt. Dvs. 82,5 mill kr. Samler bevilgning på skole og gymsal til et 

prosjekt. Endret periodisering av bevilgning. Bevilget tidligere 47,0 mill kr.2010:28,5 mill kr, 2011: 7,0 mill kr 

9399 – Vollsletta utredning/utbedring eldreboliger 

Renovering av boliger på Vollsletta er ferdig. Prosjektet omfattet ikke riving av boliger som er faset ut. Foreslår 1,5 

mill kr til riving av boliger i 2010. 

9515 - Kompaktanlegg Bestemorenga 

Kommunens tilrettelegging av areal og installasjoner til landsskytterstevne i 2011jfr bystyresak 06/53. Planen 

inneholder opparbeidelse av 1500 parkeringsplasser, adkomst til- og nytt anlegg for felthurtigskyting og utvidet 

serviceområde i tilknytning til Skyttehuset. Prosjektet er midlertidig ferdigstilt opp til underkant toppdekke og 

foreløpige resultat fra måling av mengder viser et betydelig merforbruk av underbygningsmasser. I tillegg vil det være 

nødvendig med tilsåing, beplantning og ny adkomst ved Bestemorstua som i sum gir et behov på 3,2 mill kr utover 

budsjett. Dette foreslås omprioritert fra STImuli (opprinnelig 4,5 mill kr i 2010). 

9582 - Bodin kirkegård 

Anleggsarbeidet igangsatt sommeren 2009 basert på laveste anbud kr. 18,822 mill kr. Det er avdekket at ELhovedkabel 

til krematoriet må legges om. Dett sammen med kostnader til planlegging, byggeledelse og oppfølging 

medfører at kostnadene øker med kr. 1,9 mill fra kr. 16,9 mill til kr. 18,8 mill kr. Merkostnaden søkes finansiert i 2010 

ved at det kommunale tilskuddet økes fra kr. 8,5 mill til kr. 10,4 mill Anlegget skal etter kontrakten stå ferdig innen 

utgangen av 2010. 

9681 - Opprusting sentrumsgater 

Forbedre gatemiljøet i sentrum, bygging av fortau samtidig med sanering av vann- og avløpsledninger. 

9962 – IKT systemer 

Virtualisering av desktop og servere. Utnytte effektiviserings-potensialet i Unique ansatt. Innføre 24/7 tjenester for 

publikum. Papirløst arkiv. Utbyggingsprosjekter i HS og OK. Ferdigstille bredbåndsutbygging i Bodø kommune. 

B: Lovpålagte oppgaver, branndokumentasjon/PCB 

9236 - Brannsikring av bygg 

Foreslår videreføring av programmet i 2013 med 7 mill kr. Det er foretatt en samlet gjennomgang av bygningsmassen. 

Kommunens satsning er i tråd med nasjonale retningslinjer som er lagt for å bedre brannsikkerheten i særlig 

omsorgsboliger. Ut fra generelle betraktninger anbefales det at oppgraderingstakten mht brannsikring økes utover 

dagens nivå. Prioritering av tiltak i perioden: 

2010: Tverlandet bo- og servicesenter, Ravnflogveien 1-11 Mørkvedmarka barnehage. 

2011: Kongens gate 16 (natthjem), Prinsens gate 151 (kvinnehjemmet) 

2012: Kjerringøy skole, Krisesenteret, Junkerveien 49, Bodø Rådhus, 

2013: Saltstraumen barnehage, Skaug skole, Saltvern Barneskole, Bodø Dagsenter. 

2014: Stadiontunet sykehjem, Stordalshallen, Tverlandet skole og idrettshall. 

2015: Saltstraumen nærrmiljøsenter, Løpsmarka hall, Maurtua barnehage, Skivika barnahge. 

9238 - Oppgradering av el-anlegg 

Foreslår videreføring av programmet i 2013 med 2 mill kr. Det er foretatt kartlegging av tilstand. Stort behov for 

oppgradering. Ut fra registrerte avvik og merknader bør innsatsen vurderes økt. Prioritering av tiltak i perioden: 

2010: Saltvern skole, Alstad ungdomsskole, Hunstad ungdomsskole, Mørkvedmarka skole, Tverlandet skole 

2011: Saltvern skole, Bodø Rådhus, Veksthuset, Volden sykehjem, Misvær adm bygg, Østbyen skole, Støver skole, 

Helligvær skole og Saltstraumen skole 

2012: Bodø Rådhus, Bodø bydrift verksted og lager, Gartneriet, Stadiontunet, Symra dagsenter, Tverlandet bo & 

servicesenter, Furumoen helsesenter og Landegode skole 

2013: Bodø byggservice vrksted, Bodø dagsenter, Herredshuset, Rønvik helsestasjon, Rønvik legesenter, Rønvik vel, 

Speiderveien 4 og Stordalshallen 

9373/79 - HMS tiltak/bygg 

Tiltak fra virksomhetenes lovpålagte HMS handlingsplaner. Tiltakene godkjennes av Arbeidsmiljøutvalget. 

Bygningsmessige tilpasninger for kvalitetskontroll og mer rasjonell tjenesteproduksjon, grunnet driftsendringer 

Slår sammen ansvar 9373 og 9379. 1,5 mill + 1,0 mill = 2,5 mill pr år. Oversikt over prioriterte tiltak for 2010/ 

2011(kostnadsoverslag). Behov oppdateres hvert år i virksomhetenes HMS handlingsplaner/ budsjettkommentarer. 

Rammen for aktivitet hvert år er foreslått til 2, 5 mill kr: 

Utbedre sonebasen i Garnveien (120), Planlegge tilbygg TBSS / adm. lokaliteter /planm./ oppstart /gjerde sansehage 

(2000), Planlegge veranda i Gamle riksvei for oppføring 2011 (planmidler/oppstart) (1000), Utbedre nødutgang Symra 

64 

Side 93


(330), Vollsletta/ utbedre beboerrom (840), Mørkved sykehjem /utbedre søppelsjakter (200), Furumoen/ Fløya (200), 

Stadiontunet / planmidler / ønske om bygningsmessige endringer, Mørkved sykehjem /utebod (200), Furumoen / 

stueareal (875), HMS tiltak / heiser/ senger (ved behov) og uforutsett/ byggbruksavtale ansvar (ved behov). 

9583 - Brannsikring kirker 

Kostnadsramme 1,75 mill kr, tidligere bevilget 0,75 mill kr. Brannsikring kirkebygg ihht oppgave fra kirkevergen. 

Gjelder tiltak i Bodø domkirke i henhold til tilskudd på kr. 1,0 mill i 2010 innarbeidet i investeringsplan 2009 - 2010. 

Dronningens gate 15, ny heis 

Ny heis som følge av myndighetspålegg. Lovpålagt ut fra Plan & bygningsloven av 1997 § 10-1. Kostnadsoverslag 1,5 

mill kr, bevilget i 2010. 

C: Nødvendig vedlikehold av bygninger, veier med mer 

9668 - Asfaltspleis 

Oppgradere grusveier i byområdet i spleiselag med beboerne langs veiene. Rullerende bevilgning 1,5 mill kr. 

9801 - Vei og gatelys kommunal bev. 

Utskifting av gatelys i forbindelse av opparbeidelse av fortau, utskifting av eldre lysmaster, samt nedlegging av 

kabelnett fra luft til jord. 

Kirkhaugen skole 

Kirkhaugen skole beholdes som et kommunalt bygg rettet mot virksomheter i OK-avdelingen. Det må etableres nytt 

ventilasjonsanlegg i bygget, unntatt i lokaler for Helsestasjon. Investeringsbehov er 6 mill kr. Foreslås utført i 2010. 

Saltstraumen skole 

Oppgradering av basseng ihht krav. Foreslår 0,5 mill kr i 2013. 

9580 - Nødvendig oppgraderinger kirker 

Ble vedtatt tatt inn i investeringsplanen 2009-2012 som et årlig beløp kirken selv kunne bestemme hvor skulle 

benyttes. Derfor rullerende med 2 mill kr pr år. 

9243 - Rehab av sanitæranlegg, skoler 

Det vil være hensiktsmessig å ha større intensitet i gjennomføringen. Det foreslås at prosjektet sluttføres i 2012. 

2010: Bankgata, Skaug, Kjerringøy, Rønvik, Alstad u, Hunstad u, Løpsmark, Helligvær skole og Hunstad B. 

2011/2012: Følgende skoler vil gjenstå. Støver, Tverlandet, Løding,. Sum estimerte kostnader er 4,4 mill kr. Støver, 

Tverlandet og Løding anbefales utsatt inntil fremtidig skolestruktur foreligger. 

Høglia, oppbygging etter brann 

Forsikringsoppgjøret er fremkommet gjennom skjønn gjennomført av to takstmenn. Kommunen er bundet opp av 

skjønnet. De fastsatte erstatningen til 3.070 mill kr eks.mva. Vi har utført egne vurderinger basert på Husbankens 

byggekostnader. Kostnadene med gjenoppbygging er estimert til 4.4 mill kr inkl. mva. Dvs bevilgningen må øke med 

0,767 mill kr grunnet manglende mva på forsikringsoppgjør og 0,563 mill kr grunnet differanse mellom skjønn og 

antatt byggekostnader. 

9487 - Prosjekt adm bygg 

Gjelder utredning av fremtidig struktur på rådhus og administrasjonsbygg. Vedtatt kostnadsramme 0,5 mill kr. Foreslår 

1,0 mill kr i 2010 til gjennomføring av forprosjekt for valgt løsning. 

D: Politiske vedtak,vedtatte planer 

96 - Bodø bydrift 

Bydrift har rullerende bevilgning på 7 mill kr årlig - gradvis utskifte av bilparken. I 2010 9000' - hvorav 2000 til bygg. 

Investeringstakten på utstyrssiden holdes på samme nivå som i 2009. Eksisterende maskinpark krever unødvendig 

høye vedlikeholdskostnader og risikoen for driftsavbrudd er høy. Det meste av det som vil bli byttet ut er mellom 15 

og 20 år gammelt. Bodø Bydrift utnytter markedet ved å leie inn rimelige private lastebiler og maskiner til 

anleggsvirksomheten, men det er nødvendig å kjøpe og eie spesialmaskiner, beredskapsutstyr og lagbiler. 

Etter pålegg fra arbeidstilsynet må det bygges nye garderober til avløpsgruppen. Det ble i budsjettet for 2009 satt av 2 

mill kr til dette formålet. Det ble i løpet av 2009 klart at en løsning i eksisterende bygningsmasse ikke ble godtatt av 

arbeidstilsynet. Det må dermed bygges ett nytt bygg, som er kostnadsberegnet til 4,6 mill kr. Arbeidstilsynet har fattet 

vedtak om dagbøter dersom dette ikke blir utbedret. Det foreslås derfor satt av 2,6 mill til dette formålet. 

Foreløpig prioritering for biler og maskiner ser slik ut: 

Utskifting av 3 kl 1 lastebiler kr 2 250 000 , Utskifting av 8 lagbiler/spesialbiler/elbil kr 3 100 000, Asfaltcontainer kr 

380 000, ATV kr 80 000, Veimerkemaskin kr 350 000, Spylebom Wille kr 85 000, 2,5 tonn veivals kr 230 000, 

Div småutstyr (Gressklippere, tilhengere etc) kr 425 000, Plog kr 110 000 

ENØK-tiltak i Nordlandsbadet 

Investeringer - ENØK-tiltak i Nordlandsbadet. I samarbeid med organisasjonen Badelandene.no har Bodø Spektrum 

KF søkt Enova om støtte til et energiøkonomiseringsprosjekt i Nordlandsbadet. Totale kostnader til prosjektet er 

stipulert til 1,5 mill kr. Det er søkt om 0,3 mill kr. fra Enova og 1,2 mill kr. søkes dekket av investeringsmidler fra 

Bodø kommune. Beløpene er inklusive mva. I prosjektet er det stipulert et reduksjonsmål / besparelse på 740 000 kWt 

pr. år. Det er først og fremst bruken av elektrisk strøm som kan reduseres. En tilleggseffekt vil være at 

kjemikaliebruken reduseres, og at bruken av fjernvarme også kan reduseres noe. Investeringen bør skje så nært 

65 

Side 94


årsskiftet 2009/2010 som mulig, slik at en kan oppnå tilnærmet full effekt i 2010. Å beregne besparelsen i kr. er 

vanskelig fordi prisen på elektrisk kraft og fjernvarme varierer relativt mye. F. eks. har prisen på elektrisk kraft variert 

fra 0,27kr. til 0,59 kr. pr. kWT fra august 2008 til august i år. Prisen på fjernvarme har variert fra 0,30 kr til 0,69 kr. pr. 

kWt i samme tidsrom. Dersom vi velger en pris på 0,40 kr. pr. kWt, vil besparelsen tilsvare om lag 0,3 mill kr. pr. år. I 

så fall vil hele investeringen være inntjent i løpet av 5 år. Dersom prisene blir høyere, vil besparelsen bli større. Det 

kjøpes inn kjemikalier for nærmere 0,2 mill kr. pr. år. Også her vil det bli en besparelse som ikke er tallfestet. Det 

søkes om investeringsmidler på 1,2 mill kr. fra Bodø kommune for 2010 til ENØK-tiltak i Nordlandsbadet. 

Utvikling av nye Vollsletta 

Planlegge framtidig bruk av området i forhold til dagens og fremtidens behov. Jfr PS 07/134 ("Rett tjeneste til rett tid") 

og PS 06/97 (Boligsosial handlingsplan).Bokollektiv/bofellesskap for unge funksjonshemmede. Det skal bygges 

boliger (10 stk pr år * 4 år). Barneinstitusjon/-bolig. Bokollektiv for eldre. Bofellesskap psyk. lidelser voksne. 

Videre bruk av Vollen sykehjem etter 2011. 

Planleggingsmidler skolestruktur 

I forbindelse med justering av driftsnivået har bystyret fått innspill om ny skolestruktur fra 

undervisningssjefen og bedt om fokus på særlig Tverlandet, Alstad og sentrum. Videre utredning 

krever planleggingsmidler på 1 mill kr i 2010. 

9027 - Saltvern skole - ombygging 

Etter at Saltvern er utbygget og modernisert i.h.t. til tidligere vedtak og bevilgninger, vil den ha nådd sitt maksimum i 

2010. Det er derfor nødvendig allerede fra høsten 2010 å se på tiltak som kan avlaste denne skolen. Modernisering og 

ombygging av Østbyen er et slikt grep, som samtidig vil gi de tilsatte et atskillig bedre arbeidsmiljø. Uteområdet 

ferdigstilles samtidig. Alstad u. leier brakker for å ta unna elevtallsøkning mens Bodøsjøen 2 ferdigstilles. Disse kan 

ikke utfases før 2011. Ved å bygge om ledig areal i tidligere svømmeavdeling til auditorium/undervisningslokale i 

2011, kan man avhende brakkene og spare leie av disse. En investering på kr. 3 mill vil gi leiebesparelser i 

størrelsesorden kr. 600 000,- i to år. Samtidig økes pedagogisk areal og organisatorisk fleksibilitet., noe som kan utløse 

driftsbesparelser. Det ligger fortsatt inne et ønske om 1 mill kr 2011. Kostnadsoverslag 60 mill kr, tidligere bevilget 25 

mill kr. Det er derfor fortsatt 15 mill kr som ikke er benyttet. Det er totalt vedtatt bevilget 60 mill til ombygging og 

modernisering av Saltvern skole. Ombygging av mellombygg og areal over tidl. svømmebasseng til 

undervisningslokaler ventes ferdigstilt rundt årsskiftet. I 2010 og 2011 vil midlene bli brukt til intern bytte og 

ombygging av areal som følge av dette. Dersom det er gunstig for prosjektet, bør man vurdere fremføring av 2011- 

bevilgningen til 2010. På bakgrunn av disse kalkylene vil man se behovet for 2012-2013. 

Osphaugen barnehage, kjøp 

Barnehagen skal selges og kommunen har forkjøpsrett. Viktig for å opprettholde kapasitet. 

9040 - Tilgjengelighet fritidsområder 

PS 06/148. Gjøre fritidsområder tilgjengelig for mennesker med ulikt funksjonsnivå. Tiltaket krever 

150’ i årlige driftsmidler. Dette er ikke innarbeidet i budsjettet. Opprinelig et politisk vedtak for å forbedre 

tilgjengeligheten i friluftsområder. De har delvis fulgt en plan over tiltak som var lagt til formannskapet i starten. Det 

er mange friluftsområder som vi ikke har noe statlig støtte til. Det var også blant tiltakene erverv av Skreddervika og 

Slanknesset. Skreddervika er ervervet etter en prosess som har tatt over to år. 

9549 - Kunstgresspakke 

PS 08/49. I neste runde av kunstgressbanepakken står følgende anlegg for tur: Bodin Leir (11-er), skolegress (11-er), 

skolegrus (7-er) og Alstad (7-er + 5-er). 

STImuli 

STImuli er et prosjekt for oppgradering og nyetablering av bostedsnære turløyper i Bodø. 

Kostnadsoverslag 16 mill kr, tidligere bevilget 2,5 mill kr til. Turveier -, -løyper og -stier skal 

oppgraderes. Nye løyper skal legges slik at de glir naturlig inn i terrenget. 

3,2 mill kr av opprinnelig økonomiplan foreslås omdisponert for å sluttføre Bestemorenga. Mangler da 3,2 i 2013 pga 

omprioriteringen. Dette forsinker framdriften i STImuli, der det opprinnelig var forutsatt 4,5 mill kr i 2010 i 

eksisterende økonomiplan. Det er vedtatt prosjektplan med plan for oppgradering av lysløypa og skilting. I første fase 

skal to traseer fullføres, og kan trolig gjennomføres innen foreslått ramme på 1.3 mill neste år men da stopper også alle 

andre tiltak som ligger i planen for neste år. Det er ikke valgt noen konkrete stideler for 2010, idet disse valgene gjøres 

underveis basert på nærmere prosjektering. 

Familiesenter Rønvik/Sentrum 

13 mill deles likt mellom Rønvik og Sentrum. Jfr bystyresak 09/94: Administrasjonen arbeider videre 

med sikte på å etablere familiesenter i permanente lokaler i Sentrum og Rønvik innen 2011. 

Ansvar 9237: Rønvik familiesenter 

Bystyret har vedtatt oppretting av familiesenter (helsestasjon med åpen barnehage og tilgrensende tilbud) i fem 

bydeler. Mørkvedmarka er ferdig etablert, Sentrum og Rønvik er under etablering og Tverlandet og Alstad er i 

planleggingsfasen. Det er i opprinnelig økonomiplan bevilget kr. 13 mill i perioden til investeringer (hhv 6,5 mill 

famsenter Rønvik og 6,5mill famsenter Sentrum). Etter en nærmere vurdering anses det mer hensiktsmessig med leie 

av lokaler. Gjennom å utvide eksiterende helsestasjoner i Moloveien og Alstad, leie nye lokaler på Tverlandet og 

ferdigstille i Rønvik, kan man redusere investeringene og frigjøre midlene til drift. Det anbefales at man holder igjen 4 

mill kr i investeringsmidler til ombygging og inventar. Dette grepet vil samlet sett redusere låne-/investeringsbehovet 

med 9 mill, frigjøre ca 0,9 mill kr årlig til drift og ha ferdig etablert alle fem familiesentrene innen 2011 ihht bystyrets 

66 

Side 95


intensjoner. 

9390 - Hovdejordet sykehjem(B4) med barneinstitusjon 

Vedtatt kostnadsramme 311,0 mill kr (PS 06/56). Tilsagn investeringstilskudd fra Husbanken: 48,4 mill kr. Endret 

periodisering av bevilgning. Anbudsåpning medio november. Endelige kostnad vil foreligge til formannskapsmøte 

18.november. Mulig ny prosjektkostnad 355 mill kr. Dette gir nedenforstående fordeling. 

Bevilget tidligere 90 mill kr 

2010 75 mill kr 

2011 150 mill kr 

2012 40 mill kr 

9380 - Årnesveien 4 

Vedtatt kostnadsramme 12,3 mill kr. Prosjektet er administrativt utvidet til å omfatte ombygging av hele Årsnesveien 4 

og omfatter 18 boliger i andre og tredje etasje samt en sonebase i 1 etg. Det søkes om inntil 40 % tilskudd fra 

Husbanken på boligdelen. Ny kostnadsramme antatt til 30 mill kr. Det fremmes egen sak til Komite og Bystyre. Mulig 

investeringstilskudd fra Husbanken: 9,6 mill kr. Bevilget tidligere 1,3 mill kr. 2010: 16,0 mill kr, 2011: 12,7 mill kr. 

9447 - Kvalvikodden 

Kostnadsoverslag 71 mill, bevilget tidligere 73 mill kr. Ny adkomst til nærings-/ industriområde. 

9475 - Mørkvedbukta feltutbygging 

Byggemodning av næringsareal 

9410 – Diverse feltutbygging 

Omkostninger i forbindelse med kjøp og salg av eiendom. 

9461 – Bodøsjøen B6 

Utgifter til kommunaltekniske fellesanlegg ihht utbyggingsavtaler. 

Flyktningboliger 

Kommunale utleieboliger. 

Det er vedtatt mottak av inntil 70 flyktninger pr. år. tom. 2010. I tillegg kommer familiegjenforening slik at antallet blir 

mellom 90-100 personer. For 2010 er det vedtatt økning i kvoten fra 70 til 90 personer pluss familiegjenforening. Det 

totale antallet inkludert familiegjenforente kan komme opp i 120. Av de 120 er 10 enslige mindreårige. Av kvoten for 

2010 forventes det å bosette 15-20 personer i 2009. Dvs at det gjenstår ca 100 personer å bosette i 2010. 

For bosetting av flyktninger er det behov for 12 stk. 3 & 4 roms boliger og 50 stk. 2-roms boliger. Av disse forventes 

30 stk. 2- roms og 6 stk. 3 & 4 roms dekket ved gjennomstrømming i kommunale boliger. 10 stk 2- roms og 3 stk 3 & 

4-roms boliger foreslås dekkes ved leie i det private markedet. Da gjenstår det 10 stk. 2-roms leiligheter og 3 stk. 3 & 

4-roms leiligheter som foreslås dekket ved kjøp av borettslagsleiligheter. I tillegg kommer behov for to stk. bokollektiv 

for bosetting av 10 mindreårige flyktninger og 6-10 unge med lettere psykiatriske diagnoser. Bokollektivene foreslås 

kjøpt. Antatt pris eksl. fellesgjeld for 2-roms BBL-leilighet kr. 0,9-1 mill og for 3 & 4-roms kr. 1,1 mill - 1,7 mill kr. 

Investeringsbehov: 10 stk 2-roms kr. 9 - 10 mill kr og 3 stk 3 & 4 roms kr. 3,3 - 5,1 mill 

Totalt 12,3-15,1 mill kr. Det er mulig å søke Husbanken inntil 20 % tilskudd til denne type formål. 

9575 - Kirke Hunstad 

Bevilget 19,2 mill kr. Revidert forprosjekt viser behov for 42,5 mill kr pr. 06-2008.(PS 08/85). 

9576 – Orgelplan 

Kostnadsoverslag 9 mill kr, tidligere bevilget 4 mill kr. Prosjektet lagt ut på anbud i nov. 08. basert på godkjent 

kostnadsramme på kr. 15,0 mill kr. som finansieres slik: Bodø kommune kr. 12,50 mill (vedtatt i bystyret 18.06.09) 

Tilskudd Bodø Energi kr 1,0 mill (2009) Tilskudd DA-midler kr 1,5 mill.Kommunens økte tilskudd på kr. 3,5 mill 

søker gitt i 2010 ved at innarbeidet tilskudd i hht investeringsplan 2009- 2012 økes fra 5,0 mill i 2010 til 8,5 mill kr. 

9694 - Moloveien - Storgt v/SAS 

Oppgradering av Moloveien og Storgata nordvest for SAS i samsvar med planer for Nerbyen. 

9696 - Hålogalandsgt strekningen Sjøgt - Prinsensgt. 

Oppgradering av Hålogalandsgt. Mellom Sjøgt. og Prinsens gt. samsvar med planer for Nerbyen. 

9698 - Kryssløsning Sjøgt - Hålogalandsgt 

god fremkommelig for trafikanter gjennom kryssene i Sjøgt. og Hålogalandsgt. i samsvar med planer for Nerbyen. 

9927 – Kulturkvartalet 

Kulturkvartalet planlegges sentralt i Nerbyen. I prosjektet inngår; 

- konsert/ teaterhus og rytmisk senter på kvartal 100. 

- bibliotek med kafeer, blackboks og visningsrom på kvartal 105 

- parkeringskjellerløsninger under kvartalene og tilgrensende gater 

- de offentlige uterommene i og rundt kvartalene samt langs kaia til Moloveien. 

Vinnerutkastet i arkitektkonkurransen er bearbeidet i henhold til Bystyrets vedtak. Prosjektet videreføres nå i 

skisseprosjektfase. Prosjektet utvikles med jevnlig rapportering til de folkevalgte. Kulturkvartalet ferdigstilles ved 

årsskiftet 2013/14. Offisiell åpning 20. mai 2014. 

Kollektivtermial Dronningens.gate 

Opparbeidelse og tilpassing av Dr. gt i forbindelse med flytting av bussoppstillingsplass fra nåværende busskvartal. 

Gamle riksvei v/ City Nord 

Oppgradering av gml RV til kollektivtrasee i samarbeid med City Nord 

67 

Side 96


Gamle riksvei, Hålogalandsgate - Rensåsen 

Oppgradering av ny kollektivtrasee gjennom Rensåsparken til Hålogalandsgata i samarbeid med Statens vegvesen med 

refusjon av 7 mill kr. 

Hunstadringen strekningen Unnlivei – Hunstad barneskole 

Sikring av myke trafikanter ved å videreføre fortau samtidig med legging av ny hovedvannledning. 

9929 - Terminalkai - Nord 

PS 07/121. Ny vurdering må gjøres. 

9675 - Aksjon skolevei: Fortau Ripnesbakken inkl. snuplass i 2010 

Sikring av myke trafikanter ved å bygge fortau langs Ripnesveien fra Rv.17 tom. Snuplass i enden. Refusjon Statens 

vegvesen på 1 mill kr. 

Aksjon skolevei: Fortau Bodinveien 

Sikring av myke trafikkanter langs Bodinveien ved å bygge fortau mellom Hovedjordet og Saltvern skole. Refusjon 

Statens vegvesen på 1 mill kr. 

Aksjon skolevei: Fortau Gjerdåsveien 2013 

Refusjon Statens vegvesen på 1 mill kr. 

Aksjon skolevei: Fortau Kleivaveien, str. Jernbanebrua – Årlokkveien i 2011 

Sikring av myke trafikanter ved å bygge fortau langs del av Kleivaveien. Refusjon Statens vegvesen på 1 mill kr. 

Vann 

9602 Bestemorenga vannforsyning 

Fremføre sikker og stabil vannforsyning til abonnenter i området Bestemorenga. Nedlegging av forsyning fra 

Soløyvatnet. 

9604 Sanering vann i sentrum 

Gjelder i all hovedsak sanering av gammelt vannledningsnett i sentrumsområdene for å øke kapasiteten og sikre 

forsyningssikkerheten. 

9608 Hovedvannverket, del 2, Nordsida 

Fremføre ny vannforsyning til Skaug og Mjelle. Og bygging av g/s-vei langs strekningen. K-sak 06/76. Oppstart av 

prosjektet er vesentlig forsinket. 

9610 Vannledning Hunstadringen 

Øke leveringskapasiteten for fremføring av vann mot Basseng Hunstadlia. Etablering av ny 710 med mer vannledning 

mellom Bodin vg. til Sørstrupen 

9617 Burøya/Valen -Nyholmen 

Sikre og forsterke vannforsyningen til Burøya og Nyholmen, og legge til rette for ny industri i området.. 

9629 Valnes vannverk 

Fullføring av etabling av ny vannforsyning fra Saltstraumen vannverk ved ny sjøledning fra Marvoll og ny landledning 

på Valnes. 

9630 Nerbyen, Moloveien 

Legge til rette for ny bebyggelse i kvartal 98 og langs Tolder Holmers vei ved å forsterke vann- og avløpsledningene i 

Moloveien 

Nerbyen-Halogalandsgata/Prinsensgate 

Utskifting av vann og avløpsanlegg i området 

9618 Helligvær vannbehandlingsanlegg 

Vannbehandlingsutstyret er nedslitt. Løses ved å bygge nytt vannbehandlingsanlegg. 

9631 Fordelingsnett Fjell 

Planlegge og bygge nytt fordelingsnett til bebyggelse på Fjell. Forsynes fra sjøledning på Marvoll - Valnes 

Nerbyen, Hålogalandsgt./Prinsens gt 

Sanere gamle vannledninger sammen med bygging av parkeringsanlegg. 

Landegode 

Sikre stabil og god vannforsyning til abonnenter på Landegode sammen med fornyelse av avløpsledn 

Festvåg vannbehandlingsanlegg 

Bygge ut og oppgradere vannbehandlingsanlegget. 

Vestvatn/Brekke vannverk 

Gjennomfør tiltak for å sikre vannintaket til vannverket 

Bodøelv, etp. 2 

Ny vannledning sammen med avløpsutbygging, jfr hovedplan for avløp 

Bodøelv etp. 3 og 4 

Ny vannledning, Sees i sammenheng med etp. 2 

Prærien vest 

Videreføre hovedvannledningen til Vestbyen i sammenheng med fornyelse av avløpet i området. 

Vannledning Godøynes 

Forsterke/fornye vannforsyningen sammen med avløpsopprydding 

68 

Side 97


Vannledning Straum 

Forsterke/fornye vannforsyningen sammen med avløpsopprydding. 

Vannledning Godøynes – Skålbones 

Sikre vannforsyningen i Saltstrumenområdet ved å sammenkoble området til hovedvannverket. 

Avløp 

9637 Hammervika renseanlegg 

Bygging av nytt renseanlegg for avløp i Hammervika 

9641 Bestemorenga, avløpsledning 

Rydde opp i avløpsforholdene på Bestemorenga og overføre avløpet til Jensvoll renseanlegg. 

9643 Sanering avløp i sentrum 

Rehabilitering og sanering av gamle avløpsledninger i sentrum for å gi bedre sikkerhet mot kjelleroversvømmelser. 

9647 Kjerringøy, slamavskiller 

Øke kapasiteten på slamavskilleren for økt mottak av avløpsvannet fra ny bebyggelse. 

9651 Bodøsjøen 2 

Separering av avløpet gjennom bebyggelsen og overføring av avløpet til Jensvoll renseanlegg. 

9652 Nerbyen, Moloveien 

Legge til rette for ny bebyggelse i kvartal 98 og langs Tolder Holmers vei, forsterke avløpsledningene i Moloveien 

9656 Prærien vest 

Forsterke ledningene og overføre avløpet til Skanseodden renseanlegg. 

9662 Burøya/Valen - Nyholmen 

Rydde opp i avløpsutslipp på¨strekningen Burøya – Nyholmen og overføre avløpet til Kvalvikodden renseanlegg 

9660 Opprydding avløp Fjell 

Mindre oppryddingstiltak avløp, samtidig med vannforsyningstiltak 

Nerbyen, Hålogalandsgt./Prinsens gt 

Sanere og separere gamle avløpsledninger sammen med bygging av parkeringsanlegget og sikre tilstrekkelig 

avløpskapasitet. 

9645 Opprydding avløp Valnes 

Etablering av ny avløpsledning sammen med vannledning, forskuttering av ledningsnett i Drangsethaugen for bygging 

av ny slamavskiller 

Misvær, Oppegård - Øyran 

Planlegging og opprydding i avløpsnett Oppegård 

Opprusting RA-Misvær 

Planlegge og bygge utbedringstiltak for renseanlegg Misvær. 

Landegode 

Utskifting av avløpsledning og forlenging av utslippsledning 

Bodøelv, etp. 2 

Sees i sammenheng med Bodøelv 1. etp. 

Stokkvika-Hunstadmoen 

Overføring av avløpet fra Stokkvika og Hunstadmoen til felles renseanlegg, jmf Hovedplan avløp. 

Mørkved renseanlegg, oppgradering 

Øke kapasiteten på renseanlegget for mottak av nye abonnenter. 

Tiltak renseanlegg - krav om akkreditert prøvetaking 

Ombygging av renseanlegg for å tilfredsstille krav om akkreditert prøvetaking slik at renseeffekt kan dokumenteres 

Godøynes avløpsopprydding 

Opprydding avløp i distriktene. 

Løpsmark slamavskiller 

Øke kapasiteten på slamavskilleren for økt mottak av avløpsvannet fra ny bebyggelse. 

Bodøelv, etp. 3 og 4 

Eliminere kjelleroversvømmelser i Stormyraområdet og hindre flom fra Vågøyvannet og avløpsutslipp til Bodøelva. Jf. 

hovedplan avløp. 

Straum, avløpsopprydding 

Opprydding avløp i distriktene 

Naurstad, avløpsoppryding 

Opprydding avløp i distriktene 

69 

Side 98


Vedlegg: 3. Uprioriterte investeringer 

Kostnadsoverslag 

Bevilget 

tidligere 2010 2011 2012 2013 

E: Ønskelisten 

Administrasjonslokaler 

Andre bygg ENØK 5 000 0 5 000 0 0 0 

Herredshuset ventilasjonsanlegg 18 700 0 0 0 1 700 17 000 

Bodø Rådhus Heis 3 000 0 0 0 3 000 0 

Bodø Rådhus, nytt ventilasjonsanlegg 22 000 0 0 2 000 20 000 0 

Bodø Rådhus, varmeanlegg 6 500 0 0 6 500 0 0 

Avfallshåndtering 6 000 0 0 0 2 000 4 000 

Skole-/barnehageutbygging 

Helligvær gymsal 15 000 0 0 15 000 0 

Bankgt. Ung skole 4000 0 0 0 0 4 000 

Planleggingsmidler skolestruktur 1 000 0 0 1 000 0 0 

Utbedring Bankgt, Misvær 

Sluttføring Østbyen 6 500 0 6 500 0 0 0 

Tverlandet skole 83 500 0 1 500 2 000 40 000 40 000 

Hunstad sør, forprosjekt 2 000 0 0 0 500 1 500 

Utemiljø, drenering + oppgradering 19 000 0 5 000 5 000 5 000 4 000 

Alstad U 4 000 0 4 000 0 0 

Rønvik, Kirkhaugen 1 500 0 1 500 0 0 0 

Sentrum 1 000 0 0 1 000 0 0 

Alstad Grønnåsen 1 000 0 0 0 1 000 0 

Trafikksikkerhetssenter 16 000 0 2 500 0 0 0 

Skivik, renovering 7 500 0 0 7 500 0 0 

Smålia 13 15 

Årnesveien, prosjektering, nybygg 25 500 0 500 25 000 0 0 

Utemiljø; drenering + lekepapparater 14 000 0 4 000 4 000 4 000 2 000 

Vestbyen, universell utforming uteomr 1 000 0 0 1 000 0 0 

Bibliofilserver, tyverimerking 400 0 400 0 0 0 

Parker 

Sentrumsparker fornying/oppgradering parke 5 000 1 000 1 000 1 000 1 000 1 000 

Vei/parkering 

Fornyelse av asfaltdekker 30 000 0 7 500 7 500 7 500 7 500 

Fornyelse av skyssbåt - Helligvær 4 000 0 0 4 000 0 0 

Oppgradering grusveier 20 000 4 000 4000 4000 4000 4000 

Skjerstad oppgradering grusveier 2 000 0 500 500 500 500 

Kjerringøy, Saltstraumen - oppgrad. grusveie 2 000 500 500 500 500 

G/S-veg + turløype Hestdal - Sørstrupen 8 000 0 4000 4000 0 

Soløyvannsveien-Jensvolldalen 4 000 4000 0 0 0 

Ny kollektivtrasee - gml RV 10 000 0 0 10000 0 

Rådhusparken/Solparken Egen sak 0 0 0 0 

Evensetveien - Rassikring 1 000 1000 0 0 0 

Hovedplan veg - planbistand 1 000 1000 0 0 0 

Utskifting bru Nevelsfjordveien 2 000 2000 0 0 0 

Tiltak langs sykkelruter 500 500 0 0 0 

Sykkelparkering 530 280 230 

Skilting av sykkelruter 200 50 50 50 50 

Kjerringøy - snuplass ved Bo-Godt 500 0 500 0 0 0 

Molo vest - ny småbåthavn 141 000 6 000 10 000 65 000 60 000 0 

70 

Side 99


Trafikksikkerhet 

Fortau Mørkvedv. v/ Bodin vg. egenandel 5 000 0 0 5 000 0 0 

Helse- og sosial 

Furumoen helsesenter/ Fløya. 200 0 0 0 0 0 

Rehab. avd. / veranda 1 000 0 0 0 0 0 

Borettslagsleiligheter 20 400 0 5 100 5 100 5 100 5 100 

Vollsletta sykehjem 1 040 0 0 0 0 0 

Furumoen helsesenter 875 0 0 0 0 0 

Vollsletta sykehjem/ utbedringer 5 000 0 0 0 0 0 

Rønvik legesenter 2 000 0 0 0 0 2 000 

Kirke 

Domkirkeparken 4 550 3 650 900 0 0 0 

Maskiner kirkegårdsdrifta (traktor) 750 0 750 0 0 0 

Automatisering kremasjonsovn 400 0 0 400 0 0 

Bodø domkirke, utvendig vedlikehold 15 000 0 0 5 000 10 000 0 

Orgelplan, Saltstraumen kirke 4 800 0 0 0 2 300 2 500 

Rønvik kirke, ny adkomst til u. etg 1 850 0 0 1 850 0 0 

Bodø kirkegård 20 000 0 0 6 000 14 000 0 

Tverlandet kirke, 2. byggetrinn 10 000 0 0 0 5 000 5 000 

Kultur/Idrett 

Utviklingsmidler Salten Museum 100 100 0 0 0 

Vestvatnanleggene 22 400 0 0 0 0 

Mørkvedlia friidrettsanlegg, fullføring 1 600 0 0 0 0 

Arrangements og lagerbygg 3 600 0 0 0 0 

Sandvolleybane 800 0 0 0 0 

Stordalshallen, gulv og skillevegg 990 0 0 0 0 

Kirkhaugen skole 300 0 0 0 0 

Stier i Mørkvedlia 400 0 0 0 0 

Lekeplasser, nærmiljøanlegg 3 000 0 0 0 0 

Geitvågen, aktivitestanlegg 400 0 0 0 0 

Hopen parkeringsplass/tidtakerbu 800 0 0 0 0 

Erverv, Skreddervika, Slankneset 200 0 0 0 0 

Ønskeliste 644 285 17 650 70 480 174 230 225 150 100 650 

lle tall i 1000 kr. 

A 

71 

Side 100


Vedlegg: 4. Driftsproblemer som ikke er innarbeidet 

Driftsutfordringer Sentraladministrasjon 

Område Tiltak Pri 2010 2011 2012 2013 

BHT 20 % jordmor stilling 3 110 110 110 110 

BHT 50 % stilling sykepleier 3 300 300 300 300 

Turistinformasjon 50 % stilling 3 300 300 300 300 

Turistinformasjon Bodø guiden 3 85 85 85 85 

Internasjonal Bodø Aktivitet i 2010 3 231 0 0 0 

IKT Driftsavtale Umoe iTet 1 2 200 2 200 2 200 2 200 

Arkivet Lagringskostnader Deponi 1 70 70 70 70 

Servicekontor Ny avtale om budtjeneste 1 300 300 300 300 

1 - tiltaket løper uten finansiering Tall i 1000 kr 

2 - politisk vedtak, ingen finansiering 

3 - ønskeliste 

Driftsutfordringer Oppvekst- og kulturavdelingen 


Bygdebøker Byhistorien 1 200 300 -200 100 

Bygdebøker Bygdehistorie Skjerstad 1 100 800 800 0 

Barnevern Institusjonsplasseringer 1 6 000 6 000 6 000 6 000 

Kultur Bodø kunstforening 1/3 300 300 300 300 

Felles Seniortiltak, arbeidstakere 1 1 500 1 500 1 500 1 500 

Kultur Nordn opera og symfoniorkester 2 50 50 50 50 

Kultur Moving Art 2 200 200 200 200 

Fam.sentrene Tverlandet famsenter 2 650 650 650 650 

Fam.sentrene Sentrum famsenter 2 0 200 200 200 

Fam.sentrene Alstad famsenter 2 0 0 200 200 

Idrett/nærmiljø Subs. timepris idrettshaller 3 1 000 1 000 1 000 1 000 

Fritidsklubber Fritidstillbud Alstad/Grønnåsen 3 0 400 400 400 

Fritidsklubber Taket ungdomskafe, lærling 3 200 200 200 200 

Idrett/nærmiljø Drift av statlige friluftsområde 3 200 200 200 200 

Barnevern To nye stillinger 3 1 000 1 000 1 000 1 000 

Skole Alstad U, leie 3 0 -200 -600 -600 

Skole Utemiljø 3 300 300 300 300 

Helsesøster Amatea, veil. for gravide 3 30 30 30 30 

Barnehage Børsingveien, leie 3 400 1 000 1 000 1 000 

Barnehage Utemiljø 3 300 300 300 300 

Felles Karrieresenter 3 0 200 200 200 




Driftsutfordringer Helse- og sosialavdelingen 


PLO Alarmer 1 43 43 43 43 

Rehabilitering Kom. avgifter 1 115 115 115 115 

Bokollektiv Drift uten budsjettramme 1 1 500 1 500 1 500 1 500 

Helsekontoret Legetjenester i sykehjem 2 1 600 1 600 1 600 1 600 

PLO/sosial Driftsplanlegging 2 600 600 600 600 

ReHabilitering Nye hjemler 2 2 610 2 610 2 610 2 610 

ReHabilitering Ny fysioterapeutordning 2 1 500 1 500 1 500 1 500 

Helsekontoret 20 % Kommunelege rus/ psyk. 2 250 250 250 250 

Sosial Boligsosial handlingsplan 2 2 541 2 541 2 541 2 541 

PLO/vaktm. Brannforebyggende tiltak 2 1 309 1 076 1 076 1 076 

PLO/vaktm. Brannvernopplæring i vl. 2 430 90 90 90 

PLO Eldreplan 2 2 055 775 0 0 

PLO Kreftsykepleier 3 460 610 610 610 

TD-kont. Transportordningen 3 260 260 260 260 

ReHab./Vaktm. Tekniske hjelpemidler 3 280 280 280 280 

72 

Side 101


Felles Samhandlingsreformen 3 600 600 600 600 

Felles Samhandlingsreformen 3 120 120 120 120 

IKT PDA Håndholdte terminaler 3 325 325 0 0 

PLO Mulitdose 3 390 0 0 0 

Kjøkkendriften Husholdningskost./ kantiner 3 700 700 700 700 

Avl./Dagtilbud Nye brukere i 2010/adm. 3 3 228 2 728 2 728 2 728 

ReHabilitering Fagkoordinator 3 500 500 500 500 

ReHabilitering 3,05 % stillinger/med.forbruk 3 1 771 1 771 1 771 1 771 

IKT Notus/ opplæringspakke 3 102 0 0 0 

IKT PPS/ prosedyrer 3 350 65 65 65 

IKT Gerica - 2 nye moduler 3 100 0 0 0 

Sosial Prosjekt/ videreføring 3 500 1 000 1 000 1 000 

PLO Nøkkelbokser 3 100 100 100 100 

PLO Merkantil/ fagkoordinator 3 380 380 380 380 

PLO Merkantil. 3 228 228 228 228 

PLO Ny sonebase 3 500 500 500 500 

PLO Ansvarsvakt 3 90 90 90 90 

PLO Merkantil/ brukerprosjekt 3 360 360 360 360 

PLO Rundturnus 3 320 320 320 320 

PLO Ikke vedtaksrett tilbud 3 420 420 420 420 

PLO Hybelboer i Bodø 3 960 960 960 960 

PLO Økning renhold/avtaler 3 280 280 280 280 

PLO Renhold 3 150 150 150 150 

PLO Omgjøring av stillinger 3 250 250 250 250 

Felles Hovedverneombud HS 3 260 260 260 260 




Driftsutfordringer eiendom 


Vedlikehold Oppretteholde 100 kr/pr kvm 3 0 1 150 2 750 5 250 

Vedlikehold Økt vedlikehold Hovdejordet B4 3 0 0 1 200 1 200 




Driftsutfordringer teknisk avdeling 


6510 Byplan - kjøp av tjenester 3 835 0 0 0 

6800 Veivedlikehold 3 5 000 5 000 5 000 5 000 

6800 Trafikksikkerhet 3 625 625 625 625 

6300 Parkering 3 500 1 500 1 500 0 




73 

Side 102


Vedlegg: 5. Økonomiske oversikter 

Budsjettskjema 1A - drift Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 

Skatt på inntekt og formue 882 492 986 722 1 028 000 

Ordinært rammetilskudd 444 852 465 670 519 100 

Skatt på eiendom 66 056 67 500 68 500 

Andre direkte eller indirekte skatter 135 0 0 

Andre generelle statstilskudd 198 310 193 619 224 296 

Sum frie disponible inntekter 1 591 845 1 713 511 1 839 896 

Renteinntekter og utbytte 112 557 118 823 81 291 

Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 159 161 155 392 124 681 

Avdrag på lån 146 405 160 082 165 602 

Netto finansinnt./utg. -193 010 -196 651 -208 991 

Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk 0 0 0 

Til ubundne avsetninger 58 785 405 0 

Til bundne avsetninger 7 714 0 1 363 

Bruk av tidligere regnks.m. mindreforbruk 60 017 0 0 

Bruk av ubundne avsetninger 33 454 2 350 200 

Bruk av bundne avsetninger 29 616 12 944 1 592 

Netto avsetninger 56 589 14 889 428 

Overført til investeringsbudsjettet 3 019 0 0 

Til fordeling drift 1 452 405 1 531 749 1 631 333 

Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 461 562 1 531 749 1 631 333 

Mer/mindreforbruk -9 157 0 0 

Anskaffelse og anvendelse av midler Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 

Anskaffelse av midler 

Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 2 375 711 2 469 144 2 635 703 

Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 31 583 47 300 106 125 

Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 783 391 389 725 466 887 

Sum anskaffelse av midler 3 190 685 2 906 169 3 208 715 

Anvendelse av midler 

Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 2 245 181 2 279 547 2 424 681 

Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 334 019 307 946 456 400 

Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 420 227 352 022 340 243 

Sum anvendelse av midler 2 999 427 2 939 515 3 221 325 

Anskaffelse - anvendelse av midler 191 258 -33 346 -12 610 

Endring i ubrukte lånemidler 44 373 0 0 

Endring i arbeidskapital 235 631 -33 346 -12 610 

Avsetninger og bruk av avsetninger 

Avsetninger 463 538 7 005 4 763 

Bruk av avsetninger 229 908 47 924 19 570 

Til avsetning senere år 42 372 0 0 

Netto avsetninger 191 258 -40 919 -14 806 

Int. overføringer og fordelinger 

Interne inntekter mv 282 420 150 996 160 445 

Interne utgifter mv 282 420 150 996 160 445 

Netto interne overføringer 0 0 0 

74 

Side 103


Budsjettskjema 1 B - Driftstregnskapet 

Til fordeling drift fra Budsjettskjema 1A - driftsregnskapet 1 631 333 

Tall i 1000 kr 

Fordelt slik: Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 


Sum utgifter 137 400 138 121 140 260 

Sum inntekter -12 892 -8 917 -7 952 

Sum fordelt 124 508 129 204 132 308 


Sum utgifter 1 053 901 1 048 896 1 098 261 

Sum inntekter -211 893 -209 536 -212 972 

Sum fordelt 842 008 839 361 885 289 


Sum utgifter 795 521 746 181 790 589 

Sum inntekter -178 124 -126 912 -146 061 

Sum fordelt 617 397 619 269 644 528 

Rammeområde 4 * 

Sum utgifter 126 400 132 825 140 370 

Sum inntekter -105 880 -105 726 -111 340 

Sum fordelt 20 520 27 099 29 029 

Rammeområde 6 ** 

Sum utgifter 334 216 329 720 342 120 

Sum inntekter -269 152 -264 041 -291 120 

Sum fordelt 65 064 65 679 51 001 


Sum utgifter 75 253 30 787 76 254 

Sum inntekter -283 188 -179 649 -187 077 

Sum fordelt -207 935 -148 862 -110 823 

Sum fordelt 1 461 562 1 531 749 1 631 333 

Til fordeling fra skjema 1A 1 452 405 1 531 749 1 631 333 

Mer/Mindreforbruk 9 157 0 0 

Alle tall i 1 000 kr. 

* Rammeområde 4 inneholder også Bodø Byggservice 

** Rammeområde 6 inneholder også Bodø Bydrift 

Budsjettskjema 2A - investering Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 

Investeringer i anleggsmidler 334 019 307 946 456 400 

Utlån og forskutteringer 84 559 24 555 34 718 

Avdrag på lån 29 521 11 461 14 711 

Avsetninger 48 575 6 600 3 400 

Årets finansieringsbehov 496 672 350 562 509 229 

Finansiert slik: 

Bruk av lånemidler 253 602 259 171 370 615 

Inntekter fra salg av anleggsmidler 214 970 6 600 3 400 

Tilskudd til investeringer -1 513 0 0 

Mottatte avdrag på lån og refusjoner 42 303 47 161 117 436 

Andre inntekter 192 720 5 000 0 

Sum ekstern finansiering 702 081 317 932 491 451 

Overført fra driftsbudsjettet 3 019 0 0 

Bruk av avsetninger 106 820 32 630 17 778 

Sum finansiering 811 921 350 562 509 229 

Udekket/udisponert -315 248 0 0 

75 

Side 104


Drift (inkl Bydrift og Byggservice) Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 

Driftsinntekter 

Brukerbetalinger 89 299 92 327 101 697 

Andre salgs- og leieinntekter 295 139 309 904 323 964 

Overføringer med krav til motytelse 397 869 349 382 365 997 

Rammetilskudd 444 852 465 670 519 100 

Andre statlige overføringer 198 310 193 619 224 296 

Andre overføringer 1 558 4 020 4 149 

Skatt på inntekt og formue 882 492 986 722 1 028 000 

Eiendomsskatt 66 056 67 500 68 500 

Andre direkte og indirekte skatter 135 0 0 

Sum driftsinntekter 2 375 711 2 469 144 2 635 703 

Driftsutgifter 

Lønnsutgifter 1 220 566 1 271 025 1 369 931 

Sosiale utgifter 221 099 295 294 280 296 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 465 054 432 414 469 612 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 131 369 123 383 131 943 

Overføringer 351 654 299 613 315 160 

Avskrivninger 109 880 3 220 3 287 

Fordelte utgifter -144 561 -134 609 -140 064 

Sum driftsutgifter 2 355 061 2 290 340 2 430 165 

Brutto driftsresultat 20 650 178 804 205 538 

Finansinntekter 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 112 557 118 823 81 291 

Mottatte avdrag på utlån 336 270 270 

Sum eksterne finansinntekter 112 893 119 093 81 561 

Finansutgifter 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 159 161 155 392 124 681 

Avdragsutgifter 146 405 160 082 165 602 

Utlån 582 532 532 

Sum eksterne finansutgifter 306 148 316 006 290 814 

Resultat eksterne finanstransaksjoner -193 255 -196 913 -209 253 

Motpost avskrivninger 109 880 3 220 3 287 

Netto driftsresultat -62 726 -14 889 -428 

Interne finanstransaksjoner 

Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 60 017 0 0 

Bruk av disposisjonsfond 32 898 2 350 200 

Bruk av bundne fond 29 616 12 944 1 592 

Bruk av likviditetsreserve 556 0 0 

Sum bruk av avsetninger 123 088 15 294 1 792 

Overført til investeringsregnskapet 3 019 0 0 

Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 

Avsetninger til disposisjonsfond 58 785 405 0 

Avsetninger til bundne fond 7 714 0 1 363 

Avsetninger til likviditetsreserven 0 0 0 

Sum avsetninger 69 518 405 1 363 

Regnskapsmessig mer/mindreforbruk -9 156 0 0 

76 

Side 105


Investeringer Regnskap 2008 Budsjett 2009 Budsjett 2010 

Inntekter 

Salg av driftsmidler og fast eiendom 7 378 6 600 3 400 

Andre salgsinntekter 2 393 5 000 0 

Overføringer med krav til motytelse 23 325 35 700 102 725 

Statlige overføringer -150 0 0 

Andre overføringer -1 363 0 0 

Renteinntekter, utbytte og eieruttak 190 326 0 0 

Sum inntekter 221 909 47 300 106 125 

Utgifter 

Lønnsutgifter 527 0 0 

Sosiale utgifter 114 0 0 

Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 267 934 307 946 456 400 

Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 4 726 0 0 

Overføringer 60 718 0 0 

Renteutgifter, provisjoner og andre fin.utg. 0 0 0 

Fordelte utgifter 0 0 0 

Sum utgifter 334 019 307 946 456 400 

Finanstransaksjoner 

Avdragsutgifter 29 521 11 461 14 711 

Utlån 35 066 24 555 34 718 

Kjøp av aksjer og andeler 49 493 0 0 

Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 

Avsetninger til ubundne investeringsfond 29 574 6 600 3 400 

Avsetninger til bundne fond 5 724 0 0 

Avsetninger til likviditetsreserve 13 277 0 0 

Sum finansieringstransaksjoner 162 654 42 616 52 829 

Finansieringsbehov 274 763 303 262 403 104 

Dekket slik: 

Bruk av lån 253 602 259 171 370 615 

Mottatte avdrag på utlån 18 978 11 461 14 711 

Salg av aksjer og andeler 207 592 0 0 

Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 

Overføringer fra driftsregnskapet 3 019 0 0 

Bruk av disposisjonsfond 10 354 0 0 

Bruk av ubundne investeringsfond 78 283 32 630 14 708 

Bruk av bundne fond 8 404 0 3 070 

Bruk av likviditetsreserve 9 779 0 0 

Sum finansiering 590 011 303 262 403 104 

Udekket/udisponert 315 248 0 0 

77 

Side 106

Vedlegg: 6. Fondsoversikt 

Ubundne driftsfond 


Disposisjonsfond 2 56 89 15 

Status 01. 01. 2009 39 020 206 

Disponert i 2009 

-20 863 200 

K o m m e n t a r e r 

Avsetning til fond 2009 

7 985 600 

Status 31.12.2008 26 142 606 

Andre disposisjonsfond: Status 01.01.2009 Status 31.12.2009 

Flyktningefond 6 710 096 6 710 096 

Momskompensasjon 9 896 195 9 896 195 * 

*)Vedtatt bruk av disse i 2.tertialrapport 

Mva investering 10 900 000 10 900 000 

Premieavvik 22 500 000 22 500 000 

Kunstgressbanepakke 8 255 300 8 255 300 

Ubundne investeringsfond 

Kapitalfond 2 54 00 01 

Status 01. 01. 2009 -1 950 658 

Disponert i 2008 

K o m m e n t a r e r 

Status 31.12.2008 -1 950 658 

Andre kapitalfond Status 01.01.2009 Status 31.12. 2009 

Kulturkvartalet 56 626 875 50 000 000 (antatt) 

Tomteutbyggingsfond 2 54 00 03 

Status 01. 01. 2009 32 194 060 

K o m e n t a r e r 

Disponert 2008 

-2 000 000 div klargjøring av tomteområder 

Disponert 2009 -22 900 000 ihht regnskap/budsjett 09 pr 7.11.09 

Inntekt 2009, korrigert 6 697 000 ihht regnskap pr 7.11.09 

Status 31.12.2008 13 991 060 

Foreslått brukt i rådmannens forslag til budsjett 2010 

Kulturkvartalet 9 008 000 

Tomteutbyggingsfond 5 700 000 

78 

Side 107

Vedlegg: 7. Avtaler/tilskudd 


Sentraladministrasjonen 

Kontor Beløp Formål, leverandør 

IKT 

964 000 Husleie Norgesbankbygg 

IKT 

6 318 510 Driftsavtale bredbånd, Signal 

IKT 

9 750 000 Driftsavtale, Umoe iTet 

IKT 

457 500 Redundant internett fiber, Umoe itet 

IKT 

39 881 Vedlikeholdsavtale MD 110 telefonsentralen, Umoe iTet 

Arkivet 

950 000 Driftsavtale, ephorte, Ergo Group AS 

Arkivet 

84 200 Driftsavtale,byggesaksdokumentasjon, Goematikk 

Arkivet 

367 855 Medlemskontingent, Nordland fylkeskommune 

BHT 

165 000 Husleie, Union Eiendom AS 

Servicekontor 

2 372 000 Husleie, Postgård 

Servicekontor 

1 679 900 Renhold, Bodø byggservice 

Lønn- og regnskap 1 611 160 Husleie, Hansenhjørne Eiendom AS 

Lønn- og regnskap 228 600 Renhold, Bodø byggservice 

Kemner 

456 408 Husleie, Skatt Nord 

Tillitsvalgte 

140 000 Husleie, renhold, Postgård og Bodø byggservice 

Organisasjon 

370 300 Husleie kursrom, Postgård 

Oppvekst- og kulturavdelingen 


Helsesøstj. 

22 000 MP Design, Nettside utekontakten 

Flytktn. 

807 500 Internasjonalt senter, Tilskudd husleie 

Flytktn. 

861 000 Internasjonalt senter, Driftstilskudd 

Flytktn. 

116 000 Internasjonalt senter, Leksehjelp etc. 

Flytktn. 

130 000 Røde Kors, Flyktningkontakt 

Grunnskole 

322 183 Galleri Bodøgård (2100), Kunstformidling elever 

Grunnskole 

75 000 Norsk luftfartsmuseum (2100), Teknologi/design for elever 

4 H-gården (2100), Politisk vedtak om å støtte 4H-gården (200.000 hver 

Grunnskole 200 000 fra barnehage og skole). 

Grunnskole 

35 700 Kystlaget (2100), Ta vare på Bliksvær skole 

Grunnskole 

113 500 Rikskonsertene (2100), Musikk/teater/dans 

Grunnskole 

69 029 Norwaco (2100), Opptak av fjernsynsprog 

Grunnskole 

200 000 Brattn (2100), ATV-funksjonshemmede 

Grunnskole 

170 000 4H-gården (2100), Ridning funskjonshemmede 

Grunnskole 

90 672 Nordland fylkeskom (2116), Lokaler Alberth skole 

Grunnskole 

422 164 Tverlandshallen (2225), Gym/svømming skolene 

Grunnskole 

1 200 500 Bodø kulturhus (2130/2120), lok. Aspåsen og kulturskola 

Grunnskole 

970 600 Bodø spektrum (2100), svømmelokaler skolene 

Grunnskole 

0 Sjøgata 27 AS (2100), PPT-lokaler 

Grunnskole 

466 293 Skjerstad Samfunnshus (2235), Barnehagelokaler 

Grunnskole 

700 000 Nordlandsbuss, Taxi mv, Kjøring svømming,4H,ATV 

Aktiv Hverdag 

15 000 PO-kontoret, Treningstilbud for langtidssykemeldte i BK 

Aktiv Hverdag 

15 000 PO-kontoret, Gravide, forebyggende trening for ansatte i BK 

Aktiv Hverdag 

PO-kontoret, Innebandytrening for langtidsykemeldte i BK 

Aktiv Hverdag 

145 000 Tildelingskontoret, "Sommer Sammen" nedsatt funksjonsevne 

Aktiv Hverdag 

165 000 Symra Dagsenter, Aktivitetstilbud personer m nedsatt funksj.evne 

Aktiv Hverdag 

25 200 Psykiatrimidler, Ballspill, personer m nedsatt psyk helse 

Bodø Kommunes Bedriftsidrettslag, Aktivitetstilbud for medlemmer av 

Aktiv Hverdag 15 000 BKBIL 

Aktiv Hverdag 

25 000 Tildelingskontoret, Trening i bokollektiv for eldre 

79 

Side 108


Kulturkont 

202 800 Nord Norsk Jazzsenter, Vertskommunenandel: driftstilskudd + husleie 

Kulturkont 

1 052 000 Nordland musikkfestuke, Driftstilskudd 

Kulturkont 

30 000 Nordland musikkfestuke, Husleitilskudd 

Kulturkont 

1 430 000 Hovedscenen Sinus, Driftstilskudd 

Kulturkont 

105 000 Ragnhilds drøm, Dritftstilskudd 

Kulturkont 

210 000 Bodø int orgelfestival, Driftstilskudd 

Kulturkont 

54 000 Bodø orkesterforening, Fast budsjettpost 

Kulturkont 

90 000 Bodø big band, Fast budsjettpost 

Kulturkont 

150 000 Moving art, Dritftstilskudd 

Kulturkont 

210 000 VocalART, Driftstilskudd 

Musikkteater i Bodø, Andel av tilskudd fra stat og region. Dep krever 

Kulturkont 346 767 økning i regional del. 

Kulturkont 

483 500 Bodø domkirkes musikkråd, Fast budsjettpost 

Kulturkont 

200 000 Bodø domkirkes musikkråd, Øremerket produsentstilling 

Kulturkont 

105 000 Rønvik menighets musikkarbeid, Fast budsjettpost 

Kirkemusikalsk senter, Fast budsjettpost. Andel av tilsk fra stat+region. 

Kulturkont 210 000 Inne på statsbudsj som prøveordning. 

Kulturkont 

56 000 Adelsten-Norman-stiftelsen, Nedbetaling av lån ved innkjøp av kunstverk 

Kulturkont 

204 000 Haalogatun/BBL, Eiendom eies av BK. Driftsavtale med BBL. 

Kulturkont 

1 437 912 Tusenhjemmet aktivitetssenter, 

Kulturkont 

259 000 SKINN, Vertskapsplikt 

Kulturkont 

833 600 Bodø kunstforening, Driftstilskudd 

Kulturkont 

2 180 000 Salten museum, 

Kulturkont 

228 500 Regionalt kultursamarbeid, Prøveprosjekt alle kommuner i Salten. 

Kulturkont 

101 380 Andel av regional sceneinstruktør, Stimulere teaterarbeid. 

Barnehage 

200 000 4h-gården, Politisk vedtak om støtte 

Barnehage 

87 500 Galleri Bodøgård, Kunstformidling 

Barnehage 

25 000 Norsk luftfartsmuseum, Teknologi for barn 

Barnehage 

523 058 Mørkvedbadet , barnehagedrift 

Barnehage 

355 220 Rønvik Sanitetsforening, barnehagedrift 

Barnehage 

532 912 NKS Nordland Krets, barnehagedrift 

Barnehage 

381 780 Bodø barnehageutbygging, barnehagedrift 

Helse- og sosialavdelingen 


Rus 

7 386 300 Kirkens Bymisjon, Rusmiddelomsorg 

Rus 

9 148 000 Frelsesarmeen N/K/H/K , Rusmiddelomsorg 

Rus 

84 000 Frelsesarmeen , Rusmiddelomsorg/tillegg 

Rus 200 000 BI/KB/ jobb 1, Andel av 2 900 000 

Rus 

470 000 BI/KB/ Ny giv, 

Rus/Psyk 

404 800 Grønn omsorg/privat , Rusmiddel/psyk. omsorg 

Rus 

136 000 KB/ frivillig org. tilsk. , Rusmiddelomsorg 

Rus 

306 720 KB/stilling kafe , Rusmiddelomsorg 

Forebygging 706 000 Krisesenteret , Andel av 2 650 000 

Forebygging 

184 000 Frivillighetssentralen , Frivillig arbeid 

PU 

2 452 000 RIBO Saltdal , 2 brukere 

PLO 

740 000 CSS Oslo , 1 bruker 

Sysselsetting 

4 922 000 Bopro VTA , Tilrettelagte arbeidsplasser 

Sysselsetting 

152 000 Bopro - lønn brukere , Tilrettelagte arbeidsplasser 

Sysselsetting 

520 000 Bopro stillinger (1,3) , Tilrettelagte arbeidsplasser 

Sysselsetting 

719 000 Bopro kommunalplass , Tilrettelagte arbeidsplasser 

PLO 

2 540 300 Bodø Industri (BI) , Transport av hjelpemidler 

PLO 

240 000 Helse Nord/ i.pas. , Betaling utskrivningklare p.. 

80 

Side 109


Helse 

1 081 600 Salten kommunene , Overgrepsmottaket/andel 

Helse 

1 100 000 Beiarn, Legevaktsamarbeid 

PLO 

715 000 Sykehusapotek Nord, Farmaseutisk tilsyn 

PLO 

458 000 Salten Brann , Drift av trygghetsalarmer 

PLO 

300 000 Avtale om diakoniarbeid, 

PLo 

5 770 000 Div., Leie av lokaler 

PLO 

160 000 Div., Kjøp av kons. tjenester 

PLO 

160 000 Div., Vakthold/ sikring av bygg 

PLO 

1 000 000 Div., Service/ driftsavtaler 

PLO 

3 010 000 Salten Vask og Rens , Vaskeritjenester 

PLO 

160 000 Leie EDB maskiner 

PLO 

172 000 TV lisens / kabel TV 

Rus 

85 000 Wandasenteret, 

Rehab 

7 100 000 Ergo/ fysioter., Tilskudd ergo/ fysio 

Helse 

18 553 000 Leger , Tilskudd leger 

Helse 50 000 Fengselshelsetjenesten , 

Helse 190 000 Prinsen helsest., Statstilskudd 460 000 



Ansvar 8906 

5 310 600 Team Bodø KF, driftstilskudd 

Ansvar 8906 

4 296 600 Bodø Spektrum KF, driftstilskudd 

Ansvar 8906 

286 400 Bodø havn KF, kai,vei Væran 

Ansvar 8906 

5 027 400 Bodø Kulturhus KF, driftstilskudd 

Ansvar 8906 

4 710 500 Nordnorsk Opera og symfoniorkester, driftstilskudd 

Ansvar 8906 

21 327 100 Bodø kirkelige fellesråd, driftstilskudd 

Ansvar 8906 

808 600 Skjerstad ASVO, driftstilskudd 

Ansvar 8906 

140 400 Skjerstad bygningsstiftelse, driftstilskudd 

Ansvar 8906 

Tros-og livssynssamfunn, etter oppgave fra ok-avd 

Ansvar 8906 

200 000 Torghallen, etter oppgjør 

Ansvar 8950 

4 996 000 Bodø kommunale boligstiftelse, leieavtale 

81 

Side 110


Saksframlegg 


03.11.2009 61605/2009 2002/3662 U63 


Møtedato 


Skjenkebevilling i Sinus 

Sammendrag 

Bodø kulturhus KF søker om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 i 

konsertlokalet i Sinus, og gruppe 1, 2 og 3 i baren samme sted. 

Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt 2.4.2 tilrås formannskapet å imøtekomme 

søknaden. 


Bystyret vedtok i møte 11.08.08 at driften av Sinus skal overføres til Bodø kulturhus KF. 

I påvente av at bevillingsspørsmålet blir avgjort, har Bodø kulturhus benyttet seg av anledningen til 

å søke om utvidelse av sitt skjenkeareal til å omfatte Sinus ved konserter og arrangementer. 

Sinus har i løpet av det siste året gjennomgått renovering. Lokalene som bevillingen skal utøves i 

er konsertlokalet og den tidligere ”Harry-baren”. I konsertlokalet vil det til vanlig være 18 års 

aldersgrense, men det vil også bli arrangert konserter for ungdom under 18 år. 

I baren vil det alltid være 20 års aldersgrense. 

En foreslår å sette som vilkår at det plasseres dørvakt både ved inngangen til baren og konsertlokalet 

for å hindre at mindreårige slippes inn ved arrangementer med 18 års aldersgrense. 

Sinus har forespurt om muligheten for å la yngre ungdom slippe inn på konserter med 18 års 

aldersgrense. 

I slike tilfelle bør det settes som vilkår at foreldre eller annen voksen verge ledsager ungdommene. 

Andreas Førde søkes godkjent som styrer, og Marianne Hammersten som stedfortreder. 

Begge har avlagt kunnskapsprøven. 

Søknaden er oversendt politiet til uttalelse, de har ingen merknader. 

Vurderinger 

De formelle krav til søknaden er oppfylt, og en fremmer derfor saken til behandling med slikt 

Forslag til vedtak 

1. Bodø kulturhus KF tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for skjenking av 

alkoholholdig drikk gruppe 1 og 2 i konsertlokalet i Sinus. 

Side 111

2. Bodø kulturhus KF tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for skjenking av 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i baren i Sinus. 

3. Det settes som vilkår for tildelingen at det plasseres dørvakt for alderskontroll både ved 

inngangen til konsertlokalet og ved inngangen til baren ved arrangementer med 18 års 

aldersgrense. 

4. Personer under 18 år som deltar på arrangementer med 18 års aldersgrense skal ledsages av 

foreldre eller annen voksen verge 

5. Andreas Førde godkjennes som styrer. 

6. Marianne Hammersten godkjennes som stedfortreder. 

Saksbehandler: Anne-Marie Aune 

Svein Blix 

rådmann 

Ingunn Lie Mosti 

kommunaldirektør 


Ingen 


Saksdokumenter 

Side 112


Saksframlegg 


03.11.2009 61705/2009 2002/8616 U62 


Møtedato 


Salgsbevilling i Joker Snippen 

Sammendrag 

Talad Majid Mat søker om salgsbevilling i Joker Snippen. 

Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt 6.4.2 tilrås formannskapet å innvilge søknaden. 


Midtbyen Mat AS ble i formannskapets møte den 25.06.08 tildelt salgsbevilling i Joker Snippen. 

Virksomheten er overdratt til Talad Majid Mat, som har fortsatt virksomheten i medhold av 

alkoholloven § 1-10. 

Elin Majid søkes godkjent som styrer, og Inger Lise Larsen som stedfortreder. 

Begge har avlagt kunnskapsprøven, og hadde de samme funksjoner i den forrige virksomheten. 

Det har ikke framkommet merknader til søknaden fra høringsinstansene. 

Vurderinger 

Saken handler om videreføring av bevilling i et salgssted som har vært drevet uten merknader. 

De formelle krav til søknaden er oppfylt, og saken fremmes med slikt 


1. Talad Majid Mat tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for salg av alkoholholdig 

drikk gruppe 1 i Joker Snippen. 

2. Elin Majid godkjennes som styrer. 

3. Inger Lise Larsen godkjennes som stedfortreder. 


Svein Blix 

rådmann 



Side 113


Ingen 


Saksdokumenter 

Side 114

Kulturkontoret 

Saksframlegg 


03.11.2009 61519/2009 2006/648 223 


Møtedato 


Postbanken Bodø Cup - anke på avslag om økonomisk støtte 


Postbanken Bodø Cup anker i brev datert 30.10.2009 avslag på økonomisk støtte. Avslag ble gitt i 

brev datert 22.10.2009 med følgende begrunnelse: ”Som et ledd i Bodø kommunes innsparing, har 

vi fått beskjed om å stoppe all behandling av økonomisk støtte resten av året. Dette innebærer at 

søknaden dessverre må avslås.” I 2008 fikk Postbanken Bodø Cup innvilget kr 15000 i økonomisk 

støtte. 

Bakgrunnen for dette er følgende formulering i PS 09/128 Tertialrapport 2/2009: ”Midler fra 

vakante saksbehandlerstillinger 0,4 mill kr foreslås inndratt i sin helhet. 0,2 mill kr av disse 

foreslås brukt til å finansiere tilskuddet til Bodø kunstforening jfr PS 09/59. Resten inndras jfr 

vedtak om vakansestyring. Konsekvensen av inndragelse er at tilskudd må holdes tilbake eller 

stoppes.” 

Dersom det skulle være mulig å holde igjen kr 400 000 av tilskuddmidlene, ble det umiddelbart 

etter formannskapets behandling 30.9. besluttet at alle søknader om prosjekt og arrangementsstøtte 

måtte avslås. Søknader innkommet etter 30.9. har altså blitt avslått uten at de har blitt vurdert. 

Dessverre for Postbanken Bodø Cup kom deres søknad inn etter at denne beslutningen var tatt, og 

søknaden ble derfor avslått. Det samme gjaldt for øvrig også Stopp Volden Cup. 

Vurderinger 

Siden beslutningen om å holde igjen kr 400 000 av tilskuddmidlene kom så sent på året, er 

administrasjonens vurdering at alle søknader om prosjektstøtte og støtte til arrangementer 

innkommet etter 30.9. må avslås. Vi vil ikke kunne holde igjen nok midler dersom noen søknader 

skal innvilges. 


Siden det skal spares inn kr 400 000 av tilskuddmidler, kan ikke anken imøtekommes. 


Anken på avslag om økonomisk støtte til Postbanken Bodø Cup imøtekommes ikke. 

Side 115

Saksbehandler: Tove Veiåker 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 



Anke fra Postbanken Bodø Cup, datert 30.10.2009 


ingen 

Side 116

• 

.Giuxtkp 

Postbanken Bodø Cup, 14.-16.august 2009 

********************************************************************************************** 

Bodø kommune, 

kulturkontoret 

Postboks 319 

8001 Bodø 

Anke på avslag på støtte 

30.10.2010 

0•3 .-4(.0 o6 I(0,-f% 

ITOV 

oa..1Loc) 

Vi viser til brev datert 22.10.09 hvor Bodø kommune v/kulturkontoret 

om støtte til vår store fotballturnering "Postbanken Bodø cup 2009". 

avslår vår søknad 

På vegne av ungdomsavdelingene i IK Grand Bodø og Innstranden IL anker vi vedtaket 

inn til formannskapet, og ber om at saken kommer opp på førstkommende møte. 

Vår store fotballturnering ble arrangert i helgen 14.-16.august, og det deltok ca 2600 

barn og ungdom i alderen 7-17 år. Dette er det største fotballarrangementet i Bodøområdet, 

og samler lag fra Lofoten, Vesterålen, Helgeland, indre Salten og Bodøområdet. 

Turneringen spilles på 13 baner i Bodø, og er et stort og komplisert arrangement som 

dessverre ikke gir så stort overskudd som vi hadde ønsket. Det koster oss over 100.000,- 

kroner hvert år å leie kommunale baner, haller, skoler og lignende, og i tillegg har vi 

store utgifter til private baneeiere og lignende. 

Vi reagerer på at Bodø kommune ikke har råd til å støtte et slikt stort arrangement for 

barn og ungdom. "Parkenfestivalen", som er et annet stort kulturarrangement, får kr. 

100.000,- i støtte, selv om det er et arrangement for voksne som går med 

millionoverskudd. 

Andre arrangementer som har vært arrangert tidligere i 2009 har fått støtte, og vi føler 

det svært urettferdig at vi får avslag pga at vi har et arrangement på slutten av året når 

kommune skal spare penger. 

Vi ber formannskapet 

bevilge kr. 30.000,- i støtte til vår store turnering. 

--/ii.A2C/Strand 

POSTBANKEN BODØ CUP 

Tlf.priv.755-08838 tlf.arb.755-57430 

Mobiltlf. 900-62604 Fax 755-57438 

E-mail: ost cbbodocu .no 

Side 117


Saksframlegg 


04.11.2009 61939/2009 2003/9245 223 


Møtedato 


Bystyret 

Søknad om økonomisk støtte - Bodø Håndballklubb 

Sammendrag 

Bodø Håndballklubb søker Bodø kommune om et lån på kr. 500.000,- og et tilskudd på 500.000,- 

Saken legges fram med to alternativer. 


BHK søker om et langsiktig lån på 0,5 mill kr og tilskudd på 0,5 mill kr. Det søkes om tilskudd til 

reiseutgifter samt leie av kommunale areal. Klubben har pr dags dato positiv kontantbeholdning på 

0,8 mill kr men vil ha behov for tilførsel av likvider på til sammen 1,0 mill kr før sesongslutt. 

Likviditetsbehovet skyldes dårlig økonomi hovedsakelig etter regnskapsresultat på – 1,3 mill kr i 

2008 og negativ egenkapital 0,8 mill kr. Underskuddet skyldtes i stor grad dyre spilleravtaler. 

Klubben har driftet på forskutterte sponsormidler og kortsiktige lån. 

Året 2009 er det opprinnelig budsjettert med et overskudd på kr 480.000. Dette inkluderer frivillig 

akkord på 440.000, men som det i ettertid er avklart ikke kan føres mot resultat. Klubben opplyser 

at dette høyst sannsynlig vil bety underskudd i 2009. Klubben får ikke hjelp fra banken til å dekke 

restgjeld pga manglende sikkerhet. Det er heller ikke gitt åpning for ytterligere støtte fra DAmidlene. 

Det er tatt grep som i hovedsak reduserer kostnader på lønn og reise og det forventes overskudd ved 

årets slutt. For å ta tak i arbeidet for å forbedre økonomien har BHK oppnådd 60% akkord med 

kreditorene. Det er kuttet i lønnsutgifter for ledere og spillere og i bonuslønn. Kostnadene er 

allerede i første halvåret redusert med 1 mill kr. i forhold til året før. Bokføringen så langt på året 

2009 viser at tiltakene følges og de gir ønsket resultat. 

Selv om positivt resultat oppnås ved årets slutt er gjeldsbyrden så stor at det vil ta tid å opparbeide 

seg nødvendig likviditet ettersom driften har vært basert på forskuddsmidler. 

Bodø Håndballklubb er et lag med avdeling for barn og unge med ca. 400 medlemmer og voksne 

ca. 300. Laget stiller et herrelag i eliteserien. Lagets budsjett er på totalt 7,4 mill. 5 årsverk, 15 

deltidsansatte. I sesongen 2009 – 2010 har det så langt vært 2.500 tilskuere på hjemmekamper. 

Dette gir et signal om at det er stor interesse for håndballidretten i Bodø og er med å sikre 

framtidige billettinntekter. 

For å spille Eliteserie og Europacup må en håndballklubb ha såkalt eliteserielisens. BHK fikk for 

sesongen 2009/2010 lisens med status ”under skjerpet overvåking” og 3 poengs trekk. Dette tildeles 

klubber som har negativ egenkapital mellom -0,3 mill og -1,0 mill kr og underskudd siste 

regnskapsår. Klubber som kommer inn under denne kategorien har ikke anledning til å påta seg nye, 

Side 118

større økonomiske forpliktelser. Hvis en klubb under overvåking videre forverrer sin økonomiske 

situasjon i løpet av sesongen, risikerer den å miste eliteserielisensen. Iht lisensreglementet vil 

regelen slå inn dersom klubben går med underskudd neste regnskapsår og forverre negativ 

egenkapital utover -1,0 mill kr eller har vært under skjerpet overvåking forrige år og forverret sin 

situasjon. 

BHK har ved regnskapsårets begynnelse en negativ egenkapital på ca 0,8 mill kr og således lite å gå 

på, spesielt i tilfelle negativt årsresultat som vil svekke egenkapitalen ytterligere. Klubben kan 

derfor i liten grad øke totalkapitalen med ny gjeld og slik svekke soliditeten. Dette vil med stor 

sannsynlighet innebære at klubben mister plassen i Eliteserien. Hvis et eventuelt lån derimot 

utelukkende benyttes til å nedbetale kortsiktig gjeld, vil imidlertid soliditeten være uendret, men 

med sannsynlighet for poengtrekk også neste sesong. For å unngå denne situasjonen søker klubben 

om både lån og tilskudd. 

Følgende tillegg er mottatt fra BHK, datert 5.11.09: 

”1. BHK er avhengig av å gå med overskudd og sterk reduksjon i negativ egenkapital i 2009 for å 

få fornyet lisens og slippe minuspoeng. I budsjettet vårt har vi sagt at vi skal klare 

kr.480.000,- i overskudd for 2009. Tidligere i år gjennomførte vi en frivillig akkord på 

kr.440.000,- som vår revisor muntlig bekreftet kunne inntektsføres. I ettertid har vi fått 

beskjed om at den skal føres mot egenkapital, og den får dermed ingen resultatmessig effekt 

som vi hadde budsjettert. Hvis kommunen ikke innvilger tilskudd, får vi ingen resultatmessig 

effekt og dermed underskudd for 2009, noe som igjen vil føre tvil over lisensrettigheten og 

minuspoeng for neste sesong. Et tilskudd vil kunne føres i sin helhet i resultatregnskapet for 

2009, og vi er på budsjett. 

2. Vi hadde som kjent et underskudd på kr.1,3 mill i 2008. Likviditetsmessig har vi slitt med dette 

i hele 2009, og vi har i dag ikke nok likviditet til å dekke denne sesongen. Derfor er det svært 

viktig for oss å få en tilførsel fra kommunen på kr.1 mill uansett lån eller tilskudd. Men, 1. 

avsnitt viser hvorfor vi søker dette delt 50/50, og viktigheten av også å få tilskudd.” 

Vurdering 

Bodø kommunes økonomiske situasjon tilsier at det ikke kan gis tilskudd av en slik størrelse som 

det søkes om. På grunn av BHKs anstrengte likviditet er det imidlertid nødvendig med tilførsel av 

1,0 mill kr, uavhengig av om dette utbetales som lån eller tilskudd. Et alternativ til tilskudd kan 

være at hele søknadsbeløpet innvilges som ansvarlig lån på 1,0 mill kr. Et ansvarlig lån utstedes i 

hovedsak med samme vilkår som ordinære gjeldsbrevlån men vil ha siste prioritet etter andre lån og 

innebærer således større risiko for kommunen som motpart. Fordelen for klubben er at lånet kan 

føres som egenkapital og slik unngå problematikk i forhold til svekket soliditet. Klubbens ledelse 

har på forespørsel opplyst at søknadsbeløpet kan aksepteres som lån i sin helhet, men med de 

konsekvenser dette kan ha i forhold til poengtrekk og eliteserielisens. Et ansvarlig lån vil riktignok 

styrke egenkapitalsituasjonen, men vil ikke gi resultateffekt og vil således ha betydning for 

vurdering av overvåkingsstatusen. 

Bodø kommune har i tilsvarende saker innvilget ansvarlig lån til IK. Grand og Bodø/Glimt. 

Søknaden til BHK bør derfor gis en likeverdig behandling. 

Side 119


Alt 1: Bodø kommune finner ikke å kunne innvilge Bodø Håndballklubb et ansvarlig lån. 

Alt 2: Bodø kommune innvilger Bodø Håndballklubb et ansvarlig lån på 1 mill. kr som løper 

over 7 år. Lånet er rente og avdragsfritt de første to årene. Deretter nedbetales lånet til en 

rente lik gjennomsnittet av renten på Bodø kommunens foliokonti. 

Lånet finansieres ved bruk av disposisjonsfondet. 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 


Saksbehandler: Matti Jäntti 


1 Søknad om kommunalt lån og tilskudd 

Side 120

Til Bodø Kommune 

v/ Rådmann Svein Blix 

8001 Bodø OK Ku 16 

9,J\3 s^/`0-0c] 

v c- ^ -r ov 

Bodø 9.9.2009 

Søknad om kommunalt lån samt tilskudd til Bodø Håndballklubb 

Viser til samtaler ang. ovennevnte 

Klubben hadde i 2008 i underskudd på kr . 

egenkapital på kr. 832.000,-. 

1.285 .000 og pr. 1.1 .2009 hadde klubben en negativ 

Vi har forspurt egen bank om et langsiktig lån, men fått avslag da klubben ikke kan stille nødvendig 

sikkerhet. Videre har vi vært i kontakt med DA sekretariatet, men de kan heller ikke bistå oss i denne 

omgang. 

Jeg har siden jeg startet i jobben 1.9.2008 og frem til i dag klart å redusere kostnadene betraktelig. 

På kostnadssiden budsjetterer vi med kr. 1.600 .000,- mindre enn i 2008. 

Allerede pr . 30.6 har vi redusert kostnadene med 1 mill. kr. sammenlignet med samme periode i nor. 

Vi har redusert mye på lønninger , både i administrasjonen og på spillerstallen . Vi har som dere sikkert 

kjenner til via media , avsluttet kontraktene både med Ivica Obrvan og Dhaker Essid , som helt klart var 

for dyre spillere for klubben. 

Videre reduseres reisekostnadene vesentlig , rett og slett ved at vi planlegger bedre og er i ute 

med bestillinger. 

Vi hadde også en del kostnader direkte relatert til en del sponsorkontrakter i 2008 , som i dag er 

avsluttet. 

Jeg tør påstå at vi driver meget sparsomt , noe som er helt nødvendig i klubb-Norge i dag. 

Men arbeidet ut mot sponsorene har gitt resultater , slik at vi absolutt skal klare våre nøkterne mål på 

inntektssiden. 

Vi budsjetterer med kr. 5.280.000,- inn i sponsormidler, men vi jobber likevel mot et mål på kr. 

5.800. 000,- i tilfelle billettinntektene skulle svikte i sesongen 2009/2010. 

Vi har budsjettert med et overskudd på kr. 480.000,- i regnskapsåret 2009. 

Men for å kunne innfri en del leverandørgjeld vi har opparbeidet oss, er vi nødt til å få på plass et 

langsiktig lån , og vi søker i denne forbindelse Bodø kommune om et lån stort kr. 500 .000,-. 

Nedbetaling over 5 år er ønskelig , selv om vi har tatt mål av oss å hente inn underskuddet over 3 år. 

Side 121

*r 

Videre ber vi samtidig kommunen om et tilskudd på kr. 500.000,- til dekning av leie av kommunale 

areal samt tilskudd til våre reisekostnader. 

• Hvorfor skal kommunen bidra? 

• Vi setter Bodø by på kartet . Hele håndball-Norge ser mot Bodø og hva vi presterer her i byen. 

• Vi viser frem byens storstue , Bodø Spektrum , i Nasjonale sammenhenger . Vi har allerede 

arrangert 10 landskamper i Bodø. 

• Samfunnsøkonomisk fornuftig - BHK er en breddeklubb som rekrutterer barn og ungdom til 

idretten . Pr. i dag har vi 400 medlemmer i ungdomsavdelingen. 

• Vi rekrutterer unge studenter til byen, som spiller håndball ved siden av, og som velger Bodø 

som studentby, nettopp fordi dette håndball tilbudet finnes. 

• Byens næringsliv stiller opp med sponsorkroner til tross for finanskrisen. Hardt arbeid ut mot 

sponsorene gir resultater . Men vi er helt avhengig av også å få inn offentlige midler for å berge 

den videre drift av klubben. 

• I fjor brukte klubben kr. 535.000,- til leie av kommunale areal. 

• Det koster å arrangere flotte kamper . Klubben har selv måtte dekke leie av nødvendig 

lydanlegg gjennom hele fjorårs sesongen , da Bodø Spektrum ikke så seg råd til å investere i 

nytt utstyr før våren 2009. Vi ønsker å beholde dagens billettpriser slik at kampene kan være 

et tilbud i alle lag av befolkningen. 

• Vi ønsker å vise resten av Norge at vi kan hevde oss i nasjonal topphåndball, selv om man 

har adresse i Bodø. 

• Reiseutgiftene for oss som nord-norsk klubb i eliteserien er høye. I fjor brukte vi kr. 

1.150.000,- bare til å dekke reisene våre på elitelaget. Andre klubber vi konkurrerer med har til 

sammenligning et reisebudsjett på under halvparten . Beklageligvis har man enda ikke fått til 

en rettferdig reisefordeling i regi av Norges Håndballforbund. 

• Klubben sysselsetter i dag 5 hele årsverk , samt 15 deltidsstillinger. 

• Klubbens dugnadsinnsats er uvurderlig. 

• All handel skjer med det lokale næringsliv. 

Klubben har ingen andre lån eller utestående avgifter til det offentlige. 

Vi har selvfølgelig egen skattetrekkskonto og vi har eget regnskapsbyrå, Din Regnskapspartner 

v/Anne Lise Solvang. 

Vedlegger årsregnskapet for 2008 for BHK samt budsjett for 2009 for avd. elite. 

Legger også med regnskapsrapport pr. 30. 6 som viser at VI ER PÅ RIKTIG VEI. 

Vi håper virkelig at Bodø kommune ser verdien av å ha et håndballag i elite-serien og ser frem til 

positiv behandling. 

Med vennlig hilsen 

Grethe Monica Fjæ 

Daglig leder 

Bodø Håndballklubb 

Telefon 99296930 

e-post: grethe @bhk.no 

Side 122

Team Bodø KF 

Saksframlegg 


11.11.2009 62912/2009 2008/5450 C20 


Møtedato 


EM fotball 2016 - Invitasjon til å delta som vertsby for Base 

Camp 

Sammendrag 

Bodø kommune ble i brev av 30.09.då fra Norges Fotballforbund (NFF) invitert til å delta på 

seminar om Base Camp fredag 16. oktober då på Værnes. På dette seminaret orienterte NFF at 

Bodø er valgt som en av 24 steder i Norge til å bli vertsby for Base Camp under fotball EM 2016. 

Det vil ifølge tilsendt materiell fra NFF totalt påløpe 50.000,- kroner i utgifter for Bodø som Base 

Camp by. For Bodø vil denne kostnaden være knyttet til oppgradering av naturgresset på 

Mørkvedlia Idretttspark. Byen og regionen må dersom EM skal arrangeres i Norge/Sverige, komme 

tilbake til om den skal markedsføre seg som Base Camp by overfor aktuelle nasjoner. 


I forbindelse med Norges Fotballforbunds søknad om å arrangere EM i fotball 2016 (EURO 2016) 

sammen med Sverige, skal Norge foreslå 24 stadioner og hoteller som kan utgjøre base for 

spillerne og deres støtteapparat under turneringen i de dagene de ikke spiller kamp. For å 

sikre at lagene får anledning til best mulig forberedelser innenfor kampene stilles det høye krav 

både til overnattingsstedets fasiliteter og stadionanleggets utforming. 

Delprosjekt Base Camps i NFF har i samarbeid med daglige ledere i kretsene og sentrale 

ressurspersoner i NFF og Ullevaal Stadion kommet frem til 24 steder som kan være potensielle 

Base Camps under Euro 2016. Dette er basert på en vurdering av flyplasser, hoteller og 

treningssentre. Bodø er et av stedene som er valgt som vertsby for Base Camp. 

Lagene vil ankomme Base Camps senest fem dager før turneringen starter. Lengden på oppholdet 

vil variere. Alle lagene vil som et minimum bo der i gruppespillperioden; dvs omkring tre uker. 

Oppholdsperioden vil variere i forhold til hvor lenge lagene er med i turneringen; totalt fra tre til 

seks uker. 

I søknaden om EM 2016 til UEFA som har søknadsfrist 15. februar 2010, skal det foreslås og 

omtales 24 Base Camps i Norge og 24 i Sverige. Lagene velger selv hvor de vil bo. Det er totalt 24 

landslag som deltar i EM 2016. 

Endelig fastsettelse av Base Camps skjer i etterkant av at Sverige og Norge eventuelt er blitt tildelt 

EURO 2016, nærmere bestemt høsten 2015. I løpet av høsten 2015 vil det bli utarbeidet en felles 

Side 123

katalog som beskriver tilbudet i ulike Base Camps. De deltakende nasjonene bruker katalogen for 

utvelgelse av Base Camps. Det er vanlig praksis å velge Base Camps i det landet laget spiller sine 

innledende gruppespillskamper, men det er samtidig mulig å velge det andre landet. I tillegg er 

deltakende nasjoner ikke forpliktet til å velge fra katalogen. I praksis innebærer dette en mulighet 

for at flere nasjoner velger Sverige fremfor Norge og omvendt. Det blir viktig å markedsføre sin by 

godt i kalalogen og ellers med diverse tiltak. Erfaringsmessig skjer valg av Base camps i perioden 

fra august 2015 til mars 2016. 

Det er også ønskelig med gode avkoblingsmuligheter i Base Camp byene, dvs gode og varierende 

aktivitetstilbud. 

Forankring og krav fra NFF 

Det kreves at vertskapet for Base Camps skal forankres i kommunen fordi kriteriene kan endres 

frem mot 2016. I følge NFF er dette en konsekvens av naturlig utvikling av flyplasser, hoteller og 

treningssentre over tid. Det er også viktig at kommunene er inneforståtte med utvelgelsen slik at 

UEFA etter mottak av søknaden og frem til vedtak 27. mai 2010 skal kunne henvende seg til 

potensielle steder for Base Camp og få bekreftet at disse stedene er klare til å påta seg oppgaven 

innenfor de krav UEFA stiller. 

Det er krav om maksimum en time reisetid fra flyplass til Base Camp hotellet og maksimum 20 

minutter med buss fra hotell til treningssenteret. 

Det kreves allerede i november då garanti fra hotell på reservasjon av minimum 70 rom av 5 eller 4 

stjerners rom etter tysk standard. Radisson Blu Hotel Bodø har utstedt slik garanti. 

Det kreves også at stadioneier dvs Bodø/Glimt utsteder intensjonsavtale for anleggsleie under 

mesterskapet. Det kreves at Base Camp byene har anlegg med minst 2.000 sitteplasser. Lagene skal 

ha mulighet for å gjennomføre lukkede treninger hvis det er ønskelig. NFF har beregnet at de totale 

kostnader for tilrettelegging av anlegg i Bodø blir 5 040 000,- kroner. NFF forutsetter at staten skal 

dekke alle kostnadene unntatt alle kostnadene til reservebane. Omlegging fra kunstgress til 

naturgress og tilbake er beregnet til 4 500 000,- kroner. Tildekking for lukkede treninger 40.000,- 

kroner og utstyrsmaskin for naturgresset 400.000,- kroner. Det er beregnet en kostnad på 100.000,- 

kroner til reservebane. 50% av disse kostnadene må dekkes lokalt slik at kostnaden for Bodø 

kommune blir 50.000,- kroner. I Bodø vil naturgresset på Mørkvedlia Idrettspark bli reservebane. 

NFF vil gjennomføre besøk til alle foreslåtte Base Camps i perioden frem til 15. februar 2010 for å 

kvalitetssikre nødvendige tiltak for tilrettelegging av anleggene. 

Vurderinger 

Bodø bør være positiv til å bli Base Camp by under et eventuell fotball EM i 2016. Bodø 

tilfredsstiller alle de krav som UEFA stiller for å bli vertskap for Base Camp. 

De totale kostnadene for Bodø er beregnet til å bli 50.000,- kroner for oppgradering av naturgresset 

på Mørkvedlia Idrettspark. 

Radisson Blu Hotell har utstedet garanti for å ha 70 rom disponibel til et lag i 2016. 

Det kreves også at stadioneier dvs Bodø/Glimt utsteder intensjonsavtale for anleggsleie. 

Side 124

Visit Bodø vil tilpasse utredningen ”Kort om vertsbyen Bodø” som vi utarbeidet under 

konkurransen om å bli vertsby til EM 2016 til Base Camp kravene. Vi vil i denne markedsføre 

regionen og gi en grundig og god presentasjon av de aktivitetstilbud vi kan tilby. 

Base Camps vil under EM få besøk av supportere av de landslag som oppholder seg på stedet og det 

vil ha positive ringvirkninger på turisme og næringsliv. 

Forslag til vedtak: 

1. Bodø kommune tar i 

mot tilbudet fra NFF 

om å bli en av Norges 

24 Base Camp byer 

under et eventuell 

fotball EM i 

Norge/Sverige 2016. 

2. Kommunen ønsker å 

være Base Camp by 

basert på de 

forutsetninger som 

NFF har beskrevet og 

med forbehold om at 

hotell og anleggseier 

utsteder nødvendige 

garanti og 

intensjonsavtale. 

3. Bodø ønsker både NFF 

og UEFA velkommen 

til å inspisere og 

vurdere våre fasiliteter 

som Base Camp by. 

Svein Blix 

Rådmann 

Saksbehandler: Anne-Britt Norø 


Brev fra NFF datert 30. september då med invitasjon til å delta som vertsby for Base Camp 

NFFs udaterte utredning vedr tilskuddsbehov knyttet til tilrettelegging for Base Camps 

Side 125


Saksframlegg 


05.10.2009 54994/2009 2009/695 L32 


Møtedato 


Nye adressenavn i Bodø 


Vei- og Stedsnavnutvalget er kommunens eget utvalg som skal behandle adressenavn/lokalnavn, og 

Bodø formannskap er delegert myndighet når kommunen skal vedta navnene. 

Utvalget består av: Viggo Eide, leder, Ida Maria Pinnerød og Hans-Jacob Engen. 

Lov om stedsnavn: Skrivemåten skal følge gjeldende rettskrivingsprinsipp for norsk. Derfor retter 

navneforslagene seg etter Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge sin tilråding. 

Vei- og Stedsnavnutvalgets forslag til nye adressenavn i Bodø: 

Kommunale institusjoner som skal ha navn, 

Villa Vekst, psykiatrisk dagsenter, Torvgata 18. Institusjonen har selv foreslått navnet som 

de nå har brukt en stund. De mener at navnet skal bidra til å inspirere både brukere og 

ansatte i den gamle villaen i Torvgata. Bodø formannskap har tidligere behandlet og vedtatt 

dette navnet, PS 09/87. Stedsnavntjenesten sier i sin tilråding at Villa vekst eller Villa Vekst 

kan brukes. 

Sølvsuper helse- og velferdssenter, eventuelt Sølvsuper sykehjem. Kommunalt sykehjem, 

Vebjørn Tandbergs vei. 

Jorunn Anda Aronnsen, leder av det nye sykehjemmet skriver: Forslaget om navn til den 

nye institusjonen synes vi var en meget god ide – Sølvsuper. Det ga mange flotte muligheter 

for videre navnevalg internt i institusjonen og radioverdens terminologi gir også muligheten 

for å benytte de metaforiske virkemidlene.Under hele prosjekttiden har vi lagt vekt på at 

dette skal være en institusjon som skal være åpen også for nærmiljøet. I forbindelse med 

bygging av ny institusjon på hovdejordet B4, vil mange personer få merke endringer i 

hverdagen. Først og fremst målgruppene institusjonen bygges for og deres pårørende og 

øvrige nettverk. Men også befolkningen i bydelen rundt vil merke det nye bygget. 

Navnevalget vil i denne sammenhengen ha stor betydning for hvem som vil føle seg som 

naturlige brukere og gjester i bygget. Derfor mener vi at ordet ”sykehjem” i dette tilfellet 

ikke vil være noe godt valg. Dette huset skal ivareta og tilby svært mange ulike funksjoner 

som har med helse og velferd å gjøre. Navnet er det første som må gjenspeile innholdet. 

Forslag til navn: Sølvsuper Helse- og Velferdssenter. 

Stedsnavntjenesten sier: Vi tilrår skrivemåtene Sølvsuper sykehjem og Sølvsuper helse- og 

velferdssenter. Sistnevnte navn gir kanskje assosiasjoner om et senter som er mer åpent for 

andre enn de som bor der enn ordet ”sykehjem”. 

Side 126

Bratten aktivitetspark, har opplæring i trafikksikkerhet som hovedmål, men driver også 

med mange andre aktiviteter for ungdom. Navnet Bratten er nå innarbeidet etter lang tids 

positiv drift og omtale. Navnet Bratten har nå fått en positiv klang. – Tidligere forbandt 

bodøværingene navnet helst med søppel og skrot, rotter, og stygg lukt. 

Gangveien mellom Knaplund og Tuv: 

Hans-Jakobveien, navnet er etter Hans-Jakob Engen. Engen var i mange år pådriver for å 

få bygget gang- og sykkelveien mellom Tuv og Knaplund. Saltstraumen lokalutvalg ønsker 

at dette navnet skal brukes. Alternativt Hans-Jakobs vei. 

Vei- og Stedsnavnutvalget, ved leder Viggo Eide og medlemmet Ida Maria Pinnerød, er 

enig med lokalutvalget om at dette navnet skal brukes på gangveien. 

Hans-Jacob Engen fratrådte utvalget under behandlingen av saken. 

Kommunale veier: 

Skipperveien, nytt boligområde i Bodøsjøen – Alstad. Vei 1208. Her følges tradisjonen fra 

tidligere av med veier som har maritimt inspirerte navn. Vei 1207 får et veinavn som 

tidligere er tildelt området: Åttringen. Begge veiene har en felles forbindelse fra/til 

Bodøsjøveien og Garnveien. 

Styrmannsveien, Bodøsjøen. Vei 1206, som går fra Bodøsjøveien og forbi Tiriltoppen 

barnehage. 

Skeidtoppen, Skeidhaugen. Vei 1203. Den sørlige delen av haugen. Kommunen har fått 

innspill fra en beboer om å bruke navnet ”Skeidalstoppen”. Vei- og Stedsnavnutvalget 

mener imidlertid at Skeidtoppen passer bedre, og gir en mer riktig beskrivelse av området 

veien ligger i. 

Martha Støvers vei, Støvermarka. Vei 1204. Marta Støver var aktiv på flere områder på 

Innstranda. I Bodin Bygdebok II – 4 om Instranda står det skrevet om henne: Marta Støver 

var en av de store tradisjonsbærerne på Innstranda. Hun var levende interessert i 

slektshistorie, og kunne regne opp forfedrene sine helt tilbake til Briksvær godt ned på 

1700-tallet. 

Talestasjonen, Støvermarka. Vei 1205. I bygdebok står det skrevet: Alt i 1899 var det 

kommet rikstelefon på Bertnes, og i 1912 ble denne ”talestasjonen” flyttet til Støver – til 

bnr. 4, der Martha Støver kom til å fungere som bestyrer helt fram til 1949. 

Åssjøen, Åsen/Ner-Nystad, nedenfor R 80 ved sjøen. Vei 1209. Navnet Åssjyen ble brukt 

om dette området. Navnet er av forskjellige grunner i ferd med å forsvinne som 

”lokalnavn”. Derfor mener utvalget at det er fint at det kan videreføres som adressenavn. 

Sildstengveien, Hopen. Fra R 80 og over jernbanebrua. Hopen er virkelig ”sildegrenda” i 

Bodø. I Sildvågen har folk fra både fjern og nær gjort mangt et godt sildevarp. Silda var 

særdeles viktig for den velstand og rikdom flere av gårdene i og rundt Hopen kunne vise til 

tidlig på 1900-tallet. 

Heibakken, Oddan, Løding. En del av den nå ”gamle” kystriksveien fra Oddan mot 

Ersvika. Her er det vel 17 husstander. Kommunen har fått en henvendelse fra beboerne om 

adressenavn, og som ønsker dette navnet. De mener at navnet er i tråd med lokal tradisjon i 

området. Bakketoppen som er starten på området blir kalt Heienden. 

Johan Iversens vei, Straumøya. Vei 1210. Ligger i et lite boligområde noen få hundre 

meter fra Saltstraumbrua. Johan Iversen var den siste husmann i ”Straumvika”. Han var 

kjent som mirakelmann og helbreder. Syke fra hele Salten kom til ham for å få hjelp. Han 

døde i 1943. Forslagsstiller er Herleif Løkås, eier av gården ”Straumvik” på Straumøya. 

Lokalutvalget støtter forslaget. 

Side 127

Forslag fra Ros velforening i Misvær: 

Rosveien, Misvær. Ros er navnet der veien slutter, hentet fra utskiftinga i 1919. 

Hellbursveien, Misvær. Etter elva som heter Hellburselva (´heill). 

Lappkjerringveien,Misvær. Fra utskiftinga i 1919 finner vi ”Lapkjærringstenen”. Den er 

lokalisert til ei ur like ved veien som skal navnesettes. 


Adressenavnenes skrivemåte følger rettskrivingsprinsippene for norsk, og retter seg etter 

Stedsnavntjenestens tilrådinger. 

Vei- og Stedsnavnutvalget mener at navnene som legges fram er gode adressenavn, og anbefaler 

Bodø formannskap å fatte følgende: 


Med bakgrunn i Bodø kommunes delegasjonsreglement og Vei- og Stedsnavnutvalgets anbefaling 

fatter Bodø formannskap følgende vedtak : 

Navn på kommunale institusjoner/virksomhet: Villa Vekst, Sølvsuper helse- og velferdssenter og 

Bratten aktivitetspark. 

Gang- og sykkelvei: Hans-Jakobveien. 

Kommunale veier: Skipperveien, Styrmannsveien, Skeidtoppen, Martha Støvers vei, 

Talestasjonen, Åssjøen, Sildstengveien, Heibakken, Johan Iversens vei. 

Veier i Misvær: Rosveien, Hellbursveien, Lappkjerringveien. 

Saksbehandler: Hans Henrik Nordhus 


ingen 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 



Tilrådinger fra Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge 

Side 128

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge 

Bodø kommune 


Postboks 319 

8001 Bodø 

REF. VÅR REF. DATO 

29/2009-3 30.10.2009. 

Tillegg til endelig tilråding for vegnavn, Bodø 

Vedlagt er revidert navneskjema for denne navnesaken. 

Siden det viste seg at et av navnene ikke kom med i tilrådinga, kommer her et lite tillegg til 

endelig tilråding for vegnavn og navn på institusjoner i Bodø kommune. 

Vi tilrådde skrivemåten Villa vekst, men har kommet fram til at dette navnet likevel må kunne 

skrives Villa Vekst. En av konsulentene har vært i tvil om hvordan dette navnet vil fungere som 

navn på institusjonen. Ettersom det er et originalt navn, høres det dermed litt uvant ut i første 

omgang. 

Hvilket navn som skal velges for sykehjemmet må være opp til kommunen selv. Vi tilrår 

skrivemåtene Sølvsuper sykehjem og Sølvsuper helse- og velferdssenter. Sistnevnte navn gir 

kanskje assosiasjoner om et senter som er mer åpent for andre enn de som bor der enn ordet 

”sykehjem”. 

Hvis Hans-Jakob skrives med bindestrek bør det kanskje bli Hans-Jakobveien eller Hans- 

Jakobs vei. Ellers må vi minne om at man ofte er litt forsiktige med å kalle opp veger etter 

nålevende personer. 

For øvrige tilrådinger, se tilrådingsbrev datert 26.10., og navneskjema. 

Dersom ikke annet er sagt, er tilrådingene gitt ut fra § 4, 1. ledd, 1.og 2. setning i lov om 

stadnamn: ”Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av 

stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal følgje gjeldande 

rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk.” 

ADRESSE TELEFON E-POST INTERNETT 

Det humanistiske fakultet 77 64 42 78 astrid.sann.evensen@hum.uit.no www.sprakradet.no 

Universitetet i Tromsø 

9037 Tromsø 

Side 129

Vi minner om retten til å klage på vedtak etter § 10 i lov om stadnamn, og om at endelige vedtak 

skal meldes til Sentralt stedsnavnregister v/fylkeskartkontoret til Statens kartverk, jf § 12 i loven 

og forskriftene § 15. Vedtaket skal også meldes til Stedsnavntjenesten og andre som er part i saka. 

Ta kontakt hvis dere har spørsmål om saka, eller trenger nærmere informasjon om saksgangen i 

navnesaker. 

Vennlig hilsen 

Eva Forsaa Mikkelsen 

(sign) 

navnekonsulent 

Finn Myrvang 

(sign) 


Astrid Sann Evensen 

sekretær 

Vedlegg: 

Navneskjema 

Gjenpart: 

Statens kartverk Bodø, 3507 Hønefoss 

Side 130

Side 131

2 8 OKT 2009 

Språkf 

Stedsnavntjenesten for norske navn i Nord-Norge 

Bodø kommune 


Postboks 319 

8001 Bodø 

REF. VÅR REF. 

29/2009-2 

DATO 

26.10.2009. 

Endelig tilråding for vegnavn, Bodø 

Vedlagt følger navneskjema i ovennevnte sak. 

I navnet Villa vekst skal andre navneledd skrives med liten bokstav etter rettskrivinga. Vil tilrår 

skrivemåten Villa vekst. SØlvsuper sykehjem: skrivemåten er helt grei. Begge navna er 

oppfinnsomme kreative navn, med gode ordspill. 

Hansjakobveien skal skrives Hans Jakob-veien eller Hans Jakobs vei . Hansjakobveien blir 

svært vanskelig å lese, og det kan leses som Han sjakob-veien. Eventuelt velge Engen- veien. 

Åssjyen: Etter norsk rettskriving skal navnet skrives Åssjøen. Andre steder med uttalen -sjyen i 

Nordland skrives også -sjøen. Eksempler er Rissjøen, Steinesjøen, Straumsjøen, Vinjesjøen. 

Hellbursveien, ikke Helbørs-, siden det heter Hellburselva (' heill). Lapkjærringveien: Etter 

norsk rettskriving i dag blir skrivemåten Lappkjerringveien, i tråd med navn som Lappkjerringa, 

Lappkjerringkjelda, Lappkjerringura. 

For de øvrige navna er skrivemåten grei. 

Dersom ikke annet er sagt, er tilrådingene gitt ut fra § 4, 1. ledd, Log 2. setning i lov om 

stadnamn: "Dersom ikkje anna er fastsett i denne lova, skal det ved fastsetjing av skrivemåten av 

stadnamn takast utgangspunkt i den nedervde lokale uttalen. Skrivemåten skal fØlgje gjeldande 

rettskrivingsprinsipp for norsk og samisk. " 

Vi minner om retten til å klage på vedtak etter § 10 i lov om stadnamn, og om at endelige vedtak 

skal meldes til Sentralt stedsnavnregister v/fylkeskartkontoret til Statens kartverk, jf § 12 i loven 

og forskriftene § 15. Vedtaket skal også meldes til Stedsnavntjenesten og andre som er part i saka. 

Ta kontakt hvis dere har spørsmål om saka, eller trenger nærmere informasjon om saksgangen i 

navnesaker. 

ADRESSE I TELEFON I E-POST I INTERNETT 

Det humanistiske fakultet 77 64 42 78 astrid. sann .evensen @hum.uit.no www .sprakradet.no 

Universitetet i Tromsø 

9037 Tromsø 

Side 132

Vennlig hilsen 

Eva Forsaa Mikkelsen 

(sign) 


Finn Myrvang 

(sign) 


Astrid Sann Evensen 

sekretær 

Vedlegg: Navneskjema 

Gjenpart : 

Statens kartverk Bodø, 3507 Hønefoss 

Side 133

STATENS NAVNEKONSULENTER/NAMNEKONSULENTAR 

NAVNESAK nr: 2912009 KOMMUNE (nrognavn ): 1804BodØ KARTBLAD: 

Nr Koordinat Område Objekttype Evt. skrivemåte - Skrivemåte (r) i HØringsuttalelser Tilråding Vedtak Merknader/ Begrunnelse 

Angi datum Angi evt. alternativ offentlig bruk Angi kilde fra navne-konsulentene Vedtaksinstans er (L=lov om stadnamn, 

og system GAB-id.nr Angi kilde Angi kilder E=eier/fester Statens kartverk om F =forskriftene) 

Ø= (gnr, bnr, S=synfaring N5=Økonomisk K=kommunen ikke annet er angitt Evt. henvisning til 

N= adr.kode, H=hydr. orig. kartverk L=lokale K=kommunen fØlgeskriv 

gatekode) B=brev osv N50=Norge 1:50000 organisasjoner Fk=fylkeskommune 

Angi språk hvis Dnl=Den norske los O=andre offentlige n 

samisk el. finsk S=sjØkart osv instanser V=Vegvesenet 

Ry=Kystverket osv 

psykiatrisk Villa Vekst Villa vekst K 

dagsenter 

2 sykehjem Sølvsuper Sølvsuper sykehjem K Eventuelt bruke lokalt stedsnavn? 

s keh'em 

3 senter for Bratten Bratten K Fint at lokalt navn videreføres. 

opplæring i aktivitetspark aktivitetspark 

trafikksikker 

-het 

4 gangvei Hansjakobveien Hans Jakob-veien K Navnet blir vanskelig å lese når det skrives 

i ett ord. 

5 veinavn Skipperveien Ski erveien K 

6 veinavn Styrmannsveien Styrmannsveien K 

7 veinavn Skeidtoppen Skeidtoppen K 

8 veinavn Martha StØvers Martha Støvers vei K 

vei 

9 veinavn Talestasjonen Talestasjonen K 

10 veinavn ss en ss Øen K 

11 veinavn Sildstengveien Sildstengveien K 

12 veinavn Heibakken Heibakken K 

13 veinavn Johan Iversens Johan Iversens vei K 

vei 

14 veinavn Rosveien Rosveien K 

15 veinavn HelbØrsveien Helbursveien K 

16 veinavn Lapkjærring- Lappkjerringveien K Etter lov om stadnavn skal en ikke bruke 

veien/ 

gamle arkaiske skrivemåter, når de er i 

Lappkjærring- 

strid med uttalen og rettskrivinga. 

veien 

(NASKJBO2.DOC) 

Side 134

Eiendomskontoret 

Saksframlegg 


26.10.2009 59743/2009 2009/6914 


Møtedato 


Forespørsel om avhending av svømmehallen- ANS Anderson 

Sammendrag 

Svømmehallen i Rensåsparken foreslås håndgitt til ANS Anderson ved Ragnvald Anderson med 

sikte på utvikling og salg av bygget. Det foreslås at håndgivelsen gis i ett år med rett til ett års 

forlengelse. Ragnvald Anderson presenterer prosjektet ”en kulturbasert næringshage- klubbhotell”. 

Prosjektet er en videreføring av det prosjektet som formannskapet tidligere har tatt stilling til i 

forbindelse av etterbruken av svømmehallen i 2005-2006. 


Bakgrunn: 

ANS Anderson ved Ragnvald Anderson søker i brev av 01.10.09 om opsjon på å utvikle og deretter 

kjøpe svømmehallen, jf vedlagte søknad (dok 1). 

Ragnvald Anderson var en av to søkere som i 2005 søkte om å utvikle og kjøpe svømmehallen, 

etter at formannskapet i vedtak av 09.03.05 (sak 05/18) vedtok å arbeide videre med etterbruk av 

svømmehallen med sikte på salg. 

Ragnvald Anderson var den gang i kompaniskap med Torkel Johnsen og Tim Ringberg. Tord 

Kolstad og Geir Are Jensen var den andre interessegruppen som fikk håndgitt svømmehallen for 

videre bearbeiding av prospektet ARTIC kunsthall. 

Formannskapet fattet den 10.05.06 følgende vedtak (sak 06/68): 

1. Etterbruk av Svømmehallen frikobles fra spørsmålet om boligbygging i Rensåsen. 

2. Svømmehallen håndgis ut 2006 til interessegruppen Kolstad/ Jensen for en videre 

bearbeiding av prospektet ARTIC kunsthall. 

3. En økonomisk medvirkning fra Bodø kommunes side i etablering og drift av en kunsthall av 

internasjonal klasse vurderes i forbindelse med langtidsbudsjettet. 

Det ble ikke aktuelt for Kolstad/ Jensen å realisere ARTIC kunsthall. Forutsetningen for kunsthallen 

var at prosjektet ble finansiert ved boligbygging. Bystyret vedtok den 07.09.06 kommunedelplan for 

sentrum og vedtok særskilt at det ikke åpnes for boligbygging i Rensåsparken. 

Side 135

Konseptet som Ragnvald Anderson nå presenterer er i utgangspunktet det samme som i 2005 når 

det gjelder kulturdelen, men i tillegg er dagens utviklingsplaner basert på nærings- og 

boligutvikling, jf. vedlagte prospekt (dok 2). 

Innholdet i søknaden: 

Idèkonseptet til Ragnvald Anderson er å utvikle en kulturbasert næringshage- klubbhotell. 

De foreløpige planene for eiendommen er å utvikle en kulturdel, næringsdel og boligdel. 

1. Kultur 

Søker ønsker å samlokalisere virksomheter innenfor blant annet kulturell og kreativ næring. 

Videre tilby Bodøs lag og foreninger innenfor kunst, idrett mv et klubbhotell som innebærer 

felles kontorplass, møterom, resepsjon, regnskapsførsel, salgsareal, nettverk mv. 

2. Næringsdel 

Søker ønsker å utvikle en næringsdel i eksisterende bygg, samt anvende parkeringsplassen til et 

nytt næringsbygg. Næringsdelen vil være ett av to fundament for å finansiere prosjektet. Søker 

vil ikke opplyse hvilken næringsvirksomhet som er ønskelig, men ønsker å komplettere byggets 

øvrige innhold. 

3. Bolig 

Det andre vesentlige økonomiske fundamentet vil være en boligdel som kan legges på taket av 

eksisterende bygningsmasse eller over ny bebyggelse på eksisterende parkeringsplass. 

Anderson mener at svømmehallen er et signalbygg i Bodø. Han ønsker i størst mulig grad å bevare 

bygget og dens arkitektur, men gjøre endringer i byggets interiør. Søker har et sterkt ønske om å ta 

vare på, samt gi Bodøs befolkning et bygg å være stolt av. Det er også ønskelig fra søkers side å 

ivareta Rensåsparken, og blant annet inngå samarbeid med Parkenfestivalen om bruk av lokaler. 

Søker ønsker en opsjon på å kunne kjøpe svømmehallen etter at visse forhold er avklart, herunder 

regulering av eiendommen. Ved en eventuell opsjon kan han også videreutvikle ideene sine og 

presentere mer konkrete planer. Søker ønsker også at kommunen tar ansvar for bygningsmassen 

frem til eventuell overtagelse. 

Forhold til planverk: 

Kommunens tomt med svømmehallen er i henhold til kommunedelplan for sentrum (vedtatt av 

bystyret 07.06.09) regulert til friområde. 

Av plankartet er svømmehallen merket av som et selvstendig bygg som ikke omfatter 

parkeringsplassen. Bygget er regulert til allmennyttig formål. Parkeringsplassen og tilhørende tomt 

er regulert til friområde. Svømmehallen oppfattes som en del av Rensåsparken. 

Det er i bystyrets vedtak av 07.06.09 punkt 10 uttalt eksplisitt: ”Det åpnes ikke for boligbygging i 

Rensåsparken”. 

Side 136

Kommuneplanens arealdel (vedtatt av bystyret 18.06.09) § 1-9 lyder: 

”Alle grøntområder i byutviklingsområdet skal bevares, og det er ikke tillatt med nedbygging av 

slike områder. Forslag om bruk av grøntarealer til andre formål, krever utarbeidelse av ny 

reguleringsplan og utbygger må dokumentere at det foreligger tungtveiende grunner for 

omdisponering. Grøntområder over 100 m² skal ha et særlig vern. Korridorer mellom bebyggelsen 

og grøntområder og bebyggelsen og marka skal opprettholdes”. 

Andre uttalelser: 

Byplankontoret har kommet med uttalelse til søknaden. 

Byplankontoret er negativ til ”vanlig” næring i bygget (butikk, kontor ol) begrunnet med byggets 

beliggenhet og atkomst. Videre er byplankontoret i utgangspunktet skeptisk til ytterligere utbygging 

i området, inkludert utbygging av området som i dag benyttes til parkering. Dette med bakgrunn i 

bystyrets vedtak om omregulering av friområde og mangel på friareal i sentrum. Det uttales at 

dersom det blir aktuelt å vurdere bebyggelse på dagens parkeringsareal, vil plassering og utforming 

bli avgjørende. Så fremt krav til utomhusareal ikke løses med å privatisere parkareal, bør det kunne 

vurderes å omregulere dagens bygning til boligformål. 

Byplankontoret er forøvrig av den mening at også riving av den gamle svømmehallen bør vurderes, 

for å tilbakeføre området i sin helhet til friområdeformål i Rensåsparken. Til tross for at bygget har 

klare arkitektoniske og kulturhistoriske kvaliteter, er det ikke satt av til bevaring. Det betyr at 

endringer av bygget, inkludert riving, er ansett som en mulighet 

Dersom bygget beholdes, bør hoveduttrykket ivaretas. Det betyr at inngrep, herunder nye vinduer 

mv, anses kurant. Det innebærer også at det anses lite aktuelt å utforme et boligprosjekt oppe på 

taket. Dersom boligutvikling likevel skulle godkjennes, mener byplankontoret at eventuell bolig må 

utgjøre maks en etasje som er godt tilbaketrukket for å understreke form. 

Vurderinger 

Etter nedleggelsen av Bodø svømmehall i 2003, ble det i 2005 gjort et grundig arbeid i forbindelse 

med etterbruken av svømmehallen. Det ble annonsert etter mulige samarbeidspartnere, og ble lagt 

vekt på at en ”framtidig eier både kan presentere et idégrunnlag og dokumentere evne til å ta vare 

på og skape et positivt innhold i bygningsanlegget.” 

Det ble ikke realisasjon fra Kolstad og Jensen av deres planer for en kunsthall. Svømmehallen står 

fremdeles ubrukt og til dels for forfall. Problemstillingen om etterbruk av svømmehallen er på nytt 

blitt aktualisert ved at det er kommet inn en konkret søknad om utvikling og kjøp av svømmehallen. 

Bodø kommune bør ta en beslutning om etterbruk av svømmehallen, og står overfor følgende valg: 

1. Utvikle svømmehallen i egen regi 

2. Riving av bygget 

3. Salg i et åpent marked 

4. Direktesalg til interessent 

Når det gjelder alternativet å utvikle svømmehallen i egen regi, anses det ikke som aktuelt ut i fra de 

vurderingene som ble gjort ved behandlingen av i 2005. Kostnadene med oppgradering er store. Når 

det gjelder kulturbasert aktivitet bør kommunen konsentrere seg om utvikling av kulturkvartalet. 

Side 137

Det er et alternativ å rive bygningen og utvikle Rensåsparken og friområdet. Byplankontoret mener 

dette er en aktuell problemstilling. Selv om det ligger muligheter for å utvide parkområdet, er riving 

forbundet med kostnader. Det er tidligere blitt anslått at rivekostnadene vil beløpe seg til rundt 

5 millioner kroner. 

Eiendomskontoret mener at det er en bedre ressursutnyttelse å avhende bygget fremfor riving. I så 

fall gjenstår to alternativer. 

Det er et alternativ å forsøke å annonsere og selge svømmehallen i et åpent marked. En utlysning i 

et marked må basere seg på klare forutsetninger, og vil kreve en ny prosess som kommunen allerede 

har vært gjennom. Ved en slik fremgangsmåte vil det være en risiko for at det nedlegges mye 

ressurser uten at kommunen er garantert å få gjennomført en avhending av bygget. 

Rådmannen anser det derfor mest hensiktsmessig å benytte seg av muligheten ved at det er kommet 

en konkret søknad. Det som skiller Anderson fra andre eventuelle interessenter er at hans 

idékonsept er tidligere vurdert av formannskapet og ansett som interessant. Anderson presenterer et 

idégrunnlag som kan skape et positivt innhold i bygningsanlegget. Rådmannen anser det derfor 

riktig at vedkommende kan få sjansen til å utvikle sitt prosjekt ettersom den andre interessenten 

ikke klarte å realisere sitt prosjekt. 

Prosjektet har dog endret karakter og er avhengig av en omregulering. Det understrekes at det i 

denne omgang ikke tas stilling til den reguleringsmessige statusen ved bygget. Det er bystyret som 

eventuelt må ta stilling til om det skal tillates boligbygging og næringsutvikling i og ved 

svømmehallen. Rådmannen konstaterer at byplankontoret er skeptisk til ordinær næring og 

ytterligere utbygging i området. 


Rådmannen vil innstille på at ANS Anderson ved Ragnvald Anderson gis en håndgivelse på ett år 

til å utvikle sitt prosjekt. Det gis rett til ett års forlengelse av opsjonen. 

Det er bare selve bygget og parkeringsplassen som omfattes av håndgivelsen. Parkområdet som 

ligger omkring bygget skal ikke avhendes. 

For å ivareta EØS-avtalens forbud mot offentlig støtte til næringslivet må et eventuelt salg av 

svømmehallen basere seg på markedspris etter taksering etter omregulering. 

Kommunen legger ikke ned ressurser for å ivareta bygget i håndgivelsesperioden. 

Det kan ikke påregnes at kommunen bidrar økonomisk til prosjektet. 

I henhold til delegasjonsreglementet pkt. 2.5.1 tilrår jeg formannskapet å gjøre følgende vedtak: 

1. Svømmehallen håndgis til ANS Anderson frem til 31.12.10 for en videre bearbeiding av 

prosjektet kulturbasert næringshage- klubbhotell. 

2. Håndgivelsen kan administrativt forlenges etter 31.12.10 i ytterligere ett år. 

Side 138

3. Håndgivelsen omfatter kun bygget og parkeringsplassen. 

4. Det fastsettes ikke håndgivelsespenger. 

5. Et eventuelt salg skal skje til markedspris etter taksering etter omregulering. 

6. Kommunen legger ikke ned ressurser for å ivareta bygget i håndgivelsesperioden. 

7. Håndgivelsen er rent privatrettslig og innebærer ingen forhåndsbinding av kommunens 

offentligrettslige myndighet etter plan- og bygningsloven eller annet lovverk. 

Saksbehandler: Kristine Trondsen 

Svein Blix 

rådmann 

Thor- Arne Tobiassen 

Eiendomssjef 


1 Søknad datert 01.10.09 

2 Prospekt 

Side 139

Side 140

Side 141

Side 142

Eiendomskontoret 

Saksframlegg 


30.10.2009 60811/2009 2008/4609 614 


Møtedato 



Presteboliger - avtale om forvaltning og vedlikehold 

Sammendrag 

Kommunens plikt til å holde tjenestebolig er nedfelt i Kirkelovens § 33:”Departementet kan 

pålegge en kommune å stille tjenestebolig til rådighet for geistlig embets- eller tjenestemann. Staten 

dekker i tilfelle kommunens utgifter etter regler fastsatt av kongen”. Med bakgrunn i bestemmelsen 

holder Bodø kommune i dag 3 presteboliger. Etter avtale inngått mellom Bodø kommune og 

fellesrådet, disponeres og forvaltes boligene av Bodø kirkelige fellesråd. Avtalen er sagt opp av 

Fellesrådet med virkning av 15. november d.å. Etter denne dato er det uavklart hvem som har 

ansvar for drift og vedlikehold av kommunale presteboliger. Det anbefales å inngå ny avtale med 

Bodø kirkelig fellesråd samt å øke overføringen med kr 50.000,- 


Fellesrådet pålegges etter avtale av 1998 å holde det bygningsmessige vedlikehold og utenomhus 

vedlikehold på et slikt nivå at det ikke forringer verdien av eiendommene. Videre skal fellesrådet 

besørge driftsutgifter som forsikring og kommunale avgifter, samt husleie i en av presteboligene 

som er borettslagsleilighet. Fellesrådet mottar årlig et tilskudd fra staten for dekning av utgiftene. 

Tilskuddet skjer etter felles standard for hele landet og tar ikke hensyn til boligprisene i det aktuelle 

området. For Bodø kirkelige fellesråd er de økonomiske rammer ikke tilstrekkelig til at avtalen med 

kommunen kan overholdes. 

Behovet for presteboliger har de senere årene minsket og antallet presteboliger er fra avtalen ble 

inngått i 1998, redusert fra 8 boliger til 3 boliger. Disse er: 

- Breivikveien 38 

- Innersvingen 24 

- Grønnåsen 32 

Fellesrådet har i løpet av de siste årene oppgradert boligen i Breivikveien 38, bla ved skifte av 

kjøkken, gulv og etterisolering av to vegger. Det gjenstår behov for etterisolering av de siste to 

vegger, samt skifte av vinduer. Kostnaden for nevnte utbedringer er kr. 150.000,-. 

Prestene som disponerer boligene betaler en husleie fastsatt av departementet. Husleien trekkes 

normalt av arbeidsgiver og betales til Opplysningsvesenets fond til finansiering av 

presteboligforvaltningen. Fellesrådet mottar et årlig tilskudd fra Opplysningsvesenets fond for 

finansiering av drift og vedlikehold av presteboliger. Bodø kommune forvalter øvrige utleieboliger 

etter selvkostprinsipp. Dvs at kapitalkostnader, drift og vedlikehold av boligmassen finansieres 

gjennom husleie krevd av leietakere. 

Side 142

Vurderinger 

For 2009 har Bodø kirkelige fellesråd mottatt et tilskudd, stort Kr. 279.549,- for finansiering av 

presteboligforvaltningen. Regnskap for 2008 viser at fellesrådet hadde totalt Kr. 400.000,- i driftsog 

vedlikeholdsutgifter. Av beløpet var kun Kr. 22.000,- brukt til vedlikehold av bygg. Differanse 

mellom tilskudd og utgifter viser at Fellesrådet ikke makter å innfri forpliktelser i hht avtale med 

kommunen. 

Det vurderes som hensiktsmessig at Fellesrådet fortsatt ivaretar oppgaven med forvaltning og 

vedlikehold av presteboligene. En ny avtale betinger dog at Fellesrådet gis økonomiske 

rammebetingelser avstemt mot oppgaven. Ved å øke overføringen fra kommunen til Fellesrådet 

med kr 50.000 pr år vil det oppnås et verdibevarende vedlikehold for presteboligene. 

Alternativt kan boligene forvaltes av kommunen og inngå i egen boligportefølje på ca 800 

utleieboliger. Tjenesteboliger med boplikt må ivaretas særskilt. Nødvendig vedlikehold i 

tjenesteboliger vil gå på bekostning av øvrige utleieboliger. 

Igangsatt rehabilitering av presteboligen i Breivikveien bør ferdigstilles. Det gjenstår etterisolering 

av to vegger samt skifte av enkelte vinduer. Kostnadene er beregnet til kr 150.000,- 


Forvaltning av presteboliger bør fortsatt skje i regi av Fellesrådet. Det inngås ny avtale som styrker 

årlig vedlikehold av boligene med kr 50.000,-. Overføring fra kommunen til fellesråd økes med 

tilsvarende beløp. 

Det anbefales at igangsatt rehabilitering av prestebolig i Breivikveien sluttføres innenfor en 

økonomisk ramme på kr 150.000,- 


1. Det inngås ny avtale for forvaltning vedlikehold av presteboliger mellom Bodø kommune 

og Bodø kirkelig fellesråd. Avtalen innebærer økt overføring på kr 50.000,- fra kommunen 

til Fellesråd. Midlene skal uavkortet benyttes til verdibevarende vedlikehold. 

Avtaleperioden settes til 3 år. 

2. Igangsatt arbeid med rehabilitering av prestebolig i Breivikveien ferdigstilles innenfor en 

kostnadsramme på kr 150.000,-. Tiltaket finansieres gjennom låneopptak av kommunen. 

Saksbehandler: Hege Eivik Rasmussen 

Trykte vedlegg: Ingen 

Svein Blix 

Rådmann 

Thor-Arne Tobiassen 

eiendomssjef 

Side 143

Grunnskolekontoret 

Saksframlegg 


06.11.2009 62194/2009 2009/7177 


Møtedato 


Høringsuttalelse - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra 

utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med 

særskilte behov. 

Sammendrag 

Midtlyngutvalgets innstilling, NOU 2009:18 Rett til læring, er ute på høring med frist 27.11.09. 

Saken inneholder forslag til høringsuttalelese fra administrativt nivå i Bodø kommune. 


Ved kongelig resolusjon av 29. juni 2007 oppnevnte Regjeringen Stoltenberg II utvalget for bedre 

læring for barn, unge og voksne med særskilte behov (Midtlyngutvalget). Utvalget fikk et meget 

omfattende mandat, og leverte på dette grunnlag omfattende forslag til endringer i forhold til 

systemet rundt rett til spesialundervisning og de systemer som sikrer at denne retten blir ivaretatt. 

Utvalgets mandat og forslag følger saken som trykte vedlegg. 

Høringsuttalelsen er utarbeidet på grunnlag av et relativt grundig arbeid i kommunens PP-tjeneste 

samt barnehage- og skoleadministrasjonen. Uttalelsen er således gitt ut fra et administrativt ståsted i 

kommunen. Lærerorganisasjonene, funksjonshemmedes organisasjoner, helsetjenesten og andre er 

selvstendige høringsparter. 

Forslag til uttalelse 

PP-tjenesten, skole- og barnehageadministrasjonen i Bodø kommune har drøftet NOU 2009:18 i 

flere runder. Forslagene har vært oppe til drøfting på flere av våre fellesarenaer. Vi har hatt 

presentasjon fra utvalgsmedlem Øystein Lund og i tillegg arbeidet individuelt med NOU’en i sin 

helhet. 

Vi har med interesse og forventning sett fram til utvalgets innstilling. Vi har merket oss den faglige 

bredden og tyngden i utvalget. Forslagene gir fokus på bedre organisering og effektiv ressursbruk 

for en helhetlig tiltakskjede for barn, unge og voksne med behov for spesialpedagogisk hjelp. 

NOU’en gir gode bidrag til viktige debatter rundt fagfeltet vårt. Vi vil på denne bakgrunn gi 

følgende tilbakemeldinger til NOU 2009:18. 

Det er gjort et utvalg av strategier og forslag som vil presenteres i delkapitlene under. 

Side 144

Strategi: Tidlig innsats og forebygging 

Vi merker oss at flere av forslagene allerede er etablerte rutiner i kommunen, for eksempel 

overgangsrutiner, språkkartlegging av førskolebarn og foreldresamtaler i barnehagen. Samtidig vil 

vi fremheve at vi støtter forslagene om felles prosedyrer for kontinuerlig og systematisk oppfølging 

og en sterkere forpliktelse for barnehage- og skoleeier i forhold til tidlig innsats fra sentralt hold. 

Forslaget om Læringsboka: forslaget om en felles og sammenhengende dokumentasjon støttes. En 

digitalisert, felles mal med ferdige headinger, vil kunne gjøre ”Læringsboka” til et hjelpeverktøy. 

Omfang, innhold, formål og personvernregler må avklares nærmere i forhold til forslaget. Vi anser 

det som viktig at kun nødvendig informasjon overføres, men fokuset må være på barnets mestring 

og utvikling. Vi anbefaler videre at det lages en oversiktelig veileder til læringsboka hvor formål og 

funksjon kommer klart fram. 

Positivt med en ressursbank for barnehager og skoler, med varierte verktøy som en støtte i 

oppfølgingen av barn og elever. F.eks oversikt over hvilke kartlegginger en bruker på ulike 

tidspunkt og tiltak som kan iverksettes umiddelbart. Dette vil kunne gi en kvalitetssikring av 

metoder og forebyggende innsatser. Dette er i tråd med kommunens satsning på tidlig intervensjon. 

Strategi: Rett til ekstra tilrettelegging i opplæringen 

Forslaget oppleves som et viktig tidsskille, hvor begrepene vi bruker kan være med å skape ny 

virkelighet. Endringen av begrepet kan gi en styrket forståelse av at det hele tiden er en opplæring 

som skal være tilpasset. For noen elever vil tilpasningen kreve ekstra tilrettelegging. 

Vi opplever ikke forslaget som en endring av rettigheten, men som en begrepspresisering. Vi forstår 

det som et forslag for å styrke inkluderingen, og som i større grad rommer mangfoldet i 

klasserommene. Samtidig erfarer vi i drøftinger at begrepsinnholdet bør presiseres nærmere, hvis 

lovendringen skal iverksettes. 

Endringen kan åpne for en endret arbeidsprofil for PP-tjenesten. Den forventes å gi større rom for å 

arbeide mer systemrettet. Både i forhold til det mer individrettede systemarbeidet og systemarbeid 

generelt i forhold til læringsmiljøet med fokus på pedagogiske og organisatoriske 

differensieringstiltak. Dette vil kunne øke kvaliteten på opplæringen slik at færre elever vil trenge 

ekstra tiltak. PP-tjenesten i Bodø ønsker å fremheve viktigheten av at svakheter i systemet som 

fører til at elever ikke får tilstrekkelig utbytte av undervisningen må rettes før det søkes etter årsaker 

hos den enkelte elev. 

Når ikke tiltak har gitt ønsket effekt i barnehage og skole, er det en selvfølge at en trekker inn faglig 

bistand fra PP-tjenesten og samhandler om den videre tilretteleggingen. At en i samarbeid kan fatte 

enkeltvedtak ut fra disse drøftingene, kan være positivt for å kunne utnytte den faglige hjelpa PPtjenesten 

kan bidra med på en mindre byråkratisk måte. 

Vi ønsker likevel å understreke følgende 

- forslaget må ikke svekke barnets individuelle rettigheter. 

- begrepet relevant kompetanse bør utdypes nærmere og spesialpedagogisk kompetanse bør 

vektlegges. 

- kriteriene for når det skal utarbeides sakkyndig vurdering må være helt klare. Det gjelder 

også begrensninger i forhold til hvilke handlingsrom skolen beveger seg innenfor uten 

sakkyndig vurdering. Krav til dokumentasjon av ekstra tilrettelegging, både gjennom 

referater, enkeltvedtak og plan for tilrettelegging, logg og vurdering. Dette gjelder både 

barnehage og skole. 

- IOP bør også lovfestes for barnehagebarn. 

Side 145

- Sakkyndig vurdering skal utarbeides når foresatte eller skolen/barnehagen krever det. 

Vi vil trekke fram at det er viktig at rett til ekstra tilrettelegging også hjemles i barnehageloven. Rett 

til ekstra tilrettelegging før opplæringspliktig alder må utformes i tråd med barnehagens særpreg og 

også omfatte de barn som ikke går i barnehage. Det bør foretas en gjennomgang av systemene rundt 

støtte til førskolebarn med særlige behov, noe som i dag finnes i to lovverk og med ulike 

finansieringssystemer. 

Våre erfaringer viser at å styrke ansvar og eierforhold overfor PP-tjenesten for skoleeier og 

barnehageeier, styrker samarbeid og helhetlige innsatser på kommunenivå. Viktig at det etableres 

tydelige samarbeidsrutiner og at rutinene forankres på barnehage og skoleeiernivå. 

Vi vil spesielt peke på at det er avgjørende for å lykkes med intensjonene at de sentrale overføringer 

til kommunene gir mulighet for å ivareta prinsippene om tilpasset og likeverdig opplæring og at det 

er rom for allmennpedagogiske styrkingstiltak innenfor den ordinære opplæringen. 

Strategi: PP-tjenesten og Statped tettere på 

Vi støtter forslaget om at PP-tjenesten og Statped skal være tettere på. Det er en klar målsetting at 

den faglige hjelpa skal være lett tilgengelig, fleksibel og komme innen rimelig tid. Men utvalget 

påpeker at Opplæringsloven ikke gir drahjelp til å avgrense det individrettede arbeidet. PPtjenestens 

kultur og tradisjon, lav kapasitet i tjenesten samt skolens bestillinger av sakkyndige 

vurderinger til PP-tjenesten vanskeliggjør endring mot en systemrettet arbeidsprofil. PP-tjenesten 

blir stående i et krysspress mellom individrettede og systemrettet arbeid. 

Dersom utvalgets ønske om å bruke frigjorte midler fra StadPed systemet for å styrke PP-tjenesten 

ute i kommunene skal oppnås, må de statlige styrkingsmidler øremerkes over tid. Styrkingsmidler 

som tilføres fra staten er sårbare ved rammebudsjettering. 

Det sees positivt på et 5-årig kompetanseutviklingsprogram for PPT og tjenestens 

samarbeidspartnere. Det anbefales å legge opp til en strukturering som tar hensyn til geografi(Nord- 

Norge) og at det stadig rekrutteres nye fagpersoner til pp-tjenesten. Dette vil medføre behov for 

rullerende planer/gjennomføringer. Kompetansehevingsprogrammet må sees i samarbeid med 

skoleeier og barnehageeier. Det anbefales en intensivert innsats de første 5 årene, men med planer 

for kontinuerlig oppfølging av kompetanseutviklingen også videre. Forskning knyttet til barn, unge 

og voksne med behov for ekstra tilrettelegging må styrkes. Forskningsmiljøene må utfordres til et 

tettere samarbeid med de sentrale aktørene i praksisfeltet og med et ansvar også for spredning av 

resultater i etterkant. 

Vi støtter forslaget om bruk av frigjorte midler fra avviklingen av sentre for sammensatte 

lærevansker, øremerkes regionsentrene. Vi mener det er positivt å samle kompetansen og at 

spisskompetanse overføres til regionssentrene. Vi forutsetter at en relativ andel av rammen tilfaller 

region Nord. Særlig viktig er det at det er tatt hensyn til de geografiske utfordringene i de tre 

nordligste fylkene ved at det foreslås opprettholdt en sentermodell. Slik vi ser det, er det nødvendig 

med et senter i hvert fylke. Vi understreker behovet for at statlig spisskompetanse videreutvikles på 

bakgrunn av de faglige behovene i de ulike regionene, og at tjenestetilbudene gis nær brukerne og 

kommunene. Tjenestene må i mye større grad komme nærmere brukerne og kommunene. 

Sammensetning av kompetanse må dekke behovene PP-tjenesten har. Et forpliktende samarbeid må 

utvikles mellom barnehage/skoleeiernivå og statpedsystemet. 

Vi støtter forslaget om at PP-tjenesten også hjemles i barnehageloven. 

Side 146

Enkeltforslag under andre strategier som vi støtter 

- Barnehage og skoleeiers forsterket ansvar for rutiner for samarbeid ved overganger. 

- Bestemmelsene om individuell plan hjemles i barnehageloven og opplæringsloven. 

- PP-tjenestens selvstendige rett til henvisning til BUP og HABU gjeninnføres. 


Det anbefales at formannskapet vedtar å sende overstående uttalelse som kommunenes 

høringsuttalelse til NOU 2009:18 Rett til læring 


Formannskapet støtter framlagte høringsuttalelse og vedtar at denne sendes på foreskrevet måte 

innen fristens utløp. 

Saksbehandler: Per-Oskar Schjølberg 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 



1 NOU 2009:18 Mandat 

2 NOU 2009:18 Forslag 

3 NOU 2009:18 Høringsbrev 


NOU 2009:18 Rett til læring; 

http://www.regjeringen.no/pages/2223561/NOU_2009_18_rett_til_laering.pdf 

Side 147

Side 148

Side 149

Side 150

Side 151

Side 152

Side 153

Side 154

Se vedlagte høringsliste 

Deres ref Vår ref Dato 

200903642 22.07.2009 

HØRING - NOU 2009:18 Rett til læring. Innstilling fra utvalget for bedre 

læring for barn, unge og voksne med særskilte behov. 

Utvalget for bedre læring for barn, unge og voksne med særskilte behov ble oppnevnt 

ved Kongelig resolusjon 29. juni 2007 og avga sin innstilling NOU 2009:18 Rett til læring 

2. juli 2009. Utredningen i sin helhet finnes på 

http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer.html?id=1976 

Utvalget har hatt et omfattende mandat og fremmer en rekke forslag som har 

betydning for opplæringstilbudet for barn, unge og voksne med særskilte behov. 

Departementet inviterer med dette til en bred høring for å gi flest mulig instanser 

anledning til å uttale seg om og å påvirke utviklingen av opplæringstilbudet for barn, 

unge og voksne med særskilte behov. 

Liste over høringsinstansene følger vedlagt. Departementet ber høringsinstansene 

selv sørge for å forelegge saken for underordnede organer som ikke er særskilt 

nevnt på listen. I de tilfeller der overordnet organ samordner innsending av 

høringsuttalelser, ber vi om at det tydelig fremkommer hvilke underordnede organer 

som uttaler seg. 

Departementet presiserer at høringslisten ikke er ment å være til hinder for at andre 

enn de som står der kan avgi uttalelse. 

Kunnskapsdepartementet inviterer høringsinstansene til å uttale seg om alle forslagene, 

men ber om at det i høringsuttalelsene tydelig refereres til hvilke kapitler og forslag 

Postadresse 

Postboks 8119 Dep 

0032 Oslo 

Kontoradresse 

Akersg. 44 

Telefon 22 24 90 90* 

postmottak@kd.dep.no 

www.kunnskapsdepartementet.no 

Org no. 872 417 842 

Opplæringsavdelingen 

Telefon 22 24 76 01 

Telefaks 22 24 75 96 

Side 155 

Saksbehandler 

Grete Raff Reinemo

som kommenteres. 

Dersom høringsinstansene ser forhold ved forslagene som har økonomiske og 

administrative konsekvenser som ikke er belyst av utvalget, ber departementet om at 

betydningen av dette vurderes, og at eventuelle kommentarer gis i høringsuttalelsene. 

Høringsuttalelsene må være departementet i hende innen 27. november 2009. 

Departementet ber om at høringsuttalelser sendes elektronisk til 

postmottak@kd.dep.no. Av hensyn til publisering av uttalelser på www.regjeringen.no 

og gjenbruk av tekst, er det ønskelig å motta uttalelsene i PDF-format. (Skannede PDFfiler 

bør ikke sendes da det er vanskelig å gjenbruke tekst fra disse.) På grunn av 

sakens fremdrift vil det ikke bli gitt utsatt høringsfrist. 

Med hilsen 

Hege Johansen (e.f.) 

fung. ekspedisjonssjef 

Torun Riise 

fung. avdelingsdirektør 

Side 2 

Side 156

Liste over høringsinstanser 

- Høring: NOU 2009:18: Rett til læring 

Departementene 

Kommunene 

Fylkeskommunene 

Fylkesmennene 

Akademikerne 

Aktive foreldre 

Arbeids- og velferdsdirektoratet 

Arbeidsgiverforeningen Spekter 

Arbeidsutvalget for barnehabilitering i Norge v/Magnar Mathisen (Sykehuset Østfold HF) 

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 

Barneombudet 

Datatilsynet 

Elevorganisasjonen 

FAFO 

Fellesorganisasjon for barnevernpedagoger, sosionomer og vernepleiere 

Folkehøgskolerådet 

Forbrukerombudet 

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) 

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) 

Funksjonshemmedes studieforbund 

Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon (HSH) 

Helsedirektoratet 

Helse Midt-Norge RHF 

Helse Nord RHF 

Helse Sør-Øst RHF 

Helse Vest RHF 

Innvandrernes Landsorganisasjon (INLO) 

Institutt for samfunnsforskning (ISF) 

Integrerings- og mangfoldsdirektoratet 

Kanvas 

Kontaktutvalget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) 

Kristne friskolers forbund (KFF) 

KS 

Landsrådet for norske barn – og ungdomsorganisasjoner 

Landsorganisasjonen i Norge (LO) 

Likestillings- og diskrimineringsombudet 

Longyearbyen lokalstyre 

Lærernes Yrkesforbund 

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 

Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) 

Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet (VOX) 

Side 157

NIFU STEP 

Norsk Audiopedagogisk Forening 

Norges forskningsråd 

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) 

Norsk foreldrelag for funksjonshemmede 

Norsk Lektorlag 

Norsk logopedlag 

Norsk Montesorriforbund 

Norsk Skolelederforbund 

Norsk studentunion 

Norske fag- og friskolers landsforbund 

NOVA 

Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) 

Private Barnehagers Landsforbund (PBL) 

Rettferd for taperne 

Riksrevisjonen 

Rådet for psykisk helse 

Samarbeidsforum for funksjonshemmedes fellesorganisasjon (SAFO) 

Sametinget 

Samordna opptak 

Sivilombudsmannen 

Skolenes landsforbund 

Statens lånekasse 

Statens råd for likestilling for funksjonshemmede 

Statistisk sentralbyrå (SSB) 

Statlige grunn- og videregående skoler 

Statstjenestemannsforbundet 

Steinerskoleforbundet 

Studentenes landsforbund 

Trygge barnehager AS 

UNIO 

Utdanningsforbundet 

Utdanningsgruppenes hovedorganisasjon 

Universiteter og høgskoler 

Universitets- og høgskolerådet 

Utdanningsdirektoratet 

Voksenopplæringsforbundet (VOFO) 

Voksne for barn 

Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) 

Side 158

Landbrukskontoret 

Saksframlegg 


16.10.2009 57934/2009 2009/118 K01 


Møtedato 


Einar Welle, søknad om dispensasjon for bruk av 

motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 

Sammendrag 

Einar Welle søker om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagtvassdrag § 6. Det søkes om dispensasjon for 3 år. 

Formålet med kjøringen er transport av materialer for vedlikehold og restaurering av gamle 

bygninger på Stensøy. Kjøretøyet skal kun brukes på opparbeidet vei, se vedlagt kart. 

Kjøretøyet som skal benyttes er en ATV registrert som motorkjøretøy. (4 hjuls motorsykkel). 

I følge søknaden så har søker veirett nedfelt i utskiftningen i 1887. 

Ifølge søknaden er det 6 bygninger på gården som trenger vedlikehold, deriblant restaurering av 

bygninger fra år 1700. 

Søker har tidligere fått innvilget dispensasjon for motorferdsel i utmark sak 06/27. 

Delegert myndighet 

I k-sak 136/96 ble det fastslått, at formannskapet er delegert følgene myndighet: Forvaltningen av 

saker i henhold til Nasjonal forskrift for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag § 6. 

Vedtaket er fattet i medhold av forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag, 

§ 6. 

"I unntaks tilfeller kan kommunestyret - eller annet folkevalgt organ som kommunestyret 

bestemmer - etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover §§ 2,3,4 og 5 dersom søkeren 

påviser et særlig behovsom ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. 

Før eventuell tillatelse gis, skal transport behovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold 

til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum". 

Vurderinger 

Søkeren har et reelt behov for motorisert transport som ikke knytter seg til turkjøring. 

Kjøretøyet skal ikke brukes utenfor opparbeidet vei og vil således ikke føre til kjøreskader av noen 

betydning. 

En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre til betydelig ulempe i forhold til målet om å redusere 

motorferdsel til et minimum. 

Side 159


Einar Welle innvilges dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og islagte 

vassdrag § 6. Dispensasjonen gjelder for opparbeidet vei på Stensøy i 2010-2011 og 2012 

Saksbehandler: Yngve Fløttkjær 

Svein Blix 

Rådmannen 

Henrik Brækkan 

Kommunaldirektør 

Side 160


Saksframlegg 


04.11.2009 61965/2009 2009/118 K01 


Møtedato 


Børge Heggedal, søknad om dispensasjon fra forskrift for 

bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 

Sammendrag 

Børge Heggedal ble innvilget dispensasjon fra forskrift om motorferdsel i utmark 18.12.2006 for 

årene 2007-2008 og 2009 i sak 06/170 av formannskapet. 

Det er inngått avtale med Fenes Grunneierlag om kjøring på skogsveien frem til hytta. 


Børge Heggedal søker om dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag § 6. Det søkes om å få kjøre bil på skogsveien fra Kolhuskrysset til privat hytte 

gnr.44 bnr.54. Det er ca 800m fra søkerens hytte til Kolhuskrysset. 

Søkeren begrunner behovet for motorisert ferdsel med medisinske grunner, i vedlagt legeerklæring 

av 03.11.06. Funksjonshemningen medfører at Børge Heggedal av helsemessige årsaker er 

avhengig av biltransport for å forflytte seg. 


I k–sak 136/96 ble det fastslått, at formannskapet er delegert følgende myndighet: Forvaltningen av 

saker i henhold til Nasjonale forskrifter for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag § 6. 

Vedtaket er fattet i medhold av forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte 

vassdrag, § 6. 

”I unntakstilfeller kan kommunestyret – eller annet folkevalgt organ som kommunestyret 

bestemmer – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover §§ 2,3,4 og 5 dersom søkeren 

påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. 

Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold 

til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum”. 

Vurdering 

Frosktjønnveien ligger ved Soløyvannet i et LNF 3 området som er en kombinasjon av lysløype, 

skogsvei og turløype som starter ved Kolhuskrysset til Kvithamran. 

Side 161


Det vurderes som at søker har et reelt behov for å komme seg til sin hytte. Børge Heggedal sin 

funksjonshemmede er slik at han er avhengig av biltransport for å komme seg til hytta. 


Børge Heggedal innvilges dispensasjon fra forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag jfr.§ 6. Det innvilges dispensasjon for sesongene 2010-2011 og 2012. 

Dispensasjonen gjelder kun for skogsveien mellom Kolhuskrysset og egen hytte gnr.44 bnr.54. 


Svein Blix 

Rådmannen 




Søknad 

Kart 

Legeerklæring 

Tillatelse fra Fenes Grunneierlag 

Side 162

Politisk sekretariat 

Saksframlegg 


09.11.2009 62508/2009 2004/6480 033 


Møtedato 



Møteplan 2010 

Sammendrag 

Møteplan for 2010 fremlegges formannskapet for godkjenning og bystyret som referatsak. 

Utvalg jan febr mars april mai juni juli august sept okt nov des 

Bystyret 

Formannskapet 

Komiteer 

11. 15. 20. 16.-17. 16. 28. 8.-9. 

27. 24. 24. 5. 2.-23. 25. 29. 13. 22. 15. 

21. 18. 29. 27. 26. 30. 18. 

Administrasjons 

utvalget 26. 23. 4. 5. 23. 


Møteplanen for 2010 tas til etterretning 

Linda Storjord 

formannskapssekretær 

Saksbehandler: Vibeke Nikolaisen 

Side 163

PS 09/154 Referatsaker 

Side 164

Avdeling for oppvekst og kultur 

Saksframlegg / referatsak 


09.10.2009 56528/2009 2002/1880 C00 


Møtedato 


09/15 Komite for oppvekst og kultur 19.11.2009 

Internasjonalt Senter - Partnerskapsavtale 

Sammendrag 

Vedtak i budsjett 2009: 

”Bystyret ber om at det i løpet av 2009 fremforhandles partnerskapsavtale med Internasjonalt 

Senter som legges fram for politisk behandling”. 

Saken har vært drøftet med Internasjonalt Senter. I tillegg er samarbeidet med Internasjonalt Senter 

tatt opp med Flyktningkontoret, Kulturkontoret, Østbyen skole, Bankgata skole, Regnbuen 

barnehage, Bodø Voksenopplæring, Helsesøster og internasjonal koordinator. 

Saken er også drøftet i kommunens Dialogforum for innvandrere. 

Konklusjon er at det tidligere var et mer omfattende samarbeid mellom Internasjonalt Senter og 

kommunale tjenester. Internasjonalt Senter har i senere år praktisert en mer selvstendig virksomhet 

basert på stiftelsens vedtekter og rapportering ved årsmelding som forelegges bystyret. 

Årsmelding fra Internasjonalt Senter ble lagt fram som referatsak i bystyrets møte 20.05.09. Det 

framkom ingen merknader fra bystyret til saken. 

Det har ikke underveis framkommet ønske og behov om å regulere framtidig samarbeid mellom 

Internasjonalt Senter og Bodø kommune ved en egen partnerskapsavtale. 

Det er ikke hensiktsmessig å vurdere videre en egen partnerskapsavtale mellom Bodø kommune og 

Internasjonalt Senter. 

Virksomheten i Internasjonalt Senter anses ivaretatt gjennom stiftelsens vedtekter og bystyrets 

eventuelle merknader i forbindelse med behandling av årsmeldingen. 

Svein Blix 

rådmann 

Arne Øvsthus 


Side 165


 


 

Side 166


Saksframlegg 


13.11.2009 63441/2009 2005/7532 F00 


Møtedato 



NAV Bodø - samarbeidsavtale og driftsavtale 

Sammendrag 

I forbindelse med etableringen av NAV Bodø skal det inngås en samarbeidsavtale mellom Bodø 

kommune og NAV Nordland. 


Bystyret vedtok i PS 08/36 etableringen av NAV Bodø med kommunal tjenestemeny. 

Samarbeidsavtalen mellom Bodø kommune og NAV Nordland gjelder etablering og drift av felles 

arbeids- og velferdskontor, og inngås med hjemmel i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen §14. 

Avtalen berører en rekke områder som regulerer samhandlingen mellom partene bla drift- og 

kostnadsfordeling og delegasjon av myndighet. Avtalen fremgår av trykt vedlegg. 

Driftsavtalen mellom Bodø kommune og NAV Nordland er et vedlegg til samarbeidsavtalen og skal 

skape tydelige rutiner i forbindelse med innkjøp og fordeling av felles driftskostnader mellom 

partene. Avtalen klarlegger rapporteringsrutiner i forbindelse med delegasjon av fullmakter på 

partenes økonomiområder. Avtalen fremgår av trykt vedlegg. 

Utkast til samarbeids- og driftsavtale mellom NAV Nordland og Bodø kommune ble fremlagt for 

styringsgruppen for NAV Bodø i møte 12.11.2009. Styringsgruppen fattet vedtak om at avtalene 

kan fremlegges for rådmannen mht politisk behandling og signering. Avtalene er allerede 

undertegnet av fung. fylkesdirektør. 

Vurderinger 

Avtalene inngåes med hjemmel i lov om arbeids- og velferdsforvaltningen, og er nødvendig for å 

regulere samhandlingen mellom partene. 


Vedlagte samarbeids- og driftsavtale 

mellom Bodø kommune og NAV 

Nordland godkjennes. 

Saksbehandler: Dag-Christer Røberg 

Svein Blix 

rådmann 



Side 167


1. Samarbeidsavtale mellom Bodø kommune og NAV Nordland 

2. Driftsavtale mellom Bodø kommune og NAV Nordland om drift av NAV Bodø 

Side 168

Side 169

Side 170

Side 171

Side 172

Side 173

Side 174

Side 175

Side 176

Side 177

Side 178

Side 179

Side 180

Side 181

Side 182

Side 183


Saksframlegg 


16.11.2009 63842/2009 2009/6643 U63 


Møtedato 


Skjenkebevilling i Hjerterommet Bodø AS 

Sammendrag 

Heidi Gulliksen søker den 12.10.09 om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 

og 3 i Hjerterommet Bodø AS. 


søknaden. 


Hjerterommet Bodø AS er under etablering i Nordland kultursenter, nærmere bestemt i 1. etasje i 

Valkyrien. Kafeen består av 3 stuer, samt kjøkken, kontor, toalett og lager. 

I søknaden beskrives Hjerterommet som en gammeldags kafe, der også interiøret er til salgs. 

Her vil det også bli solgt kunst og håndverk, og det vil bli arrangert ulike kurs innen lokal 

tradisjonsmat og håndverk, samt ulike aktiviteter for barn. 

Kafeen vil bli holdt åpen alle dager fra kl 09:00 til kl 20:00. 

Gulliksen har inngått avtaler med lokale matprodusenter. 

Det søkes om fritak fra kravet om å ha stedfortreder. Ettersom Gulliksen er alene om driften av 

kafeen, og virksomheten har et beskjedent omfang, tilrår en at kravet om stedfortreder fravikes. 

Søknaden er sendt til uttalelse hos høringsinstansene. 

Verken politiet eller skatteetaten har merknader. 

Vurderinger 

Hjerterommet representerer et nytt og annerledes kafetilbud, der det også vil bli lagt stor vekt på 

ulike kurs og aktiviteter for både barn og voksne. 

En antar at dette vil bli et positivt innslag i det øvrige miljøet i Nordland kultursenter. 

De formelle krav til søknaden er oppfylt, og en fremmer saken til behandling med slikt 

Side 184


1. Hjerterommet Bodø AS tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for skjenking av 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i lokaler i 1. etasje i Valkyrien, Nordland kultursenter. 

2. Heidi Gulliksen godkjennes som styrer. 

3. Hjerterommet Bodø AS fritas fra kravet i alkoholloven § 1-7c første ledd om å ha 

stedfortreder. 


Svein Blix 

rådmann 




Ingen 


Saksdokumentene 

Side 185


Saksframlegg 


16.11.2009 63889/2009 2009/6329 U63 


Møtedato 


Skjenkebevilling i Minibaren Bodø 

Sammendrag 

Nordlandsbar AS søker den 30.09.09 om bevilling for skjenking av alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 

og 3 i Minibaren Bodø. 

Under henvisning til delegasjonsreglementet pkt 2.4.2 tilrår en at formannskapet imøtekommer 

søknaden. 


Nordlandsbar AS eies av Jonas Ueland Kolstad, Pål Skjegstad, Alf Mangor Johannessen og Espen 

Moe. 

Minibaren Bodø skal etableres i underetasjen i Storgt 8 i lokalet som tidligere huset Cinema bar. 

Lokalet har stått tomt siden Da Carlo Bodø AS avviklet driften. 

Nå har de nye eierne foretatt oppussing av lokalet, og ønsker å utvikle det til et seriøst og hyggelig 

utested som vil komplettere gården. 

Minibaren vil holde åpent alle dager, men vil også bli benyttet til lukkede arrangementer. 

Det vil i utgangspunktet ikke bli matservering i lokalene, bare ved lukkede selskaper, samt catering 

til kunder. 

Espen Moe søkes godkjent som styrer, og Jonas Ueland Kolstad som stedfortreder. 

Begge har avlagt kunnskapsprøven. 

Det har ikke framkommet merknader til søknaden fra høringsinstansene 

Vurderinger 

De formelle krav til søknaden er oppfylt, og en tilrår at bevilling gis som omsøkt. 


1. Nordlandsbar AS tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for skjenking av 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Minibaren Bodø i underetasjen i Storgt 8. 

2. Espen Moe godkjennes som styrer. 

3. Jonas Ueland Kolstad godkjennes som stedfortreder. 

Side 186


Svein Blix 

rådmann 




Ingen 



Side 187


Saksframlegg 


16.11.2009 63966/2009 2003/4678 U63 


Møtedato 


Skjenkebevilling i Bodø Bardrift AS 

Sammendrag 

I brev datert 10.11.09 søker Bodø Bardrift AS om å få tilbake skjenkebevillingen klasse 3 i 

Barbeint, Hålogalandsgt 5. 


søknaden. 


Bodø Bardrift AS fikk under formannskapets behandling av sak 08/82 bevilling for skjenking av 

alkoholholdig drikk gruppe 1, 2 og 3 i Barbeint. 

I retningslinjene for kommunens bevillingspolitikk vedtatt av bystyret i sak 08/56 heter det under 

Skjenking pkt 6: 

”Det gis ikke bevilling for skjenking av brennevin i skjenkesteder som retter seg mot 

ungdom, og der aldersgrensen er 18 år.” 

Driftskonseptet i Barbeint ble i januar 2009 endret fra å være et sted med 20 års aldersgrense til 18 

års aldersgrense. 

Som følge av dette inndro formannskapet i sitt møte 28.01.09 skjenkebevillingen for brennevin i 

Barbeint. 

Under behandlingen av saken ba formannskapet om at bevillingshaver ble underrettet om 

muligheten for å søke om å få bevillingen tilbake dersom driftskonseptet ble endret igjen. 

Slik underretning ble gitt i brev herfra datert 03.02.09. 

Bevillingshaver opplyser nå at det ikke vil være økonomisk mulig å fortsette driften med 18- 

årsgrense, og sier at driften vil bli lagt ned dersom ikke søknaden blir innvilget innen kort tid. 

På grunn av den knappe tidsfristen har en vært nødt til å innhente telefonisk uttalelse hos politiet og 

skatteetaten. Begge etatene opplyser den 16.11.09 at de ikke har merknader til søknaden. 

Vurderinger 

Det foreligger ingen momenter som skulle tilsi avslag på den foreliggende søknaden. 

Stedet har ikke hatt anmerkninger fra skjenkekontrollen, og det har heller ikke innkommet 

meldinger fra politiet om uro i og omkring stedet. 

Side 188


Bodø Bardrift AS tildeles for perioden fram til 30.06.2012 bevilling for skjenking av alkoholholdig 

drikk gruppe 3 i Barbeint, Hålogalandsgt 5. 


Svein Blix 

rådmann 




Ingen 



Side 189

Byplankontoret 

Saksframlegg 


04.11.2009 61916/2009 2004/3191 113 


Møtedato 

Formannskapet 18.11.2009 



Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og 

kommunal garanti 

Sammendrag 

Denne saken gjelder finansiering av Rv 80 Tverlandet bru, med mål om at bruen skal stå ferdig i 

2013. Tverlandet bru vil således bli tatt ut av vegpakke Salten fase II og forsert og håndtert separat 

med bakgrunn vegen rundt Hopens sin dårlige standard. Det er avgjørende for at prosjektet kan bli 

realisert at Bodø kommune gir sin tilslutning til at prosjektet gjennomføres med delvis 

bompengefinansiering og stiller en kommunal garanti for låneopptaket. 

Det anbefales at vedtaket er i tråd med statens vegvesens tilråding, men pga forseringen av denne 

saken i forhold til resten av vegpakke Salten fase II legges det inn muligheten for å vurdere enkelte 

spørsmål i tilknytning til behandlingen av resten av vegpakken. Dette gjelder a) samkjøring av 

innkreving med resten av vegpakke Salten fase II, b) evt forlenging av ny veg østover frem til 

krysset Rv 17x Rv 80 og c) statens vegvesens foreslåtte bruk av 85 millioner kroner i perioden 

2014- 2019 som del av nedbetalingen av brua. 


I forbindelse med arbeidet med vegpakke Salten fase II ble kommunedelplanen for Rv 80 for 

strekningen Naurstadhøgda- Thalleveien utarbeidet med endelig vedtak i 2008. Ny bru over Hopen 

var en av flere strekninger hvor traseen igjennom dette arbeidet ble fastsatt. Videre fremdrift i 

prosjektet ble planlagt ut i fra anleggstart på første prosjekt i 2011/ 2012. Det ble ikke foretatt noen 

prioritering mellom de forskjellige delstrekningene i forbindelse med behandlingen av 

kommunedelplanen. 

Vinteren 2008 ble tilstanden ved eksisterende bru ved Hopen (hestsundet bru) såpass dårlig at 

Statens vegvesen så det nødvendig umiddelbart å etablere en interimsbru. Med bakgrunn i det ble 

arbeidet med å planlegge å finansiere en ny bru med tilhørende vegsystem forsert, og foreslås nå 

behandlet uavhengig av resten av vegpakke Salten fase II. Reguleringsplanen ble vedtatt av 

Bystyret 10 september i høst, og delfinansiering er sikret gjennom Nasjonal Transportplan. Resten 

av vegpakke salten fase II som bl.a kan inneholde firefelts tunnel fra Hunstadmoen til Bodøelva 

omtales som vegpakke Salten fase IIb i dette saksfremlegget. 

Side 190

I handlingsplanen for Nasjonal transportplan for perioden 2010- 2013 er det satt av 220 millioner 

kroner som er tenkt benyttes til en ny bru med tilhørende vegsystem. I tillegg er det satt av 350 

millioner kroner til vegpakke Salten fase II(b) i perioden 2014- 2019. Statlig finansieringsbidrag er 

gitt under forutsetning av at prosjektet delfinansieres med bompenger. De totale kostnadene er 

anslått til 508 millioner kroner (2009 kroner) innenfor en sikkerhet på +/- 10%. 

Det forutsettes byggestart høsten 2010 og en byggetid på ca 2,5 år. Med etterskuddsvis 

bompengeinnkreving legges det derfor opp til start på bompengeinnkreving vår 2013. 

Det er avgjørende for at prosjektet kan bli realisert at Bodø kommune gir sin tilslutning til at 

prosjektet gjennomføres med delvis bompengefinansiering og stiller en kommunal garanti for 

låneopptaket. 

Vurderinger 

Finansiering 

I handlingsplanperioden for 2010- 2013 er det satt av 220 millioner kroner til prosjektet. Forutsatt 

en kostnad på 508 millioner kroner gir dette en statlig andel på 43 %. Statens vegvesen har i tillegg 

foreslått at 85 millioner kroner som er lagt inn til vegpakke Salten fase II i perioden 2014- 2019 

brukes til å nedbetale Tverlandsbruen hurtigere. Dette er midler som er avsatt til fase II av vegpakke 

salten, og således kan bidra til å redusere både innhold og statlig finansiering av den delen. Dette 

anses som uheldig, da fase II vil inneholde prosjekter som er av sentral viktig for utviklingen av 

Bodø. 

Det anbefales derfor at Bystyret vedtar at bruken av midlene i perioden 2014- 2019 blir vurdert i 

sammenheng med vegpakke Salten fase IIb. 

Plassering av bommen 

Statens vegvesen foreslår at det etableres en automatisk bomstasjon slik det er etablert på Rv 17 på 

vestsiden av brua ved Vikan med innkreving av bompenger for trafikk i begge retninger. 

Takstniva 

Statens vegvesen anbefaler at taksten settes til 20 kr for personbil og 40 kr for tunge kjøretøy. I 

likhet med bomstasjonen på Rv 17 legges det til grunn 20 % rabatt ved forskuddsbetaling. 

Bominnkrevingsperioden vil kunne vare fra fem år og oppover. Innkrevingsperioden vil bl.a være 

avhengig av: 

Om de endelige kostnader til prosjektet og/ eller inntjeningen til bomstasjonen blir vesentlig 

endret utover det som er forutsatt. 

Om man i behandlingen av fase IIb beslutter at bilistene som kjører inn til sentrum også skal 

dekke restfinansieringen av Tverlandsbrua, og således legger ned bomstasjonen i Vikan. 

Om de midler som ligger inne i perioden 2014- 2019, og er forutsatt brukt til en evt 

vegpakke salten fase II, brukes til nedbetaling av Tverlandsbrua. 

Om man velger å bygge ut flere etapper av prosjektet gjennom Tverlandet, og finansiere 

dette med bomstasjonen ved Vikan. 

Usikkerhetsvurdering 

Eventuelle kostnadsøkning er forutsatt dekket i samsvar med gjeldende retningslinjer for 

bompengeprosjekter. Kostnadsøkninger opp til kostnadsrammen for prosjektet forutsettes dekket av 

staten og bompengeselskapet, fordelt etter forholdet mellom statlige og fylkeskommunale midler. 

Kostnadsøkninger utover kostnadsrammen skal dekkes av staten i sin helhet. Evt besparelser skal på 

Side 191

tilsvarende måte tilfalle staten og bompengeselskapet fordelt etter forholdet mellom statlige midler 

og bompenger. Besparelser utover 10% tilfaller staten. 

Innkrevingsperioden er beregnet til fem år. Hvis midlene i perioden 2014- 2019 ikke brukes til 

nedbetaling, vil innkrevingsperioden øke med to år. Ved et alternativ med kostnadsøkning på 10%, 

antallet betalende blir redusert med 10%, halvering av trafikkveksten, økte innkrevingskostander 

med 50% og takstøkning på 20% utover prisstigningen etter to år fører det til en forlengelse av 

bompengeperioden på ca ett år. 

Dersom økonomien i prosjektet blir dårligere enn forutsatt, vil bomselskapet etter avtale med 

Vegdirektoratet kunne øke takstene med inntil 20% og forlenge bompengeperioden med inntil fem 

år. 

Dagens Rv80 gjennom Hopen 

Dagens Rv 80 vil etter at bruen står ferdig bli omklassifisert til kommunal veg. Innenfor prosjektets 

rammer er det også forutsatt at gammel bru vil bli revet og ny bru bygget før interimsbruen fjernes, 

samt eventuell utbedring av eksisterende veg. Det er ikke forutsatt rassikring av Hopshamran. 

Statens vegvesen har forutsatt at eksisterende vei sperres av hensyn til bompengeinnkrevingen. I 

tillegg bør et lengre strekk stenges av hensyn til ras-problematikken. I denne saken anbefales det at 

vegen stenges ved Hopshamran når ny veg blir åpnet, men at strekningen som stenges og måten den 

blir stengt på blir bestemt senere. 

Samkjøring av innkreving med vegpakke Salten fase II b 

Arbeidet med vegpakke Salten fase II b vil fortsette som planlagt, og vil etter planen bli fremmet for 

Bystyret mest trolig til neste år. Spørsmålene knyttet til evt samkjøring, og evt på hvilken måte, 

mellom bominnkrevingen for prosjektet på Tverlandet og prosjektene i sentrum vil bli vurdert der. 

Anlegget vil ikke bli samkjørt med Vgepakke Salten fase I. 

Samkjøring med andre deltraseer gjennom Tverlandet 

I Kommunedelplanen for Rv 80 Naurstadhøgda- Thallekrysset la det alternativ som ble vedtatt opp 

til bygging i opp til tre deltraseer gjennom Tverlandet fra Naurstadhøgda til Vikan. Gjeldende sak 

gjelder kun den vestligste av disse tre deltraseene, og i reguleringsplanen er det lagt opp til en 

midlertidig tilkobling til eksisterende Rv 80 ved lyskrysset på Tverlandet. 

Det bør vurderes om det ikke er mulig også å få bygget traseen fra nytt kryss Rv 17x Rv 80 til 

påkobling dette prosjektet finansiert gjennom den bomstasjonen som forutsettes etablert på Vikan. 

Dette fordi: 

1. traseen nytt kryss Rv 17 x Rv 80 til påkobling bruprosjektet (inneholder bl.a tunnel under 

hagebyen) vil være viktig for å avlaste Tverlandet den trafikk som i dag er der. 

2. Midlertidig påkobling medfører en kostnadsøkning på anslagsvis 28 millioner kroner samt at 

byggekostnadene på forlengelsen vil bli dyrere. Statens vegvesen vil komme tilbake med en 

grov kalkyle på hva differensen er. 

3. Etablering av denne traseen vil også kunne redusere kostnadene til gang- og 

sykkelveiprosjektet. Likeledes kan valg av skolestruktur på Tverlandet påvirke valg av 

plassering og løsning av kryssing av Rv 80. 

4. Utbygging av veien under/ forbi Tverlandet sentrum kan hellers ikke påregnes å bli 

gjennomført i overskuelig fremtid. 

Det vises til illustrasjon på neste side. 

Side 192

Traseen påkobling Rv 17 x Rv 80 

til bruprosjektet er kostnadsberegnet 

til 142 mill kr (2006 

kroner). Det anbefales å oppfordre 

Statens vegvesen til ikke å 

inkludere traseen ny rundkjøring 

ved bru og opp til lyskrysset på 

Løding i anbudsforespørselen, 

men avvente konklusjon på om 

deltraseen Rv 17 x Rv 80 til 

påkobling bruprosjektet skal også 

bygges eller om midlertidig 

løsning jfr reguleringsplanen 

velges. En slik konklusjon må 

trekkes i forbindelse med 

vegpakke Salten fase IIb. 

Kommunal garanti 

I saken fra statens vegvesen er det forutsatt at Nordland fylkeskommune og Bodø kommune deler 

garantiansvaret. 

Innen en kostnadsramme på 508 millioner kroner og en gitt fremdrift med ferdigstillelse i 2013 er 

bompengeselskapets maksimale gjeld beregnet til 318 millioner kroner i 2013. Forutsatt en 

kostnadsøkning på 10% er maksimal gjeld beregnet til 372 millioner kroner. Bodø kommunes 

garantiansvar vil da bli 159 millioner kroner (186 millioner kroner forutsatt 10% kostnadsøkning) 

Som det fremkommer under punktet om usikkerhetsvurdering er konsekvensene ved evt større 

endringer beskjedne. Dette skyldes relativt god statlig finansiering, spesielt i startfasen, 

trafikkgrunnlaget og at det er tale om et begrenset prosjekt der både usikkerheten er relativt lav og 

muligheten til å håndtere evt større endringer innenfor de rammer som er gitt svært gode (øke 

avgift, forlenge innkreving). 

Garantien vil først komme til utbetaling dersom bompengeselskapets lån til dette prosjektet ikke 

kan nedbetales etter at takstene er økt med 20% og bompengeperioden er forlenget med fem år. 

Sannsynligheten for at den kommunale garantien kan bli aktivert anses som svært liten. 

Side 193


Bystyret bør gi sin tilslutning til at ny Tverlandsbru med tilhørende vegsystem gjennomføres med 

delvis bompengefinansiering og at det stilles en kommunal garanti for låneopptaket. 

Av hensyn til den nødvendige fleksibilitet i det videre arbeidet med vegpakke salten fase II b og 

minst mulig potensielle problem i departementets håndtering av saken anbefales det at 

vedtaket er i tråd med statens vegvesens tilråding, men pga forseringen av denne saken i forhold til 

resten av vegpakke Salten fase II legges det inn muligheten for å vurdere enkelte spørsmål i 

tilknytning til behandlingen av resten av vegpakken. Dette gjelder 

- samkjøring av innkreving med vegpakke Salten fase IIb. 

- utbygge traseen fra nytt kryss Rv 17x Rv 80 til påkobling Tverlandsbrua finansiert gjennom 

den bomstasjonen som forutsettes etablert på Vikan. 

- bruken av midlene i perioden 2014- 2019 blir vurdert i sammenheng med vegpakke Salten 

fase IIb 


1. Bystyret gir sin tilslutning til at prosjektet gjennomføres med delvis bompengefinansiering. 

2. Bodø kommune stiller bompengeselskapet som må etableres en lånegaranti på 50% av 

selskapets lånegjeld. 

3. Plassering av automatisk bomstasjon, innkrevingsmetode og takstnivå bestemmes av styret i 

bompengeselskapet. 

4. Endelig konklusjon om finansieringsomfang fra bominntektene og dermed bruken av 

midlene i NTP-perioden 2014- 2019 blir vurdert i sammenheng med vegpakke Salten fase 

IIb. 

5. Bystyret ber styringsgruppa for vegpakke Salten vurdere å inkludere traseen Rv 80- Rv 17 

til påkobling Tverlandet bru finansiert av bomstasjonen som etableres for å finansiere dette 

prosjektet i forbindelse med arbeidet med vegpakke Salten fase IIb. Stortingsproposisjonen 

må omtale en slik mulighet. 

6. Dagens Rv 80 gjennom Hopshamran stenges når ny Rv 80/ bru står ferdig. 

Jørn Roar Moe 

Byplansjef 

Svein Blix 

Rådmann 

Henrik K. Brækkan 


Saksbehandler: Jørn Roar Moe 


1 Brev fra statens vegvesen ”oversendelse av bompengesak til politisk behandling og 

bindende vedtak” 

Side 194

Kommuneadvokaten 

Saksframlegg 


18.11.2009 64584/2009 2003/4776 77/148 


Møtedato 


Anke til Hålogaland lagmannsrett av Salten tingretts dom i 

sak mellom Saltstraumen Båthavn AS og Bodø kommune 

Sammendrag 

Salten tingrett avsa dom 2. november 2009 i tvist mellom Saltstraumen Båthavn AS og Bodø 

kommune. I dommen er Bodø kommune dømt til å betale erstatning med til sammen 

kr 15 554 675,- med tillegg av morarenter og saksomkostninger. Dommen er forkynt 4. november 

2009 og ankefristen er 1 måned, det vil si utløper 4. desember 2009. 


Erstatningskravet fra Saltstraumen Båthavn AS er basert på at selskapet ikke fikk bygge 

fritidsboliger ved Ripnes i Saltstraumen, og selskapet er i dommen tilkjent erstatning som om 

prosjektet hadde blitt gjennomført. Kommunens prosessfullmektig, Advokatfirmaet Thommessen 

AS v/advokat Endre Grande, tilrår at dommen ankes. Saken er prinsipiell ved at erstatningsbeløpet 

er usedvanlig høyt når samfunnsinteresser/naturverninteresser fører til at utbygging nektes. 

Frostating lagmannsrett har 13. mai 2009 avsagt dom mellom Trondheim kommune og et 

eiendomsselskap vedrørende en utbyggingssak, hvor erstatningen ble fastsatt til ca kr 18 mill. 

Denne dommen er anket av kommunen og henvist til behandling i Høyesterett. Siden Høyesteretts 

behandling av nevnte sak kan få betydning i vår sak, bør tingrettens dom ankes, slik at den ikke blir 

rettskraftig før høyesterettsdommen i nevnte sak. 

Vurderinger 

Det er allerede påløpt betydelige saksomkostninger som vil øke ytterligere ved en ankebehandling. 

På den annen side er erstatningsbeløpet så vidt høyt at det kan være vel verdt å få avgjørelsen 

overprøvd, selv om en ikke kan være sikker på resultatet i lagmannsretten. 


Det anbefales derfor at formannskapet fatter vedtak om anke. 

Side 195

Svein Blix 


Bodø formannskap vedtar at 

Salten tingretts dom i sak 

mellom Saltstraumen Båthavn 

AS og Bodø kommune ankes 

til Hålogaland lagmannsrett. 

rådmann 

Saksbehandler: Mona Negård 


Ingen 


Salten tingretts dom av 2. november 2009 

Side 196


Saksframlegg 


06.11.2009 62357/2009 2006/27 K01 


Møtedato 


Jan Olaf Mørkved, søknad om dispensasjon for bruk av 

motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 


Jan Olaf Mørkved søker om dispensasjon fra forskrift om bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag § 6 Det søkes om dispensasjon for 2010, 2011 og 2012. 

Formålet med kjøringen er uttak av ved og tynningsvirke fra kommunens eiendom i Høglia. 

Området er regulert til friområde og er preget av en blanding av gammelskog og krattskog. 

Hogst og tynning i området vil være en fordel både for beboere i nærheten, friluftslivet og 

skogproduksjon i følge uttalelse fra skogbrukssjef Nesje. 

Det skal benyttes traktor med tilhenger til utkjøringen. All kjøring vil foregå på frossen mark. 

Traktoren vil ikke bli brukt hvis det ikke blir barfrost eller hvis det blir så mye snø at det er 

aktuelt å preparere skiløypa. 

Søker har tidligere fått innvilget dispensasjon for motorferdsel i sak 06/27. 

Vurderinger 

Søkeren har et reelt behov for motorisert transport som ikke knytter seg til turkjøring. Uttak av 

skogsvirke er et anerkjent nytteformål i lov om motorferdsel og forskrift om bruk av motorkjøretøy 

i utmark. Det er et reelt behov for skogskjøtsel i Høglia i følge uttalelse fra skogbrukssjef Thor 

Arne Nesje. Da kjøringen bare vil skje på frossen mark og hovedsakelig i en opparbeidet turløype / 

Skiløype, vil det ikke bli noen kjørespor av betydning. En tillatelse som omsøkt kan ikke sees å føre 

til betydelig ulempe, i forhold til målet om å redusere motorferdselen til et minimum. 


I k–sak 136/96 ble det fastslått, at formannskapet er delegert følgende myndighet: Forvaltningen av 

saker i henhold til Nasjonale forskrifter for motorisert ferdsel i utmark og vassdrag § 6. 

Vedtaket er fattet i medhold av forskrifter for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte 

vassdrag, § 6. 

”I unntakstilfeller kan kommunestyret – eller annet folkevalgt organ som kommunestyret 

bestemmer – etter skriftlig søknad gi tillatelse til kjøring utover §§ 2,3,4 og 5 dersom søkeren 

påviser et særlig behov som ikke knytter seg til turkjøring, og som ikke kan dekkes på annen måte. 

Før eventuell tillatelse gis, skal transportbehovet vurderes mot mulige skader og ulemper i forhold 

til et mål om å redusere motorferdselen til et minimum”. 

Side 197


Jan Olaf Mørkved innvilges dispensasjon fra forskriften for bruk av motorkjøretøy i utmark og på 

islagte vassdrag, jfr. § 6 for barmark sesongene 2010, 2011 og 2012. 

Dispensasjonen gjelder kun for utkjøring av trevirke med traktor. Kjøring skal kun foregå på 

frossen barmark, og etter inntegnet kjørerute på vedlagt kart. 


Svein Blix 

rådmannen 




Søknad 

Kart 

Avtale og uttaelse fra skogbruksjefen 

Side 198

MÃ¸teinnkalling - offentlig

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?